Prop. 1 S (2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014 — Utgiftskapitler: 300–339 Inntektskapitler: 3300–3339, 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Kulturløftet

Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap. Samtidig er kulturens egenverdi udiskutabel.

Regjeringen ønsker at alle som vil, skal ha mulighet til å skape uttrykk og få inntrykk, og at alle har tilgang til opplevelser og til å skape selv. Det er derfor viktig med et variert kulturliv – fra lokale amatører til utøvere i verdensklasse, fra det smale til det brede, fra det underholdende til det utfordrende, over hele landet og for alle.

Norge er et lite land, men en sterk kulturnasjon. Regjeringen jobber ut fra visjonen om at Norge skal være en ledende kulturnasjon, som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og mer mangfoldig. Kunsten utfordrer og utvikler oss som enkeltmennesker og som samfunn. En sterk kultursektor har også stor betydning for andre samfunnsmål.

Kulturløftet var Stoltenberg II-regjeringens første felles plattform på et helt politikkområde. Fra 2006 og fram til i dag er det gjennomført en storstilt kultursatsing gjennom Kulturløftets mål om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål innen 2014. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst, kultur og frivillighetsformål legger Regjeringen nå fram et budsjett som innfrir dette løftet. Kulturløftet I og II er dermed gjennomført.

Regjeringens mangeårige målrettede satsing på kultur har hevet kulturens status som samfunns- og politikkområde og bidratt til å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for stadig flere. Det er likevel fortsatt store forskjeller i kulturbruken. Utjevning av sosiale forskjeller på kulturområdet vil gi oss et mer mangfoldig kulturliv og bidra til at flere får muligheten til å utvikle seg som kulturarbeidere og kunstnere. Fortsatt satsing på kultur betyr også fortsatt satsing på kvalitet og utvikling. Regjeringen legger derfor stor vekt på tiltak som kan bidra til bredere deltakelse blant flere grupper.

1.1 Kulturløftet III

I august 2013 presenterte Regjeringen Kulturløftet III for den neste fireårsperioden. Kulturløftet III forsterker og bygger videre på det store løftet som er gjort gjennom Kulturløftet I og II.

Kulturutredningen 2014 ble satt ned av Regjeringen for å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005. Vurderingene i Kulturutredningen 2014 og innspill fra kulturministerens fylkesreiser og mange samråd har gitt et godt grunnlag for politikkutformingen videre.

Det er behov for et lokalt kulturløft. Kultur er viktig hele livet, men det er en særlig viktig oppgave å bidra til at barn og unge møter kultur tidlig, og at de får medvirke til og oppleve god kultur. Regjeringen vil styrke den kulturelle grunnmuren ved å videreutvikle kulturtilbudene overalt hvor folk bor.

Norge er et mangfoldig land. Et bredt spekter av stemmer, meninger og talenter gjør kulturen bedre. Regjeringen vil føre en kulturpolitikk som har plass til både bredde og topp. De er gjensidig avhengige av hverandre. Framtidas ypperste utøvere rekrutteres fra det brede kulturlivet.

Regjeringen vil sikre kulturens plass og sørge for at én pst. av statsbudsjettet går til kultur også i neste stortingsperiode. Det vil gi fortsatt vekst i kulturbudsjettene de neste fire årene.

Hovedinnholdet i Kulturløftet III omfatter følgende satsinger:

  1. Kulturløftet fortsetter

    Én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur.

  2. Kulturens grunnmur

    Den kulturelle grunnmuren omfattes og utvikles der mennesker bor og lever sine liv. Et rikt og mangfoldig kulturliv bygges med utgangspunkt i lokale forutsetninger. Å styrke det lokale kulturlivet og den frivillige innsatsen vil bidra til et mer likeverdig tilbud i små og store lokalsamfunn. Gode lokale kulturarenaer er avgjørende for å utvikle små og store talent.

  3. Kultur og kunstnerisk frihet

    Kunsten må være fri. Et sterkt og fritt kulturliv er avgjørende for ytringsfriheten og for et levende demokrati. Kunstnerne bidrar til å utvikle det offentlige ordskiftet og oss som samfunn gjennom sine uttrykk.

  4. Kultur hele livet

    Kultur gir opplevelser, livskvalitet og helse. Vi vil legge til rette for god tilgang til kulturopplevelser gjennom hele livet.

  5. Kultur for framtiden

    Ny teknologi gir nye muligheter for kulturelle uttrykk og formidling. Vi vil satse på kulturell innovasjon og tilrettelegging for overgang til nye formater.

  6. Kultur med mangfold

    Kraften og kvaliteten i kulturen forsterkes når den bæres av mange ulike stemmer. Mangfold er en styrke. Kulturløftet skal inkludere og ivareta det kulturelle mangfoldet i Norge. Dette omfatter også norske, samiske og nasjonale minoriteters og andre kulturelle minoriteters kunst, kultur og kulturarv.

  7. Kulturarven og kulturminner

    Vi skal legge til rette for moderne kulturuttrykk, og ta vare på vår kulturelle arv, både den materielle og immaterielle. Håndverkstradisjoner og musikalske uttrykk fra vår historie skal ikke gå tapt. Kulturminner og kulturmiljøer har betydning for folks identitet og trivsel og er en viktig del av kulturarven.

  8. Kultur med kvalitet

    Norsk kultur skal favne bredt og vi skal strekke oss mot toppen. På vårt beste er vi i verdensklasse. Kulturen skal løftes med økt satsing på kunnskap og kvalitet.

  9. Kultur som arbeid og næring

    Kulturen gir oss noe å leve for og noe å leve av.

  10. Kultur for alle

    Vi vil gjøre det mulig for flere å delta. Flere må få mulighet til å utvikle sitt talent. At flere er med kan også være viktig for å utvikle kvaliteten i kunst og kultur.

1.2 Kulturløftet II og hovedsatsinger i 2014

1.2.1 Innholdet i Kulturløftet II

Hovedinnholdet i Kulturløftet II omfatter følgende satsinger fram til 2014:

  • 1. 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014

    Økningen skal komme alle kunstformer og sjangre til del. Det skal tilstrebes en jevnere fylkesvis fordeling av kulturmidlene. Stortingsmeldinger og handlingsplaner fra perioden 2005–2009 skal følges opp. Vi vil styrke kulturforskningen.

  • 2. Kulturskole for alle barn som ønsker det

    Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen, og for talentutvikling.

  • 3. Gi frivilligheten et løft

    Satse 1 mrd. kroner på momskompensasjon for frivilligheten og sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk Tipping og grasrotandelen. Gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å skaffe egne inntekter. Vi vil samarbeide med de frivillige organisasjonene om inkludering og folkehelsearbeid. Det frivillige kulturlivet skal styrkes. Antall frivilligsentraler skal økes vesentlig.

