Prop. 1 S (2020–2021)

FOR BUDSJETTÅRET 2021 — Utgiftskapitler: 300–353 Inntektskapitler: 3300–3339 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Andre saker

5 Fordeling av spilleoverskuddet

5.1 Fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er regulert i lov om pengespill m.v. (pengespilloven) § 10. Det fordeles midler til helse- og rehabiliteringsformål, idrettsformål, kulturformål, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, bingoformål og tiltak mot spilleavhengighet. I tillegg fordeles midler gjennom Grasrotandelen.

Årsresultatet i 2019 var 5 675,5 mill. kroner. Etter fondsavsetning på 131,5 mill. kroner var det 5 544 mill. kroner til fordeling til ovennevnte formål i 2020, det samme som året før. Fordelingen av spilleoverskuddet i 2020 er nærmere omtalt under pkt. 5.2.

Overskuddet fra Norsk Tippings spillevirksomhet til fire av formålene blir først fordelt med 6,4 pst. til helse- og rehabiliteringsformål. Deretter blir resten av overskuddet fordelt med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, jf. pengespilloven § 10 andre ledd. Midlene fordeles nærmere av Kongen.

Den siste prognosen fra Norsk Tipping AS viser et årsresultat i 2020 på 5 960 mill. kroner, 284,5 mill. kroner høyere enn resultatet i 2019. Det er 53 spilleomganger i 2020, mot 52 i 2019. Norsk Tipping opplyser at det fortsatt er usikkerhet knyttet til langsiktige effekter av kundeatferd, som følge av covid-19.

Endelig fordeling til formålene i 2021 framkommer når regnskapet for 2020 er avlagt og godkjent av generalforsamlingen i Norsk Tipping AS våren 2021.

5.2 Fordelingen av spilleoverskuddet i 2020

5.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Fordelingen for 2020 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 7. mai 2020.

Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2020

(i 1 000 kr)

Tiltak

Tildeling 2020

Den kulturelle skolesekken

285 000

Frifond

197 000

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg

55 000

Prosjekt- og utviklingsmidler på arkivfeltet

12 000

Prosjekt- og utviklingsmidler på bibliotekfeltet

48 600

Prosjekt- og utviklingsmidler på museumsfeltet

25 145

Nasjonale musikkorganisasjoner

21 000

Instrumentfondet

15 350

Kulturrom

45 000

Krafttak for sang

5 340

Folkeakademienes Landsforbund

8 550

Historiske spel

4 000

Norske kirkeakademier

2 100

Aktivitetsmidler for kor

10 700

Gaveforsterkningsordningen

70 000

Sum

804 785

Departementet er innenfor rammen av spilleoverskuddet til kulturformål gitt fullmakt til å disponere opptjente renter av innestående midler til kulturformål og til å omfordele ikke utbetalte midler fra tidligere år. Det er benyttet 1,1 mill. kroner av slike midler til Aktivitetsmidler for kor, slik at den samlede utbetalingen til tiltaket er på 11,8 mill. kroner i 2020.

Departementet har utbetalt tilskudd for 2020 som vanlig. Tilskuddsmottakere er oppfordret til eventuell viderefordeling av tilskudd så snart som mulig for å bidra til bedre likviditet i situasjonen med covid-19. Tilskuddsmottakere er også gitt mulighet til alternativ bruk av midlene med bakgrunn i restriksjoner i forbindelse med covid-19, eventuelt også overføring av spillemidler til bruk neste år. Når det gjelder tildeling av midler ved hovedfordelingen for 2021, vil covid-19-situasjonen være med i betraktningen ved prioriteringen av midler.

Nedenfor følger informasjon om tiltakene på hovedfordelingen.

Den kulturelle skolesekken

Tilskuddet til Den kulturelle skolesekken forvaltes av den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Tilskuddet fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

Det bevilges også midler til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge over statsbudsjettet, jf. kap. 325, post 01.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet i ordningen Frifond organisasjon. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater.

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg gis til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en nærmere fastsatt fordelingsnøkkel. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge eller ligger. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget.

