Del 3
Andre saker

8 Fornyelse, organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

Regjeringen har som mål å forenkle samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor. I Soria Moria II heter det: ”Regjeringen vil forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor og vri støtten over fra prosjektstøtte til frie midler.” St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle skisserer strukturer og rammevilkår som vil inngå i forenklingsarbeidet overfor frivillig sektor.

Kulturdepartementet har gjennomført et prosjekt som skal forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med det offentlige. På bakgrunn av prosjektets anbefalinger er det opprettet en nettside med oversikt over statlige tilskuddsordninger som er aktuelle for barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er opprettet et årlig kontaktpunkt der forvaltere av statlige tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner møter representanter fra organisasjonene. Et utkast til en veileder for forvaltere av tilskuddsordninger som barne- og ungdomsorganisasjoner søker på har vært ute på høring. Veilederen vil bli lansert i løpet av 2013. Departementet vil fortsette arbeidet med forenkling. Med utgangspunkt i en kartlegging av statlige tilskuddsordninger som frivillig sektor søker på, vil departementet vurdere flere tiltak som kan forenkle samhandlingen mellom staten og frivillige organisasjoner.

Formålet med Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Frivillighetsregisteret skal også bidra til å øke kunnskapen om frivillig sektor. I dag er nærmere 30 000 organisasjoner registrert. Gjennom Frivillighetsregisteret kan organisasjonene søke grasrotandel og momskompensasjon. På sikt vil flere støtteordninger bli knyttet til registeret. Kulturdepartementet har startet et arbeid for å forenkle innrapportering av data til Frivillighetsregisteret. Registeret sees nå i sammenheng med øvrige registre på frivillighetsfeltet for å unngå dobbeltarbeid for organisasjonene og for å sikre et mest mulig relevant register.

Reglene for momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er forenklet i 2013. Bl.a. er beløpsgrensen for krav om autorisert revisjon økt, og kravet til hvor lenge dokumentasjon må oppbevares er redusert.

Ansvaret for stiftelsesområdet ble 1. januar 2013 overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Kulturdepartementet. Overføringen omfatter ikke lovansvaret for stiftelsesloven, men adgangen til å gi forskrifter etter loven. Det ble også delegert til Kulturdepartementet å foreta de endringer i forskrifter, avtaler, instrukser og bestemmelser som er nødvendig for overføringen. Inntil det er opprettet en egen stiftelsesklagenemnd, forblir ansvaret for behandling av klager mot Stiftelsestilsynets vedtak etter stiftelsesloven hos Justis- og beredskapsdepartementet.

9 Likestilling

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder.

Nedenfor følger likestillingsvurdering for de enkelte områdene under Kulturdepartementets ansvarsområde.

Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturområdet

Omtalen under dette punktet gir en oversikt over likestilling i kulturinstitusjoner og ved fordeling av stipend og andre støtteordninger. Nedenfor følger oversikt over hovedtallene.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

De underliggende virksomhetene på kulturområdet rapporterte følgende tall for 2012 (tall i parentes gjelder 2011):

Garantiinntekter og kunstnerstipend

Det ble i juli 2007 gjort endringer i forskriften om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. De tidligere stipendene reise-/studiestipend, vikarstipend, etableringsstipend og materialstipend ble slått sammen til et diversestipend med et videre formål. Diversestipend kan bl.a. omfatte støtte til etablering, reiser, studier, fordypning, materialer, utstyr, markedsføring, konsulentbistand osv.

Iht. forskrift om statens stipend- og garantiinntekter skal det ved tildeling bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Det skal ikke tas hensyn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjoner eller religiøs eller politisk oppfatning. For alle typer stipend og tildelt garantiinntekt utenom utdanningsstipend og stipend for eldre fortjente kunstnere, er det en relativt lik fordeling mellom menn og kvinner.

Fordelingen av stipend og garantiinntekter som er tildelt for 2012 under kap. 321, viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2011):

Fordelingen av nye stipend og garantiinntekter i 2012 viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2011):

Innkjøpsordningene i Norsk kulturråd

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur omtales i et likestillingsperspektiv. Opplysningene under viser prosentandel kvinnelige og mannlige forfattere representert i innkjøpte titler i Kulturrådets innkjøpsordninger for skjønnlitteratur og sakprosa i perioden 2010–2012:

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for lovlig kopiering av deres verker som skjer til privat bruk. Styremedlemmene utenom styreleder oppnevnes etter innstilling fra opphavsrettsorganisasjonene. Utvalgsmedlemmer oppnevnes av fondets styre etter forslag fra organisasjonene.