  • 4. Styrke bibliotekene og norsk språk

    Styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitets- og kompetanseløft i bibliotekene gjennom utviklingstilskudd og modellbibliotek og bruk av ny teknologi. Innkjøpsordningene for litteratur skal styrkes. Etablere en norsk Språkbank. Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til et nasjonalt leseår.

  • 5. Støtte opp om den norske filmsuksessen

    Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, tv-drama og dokumentar, og at 25 pst. av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Målet er at kvinner skal inneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norsk film.

  • 6. Satsing på norsk musikk i alle sjangre

    Sikre et godt og variert konserttilbud over hele landet. Bidra til at det utgis mer norsk musikk. Støtteordningene for musikk skal styrkes og utvikles. Det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene. Vi skal styrke orkestrene og ensemblene og fullføre etableringen av Nordnorsk Symfoniorkester. Styrke kor og korps, bl.a. gjennom dirigentutvikling.

  • 7. Satse på dans

    Støtte opp om den positive utviklingen i norsk dans bl.a. gjennom å styrke tilskuddsordningen for dans. Det skal satses på talentutvikling innen dansekunsten. Det skal være en bred satsing på mange ulike danseuttrykk over hele landet. Nasjonalballetten skal styrkes.

  • 8. Et godt teater- og operatilbud i hele landet

    Vi vil sikre et godt teatertilbud, bl.a. gjennom å styrke institusjonsteatrene, den frie scenekunsten og teaterfestivalene. Barne- og ungdomsteater og amatørteater skal få et løft. Region- og distriktsoperaene skal styrkes. Den Norske Opera skal ha internasjonal kvalitet og bidra til et operatilbud i hele landet.

  • 9. Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk

    Styrke norsk arkitektur og stedsutvikling ved å følge opp den nasjonale handlingsplanen for arkitektur. Satse på billedkunst og kunsthåndverk bl.a. gjennom å utvikle visningsarenaene. Styrke stipendordningene og legge særlig til rette for unge kunstnere. Det skal satses på kunst i offentlige rom.

  • 10. Ta vare på norsk kulturarv

    Styrke kulturformidlingen gjennom museene, bl.a. ved digitalisering av kulturarven. Sørge for at folkemusikk, folkedans og håndverkstradisjonene har gode vilkår. Formidlingen av kirkekultur skal styrkes. Kultur skal stå sentralt i grunnlovsjubileet 2014.

  • 11. Kultur hele livet

    Tredoble satsingen på den kulturelle spaserstokken og gjøre satsingen permanent. Styrke den kulturelle skolesekken og sette i gang et pilotprosjekt med et profesjonelt kulturtilbud i barnehagen. Innføre kulturkort for ungdom i alle fylker som ønsker det. Gi flere et tilbud om kultur på arbeidsplassen.

  • 12. Sikre mangfold, likeverd og likestilling

    Legge til rette for at kunst- og kulturlivet gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og følge opp erfaringer og tiltak fra Mangfoldsåret. Arbeide for likestilling på alle områder i kulturlivet. Motarbeide sjangersjåvinisme og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre.

  • 13. Samisk kultur

    Samisk kultur skal bevares og videreutvikles. Gjennomføre et samisk kulturløft ved å øke kulturbevilgningen til Sametinget. Samisk språk skal styrkes.

  • 14. Bedre kunstnernes levekår

    Vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt på inntektsvilkår og velferdsordninger. Forbedre stipendsystemet og støtte etableringen av en danse- og teaterallianse. Sikre kunstnernes rettigheter til egne åndsverk. På basis av dette bruke mulighetene som ny teknologi gir.

  • 15. Øke den lokale kulturinnsatsen

    Vi vil være pådrivere for lokal innsats på kulturområdet, bl.a. gjennom fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Sørge for gode kulturarenaer i hele landet, gjennom å øke bevilgingen til kulturbygg. Bidra til at kulturlovens forpliktelser følges opp. Desentralisere beslutninger og redusere byråkrati slik at mer penger går til aktivitet.

  • 16. Internasjonal kulturinnsats

    Legge til rette for økt kulturutveksling mellom Norge og andre land. Det skal støttes opp om kulturarbeidet i nordområdene og om det norsk-russiske kultursamarbeidet. Kultur skal brukes aktivt i norgesprofilering.

  • 17. Satse på næringsutvikling og kultureksport

    Det skal stimuleres til kultur- og næringsprosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.

1.2.2 Hovedsatsinger 2014

Kulturdepartementets budsjettramme foreslås økt med 774,6 mill. kroner, eller 8,0 pst. i forhold til saldert budsjett for 2013.

Det foreslås en samlet økning på 839,9 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet. Dette innebærer at kulturbudsjettet er økt med om lag 5,7 mrd. kroner i perioden 2006–2014.

Hovedsatsinger i budsjettforslaget for 2014:

  • 251,8 mill. kroner i økning til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

  • 215,0 mill. kroner i samlet investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg

  • 97,1 mill. kroner i økning til teater, dans og opera

  • 85,3 mill. kroner i økning til museer og kulturvern

  • 64,3 mill. kroner i økning til musikk

  • 45,4 mill. kroner i økning til språk, litteratur og bibliotek

  • 23,8 mill. kroner i økning til produksjonstilskudd til aviser

  • 20,7 mill. kroner i økning til stipend og vederlagsordninger

  • 23,0 mill. kroner i økning til visuell kunst

  • 11,8 mill. kroner i økning til arkiv

  • 11,2 mill. kroner i økning til filmfestivaler og regionale cinematek

  • 6,0 mill. kroner til ny prosjektstøtteordning for kvalitetsjournalistikk

2 Kulturpolitikken

Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Gode kulturopplevelser gir livskvalitet, inspirasjon, refleksjon og skaper samhørighet. Det er en viktig kulturpolitisk oppgave å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Skapende kunst bidrar til fornyelse og utvikling i samfunnet og for enkeltmennesker. Tilgangen til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

Samtidig har satsing på kultur betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling, arbeidsplasser og stedsutvikling, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Kulturtiltak i regionene

Regjeringen er opptatt av at hele landet skal ta del i Kulturløftet. Det er derfor foreslått tiltak som innebærer en styrking av ulike deler av kulturlivet i alle fylker.

Teatre, orkestre og visningssteder for visuell kunst, knutepunktinstitusjoner på billedkunst-, musikk-, scenekunst- og litteraturområdet og regional operavirksomhet er spredt over hele landet og i alle fylker. En rekke av disse er styrket i budsjettforslaget for 2014.

