Prop. 81 L (2012–2013)

Endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. (styrking av håndhevingsreglene)

Til innholdsfortegnelse

11 Verneting i inngrepssaker

11.1 Gjeldende rett

I høringsnotatet ble det redegjort slik for gjeldende rett:

«Det gjelder ingen særlige vernetingsregler for søksmål som gjelder inngrep i industrielle rettigheter. Slike søksmål kan dermed etter tvisteloven § 4-4 første ledd reises ved saksøktes alminnelige verneting. Fremmes det krav om vederlag eller erstatning, vil søksmålet alternativt kunne reises på det sted der skaden ved inngrepet oppsto eller virkningen av det inntraff, jf. tvisteloven § 4-5 tredje ledd.
Begjæring om midlertidig forføyning ved inngrep i en industriell rettighet som fremmes uten at det samtidig er reist søksmål, kan fremmes der saksøkte har alminnelig verneting, jf. tvisteloven § 32-4 første ledd første punktum. Begjæringen kan også settes frem ved saksøkerens alminnelige verneting, jf. tvisteloven § 32-4 første ledd tredje punktum og fjerde punktum jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 1-9 bokstav d første punktum. Har ikke saksøkeren alminnelig verneting i Norge, kan midlertidig forføyning som gjelder en registrert rettighet fremmes der den registrerte fullmektigen har alminnelig verneting, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 1-9 bokstav d tredje punktum. Finnes ingen registrert fullmektig kan begjæring fremmes der registeret føres, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 1-9 bokstav d fjerde punktum.
Etter at det er reist inngrepssøksmål, må begjæring om midlertidig forføyning settes frem for den domstol der søksmålet er reist, jf. tvisteloven § 32-4 tredje ledd.
Ved søksmål der det påstås at registreringen av en rettighet er ugyldig, er Oslo tingrett tvungent verneting, jf. patentloven § 63 nr. 4, planteforedlerloven § 29 første ledd jf. § 17, designloven § 46 nr. 3 og varemerkeloven § 62 første ledd bokstav b. Begrunnelsen for disse reglene er å skape en ensartet praksis og å bygge opp kompetansen innenfor disse rettsområdene ved én domstol.
I inngrepssøksmål som gjelder registrerte rettigheter er det ganske vanlig at saksøkte påstår seg frifunnet på grunnlag av at registreringen hevdes å være ugyldig. I en sivil sak om inngrep i patent, design og registrert varemerke kan imidlertid ikke retten bygge en frifinnelse på at registreringen er ugyldig uten at det først er avsagt dom for det, jf. patentloven § 61, designloven § 43 og varemerkeloven § 60. Bakgrunnen for disse reglene er reglene om tvungent verneting i ugyldighetssaker, og at en rettighetsregistrering i alle sammenhenger bør anses enten gyldig eller ugyldig.
I Høyesteretts kjennelse 3. mai 2004, inntatt i Rt. 2004 s. 763, ble det lagt til grunn at patentloven § 61 ikke var til hinder for prejudisiell prøving av gyldigheten i sak om midlertidig forføyning. Tilsvarende tolkning må legges til grunn for designloven § 43 og varemerkeloven § 60.
Hvis et søksmål om inngrep i et patent, en design eller et registrert varemerke er anlagt ved Oslo tingrett, kan saksøkte sette frem ugyldighetskrav mot saksøkeren etter tvisteloven § 15-1 annet ledd (tidligere kalt motsøksmål). Hvis inngrepssaken er anlagt ved en annen domstol, f.eks. ved saksøktes hjemting Bergen tingrett, vil det kunne reises særskilt ugyldighetssak ved Oslo tingrett. Inngrepssaken ved Bergen tingrett kan da stanses i påvente av at ugyldighetssaken avgjøres, jf. tvisteloven § 16-18, eller overføres til Oslo tingrett for forening med ugyldighetssaken, jf. domstolloven § 38 og tvisteloven § 15-6. Det sistnevnte vil normalt være det mest hensiktsmessige. Både stansing og overføring vil imidlertid lett kunne medføre forsinkelser.
Etter tvisteloven § 15-1 annet ledd jf. første ledd kan saksøkte sette frem krav mot saksøkeren dersom kravet hører under norsk domsmyndighet, domstolen der saken pågår er rett verneting for ett av kravene og kravene kan behandles med samme sammensetning av retten og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsregler. I motsetning til etter tvistemålsloven vil det ikke være til hinder for kumulasjon at et krav har tvungent verneting når vilkårene for øvrig er oppfylt, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 418. I eksempelet ovenfor innebærer det at saksøkte kan bringe inn ugyldighetskravet til pådømming etter tvisteloven § 15-1 annet ledd i inngrepssaken ved Bergen tingrett. Dette harmonerer dårlig med begrunnelsen for reglene om tvungent verneting for ugyldighetssøksmål i patent-, design- og varemerkeloven. I slike tilfeller bør derfor saken overføres til Oslo tingrett i medhold av domstolloven § 38, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 418.»