Prosjektmidler på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet

Arkivverket forvalter tilskudd til prosjekter og utviklingstiltak på arkivfeltet. Tilskuddene skal gå til enkeltprosjekter, til landsomfattende eller regionale samarbeidstiltak og til utvikling av fellesløsninger.

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling av norske folke- og fagbibliotek. Tiltakene skal ha verdi utover det enkelte bibliotek, og de skal fremme nye tilbud. Utviklingsmidlene finansierer også felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek, jf. også omtale under del II, kap. 326. Nasjonalbiblioteket forvalter også tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak som finansieres over statsbudsjettet, jf. omtale under del II, kap. 326, post 80.

Norsk kulturråd forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles til sikringstiltak samt treårige utviklingsprogrammer for museumssektoren. Titlene på programmene for perioden 2018–2020 er Digitalisering og digital samlingsforvaltning, Samfunnsrolle, makt og ansvar og Forskning i museer. Programmene skal bidra til utvikling av kunnskap, verktøy, tjenester og metodikk.

Frivillig kulturliv

Som del av regjeringens kulturpolitikk er tilskudd til det frivillige kulturlivet et viktig bidrag. Det gis spillemidler til nasjonale musikkorganisasjoner, til innkjøp av musikkinstrumenter, til teknisk musikkutstyr og øvingslokaler, til sang og kor, til spel og til folke- og kirkeakademier.

Tilskudd til Foreningen norske kordirigenter til ordninger for kordirigenter er til nå finansiert av statsbudsjettmidler. Fra 2021 planlegges dette tilskuddet finansiert av spillemidlene til kulturformål. Se også omtale under kap. 323.

Gaveforsterkningsordningen

Formålet med gaveforsterkningsordningen er å stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver. Pengegavene utløser en gaveforsterkning til mottakeren på normalt 25 pst. av gavebeløpet. Det er lagt til grunn en omlegging av ordningen fra 2021, jf. omtale under programkategori 08.20.

5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Fordelingen for 2020 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 7. mai 2020.

Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2020

(i 1000 kr)

Tiltak

Tildeling 2020

Idrettsanlegg i kommunene

1 437 550

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

28 500

Utstyr

29 000

Nyskapende aktivitetsarenaer

30 000

Nasjonalanlegg

43 949

Spesielle anlegg

11 238

Forsknings- og utviklingsarbeid

33 937

Antidoping mv.

47 910

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

34 500

Friluftstiltak for barn og ungdom

38 000

Egenorganisert fysisk aktivitet

9 000

Arrangementstilskudd

15 875

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

730 000

Tilskudd til lokale lag og foreninger

372 000

Sum

2 861 459

Departementet er gitt fullmakt til å disponere ikke utbetalte spillemidler til idrettsformål og opptjente renter av innestående midler til idrettsanlegg og allmenne idrettsformål.

Departementet har utbetalt tilskudd for 2020 som vanlig. Tilskuddsmottakere er oppfordret til eventuell viderefordeling av tilskudd så snart som mulig, for å bidra til bedre likviditet i situasjonen med covid-19. Tilskuddsmottakere er også gitt mulighet til alternativ bruk av midlene med bakgrunn i restriksjoner i forbindelse med covid-19, eventuelt også overføring av spillemidler til bruk neste år. Når det gjelder tildeling av midler ved hovedfordelingen for 2021, vil covid-19-situasjonen være med i betraktningen ved prioriteringen av midler.

Nedenfor følger informasjon om tiltakene på hovedfordelingen.

Idrettsanlegg – tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Idrettsanlegg i kommunene

Statens viktigste virkemiddel for å bidra til idrett og fysisk aktivitet for alle er tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Tilskuddene delfinansierer bygging av anlegg for organisert idrett, friluftsliv og annen egenorganisert aktivitet, fra større konkurranseanlegg til mindre anlegg i barn og unges nærmiljø. Barn og unge (6–19 år) er hovedmålgruppen. Tilskuddene skal også legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta på lik linje med andre, og at inaktive kan komme i gang med aktivitet.

Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskudd til idrettsanleggene i kommunene. Etter departementets gjennomgang av tilskuddsordningen i 2019 har fylkeskommunene fått en tydeligere rolle og større rom til å fatte beslutninger i søknadsbehandlingen. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg.

