Prop. 81 L (2012–2013)

Endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. (styrking av håndhevingsreglene)

Til innholdsfortegnelse

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil innebære at håndhevingsmidlene ved inngrep i industrielle rettigheter og visse krenkelser av markedsføringsloven styrkes. Det vil dermed bli enklere for næringslivet å motvirke rettighetskrenkelser, og å oppnå en kompensasjon som sikrer at innehaveren blir holdt økonomisk skadesløs når krenkelser likevel finner sted.

Etter forslaget vil håndhevingsreglene i Norge være minst like gunstige for rettighetshaverne som det som følger av EUs regelverk på området. Dette bidrar til å legge til rette for investeringer i og etableringer av kunnskapsintensive og nyskapende virksomheter i Norge.

Forslaget vil også bidra til en mer effektiv bekjempelse av omfattende og systematiske rettighetskrenkelser. Virksomheter som står bak omfattende og systematiske rettighetsinngrep driver ofte også med andre former for lovovertredelser, f.eks. skatte- og avgiftsunndragelser. Dersom omfanget av slik virksomhet begrenses, kan det dermed ha gunstige samfunnsøkonomiske virkninger ut over rettighetshaverne unngår krenkelser av sine rettigheter. Det er imidlertid ikke mulig å tallfeste slike virkninger.

Forslaget innebærer en forenkling ved at det klargjør rettstilstanden og ved at reglene om håndhevingsmidlene i de forskjellige lovene på området i hovedsak blir like. Dette vil særlig være til fordel for små og mellomstore bedrifter og andre aktører som har begrensede ressurser til rettighetshåndhevelse.

Forslaget om å innføre regler i tvisteloven om rett til informasjon om opprinnelse og distribusjonsnettverk for varer og tjenester som gjør inngrep, vil lette håndhevingen av immaterialrettigheter ved at det blir enklere å avdekke inngrep. Samtidig kan forslaget føre til noe mer arbeid for domstolene. Det legges imidlertid til grunn at antallet slike saker vil være så begrenset at dette ikke innebærer budsjettmessige konsekvenser.

Forslaget om å gjøre Oslo tingrett til tvungent verneting ved inngrep i registrerte rettigheter, vil gi en mer effektiv saksbehandling enn dagens system. Det totale antallet inngrepssaker i Norge er lite. En stor del av disse sakene blir allerede i dag behandlet ved Oslo tingrett. Antallet saker som vil gå ved Oslo tingrett i stedet for ved en annen tingrett som følge av forslaget, er så lite at det ikke tilsier noen omdisponering av budsjettmidler mellom domstolene.

Det legges til grunn at forslaget samlet sett ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige.

Til dokumentets forside