11.2 Regelverket i Sverige

I høringsnotatet ble det redegjort slik for regelverket i Sverige:

«I Sverige inneholder 10 kap. rättegångsbalken regler om verneting. På samme måte som i norsk rett, er hovedregelen også her at inngrepssøksmål kan reises ved saksøktes hjemting. Også i Sverige er det imidlertid enkelte regler om tvungent verneting for immaterialrettssaker. På patentområdet er Stockholms tingsrätt gjort til tvungent verneting for nesten alle patentsaker som skal behandles av en alminnelig domstol, jf. 65 § patentlagen. Dette omfatter også saker om patentinngrep, jf. 65 nr. 4 § patentlagen. Som følge av implementeringen i Sverige av forordning (EØF) nr. 40/94 om fellesskapsvaremerker og forordning (EF) nr. 6/2002 om fellesskapsmønster, er Stockholms tingsrätt også gjort til tvungent verneting for visse saker om fellesskapsvaremerker og felleskapsmønster, jf. 67 § varumärkeslagen og 52 § mönsterskyddslagen. En ny varumärkeslag trer i kraft 1. juli 2011 og bestemmelsene om verneting gjenfinnes i 10 kap. 6 § i den nye varumärkeslagen.
Etter svensk rett gjelder det for alle registrerte rettigheter at spørsmål om gyldigheten av registreringen av rettighetene ikke kan prøves prejudisielt i inngrepssøksmål.»

11.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at Oslo tingrett skal være tvungent verneting for saker om inngrep i registrerte rettigheter:

«For registrerte rettigheter (patent, design, planteforedlerrett og registrerte varemerker) medfører gjeldende vernetingsregler at inngrepssøksmål og ugyldighetssøksmål kan bli reist for forskjellige domstoler. De problemer dette medfører lar seg håndtere innenfor gjeldende system, jf. pkt. 11.1, men dette ville blitt enklere hvis inngrepssøksmål og ugyldighetssøksmål hadde samme tvungne verneting.
I prosessen som ledet frem til vedtagelsen av patentloven ble det opprinnelig foreslått at Oslo byrett (nå tingrett) også skulle være tvungent verneting i inngrepssaker, jf. Nordisk utredningsserie (NU) 1963: 6 s. 378 og Ot.prp. nr. 36 (1965-1966) s. 54. Under behandlingen i Stortinget ble imidlertid forslaget endret på dette punktet slik at inngrepssakene følger de alminnelige vernetingsregler, jf. Innst. O. I. (1967-1968) s. 26. Begrunnelsen for dette var blant annet at det ville være uheldig hvis krav om erstatning i forbindelse med straffesak skulle avgjøres på grunnlag av andre vernetingsregler enn krav om erstatning i sivile søksmål, og at det på grunn av de lange avstander i Norge ville kunne være byrdefullt for partene om de sivile inngrepssøksmål ufravikelig skulle legges til Oslo.
Etter departementets syn kan det ikke legges særlig vekt på disse hensynene i dag. Begrunnelsen for reglene om tvungent verneting i ugyldighetssaker, som er å skape en ensartet praksis og samle kompetansen innenfor dette rettsområdet ved én domstol, jf. NU 1963: 6 s. 378 og Ot.prp. nr. 36 (1965-1966) s. 54, gjør seg dessuten også gjeldende for inngrepssøksmål. At ugyldighet ofte gjøres gjeldende som innsigelse i inngrepssaker, er også et vektig argument for at begge sakstyper bør ha samme tvungne verneting. Da vil man unngå de forsinkelsene dagens ordning kan medføre i slike tilfeller, jf. pkt. 11.1.
På denne bakgrunn foreslår departementet at Oslo tingrett skal være tvungent verneting for saker om inngrep i registrerte rettigheter (patent, design, planteforedlerrett og registrerte varemerker). For saker som gjelder inngrep i innarbeidete varemerker skal de vanlige vernetingsreglene fortsatt gjelde. Slike varemerker kan være vernet bare i en del av riket, slik at tvist omkring slike merker kan ha svært lokal karakter. Det foreslås heller ingen endringer i vernetingsreglene for inngrep i kretsmønstre.»

