Ot.prp. nr. 97 (2008-2009)

Om lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Til innholdsfortegnelse

14 Endringer som følge av implementering av direktiv 2004/38/EF

14.1 Endring i EØS-arbeidstakerloven

Direktiv 2004/38/EF om EU-borgere og deres familiemedlemmers rett til å bevege seg og oppholde seg fritt på medlemsstatenes områder samler og erstatter en rekke tidligere dokumenter om fri bevegelighet for personer. Direktivet er gjennomført i utlendingsloven kapittel 13. Direktivet innebærer at forordning (EØF) nr. 1612/68 om fri bevegelse for arbeidstakere mv. innenfor EØS blir endret. Endringen går ut på at artikkel 10 og 11 blir opphevet.

Forordning 1612/68 er gjennomført i en egen lov - lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av vedlegg V punkt 2 rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 i EØS-avtalen om fri bevegelse for arbeidstakere mv. innenfor EØS (EØS-arbeidstakerloven). Implementeringen av direktiv 2004/38/EF innebærer derfor at inkorporeringsbestemmelsen i EØS-arbeidstakerloven må endres.

Ingen av høringsinstansene hadde merknader til denne endringen.

14.2 Endringene i utdanningsstøtteloven

Lov om utdanningsstøtte § 3 angir lovens virkeområde. I annet ledd angis det hvilke rettssubjekter som omfattes av loven, og i siste ledd gis departementet hjemmel til å gi forskrift om hvem som er omfattet av utdanningstøtteordningene. EØS-borgere kan etter gjeldende rett ha rett til utdanningsstøtte etter særskilte regler for EØS-arbeidstakere og deres familiemedlemmer, og/eller etter reglene som gjelder for alle utenlandske statsborgere.

I forbindelse med at en sveitsisk statsborger søkte om utdanningsstøtte i Norge, ble det reist spørsmål om hvorvidt arbeidstakere fra EFTA-land (utenfor EØS) og deres familiemedlemmer har rett til utdanningsstøtte i Norge.

Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen) inneholder ikke en eksplisitt regulering av problemstillingen. Etter en nærmere gjennomgang av forpliktelsene er det imidlertid ikke grunnlag for å hevde at det er et lavere forpliktelsesnivå i EFTA-konvensjonen enn i det innholdsmessig tilnærmet like EØS-regelverket. Etter denne tolkningen må arbeidstakere fra EFTA-land utenfor EØS og deres familiemedlemmer gis rett til studiefinansiering på lik linje med EØS-borgere og deres familiemedlemmer.

På bakgrunn av tolkningsresultatet endret Kunnskapsdepartementet forskrift om tildelingsstøtte for undervisningsåret 2008-2009 i tråd med EFTA-konvensjonen sammenholdt med partenes intensjoner og praksis. Det foreslås derfor at også EFTA-arbeidstakeres og deres familiemedlemmers rett til utdanningsstøtte blir synliggjort i lovteksten. Forslaget innebærer ingen realitetsendring.

Artikkel 24 nr. 2 i direktiv 2004/38/EF innebærer at personer som har fått varig oppholdsrett i Norge, får rett til utdanningsstøtte fra det tidspunkt de har fått slik varig oppholdsrett. En slik varig oppholdsrett uavhengig av grunnlag innføres ved endringene i kapittel 13 i den nye utlendingsloven. Det vil dermed ikke lenger bare være EØS/EFTA-arbeidstakere og deres familiemedlemmer som kan ha rett til utdanningsstøtte med grunnlag i EØS-retten og EFTA-konvensjonen, men også EØS-borgere som har annen tilknytning til Norge enn arbeidsgrunnlag.

Det er lagt til grunn at EØS-borgere som har fått varig oppholdsrett i Norge og EFTA-borgere med arbeidstilknytning til Norge, vil kunne omfattes av formuleringen i lov om utdanningsstøtte § 3 annet ledd, annen setning, som åpner for støtterett til utenlandske statsborgere med særlig tilknytning til Norge. Gjeldende § 3 i utdanningsstøtteloven nevner imidlertid spesielt EØS-borgere som har arbeidstilknytning til Norge. Siden dette grunnlaget for støtterett er nevnt, kan det ved en antitetisk tolkning av ordlyden se ut som om dette er det eneste grunnlaget for rett til utdanningsstøtte for EØS/EFTA-borgere. For å unngå en slik fortolkning, foreslås det å presisere i lov om utdanningsstøtte at også andre EØS-borgere enn de med arbeidstilknytning, og EFTA-borgere med arbeidstilknytning til Norge, kan omfattes av loven.

Den nærmere reguleringen av rettighetene til utdanningsstøtte for ulike grupper fastsettes gjennom forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, som fastsettes for hvert undervisningsår. Av den grunn anses det ikke nødvendig å ta inn i utdanningsstøtteloven en detaljert redegjørelse for hvilke EØS- og EFTA-borgere eller familiemedlemmer til EØS/EFTA-borgere som vil omfattes av retten til utdanningsstøtte. Det anses som tilstrekkelig å vise i bestemmelsen at også andre EØS/EFTA-borgere kan ha rettigheter i medhold av loven og tilhørende forskrift.

Forslaget følger av implementeringen av direktiv 2004/38/EF og av en tolkning av EFTA-konvensjonen, og har ikke vært sendt på alminnelig høring.

Til forsiden