Kjønnsfordeling i fagutvalgene for 2012 (tall i parentes gjelder 2011):

Kunst i offentlige rom – KORO

Kjernen i KOROs virksomhet er å skape kunst ved å gjennomføre kunstprosjekter i statlige bygg og virksomheter. KORO gir også tilskudd til og kvalitetssikrer kunstprosjekter hvor kommune eller fylkeskommune er tilskuddspart.

I KOROs virksomhet kan likestillingsperspektivet belyses ved å se på kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter og kunstnere. KORO hadde i 2012 i alt 251 aktive prosjekter. Kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter i perioden 2010–2012 var:

Tabellen viser at det er en klar overvekt av kvinnelige kunstneriske konsulenter som brukes i KOROs kunstprosjekter. KORO opplever imidlertid en generell økende interesse for fagfeltet både blant kvinner og menn. KORO arbeider aktivt med faglig skolering av sine kunstkonsulenter.

Blant de kunstnerne som i 2010–2012 mottok utbetaling i statlige prosjekter, var fordelingen på antall kunstnere og utbetalt beløp slik:

Når det gjelder utbetaling av beløp, viser tabellen at fordelingen mellom kvinner og menn varierer. De kunstneriske utsmykkingsprosjektene KORO gjennomfører, varierer i omfang og størrelse, og dette kan gi utslag på fordelingen av utbetalte beløp.

Scenekunstinstitusjonene

Likestilling mellom kvinner og menn og like muligheter til å oppnå ulike posisjoner og arbeidsoppgaver er et viktig mål innenfor scenekunsten. Som oppfølging av St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene skal scenekunstinstitusjonene fra 2010 bl.a. utvikle og rapportere om strategier og gjennomførte tiltak for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner.

Departementet mottar rapport fra scenekunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2012 viser 2 141 rapporterte årsverk følgende mønster (tall i parentes gjelder 2011):

Andelen kvinner i de kunstneriske lederstillingene teatersjefer/operasjef/ballettsjef er fra 2011 til 2012 økt fra 33 pst. til 50 pst. Fordi det her er snakk om bare 20 stillinger, som i tillegg er åremålsstillinger, vil kjønnsfordelingen lett kunne variere fra ett år til et annet. Innenfor de øvrige rapporteringskategoriene er forholdet mellom kvinner og menn relativt stabilt med en overvekt av kvinner som administrative ledere.

Styresammensetningen for de samme scenekunstinstitusjonene samt Peer Gynt-stemnet, som har status som knutepunktinstitusjon på scenekunstkapitlet, viser følgende kjønnsfordeling i 2012 (tall i parentes gjelder 2011):

Orkestrene m.m.

Når det gjelder orkestrene og Det Norske Blåseensemble under kap. 323, post 70 og 71, er det for 2012 rapportert inn i alt 527 årsverk som viser følgende kjønnsprofil (tall iparentes gjelder 2011):

Menn er i flertall i de fleste posisjoner innenfor musikkfeltet. Dette er mest uttalt for sjefsdirigenter og daglig ledere. Departementet har bidratt finansielt til et forsøksprogram for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innen scenekunst, musikk, film og TV. Programmet er nå gjennomført i to omganger, først i 2008–2009 og så i 2012–2013. Det siste programmet ble avsluttet i februar 2013. Videre oppfølging vil bli vurdert når evalueringsrapporten og styringsgruppens vurdering foreligger.

Styresammensetningen i 2012 for de samme institusjonene samt knutepunktinstitusjonene som fikk støtte over kap. 323, post 72, viser følgende tall i pst. (tall i parentes gjelder 2011):

Museene

De museer som får tilskudd over kap. 328, post 70 samt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design rapporterer om kjønnsfordelingen blant årsverk fordelt på ulike stillingskategorier. For 2012 viser 2 421 fordelte årsverk følgende mønster (tall i parentes gjelder 2011):

Tabellen viser at kjønnsfordelingen er ganske god samlet sett, med en liten overvekt av kvinner. Stillingene som daglig leder er også relativt jevnt fordelt mellomkjønnene. Kategoriene ”vitenskaplig/faglig personale” og ”administrativt personale” domineres imidlertid av kvinner, mens kategorien ”teknisk personale” domineres av menn. Den samlede kjønnsfordelingen har vært stabil siden departementet innførte rapporteringen i 2006. Prosentandelen årsverk utført av kvinner i kategorien daglig leder har økt fra 37 til 47 pst. i perioden 2006–2010, og nivået har holdt seg ganske stabilt siden.