11.4 Høringen

Advokatforeningen, Norsk Biotekforum, Norske Patentingeniørers Forening (NPF), Norsk Forening for Industriell Rettsbeskyttelse (NIR), Norsk forening for Industriens Patentingeniører (NIP), Norsk Hydro, NTNU (Senter for Entreprenørskap og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Toll- og avgiftsdirektoratet og TV 2 støtter forslaget om at Oslo tingrett skal være tvungent verneting for saker om inngrep i registrerte rettigheter. NIR uttaler:

«Norsk Forening for Industriell Rettsbeskyttelse støtter forslaget om at Oslo tingrett blir tvungent verneting for alle saker om registrerte immaterialrettigheter, uansett om de gjelder inngrep, eller ugyldighet. Foreningen slutter seg til departementets vurdering av de aktuelle hensyn som gjør seg gjeldende, nemlig hensynet til å skape en ensartet praksis og samle kompetansen innenfor rettsområdet ved én domstol og hensynet til å unngå forsinkelser ved dagens ordning med overføring av saker til Oslo tingrett og effektivitet i avviklingen av sakene.»

TV 2 uttaler:

«Vi støtter forslaget om at Oslo tingrett blir fast verneting for alle saker om registrerte immaterialrettigheter. Hensynet til å skape en ensartet praksis og samle kompetansen innenfor rettsområdet ved en domstol bør her veie tungt.»

NPF, NIR, NIP, Norsk Hydro og TV 2 stiller spørsmål ved om også saker om midlertidige forføyninger ved inngrep i immaterialrettigheter bør ha tvunget verneting i Oslo eller ved større domstoler i den enkelte region. NIR uttaler:

«Foreningen mener imidlertid at det kunne ha vært vurdert hvordan disse hensyn ivaretas under dagens regelverk om verneting i saker om midlertidige forføyninger, som departementet ikke foreslår endringer i. Her er situasjonen at slike saker, dersom de reises før det er reist ordinært søksmål om forholdet, har verneting ved saksøktes hjemting, alternativt ved tingretten der det formuesgode eller den gjenstand som kravet gjelder befinner seg eller ventes å komme i nær fremtid, eller ved saksøkerens hjemting. Med noen unntak, f. eks. Stavanger tingrett, Jæren tingrett og Bergen tingrett for saker med tilknytning til offshoreindustrien, og Oslo byfogdembete, Follo tingrett og Asker og Bærum tingrett, er det få domstoler som får mer enn én og annen sak om midlertidig forføyning om immaterialrettigheter til behandling. Dette er i liten grad egnet til å fremme rettsenhet og kompetansesamling og -utvikling. Det kunne for eksempel vært vurdert om også sakene om midlertidig forføyning i saker om industrielle rettigheter burde ha tvungent verneting ved Oslo tingrett, eventuelt Oslo byfogdembete, eller om de eventuelt burde konsentreres til de større domstoler i f. eks. Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.»

NIP og Norsk Hydro stiller spørsmål ved om ikke Oslo tingrett også bør være tvunget verneting for saker om inngrep i innarbeidete varemerker.

NIR uttaler følgende om behovet for at ankeinstansen settes med dommere som har erfaring fra behandling av saker om industrielle rettigheter:

«I Oslo tingrett har en et korps av dommere med erfaring fra behandling av varemerke- og patentsaker. I de fleste tilfeller tildeles slike saker en dommer blant disse. Dette ivaretar hensynet til kompetanseoppbygging og bidrar også til en mer effektiv behandling av disse sakene. Noen tilsvarende ordning har en ikke i Borgarting Lagmannsrett. Det er et tankekors at lagmannsretten som ankeinstans kan bli satt med dommere uten noen erfaring fra behandlingen av slike saker. Det ville vært en fordel om i hvert fall én av fagdommerne i ankesaker hadde slik erfaring, og fortrinnsvis da den dommer som tildeles ansvaret som forberedende dommer i saken.»