Tilskudd fra ordninger under Norsk kulturfond blir fordelt som ettårig og flerårig støtte til prosjekter over hele landet. For 2014 er ordninger på det visuelle kunstfeltet og innen musikk og scenekunst foreslått økt.

Museer i mange fylker foreslås styrket i 2014. Flere av styrkingene er knyttet til konsolideringsprosesser og drift. Andre styrkinger er knyttet til bygningsvern og formidling.

Arkivverket har en regional organisering og består av Riksarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Det er statsarkiv i Hamar, Oslo, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Samisk arkiv holder til i Kautokeino.

Kulturinstitusjonene er avhengige av å ha hensiktsmessige lokaler for virksomheten. Tilskuddene under kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg går til prosjekter i 13 forskjellige fylker.

De regionale filmsentrene dekker i dag hele landet og er en viktig del av den nasjonale filmpolitikken.

Kulturens betydning for inkludering og utjevning av forskjeller

Regjeringen har som mål å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og ønsker å skape et inkluderende samfunn som omfatter alle. Deltakelse i kulturaktiviteter er en måte å høre til i samfunnet på. I et moderne samfunn er personlig og sosial identitet sterkt knyttet til deltakelse i kulturaktiviteter.Som følge av at kulturtilbud og kulturaktiviteter har blitt en mer sentral del av samfunnet og at flere deltar, kan konsekvensene av å stå utenfor oppleves sterkere enn tidligere. Et sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i et mangfold av kulturuttrykk, er derfor en sentral del av et inkluderende og moderne samfunn.

I europeisk sammenheng er kulturbruken i Norge gjennomgående på et relativt høyt nivå. Norge har en stor og aktiv kultursektor. Forskning viser at det likevel er sosioøkonomiske forskjeller i bruk og deltakelse både i det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. Bruken av de fleste kulturtilbudene øker med høyere inntekts- og utdanningsnivå. Dette gjelder også deltakelse i frivillig virksomhet. Personer med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EØS deltar mindre i deler av kulturlivet enn befolkningen generelt. Flere undersøkelser viser at barn og unge fra familier med lav inntekt deltar noe mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn. Undersøkelsene peker i samme retning når det gjelder barn med innvandrerbakgrunn. Det er med andre ord fremdeles mange som ikke har et forhold til viktige arenaer for læring, kreativitet, opplevelser, samvær og identitetsskaping. Det er særlig alvorlig når barn og unge faller utenfor de fritidstilbudene og fellesskapsarenaene som kulturlivet tilbyr.

Regjeringen la i 2011 fram Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking. Målet er å legge til rette for et kulturliv der alle skal ha mulighet til å delta, uavhengig av den enkeltes sosioøkonomiske og kulturelle bakgrunn og funksjonsevne. Den årlige rapporteringen til departementet viser at mange institusjoner og organisasjoner i kulturlivet arbeider godt med mangfold og inkludering. Det er likevel viktig å ha høy oppmerksomhet om temaet for å sikre at mangfold og inkludering blir en selvsagt del av institusjonenes virksomhet og strategier. Strategien på området er todelt. For det første stiller departementet krav til at underliggende virksomheter og tilskuddsmottakere skal arbeide med mangfold og inkludering i alle deler av sin ordinære virksomhet. For det andre har departementet satt i verk målrettede tiltak, blant annet innen utdanning, rekruttering, publikumsutvikling og formidling, for å stimulere til økt deltakelse, mangfold og inkludering.

Kultur i et livslangt perspektiv

Kultur gir opplevelser, livskvalitet og helse. Det er derfor viktig å legge til rette for god tilgang til kulturopplevelser gjennom hele livet.

Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt program for kunst og kulturformidling til barn og unge. Arbeidet med ordningen er en oppfølging av St.meld. nr. 38 (2002–2003) Den kulturelle skulesekken og St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida. Gjennom skolesekken får elever i grunnskole og videregående skole oppleve profesjonell kunst og kultur. Både musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv og visuell kunst omfattes av ordningen.

I juni 2013 ble et treårig forskningsprosjekt om Den kulturelle skolesekken lagt fram. Prosjektet belyser skolesekken fra elevenes, lærernes, kunstnernes og kulturbyråkratenes ulike perspektiver, og skisserer en rekke utfordringer knyttet til ordningen. På bakgrunn av forskningsrapporten og Kulturutredningens anbefalinger om å styrke Den kulturelle skolesekken, vil Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet vurdere alternative modeller for organiseringen av Den kulturelle skolesekken. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med Kulturdepartementet nedsatt en ekspertgruppe for å få forslag som kan gi bedre koordinering og samlet innsats fra kunst- og kulturfaglige miljøer som har aktiviteter rettet mot skolen.

Formålet med Kulturkort for ungdom er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbud og å rekruttere nye publikummere i aldersgruppen 13–20 år. Det er store variasjoner i ordningen fylkeskommunene i mellom. Det er behov for å utvikle felles rapporteringskriterier, slik at man har grunnlag for å vurdere utbredelse og bruk av kulturkort i målgruppen.

Den kulturelle nistepakka ble etablert i 2012 som en oppfølging av Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking. Målet med Den kulturelle nistepakka er å legge til rette for at flere får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud gjennom arbeidsplassen. Dette skal også stimulere til at kunst og kultur i større grad innlemmes i realiseringen av målene om inkluderende arbeidsliv. Ordningen forvaltes av Nasjonalbiblioteket og Rikskonsertene.

Den kulturelle spaserstokken er en oppfølging av St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer, fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Spaserstokken er en tilskuddsordning for kommunesektoren, der tilskuddene er øremerket til kultur for eldre. Målet er å legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det lokalt kan utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Midlene skal hovedsakelig benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet.

Internasjonalisering

Internasjonal kulturaktivitet bidrar til å gjøre norsk kulturliv mer aktivt og levende. At norske kunstnere og kulturaktører reiser ut og at internasjonale impulser hentes inn, styrker kunstnerisk kvalitet, kunnskap, kompetanse og mangfold i kultursektoren. Dette kommer både sektoren og det norske publikumet til gode. Det utvider publikumstilfanget i utlandet og øker verdiskapingen i norsk kultureksport.

Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats belyser blant annet hvordan internasjonaliseringen av norsk kulturliv kan styrkes. I meldingen vurderer Regjeringen tiltak som kan bidra til at norske kulturuttrykk synes bedre i utlandet, og som kan medvirke til at norske aktører utnytter mulighetene enda bedre internasjonalt. Norsk kulturråd har fått en styrket rolle som tilrettelegger av internasjonalt kultursamarbeid på sine ansvarsområder, og er bedt om å utarbeide en internasjonal strategi for sin virksomhet. Det strategiske samarbeidet mellom departementene, utenriksstasjonene og de kunstfaglige organisasjonene i kulturlivet skal videreutvikles.

2.1 Samfunn og frivillighet

Det frivillige Norge

Regjeringens overordnede målsetting med frivillighetspolitikken er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Regjeringen understreker betydningen av at sektoren har stor grad av egenfinansiering, slik at frivilligheten kan opprettholdes som en selvstendig sektor i samfunnet. Dette er nedfelt i Soria Moria-erklæringene og i St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. Regjeringen fikk tilslutning til en ny og helhetlig frivillighetspolitikk fra Stortinget, jf. Innst. S nr. 104 (2007–2008). Det legges til grunn fire strategier for frivillighetspolitikken:

  • bedre rammebetingelser for frivillig sektor

  • økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og lavterskelaktivitet

  • økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

  • styrket kunnskap og forskning

Regjeringen er opptatt av mangfoldet av frivillige organisasjoner og sammenslutninger, og vil stimulere til økt deltakelse fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonslivet. Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. Frivillige organisasjoner bidrar til et inkluderende samfunn.

Frivillighetspolitikken skal bidra til gode rammevilkår for frivillig sektor. Derfor etablerte Regjeringen fra 2010 en tilskuddsordning for kompensasjon av merverdiavgift til frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Den samlede bevilgningen vil med dette være 1,2 mrd. kroner. Målet om opptrapping er dermed oppfylt.

Kulturdepartementet har et koordinerende ansvar for Regjeringens frivillighetspolitikk.

I Soria Moria II går det fram at Regjeringen vil ”forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor og vri støtten over fra prosjektstøtte til frie midler”. Frivillighetsregisteret ble etablert 1. januar 2009. Registeret skal bl.a. bidra til enklere samhandling mellom det offentlige og frivillige organisasjoner. Kulturdepartementets arbeid med forenkling videreføres i samarbeid med organisasjonene og de øvrige departementene i 2014.

I tråd med Kulturdepartementets koordineringsrolle ivaretar departementet et sektorovergripende perspektiv på forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Kulturdepartementet styrker og viderefører forskningsinnsatsen der flere departementer deltar. Målsettingen er å øke innsikten i sivilsamfunn og frivillig sektor og bidra til utviklingen av en helhetlig frivillighetspolitikk. Regjeringen vil som en oppfølging av det neste Kulturløftet, lage en prinsipperklæring for dialog og samarbeid med frivillig sektor.

Tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger sees i sammenheng med sektorpolitiske mål. Det er derfor et sektorpolitisk ansvar for frivillig virksomhet i de enkelte fagdepartementer, mens Kulturdepartementet har et overordnet ansvar.

Kultur og næring

Kulturdepartementet la våren 2013 sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, fram en ny kulturnæringsplan: Fra gründer til kulturbedrift. Flere av tiltakene i planen følges opp i 2014. Kulturdepartementets strategi for kulturnæringsutvikling er særlig knyttet til fire hovedsatsinger:

  • kulturnæringssatsing i Norsk kulturråd med tiltak rettet mot samlokaliseringer og nettverk av kulturnæringsaktører og med en egen avsetning til samiske kulturnæringer

  • et bransjeråd som skal ha årlige møter med de tre departementene

  • etablering av et kunnskapssenter hvor ett av fokusområdene er kulturnæringer

  • samarbeidsprosjekter mellom kulturnæringene og reiselivsnæringen

Nordområdene

Regjeringens nordområdestrategi fastslår at nordområdene er et av Regjeringens viktigste strategiske satsingsområder. Folk-til-folk-samarbeid har en naturlig plass i denne satsingen, og kulturen har en sentral rolle.

Departementet har utdypet og konkretisert kulturfeltets rolle og bidrag til Regjeringens nordområdestrategi i en handlingsplan for kultur i nordområdene. Handlingsplanen presenterer en rekke ulike tiltak og aktiviteter i Nord-Norge, i det norsk-russiske kultursamarbeidet og i annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene. Det norsk-russiske samarbeidet følger treårige programmer. For perioden 2013–2015 er fokusområdene visuell kunst, dans og kulturturisme. Samarbeidet omfatter også barne- og ungdomskultur og urfolkskultur.

Tro og livssyn

Statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten. I Norge har staten i tillegg et mål om å føre en aktivt støttende politikk på området og fremme tros- og livssynsmessig virksomhet, bl.a. gjennom offentlige finansieringsordninger for tros- og livssynssamfunn. Videre er det et mål for Regjeringen å bidra til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt. I januar 2013 avga tros- og livssynspolitisk utvalg NOU 2013: 1 Det livsynssåpne samfunn. Utredningen gjennomgår tros- og livssynspolitikken og fremmer forslag til en mer helhetlig politikk på feltet. Utredningen har vært på høring.

2.2 Kunst og kulturvern

De overordnede målene for kulturpolitikken er å legge til rette for at alle kan få tilgang til et bredt spekter av kunst- og kulturtilbud av høy kunstnerisk og faglig kvalitet, og å sikre materiell og immateriell kulturarv fra fortid og samtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse.

Det er en sentral oppgave å sikre at hele befolkningen får tilgang til, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av kunst og kultur av høy kvalitet.

Regjeringen er opptatt av å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse innenfor hele kunstfeltet og bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter. Regionale kompetansemiljøer øker mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. Gjennom kunstnerpolitikken skal forholdene legges til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv. Det er viktig å ivareta behovet for en fri og mangfoldig kunstproduksjon og å tilby kunstnere trygge arbeids- og levekår og muligheter for fordypning og utvikling.

Kulturverninstitusjonene skal samle inn, forske på og bevare materiale som skal bli en del av vår kulturarv. Samlingene og informasjonen om disse skal være tilgjengelige for flest mulig. Kulturverninstitusjonene skal gi kritisk og nyskapende formidling som fremmer innsikt og refleksjon.

Norsk skal styrkes som fullverdig hovedspråk. I tillegg skal kulturpolitikken sikre det norskspråklige og flerspråklige mangfoldet.

Som ledd i å utvikle og gjennomføre målene for kulturpolitikken, har Regjeringen i årene 2006–2013 fremmet 13 stortingsmeldinger innenfor kunst- og kulturvernområdet. Oppfølging av disse meldingene etter behandling i Stortinget står sentralt i de årlige statsbudsjettene.