De samme museenes styrer viser for 2012 følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2011):

Tabellen viser stor overvekt av menn i styreledervervene på museumsfeltet, men andelen kvinnelige styreledere har gått opp fra 2011. Styremedlemmer og varamedlemmer har en relativt jevn fordeling, selv om menn er i flertall som styremedlemmer. Antallet styrer og styremedlemmer i sektoren som helhet har gått ned de siste årene pga. museumsreformen.

Blant de museene som stiller ut og erverver kunst, får departementet oversikt over hvordan kvinnelige og mannlige kunstnere er representert i utstillinger og nyervervelse. Tall i parentes gjelder 2011:

Tabellen viser at mannlige kunstnere er vesentlig mer representert i faste utstillinger enn kvinnelige kunstnere, og overvekten har økt noe fra 2011. Andel kvinnelige kunstnere representert i temporære utstillinger er gått litt opp i 2012 i forhold til 2011. Innkjøp og gaver domineres fortsatt av mannlige kunstnere.

Medieformål m.m.

I de underliggende virksomhetene under programkategori 08.30 Medieformål m.m. var kjønnsfordelingen slik blant ansatte i 2012:

Totaltallene for virksomhetene viser at minst halvparten av de ansatte er kvinner. I Norsk filminstitutt og Lotteri- og stiftelsestilsynet dominerer kvinnene på ledernivå.

På filmområdet er det et politisk mål at kvinneandelen i nøkkelposisjoner (manuskript, regi og produsent) skal være minst 40 pst., jf. omtale under kap. 334 Film- og medieformål.

Idrettsområdet

Kulturdepartementet støtter opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges personer fra begge kjønn.”

Likestilling i idretten omfattes også av punkt 2.4 Inkludering i ”Idrettsglede for alle, Idrettspolitisk dokument 2011–2015”.

NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte. En rekke særforbund arbeider aktivt for å aktivisere jenter og kvinner innenfor sine idretter.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Inkludering av innvandrerjenter i idretten prioriteres gjennom departementets ordning med tilskudd til inkludering i idrettslag.

Begge kjønn benytter alle typer idrettsanlegg. Det er anleggseier, i første rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid.

Frivillighetsområdet

Kjønnsforskjellene i norsk frivillig organisasjonsliv synes å ha blitt mindre. Den siste forskningen på dette området er fra 2009. Hovedmønsteret er at yngre kvinner deltar mer enn yngre menn, mens eldre menn deltar mer enn eldre kvinner. Det har særlig vært en nedgang i andelen menn som gjør mye frivillig arbeid, dvs. mer enn en time i uka. Dermed har forskjellen i menns og kvinners totale bidrag blitt redusert. Data om kjønnsfordeling på ulike nivåer i lokalforeninger viser at kjønnsfordelingen i styrene har utjevnet seg noe i perioden 1999–2009. Antallet rene manns- og kvinnestyrer er betydelig redusert. Datamaterialet viser allikevel i sum at kvinnene er svakere representert på ledersiden enn blant styremedlemmene. Dette gjelder for samtlige organisasjonstyper.

Arbeidet med likestilling i departementet

Målsetting

Det er et mål for Kulturdepartementet å opprettholde en god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene. Kulturdepartementet legger også vekt på å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Kjønnsfordeling lønn

Tabellen nedenfor viser stillinger og brutto månedslønn fordelt på kjønn per 1. august 2012:

Det var per 1. august 2012 137 fast tilsatte i departementet, og kvinneandelen var på 61 pst.

Fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte varierer imidlertid mellom de ulike avdelingene og stillingskategoriene.

Flere kvinner er de siste årene rekruttert inn i topplederstillinger, og kjønnsfordelingen på dette nivå er nå relativt jevn. Departementet har åtte toppledere, hvorav fire kvinner - en departementsråd, to ekspedisjonssjefer og en kommunikasjonssjef. Det er to mannlige ekspedisjonssjefer og en mannlig assisterende departementsråd. Kvinneandelen blant mellomlederne var på 39 pst.

