10 Permanent oppholdstillatelse

10.1 Høringsnotatet

I utlendingslovens § 62 femte ledd fastslås det at en permanent oppholdstillatelse bortfaller når innehaveren har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn to år. For å unngå eventuell tvil om tolkningen av hva som skal anses som sammenhengende opphold, foreslo departementet at det ble tatt inn en presisering i § 62 femte ledd om at ett eller flere opphold av en viss varighet i Norge ikke er tilstrekkelig for å forhindre bortfall av tillatelsen. Det ble videre foreslått at hjemmelen for å gi forskrifter om bortfall av permanent oppholdstillatelse som står i § 62 femte ledd oppheves, og at hjemmelen for forskriftsregulering i § 62 sjette ledd i stedet utvides. I forslaget til forskriftshjemmel i sjette ledd er det således presisert at bestemmelsen gir hjemmel for å gi nærmere regler i forskrift bl.a. om bortfall av permanent oppholdstillatelse etter § 62 femte ledd, hvor langvarig et mellomliggende opphold i Norge må være for at opphold i utlandet ikke skal regnes som sammenhengende etter femte ledd og at permanent oppholdstillatelse også kan gis i andre tilfeller enn de som nevnes i første ledd.

10.2 Høringsinstansenes merknader

Oslo biskop mener at dette lovforslaget er unødvendig og begrunner dette med at «Praksis etter gjeldene lov har allerede tøyet grensene for disse lovbestemmelsene».

MiRA-Senteret støtter ikke en slik endring av lovens § 62 femte og sjette ledd. Det er ikke bare en upresis formulering, der det ikke kommer frem hvor lenge en utlending må oppholde seg i riket for å unngå bortfall, men det vitner også om at departementet her åpner for en indirekte innskrenkning av utlendingers rettigheter i Norge.

NOAS har ingen innvendinger mot forslaget.

UDI og UNE viser til at den foreslåtte bestemmelsen om bortfall i § 62 første ledd annet punktum, fastsetter at bortfall kan inntreffe selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av «en viss varighet» i riket, mens gjeldende forskrift bruker formuleringen «kortere varighet». UNE viser til at den endrede formuleringen ikke er kommentert i høringsbrevet, og UDI påpeker at formuleringen «kortere varighet» er mer informativ.

NTNU er kritiske til forslaget, og bemerket følgende:

«Et fravær fra landet på mer enn to år i løpet av en fireårsperiode er ikke uvanlig for forskere. Forskere reiser mye, og innehar ofte flere stillinger fordelt på ulike institusjoner i flere land. I perioder er det behov for lengre opphold ved andre institusjoner enn hos hovedarbeidsgiver her i Norge. En slik regel som foreslås vil virke imot det målet vi har om rekruttering av høykompetent arbeidskraft til NTNU, og Norge generelt. Det vil også være til hinder for den enkelte forsker sin mulighet til å forfølge sin vitenskapelige karriere dersom det hviler en begrensning i muligheten til mobilitet som er enda større enn den som allerede er gjeldende. NTNU anser den presiseringen som er foreslått for å være en innstramming i loven. En slik innstramming kan fungere som et hinder i arbeidet for å bli internasjonalt akademisk fremragende.»

10.3 Departementets vurderinger

I gjeldende utlendingsforskrift § 49 annet ledd første punktum er det presisert nærmere hva som skal anses som «sammenhengende» opphold utenfor riket. Her fremgår det at et utenlandsopphold anses som sammenhengende selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av kortere varighet i riket. Det er også gitt en nærmere beregningsregel i gjeldende utlendingsforskrift § 49 annet ledd annet punktum hvor det fremgår at bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses også å være sammenhengende dersom utlendingen i løpet av en fireårsperiode har hatt flere opphold i utlandet som til sammen har en varighet på mer enn to år. I høringsbrev av 8. juli 2008 foreslo departementet å endre denne beregningsregelen, blant annet fordi man anser at den er problematisk i forhold til lovens vilkår om at oppholdet i utlandet må være sammenhengende. Forslaget og høringssvarene er til oppfølging i departementet.

Departementet merker seg UDIs og UNEs uttalelser om at formuleringen om at bortfall kan inntreffe selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av «kortere varighet», er endret til opphold av «en viss varighet». Departementet har foreslått endringen for å tydeliggjøre i lovhjemmelen at flere utenlandsopphold kan anses som sammenhengende, selv om utlendingen har hatt mellomværende opphold i Norge som strekker seg ut over de helt kortvarige oppholdene. Det avgjørende er at utlendingen ikke oppholder seg lengre i utlandet enn i Norge, da permanent oppholdstillatelse er ment å gjelde for de som faktisk bor i Norge, og ikke de som i realiteten bor i utlandet, men som ønsker å beholde en rett til å bo i Norge. Etter gjeldende utlendingsforskrift har i praksis opphold på inntil to år blitt regnet som opphold av «kortere varighet». Departementet ønsker å unngå en formulering som kan virke villedende i forhold til hva som kan være aktuelt å fastsette i forskriften. Departementet beholder derfor formuleringen i forslaget som var på høring, «en viss varighet», men det tas inn en referanse til sjette ledd hvor det fremgår at det her vil komme nærmere presisering i forskrift.

Det bygges videre inn en presisering i forskriftshjemmelen i sjette ledd om at Kongen kan gi forskrifter om bortfall av permanent oppholdstillatelse, og hvor langvarig et mellomliggende opphold i Norge må være for at opphold i utlandet ikke skal regnes som sammenhengende etter femte ledd. Forskriftshjemmelen i femte ledd blir da overflødig, og foreslås opphevet.

Når det gjelder merknaden fra NTNU om at forslaget innebærer en innstramming i forhold til gjeldende rett, medfører dette ikke riktighet. Forslaget gir bare en tydeligere hjemmel for slik forskriftsregulering som man har allerede i dag. Når det gjelder det NTNU er opptatt av om muligheten for forskere til å ha utenlandsopphold i mer en to år, bemerkes det forøvrig at både gjeldende utlendingsforskrift og forslaget til ny forskrift, inneholder bestemmelser om at det kan søkes om adgang til opphold utenfor riket i mer enn to år i forbindelse med blant annet arbeid eller utdanning.