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

Det gis tilskudd til bygging og rehabilitering av overnattingshytter i fjellet, i lavlandet og ved sjøen. I tillegg gis det tilskudd til løypetiltak i fjellet, bl.a. opparbeiding og remerking av løyper og tilskudd til broer mv. Fra 2020 har Den Norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv fått ansvar for fordelingen av tilskuddene.

Utstyr

Det gis tilskudd til utstyr via Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), både til den ordinære utstyrsordningen, hvor særforbundene kan søke om tilskudd til godkjent utstyr, og til en egen ordning for rekrutteringsutstyr for personer med funksjonsnedsettelse.

I tillegg er det gitt tilskudd til utstyr via Norges Bilsportforbund.

Nyskapende aktivitetsarenaer

Tilskuddsordningen Nyskapende aktivitetsarenaer skal bidra til bygging av nye anleggstyper for egenorganisert fysisk aktivitet. Kommunene kan søke om midler. Hensikten med ordningen er å stimulere kommuner til å tenke nytt når det gjelder bygging av anlegg for egenorganisert aktivitet og dermed skape nye og bedre muligheter for fysisk aktivitet for større deler av befolkningen.

Nasjonalanlegg / spesielle anlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og kunne være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Tilskudd gis til investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering. I 2020 gis det tilskudd til Ullevaal Stadion, Kvitfjell, Hafjell, Vikingskipet og Vikersund Hoppsenter.

Tilskudd til spesielle anlegg gis etter særskilt vurdering fra departementet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal bl.a. dekke tilskudd til fire forskningssentre: Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole, samt Senter for idrettsanlegg og teknologi og Senter for toppidrettsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tilskudd til drift og utvikling av Anleggsregisteret, som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet og Gode idrettsanlegg, som forvaltes av NTNU, dekkes også av avsetningen til forsknings- og utviklingsarbeid.

Spesielle aktiviteter

Antidopingarbeid mv.

Det avsettes bl.a. midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid, som tilskudd til Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO), Norges laboratorium for dopinganalyse og Norges bidrag til World Anti-Doping Agency (WADA).

Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på antidopingområdet.

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

Det fordeles midler til tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag. Ordningen skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

I tillegg fordeles midler til tiltak innenfor paraidrett (idrett for personer med funksjonsnedsettelse). Det gis også tilskudd til opprettholdelse og videreføring av tradisjonelle samiske idrettsaktiviteter.

Friluftstiltak for barn og ungdom

Friluftsliv, særlig i form av lavterskeltilbud i nærområdene, er viktig for å nå mål om redusert inaktivitet. Tilskuddet skal primært stimulere barn og ungdom mellom 6 og 19 år til å drive friluftsliv.

Midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles til Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund og går bl.a. til nærmiljøanlegg, friluftsskoler, friluftsdager, Barnas turlag og bynært friluftsliv.

Egenorganisert fysisk aktivitet

Selv om det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet, vet vi at ikke alle ønsker å drive med organisert idrett. Det er viktig å legge til rette for aktivitet også for denne gruppen. Det fordeles midler gjennom tilskuddsordningen Frifond barn og unge. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan søke om tilskudd til aktiviteten sin fra denne ordningen.

Det gis også tilskudd til Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet og ivareta interessene for barn og unge som står utenfor den organiserte idretten. Tverga skal også gi bistand og fremme kunnskap og kompetanse om egenorganisertes erfaringer og behov.

Arrangementstilskudd

Det er innført en prøveordning der aktører med begrensede kommersielle inntektsmuligheter kan søke om tilskudd til å arrangere europa- eller verdensmesterskap på seniornivå innenfor idrett eller fysisk aktivitet. Ordningen er forbeholdt frivillige, medlemsbaserte organisasjoner, eller arrangementsselskap majoritetseid av slike organisasjoner, som kan dokumentere at de oppfyller nærmere oppsatte kriterier.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

  • bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

  • bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten

  • bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

For staten er det et mål å styrke de frivillige organisasjonene på deres egne premisser. Målene for tilskuddet er formulert på et overordnet nivå. Det er NIF som formulerer konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt (129,5 mill. kroner), Grunnstøtte særforbund (266 mill. kroner), Barn, ungdom og bredde (171,5 mill. kroner) og Toppidrett (163 mill. kroner). Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner.