NHO mener det bør utredes nærmere om det bør opprettes en spesialdomstol for immaterialrettsaker m.m.:

«Spesialdomstolens kompetanseområde kunne i så fall omfatte saker om registrerte industrielle rettigheter, øvrige immaterialrettigheter og konkurranserett. Disse sakene gjelder markedsforstyrrelser. Dette i seg selv skaper behov for rask avklaring, slik at uavklarte rettsspørsmål gjør minst mulig skade for den krenkede virksomheten. Det er innen disse rettsområdene i større grad enn for andre saker nødvendig at den dømmende instans besitter kompetanse utover den rent rettslige, særlig om økonomiske og tekniske forhold. Hvorvidt spesialiseringen bør skje ved etablering av særdomstol eller ved regler om tvungent verneting bør vurderes nærmere. Våre nordiske naboland har valgt ulike grader av spesialisering innen domstolsystemet, som det er verdt å se nærmere på.»

11.5 Departementets vurderinger

Forslaget om at sivile søksmål om inngrep i registrerte rettigheter (patent, designrett, planteforedlerrett og registrerte varemerkerettigheter) skal ha tvunget verneting ved Oslo tingrett, har fått bred tilslutning under høringen. Ingen har uttalt seg mot forslaget.

I inngrepssøksmål som gjelder registrerte rettigheter vil det ofte oppstå spørsmål om gyldigheten av rettigheten. For varemerker kan det også oppstå spørsmål om sletting av en registrering. I et inngrepssøksmål kan det bare bygges på at rettigheten er ugyldig (eller kan slettes) når det er avsagt dom for det. Dette tilsier at inngrepssøksmål og ugyldighets- og slettingssøksmål bør behandles ved samme domstol. I dag har ugyldighetssakene og slettingssakene tvunget verneting ved Oslo tingrett. Dersom saker om inngrep i registrerte rettigheter får tvunget verneting ved Oslo tingrett vil retten alltid kunne avgjøre eventuelle gyldighets- og slettingsspørsmål som oppstår i forbindelse med en inngrepssak uten at det er nødvendig å overføre saken til en annen domstol. Dette vil også legge til rette for en ensartet praksis og kompetanseoppbygging. Departementet går inn for å følge opp forslaget om at Oslo tingrett skal være tvunget verneting for sivile søksmål om inngrep i registrerte rettigheter.

Det kan ikke oppstå spørsmål om ugyldighet og sletting for varemerker som har oppnådd vern gjennom innarbeidelse. For slike varemerker vil det i forbindelse med inngrepssøksmål i stedet kunne oppstå spørsmål om merket er tilstrekkelig innarbeidet til at det derigjennom har oppnådd vern. Det gjelder ikke noen særlige vernetingsregler for behandling av dette spørsmålet, slik at den domstol som har inngrepssøksmålet til behandling alltid vil være kompetent til å ta stilling til en innsigelse som går ut på at merket ikke oppfyller kravene til innarbeidelse. Sammenhengen med reglene om tvungent verneting for ugyldighetssøksmål utgjør dermed ikke noe argument for at søksmål som gjelder inngrep i innarbeidete varemerker bør ha tvunget verneting ved Oslo tingrett. Et innarbeidet varemerke kan dessuten være vernet bare i en del av riket. Ved tvist om inngrep i et lokalt innarbeidet varemerke vil begge parter ofte ha tilhørighet i det aktuelle området. Hvis området varemerket er innarbeidet i ligger langt fra Oslo, vil det være byrdefullt for partene dersom søksmål må reises ved Oslo tingrett. Innsikt i de lokale forholdene vil også kunne være av betydning ved tvister knyttet til lokalt innarbeidete varemerker. På denne bakgrunn fastholder departementet at det ikke bør gjøres endringer i vernetingsreglene for søksmål som gjelder inngrep i varemerker som har oppnådd vern ved innarbeidelse.