2.3 Medier, film og pengespill

Regjeringens overordnede målsetting på medieområdet, slik den er nedfelt i Soria Moria-erklæringen, er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Statens ansvar på medieområdet ble i 2004 grunnlovsfestet ved innføringen av det såkalte infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100, sjette ledd: ”Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.”

Med utgangspunkt i dette infrastrukturkravet er hovedmålet for mediepolitikken å opprettholde et mediemangfold som kan sikre befolkningen tilgang til en mangfoldig og åpen samfunnsdebatt, nyheter og informasjon av høy redaksjonell standard og kulturuttrykk av høy kvalitet og stor bredde. En viktig forutsetning er produksjon av innhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitet og norske samfunnsforhold.

Mediene har et klart ansvar for selv å ivareta sin demokratiske funksjon. Dette gjelder spesielt i redaksjonelle spørsmål, der staten av prinsipielle grunner ikke skal gripe inn.

Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. Alle grupper i samfunnet, inkludert språklige og etniske minoriteter, personer med nedsatt funksjonsevne og barn og unge, skal ha et godt medietilbud. Et godt medietilbud innebærer tilgang til et mangfold av informasjon og synspunkter om politikk og andre samfunnsspørsmål. Det innebærer også tilgang til ytringskanaler og debattfora der den enkelte har mulighet til å delta aktivt i den offentlige samfunnsdebatten. Men mediemangfold er ikke nok dersom innholdet ikke når et publikum. Et mangfoldig medietilbud vil bare bidra til den offentlige samtalen i den grad det blir sett, hørt, lest og diskutert. Samtidig er det en viktig oppgave å beskytte barn og unge mot innhold som kan være skadelig.

Regjeringen vil derfor stimulere til mediemangfold gjennom ulike økonomiske og regulatoriske virkemidler:

  • Pressestøtten og merverdiavgiftsfritaket har siden slutten av 1960-tallet vært blant de viktigste offentlige bidragene til mediemangfold i Norge. Regjeringen har som mål at en ny og mer medieuavhengig produksjonsstøtteordning kan tre i kraft 1. januar 2014.

  • Lovregler om plassering av ansvar for ytringer (dvs. de reglene som avgjør hvem som kan, eller skal, rammes av ulike sanksjoner dersom ytringsfrihetens grenser overskrides) legger viktige rammebetingelser for den offentlige samtalen generelt og for medievirksomhet spesielt. På bakgrunn av høringen av Medieutvalgets utredning har Regjeringen konkludert med at det fremdeles er behov for særregler om plassering av ansvar i redigerte (redaktørstyrte) massemedier. På bakgrunn av dette vil Kulturdepartementet utrede innholdet i slike særregler nærmere.

  • Konsentrasjon av eierskap kan undergrave det reelle mediemangfoldet ved at kontrollen med hvilken informasjon og hvilke meninger som publiseres, havner på noen få hender. Et mangfoldig eierskap er derfor også et viktig element i et mål om mediemangfold. Medieeierskapsloven bidrar til å sikre mediemangfold. For å tilpasse regelverket til utviklingen i mediesektoren vedtok Stortinget i 2013 endringer i loven. Lov- og forskriftsendringene vil bli satt i verk 1. juli 2014.

  • Barn og unge skal sikres ytrings- og informasjonsfrihet innenfor en ramme som ivaretar deres sikkerhet mot medieinnhold som kan være skadelig. Departementet har gjennomgått regelverket på området for å tilpasse det til den teknologiske utviklingen.

Målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastertilbud. NRK må derfor sikres stabile og forutsigbare rammevilkår. NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet må videreføres. NRKs distriktskontorer skal ha gode utviklingsmuligheter. I lokalradio og lokalfjernsyn bør det være et bredest mulig tilbud, samtidig som disse mediene kan opprettholdes som ytringsmedier også for smale grupper i samfunnet. Det er viktig å sikre at hele befolkningen får tilgang til digitale radio- og fjernsynssendinger med et bredt og kvalitativt godt tilbud, samtidig som det også gis tilgang til nye tjenester.

Hovedmålet for filmpolitikken er et mangfold av film- og tv-produksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Målene på filmområdet er i stor grad oppfylt, men mye har endret seg på feltet siden den forrige filmmeldingen kom. Dette gjelder både bransjen, distribusjon og publikumsvaner. For å sikre at virkemidlene er tilpasset dagens virkelighet og kan møte framtidens utfordringer er det nødvendig med en ny gjennomgang av filmpolitikken. Det er også behov for å se på hvordan filmpolitikken i enda større grad kan bidra til mangfold og kvalitet i produksjon og til god filmformidling. Regjeringen vil derfor fremme en ny filmmelding i tråd med det nye Kulturløftet.

Det overordnede målet for norsk lotteri- og pengespillpolitikk er å sikre at lotterier og pengespill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier og pengespill. Samtidig skal det legges til rette for at lotterier og pengespill kan være en inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.

Det overordnede målet innen stiftelsesområdet er å skape trygghet og tillit til stiftelser som organisasjonsform.

3 Idrettspolitikken

Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle, jf. Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen. Den statlige idrettspolitikken skal stimulere til økt aktivitet, både innen bredde- og toppidrett. Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive er sentrale målgrupper.

Den viktigste finansieringskilden for statlig idrettspolitikk er andelen av overskuddet fra Norsk Tipping AS som tilfaller idrettsformål.

Over statsbudsjettet finansieres en ordning for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. I 2014 foreslås også bevilgninger til sjakk-OL 2014 og ungdoms-OL 2016 over statsbudsjettet. For omtale av disse postene, jf. kap. 315.

De statlige midlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, samt stimulere til og legge til rette for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. De viktigste virkemidlene er tilskudd til anleggsutbygging og tilskudd til aktivitet i idrettslagene.

Departementet ønsker videre å bidra til et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø, slik at toppidretten fortsatt kan være en kulturell identitetsskaper i det norske samfunnet. Toppidrett er uttrykk for en positiv prestasjonskultur som har klare fellestrekk med og overføringsverdi til andre samfunnsområder.

Departementet er opptatt av økt inkludering og deltakelse, og av å motvirke alle former for diskriminering innenfor idretten. Det er viktig at alle i størst mulig grad gis mulighet til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisk eller kulturell bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering eller økonomi. Departementet vil ivareta hensynet til likestilling både gjennom aktivitetstilbud og gjennom tilgjengelighet til og tilrettelegging av anlegg.