De to største gruppene av medarbeidere er seniorrådgivere og rådgivere. Blant seniorrådgivere var andelen kvinner i 2012 55 pst. Mange kvinnelige rådgivere har den senere tiden fått opprykk til seniorrådgivere. Blant rådgiverne var kvinneandelen på 61 pst.

Stillingsgruppene seniorkonsulent, førstekonsulent og konsulent er kvinnedominerte.

Det er i hovedsak i stillingsgruppene toppledelse, mellomleder, seniorrådgiver og rådgiver det finnes forskjeller i den gjennomsnittlige månedsfortjenesten mellom kvinner og menn.

Deltid

Det var i 2012 tilsatt to kvinner i deltidsstillinger. En hadde 90 pst. stilling og én hadde 50 pst. stilling. Syv kvinner, opprinnelig tilsatt i 100 pst. stilling, arbeidet i redusert stilling (35-80 pst.) for en periode. En mann arbeidet i redusert stilling (80 pst.) for en periode.

Midlertidig tilsetting

Det var tilsatt ti kvinner i midlertidige stillinger (fem vikariater og fem engasjementer). Dette utgjordeen andel på 12 pst. av de kvinnelige tilsatte.

Det var tilsatt fire menn i midlertidige stillinger (ett vikariat og tre engasjementer). Dette utgjorde en andel på 7,5 pst. av de mannlige tilsatte.

Legemeldt sykefravær

I 2012 fordelte det legemeldte sykefraværet seg med i overkant av 7 pst. for kvinner og 3 pst. for menn.

Tiltak for å fremme likestilling

Departementet har satt i gang tre sentrale tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Det har tidligere år vært påvist lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige tilsatte i to stillingsgrupper. Det lokale forhandlingssystemet blir brukt bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Et annet tiltak for bedre likestilling i departementet vil være målrettet rekruttering. I ledergruppene er kvinneandelen relativt høy. Dette vil utgjøre et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige toppledere i departementet.

Et tredje tiltak vil være å skape bedre interne avansementsmuligheter for å jevne ut lønnsforskjellene mellom kjønnene. Viktige virkemidler vil være å gi kvinnelige tilsatte kvalifiserende arbeidsoppgaver og tilbud om etterutdanning.

Departementet arbeider med følgende tiltak:

10 Miljøomtale

Beskrivelse og mål

Kulturdepartementets miljøarbeid og virkemidler omfatter følgende felter:

• museene

• tilskudd til idrettsanlegg og bygninger for kultur og idrett

• estetisk kvalitet i omgivelsene

Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og flere kulturminner er organisert som museer. Museenes gjenstandsbaserte bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Over Kulturdepartementets budsjett gis det nå driftstilskudd direkte til vel 70 museer i det nasjonale museumsnettverket. Under Norsk kulturfond gir Kulturrådets fagutvalg for kulturvern tilskudd til prosjektbasert arbeid innen kulturvern.

Fra Kulturdepartementets del av statsbudsjettet blir det bevilget investeringstilskudd til kulturbygg for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Midlene gis til nybygg, ombygging og modernisering. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. For å oppnå høy arkitektonisk kvalitet må prosjektene ha visuelle kvaliteter, være funksjonelle og universelt utformet og ta hensyn til omgivelsene. De av byggeprosjektene som gjennomføres av Statsbygg må tilfredsstille Statsbyggs krav til miljødokumentasjon.

Fra overskuddet fra statlige spill blir det gitt tilskudd til kulturhus og andre bygg for kulturvirksomhet. Midlene forvaltes av fylkeskommunene. I retningslinjene for forvaltningen av midlene stiller departementet krav om at prosjektene som mottar tilskudd må gis en god estetisk utforming i samsvar med bygningenes funksjon og etter regler gitt i plan- og bygningsloven.

I forbindelse med søknad om tilskudd fra spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet skal det gjennomføres en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for idrettsanlegget. Departementet utfører slik forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg. I tillegg til det idrettsfunksjonelle skal estetiske og miljømessige forhold vektlegges. De temaer som søkeren skal redegjøre for er miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep.

Rapport 2012

Statsbygg hadde i 2012 ansvar for følgende byggeprosjekter som ble finansiert med tilskudd fra Kulturdepartementet: Østsamisk museum og Norsk Bergverksmuseum. I tillegg gjennomfører Statsbygg flere prosjekter på vegne av Kulturdepartementet innenfor husleieordningen i staten. I 2012 var følgende prosjekter i husleieordningen i en gjennomføringsfase: Rehabiliteringen av Eidsvollsbygningen, nytt automatlager for Nasjonalbiblioteket og nytt bygg for Norsk Reiselivsmuseum.