I saker om midlertidig forføyning ved rettighetsinngrep, kan retten prejudisielt ta stilling til om en registrert rettighet er gyldig. Sammenhengen med reglene om tvunget verneting for ugyldighetssøksmål, tilsier dermed ikke at saker om midlertidige forføyninger ved inngrep i registrerte rettigheter bør ha tvunget verneting ved Oslo tingrett. Oslo tingrett vil etter forslaget i proposisjonen være tvungent verneting for inngrepssøksmål som gjelder registrerte rettigheter. Etter tvisteloven § 32-4 tredje ledd må dermed midlertidige forføyninger som begjæres samtidig med eller etter at det er reist søksmål om inngrep i en registrert rettighet behandles ved Oslo tingrett. Rettighetshaveren vil dermed i fremtiden kunne velge en fremgangsmåte som gjør at en begjæring om midlertidig forføyning vil bli behandlet ved Oslo tingrett.

Det kan være mange grunner til at rettighetshaveren begjærer midlertidig forføyning før det tas ut inngrepssøksmål. En slik grunn kan være at det haster med å få på plass et midlertidig forbud. En annen grunn kan være at rettighetshaveren antar at saken vil bli endelig løst hvis en midlertidig forføyning kommer på plass, slik at det ikke anses nødvendig å ta ut søksmål. Det er et kjennetegn ved saker om midlertidige forføyninger at de behandles raskt og at partene må påregne å møte til muntlige forhandlinger forholdsvis kort tid i etterkant av at begjæringen om midlertidig forføyning er inngitt. Hensynet til parter som er lokalisert langt fra Oslo taler derfor for at slike saker ikke bør ha tvungent verneting i Oslo. Tvunget verneting i Oslo vil også kunne motvirke rask behandling ved at det blir vanskeligere for parter og prosessfullmektiger å finne tid til å møte i retten når de må ta hensyn til reisetid til og fra Oslo. Disse innvendingene vil i noen grad kunne avhjelpes dersom det i stedet etableres tvungne regionale verneting for midlertidige forføyninger i inngrepssaker innenfor de enkelte landsdeler. Antallet saker om midlertidige forføyninger ved inngrep i industrielle rettigheter er imidlertid såpass begrenset at det vil være lite å vinne når det gjelder å sikre ensartet praksis og kompetanseoppbygging ved en slik løsning. Departementet fastholder at det ikke bør gjøres endringer i vernetingsreglene for saker om midlertidige forføyninger ved inngrep.

I anledning av at NIR har tatt opp dette, bemerker departementet at forslaget om å gjøre Oslo tingrett til tvunget verneting for inngrepssøksmål som gjelder registrerte rettigheter vil føre til at Borgarting lagmannsrett får flere slike ankesaker. Forslaget legger dermed til rette for kompetanseoppbygging i Borgarting lagmannsrett, og at lagmannsretten i slike kan settes med én eller flere dommere som har erfaring fra saksfeltet.

I tilknytning til at NHO har tatt til orde for at det bør utredes om etablering av en spesialdomstol for saker om immaterialrettigheter vil være en bedre løsning enn å gjøre Oslo tingrett til tvunget verneting for inngrepssøksmål som gjelder registrerte rettigheter, bemerker departement at antallet saker om immaterialrettigheter i Norge trolig er for beskjedent til at det vil være grunnlag for å etablere en spesialdomstol med et slikt antall dommere som skal til for å utgjøre et tilstrekkelig bredt og robust fagmiljø. Departementet kan ikke se andre saksområder med en naturlig saklig tilknytning til immaterialrettigheter som kan tilføres en eventuell spesialdomstol for å sikre at den får et tilfredsstillende antall saker. Det bør fortsatt være slik at avgjørelser fra Patentstyret først bør overprøves av et forvaltningsorgan før en eventuell domstolsprøving. Det er dermed ikke aktuelt å overføre de oppgaver Patentstyrets annen avdeling (som fra 1. april 2013 vil bli erstattet av Klagenemnden for industrielle rettigheter, jf. lov 22. juni 2012 nr. 58 om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar) i dag har til en spesialdomstol. Hensikten med å etablere en spesialdomstol ville eventuelt være å sikre ensartet praksis og særlig mulighetene for kompetansebygging. Disse hensynene vil imidlertid ivaretas gjennom forslaget om å gjøre Oslo tingrett til tvunget verneting for saker om inngrep i registrerte industrielle rettigheter. Kulturdepartementet vil vurdere vernetingsreglene for saker om inngrep i rettigheter etter åndsverkloven i forbindelse med den forestående revisjonen av åndsverkloven.

Til dokumentets forside