Idrettsanlegg

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er en viktig forutsetning for mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Departementet legger stor vekt på å sikre god planlegging og prioritering innenfor anleggssektoren. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Det er av stor verdi at anleggene fungerer som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

Kommunal prioritering er en forutsetning for tilskudd til anlegg fra spillemidlene. Samspillet mellom idrettslag, kommuner og stat er avgjørende for å få til en vellykket anleggsutbygging.

For å sikre god måloppnåelse innenfor den statlige idrettspolitikken, forutsettes økte ressurser. Regjeringen har gått inn for å endre bestemmelsen i pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, den såkalte tippenøkkelen.

Gjennom egne anleggspolitiske programmer fordeler departementet ekstraordinære tilskudd til anleggsutbygging i pressområder og til særlig kostnadskrevende anlegg.

En rekke av tilskuddssatsene under ordningen Idrettsanlegg i kommunene er blitt økt, gjeldende fra fordelingen av spillemidler i 2014. Det er ti år siden siste større økning.

Regjeringen har etablert en rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Ordningen, som finansieres over statsbudsjettet, omfatter alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg, med unntak av kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak.

Idrettsaktivitet

Spillemidler til aktivitetsrettede formål blir i første rekke kanalisert gjennom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). NIF er den største frivillige organisasjonen i Norge. I det årlige tilskuddsbrevet til NIF er det formulert tre overordnede mål for tilskuddet:

  • bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

  • bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten

  • bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon, og til at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap.

De ovennevnte målene er i første rekke knyttet til virksomheten i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar tilskudd, retter sin virksomhet inn mot idrettslagenes behov.

Tildelingen av spillemidler til NIF deles inn i fire rammetilskuddsposter: grunntilskudd til NIF sentralt og regionalt, grunntilskudd til særforbund, tilskudd til aktivitet for barn, ungdom og breddeidrett samt tilskudd til toppidrett.

Den organiserte idretten har størst oppslutning blant barn. Idrett er den organiserte fritidsaktiviteten med flest medlemmer også blant ungdom. Samtidig vet vi at svært mange ungdommer slutter med idrett i løpet av tenårene. Departementet ønsker derfor å fokusere særskilt på å styrke og utvikle ungdomsidretten. Dette er i tråd med idrettens egne mål.

En annen viktig kanal for fordeling av spillemidler til aktivitetsrettede formål er gjennom ordningen tilskudd til lokale lag og foreninger. Intensjonen med tilskuddsordningen er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Det er lagenes primæraktiviteter som skal støttes. Tilskuddet blir fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Lokale idrettslag mottar også betydelige midler fra grasrotandelen som ble innført i 2009. Grasrotandelen gir et viktig bidrag til lagenes aktivitetstilbud for barn og ungdom.

Departementet har et særlig ansvar for å legge til rette for at grupper med spesielle behov gis et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. I den forbindelse støtter departementet NIFs arbeid med inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i de enkelte særforbund.

Departementet har en egen tilskuddsordning for inkludering i idrettslag. Formålet er å inkludere nye grupper inn i lagenes ordinære aktivitetstilbud, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert idrettsaktivitet. Tilskuddet skal benyttes til tiltak rettet mot barn og ungdom med innvandrerbakgrunn – med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

Forskning og utvikling

Hoveddelen av departementets tilskudd til forskning på idrettsfeltet er knyttet til fagmiljøer med høy kompetanse. Det gis grunnstøtte til Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole (NIH), til Forskningssenter for trening og prestasjon ved NIH og til Senter for idrettsanlegg og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Departementet fordeler også prosjektmidler til annen forskning, utredning og evaluering på idrettsfeltet.

Antidoping

Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Stiftelsen Antidoping Norge har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. Stiftelsen Antidoping Norge mottar spillemidler til sin virksomhet rettet mot dopingbekjempelse innenfor den organiserte idretten.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA) medvirker departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet.

Kampfiksing

Regjeringen har fokus på forebygging og bekjempelse av kampfiksing og manipulering av idrettskonkurranser. Norge deltar aktivt i de pågående forhandlingene i regi av Europarådet om en internasjonal konvensjon mot kampfiksing. Sammen med relevante idrettsorganisasjoner og andre berørte aktører utarbeidet Regjeringen i 2012 en nasjonal handlingsplan mot kampfiksing i idretten. Det arbeides nå med oppfølgingen av planen.

Internasjonalt

Departementet har også generell internasjonal kontakt på idrettsområdet. Norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretas gjennom flere bilaterale samarbeidsavtaler og nordisk samarbeid på idrettsområdet samt gjennom representasjon i internasjonale fora som UNESCO, Europarådet og International Anti-Doping Arrangement (IADA).

Departementet har deltatt aktivt i arbeidet i Europarådets utvidete delavtale for idrett. Gjennom dette engasjementet drøftes sentrale europeiske idrettspolitiske problemstillinger som idrettens autonomi, manipulering av idrettsresultater, ulovlig spillvirksomhet, korrupsjon og menneskehandel av unge idrettsutøvere. Gjennom EPAS arrangeres også de europeiske idrettsministermøtene.

Det gjennomføres en rekke internasjonale mesterskap og andre idrettsarrangementer i Norge i løpet av et år. Internasjonale mesterskap og konkurranser er en naturlig del av idrettens utstrakte samarbeid over landegrensene, og er begivenheter som markerer det ypperste av idrettsprestasjoner innenfor én eller flere idrettsgrener. Internasjonale idrettskonkurranser i Norge gjennomføres som hovedregel uten tilskudd fra spillemidlene til selve gjennomføringen av arrangementene. Det er en etablert praksis at det ikke ytes tilskudd til arrangøren av mesterskap i enkeltidretter.

Statlig tilskudd vil kun være aktuelt i helt spesielle tilfeller, som f. eks. gjennomføring av olympiske og paralympiske leker. Dette rokker ikke ved hovedprinsippet om at staten ikke vil yte tilskudd til gjennomføringen av internasjonale idrettsarrangement i Norge.

4 Oversikt over budsjettforslaget for 2014

Utgifter fordelt på programkategorier

         

(i 1 000 kr)

Kat.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett

2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

08.10

Administrasjon

122 645

120 034

122 280

1,9

08.15

Samfunns- og frivillighetsformål

1 140 914

1 538 398

1 886 88822,7

08.20

Kulturformål

6 538 478

6 849 188

7 206 5695,2

08.30

Medieformål

1 148 391

1 206 941

1 273 471

5,5

Sum programområde 08

8 950 428

9 714 561

10 489 208

8,0

Utgifter fordelt på kapitler

       

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Administrasjon

300

Kulturdepartementet

122 645

120 034

122 280

1,9

Sum kategori 08.10122 645120 034122 2801,9

Samfunns- og frivillighetsformål

310

Tilskudd til trossamfunn m.m.