Departementet har i 2012 behandlet 192 søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg hvor miljømessige forhold har blitt vurdert.

Innenfor miljøområdet brukes følgende veiledere i planarbeidet for etablering av idrettsanlegg:

• ”Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg”

• ”Miljøriktige idrettsbygg”

Disse veilederne retter seg mot byggherrer, bl.a. kommuner og idrettslag, deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg.

Kulturdepartementet arrangerte i 2012 en anleggskonferanse om planlegging, bygging og drift av idrettsanlegg. Her ble det satt fokus på miljøperspektivet ved rehabilitering av kunstgressbaner.

Departementet har holdt foredrag på kunstgresseminar hvor temaet Miljø og kunstgressbaner har vært vektlagt.

Kunst i offentlige rom (KORO) har mål og tiltak for miljøledelse. KORO har innarbeidet miljøhensyn og miljøkrav i kunstprosjekter som institusjonen har ansvar for, bl.a. krav om begrensning av miljøbelastninger, reduksjon i bruk av helse- og miljøskadelige stoffer, miljøbevisst materialbruk og krav om å motvirke tap eller skade på verneverdige kulturminner. KORO har også lagt vekt på miljøvennlig drift av egne lokaler. KOROs ansvar for oppfølging av ”Grønn stat”, miljøledelse i staten er fulgt opp i 2012, i henhold til intern innkjøpsstrategi hvor det er fastslått at det skal tas hensyn til miljøkrav og universell utforming. Miljøkrav og totale livssykluskostnader er tatt inn i mal for konkurransegrunnlag til leverandør og tildelingskriterier. KORO forholder seg også til statens etiske retningslinjer, noe som framgår av innkjøpsstrategien.

De siste årene har interessen for og innsatsen på feltene arkitektur og design økt betraktelig. Høsten 2009 ble Regjeringens arkitekturplan arkitektur.nå lansert – som det første politiske dokument fra Regjeringen på arkitekturfeltet i Norge. Dokumentet understreker behovet for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Det favner bredt med utgangspunkt i en bred definisjon av arkitekturbegrepet – de menneskeskapte omgivelser i vid forstand. 13 departementer har samarbeidet om dokumentet og deltar i oppfølgingen av en rekke tiltak på følgende seks innsatsområder:

• miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen

• byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet

• staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv

• kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen

• staten skal være et forbilde

• norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt.

Visjonen for den statlige arkitekturpolitikken er at god arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping. Et siktemål med dokumentet er å bidra til god koordinering og samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser og effektivisere og styrke den samlede innsatsen på arkitekturfeltet.

Kulturdepartementet leder og koordinerer arbeidet med arkitekturpolitikken, der de enkelte departementer og deres underliggende etater er ansvarlige for oppfølgingen av tiltak. Norsk Form har en sentral rolle i oppfølgingen av relevante tiltak innenfor arkitekturfeltet og skal bl.a. styrke arbeidet med by- og stedsutvikling og utforming og bruk av det offentlige rom. Det er et mål å bidra til at kommunenes kompetanse heves på disse områder – spesielt med tanke på barn, unge og eldre.

Byutviklingsprogrammet Bylab inngår i Regjeringens arkitekturplan arkitektur.nå og ble videreført i 2012 med vekt på temaområder med relevans for små og mellomstore norske byer. Bl.a. ble to prosjekter under fanen ”Barn i sentrum” gjennomført i Sarpsborg og Kongsberg. Prosjektet ”Kjøpesenter” i samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo resulterte i studentprosjekter i flere norske byer. Eksempelsamlingen ”Uterom for en billig penge” ble utgitt.

Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Kulturdepartementet har som mål å gjennomføre sine oppgaver med så liten negativ miljøpåvirkning som mulig. Miljøhensyn skal ivaretas i planlegging og gjennomføring av alle innkjøps-, drifts- og produksjonsaktiviteter.

Departementet har fokus på bevisstgjøring og forståelse for god miljøledelse. Kulturdepartementet bruker de etablerte returordningene som er etablert i regjeringskvartalet og foretar avrop på rammeavtaler fra leverandører som er miljøbevisste.