Prop. 81 L (2012–2013)

Endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. (styrking av håndhevingsreglene)

Til innholdsfortegnelse

3 Generelle vurderinger

Av regjeringens politiske plattform for perioden 2009–2013 fremgår det at regjeringen vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende og kunnskapsbasert næringsliv, og som bidrar til gode og konkurransedyktige rammebetingelser for norske bedrifter. Å styrke regelverket for håndheving av industrielle rettigheter i Norge slik at dette blir minst like gunstig for rettighetshaverne som det som gjelder i våre viktigste konkurrentland, er et viktig tiltak for å nå disse målsetningene.

Det er mye som tyder på at omfanget av inngrep i industrielle rettigheter som begås av virksomheter som utelukkende eller i hovedsak driver med bevisst, storstilt og systematisk kopiering av andres produkter og varemerker, er omfattende og har økt. Dette tilsier at håndhevingsreglene bør styrkes, og at de bør utformes med sikte på å gi rettighetshaverne effektive virkemidler for å bekjempe slike inngrep.

I EU harmoniserer direktiv 2004/48/EF håndhevingsreglene slik at medlemsstatene må oppfylle minimumskravene i direktivet i sin lovgivning. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen. Hensynet til norsk næringsliv tilsier likevel at Norge som en del av EØS-markedet bør ha regler om håndheving av industrielle rettigheter som minst oppfyller minimumskravene i direktivet. Annet materielt EU-regelverk om industrielle rettigheter enn det som gjelder håndheving, er en del av EØS-avtalen. Det er viktig at regelverket er minst like gunstig for rettighetshaverne i Norge som det som gjelder EU også når det gjelder håndheving. Dette har vært retningsgivende for utformingen av forslaget i proposisjonen.

For at regelverket skal være enkelt og oversiktlig, er det i proposisjonen foreslått at bestemmelsene om håndheving i de forskjellige lovene om industrielt rettsvern i hovedsak skal være likelydende.

I St.meld. nr. 7 (2008–2009), Ot.prp. nr. 98 (2008–2009) og Meld. St. 7 (2010–2011) ble det uttalt at håndhevingsreglene ville bli gjennomgått med sikte på å styrke rettighetshavernes stilling. Dette følges opp gjennom proposisjonen her, hvor det fremmes forslag til lovendringer som i betydelig grad forbedrer rettighetshavernes muligheter til å håndheve sine rettigheter.

Høringen bekrefter at det er behov for slike lovendringer. Hovedtrekkene i forslaget som ble sendt på høring har fått bred tilslutning under høringen, og forslaget er i stor grad fulgt opp i proposisjonen. Det er imidlertid bygd noe ut og justert på enkelte punkter. Dette er nærmere omtalt under behandlingen av de respektive spørsmål i proposisjonen

Etter gjeldende rett kan ikke anskaffelse og bruk av produkter til private formål utgjøre inngrep i en industriell rettighet. Det kan dermed ikke rettes inngrepsanksjoner mot den som anskaffer eller bruker produkter til private formål. Dette er en følge av at enerettene som lovgivningen om industrielt rettsvern gir, bare gjelder i næringsvirksomhet. Etter lovgivningen i enkelte stater i EØS-området kan det rettes visse sanksjoner også mot den som anskaffer produkter som utgjør inngrep til private formål på grunnlag av at produktene krenker industrielle rettigheter. Lovgivningen i de fleste statene i EØS, herunder i alle de nordiske, er imidlertid lik den norske, det vil si at anskaffelse og bruk av produkter til private formål ikke kan utgjøre inngrep. I proposisjonen foreslås det ingen endringer i rettstilstanden på dette punktet. Forslagene i proposisjonen vil derfor ikke berøre den som anskaffer eller bruker produkter som utgjør inngrep til private formål. Etter departementets vurdering er det ingen grunn til å gå inn for endringer som innebærer at befatning med produkter til private formål skal kunne utgjøre inngrep i industrielle rettigheter og dermed skal kunne bli sanksjonert. Det vil være lite effektivt å håndheve industrielle rettigheter gjennom å forfølge de som til private formål anskaffer og bruker produkter som utgjør inngrep, fordi de enkeltstående overtredelsene som regel vil være ubetydelige. Tiltak rettet mot den som har anskaffet produkter til private formål vil dessuten lett fremstå som uforholdsmessige.

I proposisjonen foreslås det ingen endringer i håndhevingsreglene i åndsverkloven. Kulturdepartementet vil gjennomgå disse som et ledd i den forestående revisjonen av åndsverkloven. Det vil i den forbindelse bli vurdert om det bør gjøres tilsvarende endringer i håndhevingsreglene i åndsverkloven, som det som er foreslått i proposisjonen her.

Til dokumentets forside