221 154

245 120

278 318

13,5

314

Kultur og samfunn

42 636

61 586

29 740

-51,7

315

Frivillighetsformål

877 124

1 231 692

1 578 830

28,2

Sum kategori 08.151 140 9141 538 3981 886 88822,7

Kulturformål

320

Allmenne kulturformål

822 246

857 355

910 062

6,1

321

Kunstnerformål

406 578

431 082

451 745

4,8

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

405 238

435 415

422 068

-3,1

323

Musikkformål

1 027 027

1 016 682

1 074 433

5,7

324

Scenekunstformål

1 716 224

1 872 151

1 969 237

5,2

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

862 505

873 301

918 743

5,2

328

Museums- og andre kulturvernformål

949 015

1 003 900

1 089 175

8,5

329

Arkivformål

349 645

359 302

371 106

3,3

Sum kategori 08.206 538 4786 849 1887 206 5695,2

Medieformål

334

Film- og medieformål

705 124

744 619

771 361

3,6

335

Mediestøtte

326 184

348 195

382 669

9,9

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

42 423

43 823

45 357

3,5

339

Lotteri- og stiftelsestilsynet

74 660

70 304

74 084

5,4

Sum kategori 08.30

1 148 391

1 206 941

1 273 471

5,5

Sum utgifter

8 950 428

9 714 561

10 489 208

8,0

I tillegg til de midlene som foreslås bevilget under Kulturdepartementets budsjett, blir det også foreslått 276 mill. kroner til nytt bygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 80,2 mill. kroner til rehabilitering av Eidsvollsbygningen, 45 mill. kroner til nytt bygg for Arkivverkets sentraldepot på Tynset, 12 mill. kroner til nytt bygg for Norsk reiselivsmuseum og 10,4 mill. kroner til samisk kultur og språktiltak, alle under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I tillegg foreslås det 177,3 mill. kroner til kulturskole under Kunnskapsdepartementet.

Det vil også bli fordelt spillemidler til kulturformål og til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2014 utenfor statsbudsjettet. Disse midlene vil, i likhet med spilleoverskuddet til idrettsformål, bli fordelt av Kongen.

Utgifter fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-01

Driftsutgifter

1 573 073

1 561 160

1 611 302

3,2

21-23

Spesielle driftsutgifter

100 986

113 275

119 158

5,2

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

34 037

34 812

35 647

2,4

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

1 088 094

1 160 770

1 225 835

5,6

60-69

Overføringer til kommuner

17 760

13 900

14 230

2,4

70-89

Overføringer til private

6 136 427

6 830 644

7 483 036

9,6

90-99

Utlån, avdrag m.v.

51

Sum under departementet

8 950 428

9 714 561

10 489 208

8,0

Inntekter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Administrasjon

3300

Kulturdepartementet

3 907

72

75

4,2

Sum kategori 08.103 90772754,2

Kulturformål

3320

Allmenne kulturformål

8 614

1 416

1 466

3,5

3322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

783

113

117

3,5

3323

Musikkformål

31 228

28 678

31 367

9,4

3324

Scenekunstformål

27 226

24 213

22 600

-6,7

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

19 204

8 630

8 932

3,5

3329

Arkivformål

53 105

23 138

26 889

16,2

Sum kategori 08.20140 16086 18891 3716,0

Medieformål

3334

Film- og medieformål

32 548

28 398

29 042

2,3

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

836 778

618 974

386 683

-37,5

Sum kategori 08.30869 326647 372415 725-35,8

Skatter og avgifter

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

66 444

71 663

75 260

5,0

Sum kategori 08.50

66 444

71 663

75 260

5,0

Sum inntekter

1 079 837

805 295

582 431

-27,7

Oversikt over poster med stikkordet "kan overføres", utenom 30-49 poster:

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Benevnelse

Overført per 01.01.2013

Forslag 2014

310

75

Tilskudd til private kirkebygg

1 247

9 622

315

74

Frivillighetsregister

5 761

3 213

320

21

Forskning og utredning

1 488

8 682

320

73

Nasjonale kulturbygg

12 347

215 000

320

74

Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

7 590

239 616

320

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

3 402

11 136

321

73

Kunstnerstipend m.m.

3 747

164 223

324

21

Spesielle driftsutgifter

14 622

58 687

329

21

Spesielle driftsutgifter

20 517

21 000

334

21

Spesielle driftsutgifter

1 507

8 572

334

71

Filmtiltak m.m.

10 404

39 277

334

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor

13 137

24 917

339

21

Spesielle driftsutgifter

1 302

7 648

Når stipendperioden for enkelte stipendmottakere blir endret bl.a. ved permisjoner, blir bevilgningsbehovet på kap. 321, post 73 redusert i en budsjettermin. Behovet vil øke tilsvarende i senere budsjetterminer.

Bevilgningene til kontingenter for departementets deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor bygger på anslag og varierer som følge av valutasvingninger.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter og formål som trenger lang planleggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.

Antall årsverk under Kulturdepartementet per 01.03.2013:

Kap.

Betegnelse

Per 01.03.2013

300

Kulturdepartementet

132

320

Allmenne kulturformål

119

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

17

323

Musikkformål

55

324

Scenekunstformål

37

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

486

329

Arkivformål

291

334

Film- og medieformål

148

339

Lotteri- og stiftelsestilsynet

69

Sum årsverk

1 354

5 Fordeling av spilleoverskuddet

5.1 Fordeling av spilleoverskuddet i 2014

Ved behandling av statsbudsjettet for 2013 vedtok Stortinget følgende:

”Stortinget samtykker i at fordelingen av Norsk Tipping AS' overskudd fra og med 2015 endres slik at 64 pst. skal fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene til kulturformål skal fordeles av Kongen”, jf. Innst. 14 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Regjeringen foreslår å endre pengespilloven § 10, slik at overskuddet fra Norsk Tipping AS i 2014 fordeles slik:

  • 56 pst. til idrettsformål

  • 14,9 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet

  • 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

  • 11,1 pst. til kulturformål (inntektsføres på statsbudsjettet)

Spillemidler til idrettsformål og kulturformål utenfor statsbudsjettet fordeles av Kongen. Midler til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles i henhold til forskrift 12. juni 2009 nr. 640 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping.

5.2 Fordeling av spilleoverskuddet i 2013

Den nåværende tippenøkkelen for fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping trådte i kraft 1. januar 2013. Spilleoverskuddet fra 2012 til fordeling i 2013 ble fordelt med 47,9 pst. til idrettsformål, 14,6 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet, 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner og 19,5 pst. til kulturformål (inntektsført på statsbudsjettet).

5.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Det er for 2013 fordelt totalt 500 mill. kroner i spillemidler til kulturformål ved kongelig resolusjon:

Tabell 5.1  Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2013 på de fire hovedområdene

(i 1 000 kr)

Tildeling

2013

Den kulturelle skolesekken:

- grunnskole

142 426

- videregående skole

55 894

- forskning og utvikling

1 700

Sum

200 020

Kulturbygg:

- desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg

128 115

- regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur

7 000

Sum

135 115

Frifond

150 015

Den kulturelle spaserstokken

14 900

Totalt

500 050

I 2013 utgjør spillemidler til Frifond til sammen 150 mill. kroner. I tråd med erfaringstall og forslag til fordelingsnøkkel fra de tre paraplyorganisasjonene er midlene fordelt med 69,7 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), 23,6 pst. til Norsk musikkråd og 6,7 pst. til Norsk teaterråd.

Den kulturelle spaserstokken finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet i fellesskap. Samlet tilskudd til Den kulturelle spaserstokken i 2013 utgjør 29,8 mill. kroner hvorav 14,9 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 14,9 mill. kroner fra spillemiddeloverskuddet. I likhet med midler til Den kulturelle skolesekken er Kulturdepartementets andel av Den kulturelle spaserstokken fra 2013 finansiert av øremerkede spillemidler til kultur.

Tilskudd er tidligere år fordelt til kommunene etter skjønnsmessig vurdering av konkrete prosjektomtaler i årlige søknader til Kulturdepartementet. Fra 2014 skal midlene i stedet fordeles via fylkeskommunene, basert på kvantitative kriterier etter modell av Den kulturelle skolesekken. Omleggingen innebærer blant annet at fylkets areal og antall personer over 70 år får innvirkning på den fylkesvise fordelingen.

5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Det er for 2013 fordelt totalt 1 640,6 mill. kroner i spillemidler til idrettsformål ved kongelig resolusjon:

Tabell 5.2  Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2013:

(i 1 000 kr)

Tildeling

2013

Idrettsanlegg i kommunene

740 385

Anleggspolitisk program

40 000

Anlegg for friluftsliv i fjellet

9 000

Utstyr

12 000

Nasjonalanlegg

16 000

Spesielle anlegg

965

Forsknings- og utviklingsarbeid

21 050

Antidopingarbeid

30 000

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

13 200

Friluftstiltak for barn og ungdom

14 000

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

580 000

Tilskudd til lokale lag og foreninger

164 000

Sum

1 640 600

5.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Det er for 2013 avsatt totalt 616,5 mill. kroner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene ble fordelt i tråd med forskrift 12. juni 2009 nr. 640 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Ti organisasjoner mottar midler uten søknad, mens øvrige organisasjoner som faller innenfor ordningen, er søknadsberettiget.

Tabell 5.3  Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2013:

(i 1 000 kr)

Tildeling

2013

Norsk Folkehjelp

16 029

Norges Røde Kors

215 158

Redningsselskapet

132 547

Handikapforbundet

20 345

Kreftforeningen

69 048

Landslaget for hjerte- og lungesyke

11 714

Blindeforbundet

18 495

Flyktningehjelpen

9 864

Redd Barna

11 097

Nasjonalforeningen for folkehelsen

6 782

Søknadsberettigede samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

105 421

Sum

616 500

Etter forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping skal eventuelt gjenstående beløp bli overført til fordeling for påfølgende år dersom det samlede søknadsbeløpet fra søknadsberettigede organisasjoner er mindre enn størrelsen på det samlede tilskuddet. De senere år har årlig gjenstående beløp vært om lag 50 mill. kroner. Det gjenstående beløpet blir tilbakeført til fordeling i tråd med forskriften.

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

Norge har de siste årene blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser. Angrepene 22. juli 2011, flom kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær, spredning av vulkanaske fra Island og pandemi illustrerer bredden og utfordringen i samfunnssikkerhetsarbeidet, og understreker behovet for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Kulturdepartementet har som hovedmål å utvikle og bygge en sterk og bevisst sikkerhets- og beredskapsforståelse internt i departementet og i sektoren. Dette gjøres gjennom å forankre styringsdokumenter, planer og rutiner i ledelsen og i organisasjonen. Kulturdepartementets planverk for samfunnssikkerhet og beredskap sikrer kontinuitet i driften i departementet ved en ev. krise. Planverket oppdateres løpende. Medarbeidere i Kulturdepartementet skal være godt kjent med evakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvor de finner relevant informasjon og planverk hvis det oppstår en krise.

Kulturdepartementet har ansvaret for en omfattende og heterogen portefølje, som inkluderer frivillighets-, idretts-, kultur-, og mediesaker. Kulturdepartementet har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele sektoren som oppdateres årlig. Målsetningen med et nasjonalt og sektorielt risikobilde er å bidra til en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i sektoren, og dermed gi sektoren et bedre felles planleggingsgrunnlag, forståelse og bevissthet i samfunnssikkerhetsarbeidet.

Kulturdepartementet har generelt en begrenset rolle i samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet på nasjonalt plan. Norsk rikskringkasting (NRK) har imidlertid en sentral rolle i samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet. NRK har i henhold til kringkastingsloven plikt til å være myndighetenes informasjonskanal i krisesituasjoner. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen.

For å nå hovedmålet for samfunnssikkerhet og beredskap i kultursektoren har departementet:

  • styrket forankringen av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Kulturdepartementets ledelse og hos virksomhetsledelsen i ytre etat

  • sikret en formell årlig dialog om samfunnssikkerhet og beredskap med våre underliggende virksomheter gjennom tildelingsbrev og i styringsdialogen for øvrig

  • integrert arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kulturdepartementets interne organisasjons- og utviklingsprogram

  • oppdatert eget planverk

  • oppdatert sektorielle risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere og kartlegge risikobildet lokalt og nasjonalt, samt vurdere om eksisterende tiltak er tilstrekkelige eller om nye må vurderes og implementeres

  • igangsatt arbeidet med å kartlegge sektorens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner, krisehåndtering m.m.

  • igangsatt arbeidet med å identifisere og kartlegge eventuelle gråsoner mot andre sektorer

  • tilrettelagt for at samfunnssikkerhet og beredskap gis en plass i den formelle styringsdialogen gjennom bl.a. egne årlige møter med Norsk rikskringkasting

  • etablert en forsterket styringsdialog med de av Kulturdepartementets underliggende virksomheter som har kritiske samfunnsfunksjoner.

Til dokumentets forside