Idretten har et mangfold av aktiviteter og tilbud der den enkelte kan få brukt ressursene sine i fellesskap med andre. Ved å legge til rette for bred deltakelse bidrar idretten til at flest mulig kan drive idrett og være fysisk aktive, og til å skape møteplasser og fellesskap av stor samfunnsmessig betydning. Det frivillige arbeidet i idretten har stor verdi, både for enkeltmennesker og fellesskapet. Frivillige er av avgjørende betydning for å få gjennomført større arrangement og er med på å gi både deltakere og publikum unike opplevelser av idrettsglede, samhold og tilhørighet.

Toppidrettsutøvere inspirerer og er viktige forbilder for barn og ungdom. Toppidrett er også uttrykk for en positiv prestasjonskultur som har overføringsverdi til andre samfunnsområder. Tilskuddet til toppidrett skal gå til basisfinansiering av toppidrettssatsingen, til stipender og til deltakelse i olympiske leker og Paralympics. Tilskuddet er også begrunnet med toppidrettens rolle som kulturell identitetsskaper, og den store interessen toppidrett har i befolkningen.

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten i Norge. Midlene går i sin helhet ut til idrettslag og foreninger og skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene i lagene nede. LAM-ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer.

5.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Midlene til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Fordelingen til organisasjonene følger av forskrift 4. mai 2018 nr. 678 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Beredskapsorganisasjonene Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp mottar følgende prosentandel av samlet tilskudd, uten søknad: Røde Kors: 31,6 pst., Redningsselskapet: 19,5 pst., Norsk Folkehjelp: 2,4 pst. Øvrige landsdekkende organisasjoner som fyller kriteriene i forskriften, kan søke om tilskudd fra resten av beløpet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Det er innført en minstegrense for å kunne delta i ordningen på 10 mill. kroner i søknadsgrunnlag.

Ordningen skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp, støttearbeid, natur- og miljøvern og dyrevern, i tillegg til å sikre at sentrale rednings- og beredskapsoppgaver videreføres.

Midlertidig forskrift om unntak fra regler om tildeling av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 ble innført i april 2020. Unntaket sikret utbetaling til organisasjonene i mai i stedet for desember 2020.

Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2020

(i 1 000 kr)

Tilskuddsmottaker

Tildeling 2020

Norges Røde Kors

254 312

Redningsselskapet

156 933

Norsk Folkehjelp

19 314

Kreftforeningen

59 510

Stiftelsen Kirkens Bymisjon

50 069

Frelsesarmeen

45 079

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

27 016

Norges Blindeforbund

24 420

Nasjonalforeningen for folkehelsen

18 894

Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke

18 253

Den norske Turistforening

14 520

Norges Jeger- og Fiskerforbund

10 916

Norsk Kvinners Sanitetsforening

9 529

HLF Hørselshemmedes Landsforbund

9 302

Mental Helse

7 191

Diabetesforbundet

6 839

Blå Kors Norge

6 294

Norges Handikapforbund

5 293

Norsk Revmatikerforbund

4 351

Norges Naturvernforbund

4 190

Barnekreftforeningen

3 933

Norges Astma- og Allergiforbund

3 878

Organisasjonen voksne for barn

3 677

Framtiden i våre hender

3 447

Kirkens SOS

2 910

IOGT i Norge

2 817

Foreningen for hjertesyke barn

2 765

Cerebral Parese Foreningen

2 096

Norges Parkinsonforbund

1 969

Norske Redningshunder

1 882

Norges Døveforbund

1 828

Norsk Forbund for Utviklingshemmede

1 785

Forandringsfabrikken stiftelse

1 783

ADHD Norge

1 721

Multippel Sklerose Forbundet i Norge

1 672

Norsk Cøliakiforening

1 582

Stiftelsen livsglede for eldre

1 500

Rådgivning om spiseforstyrrelser

1 471

Personskadeforbundet LTN

1 388

Norsk Epilepsiforbund

1 378

Dysleksi Norge

1 242

Landsforeningen uventet barnedød

1 189

Psoriasis- og eksemforbundet

1 177

Norges Livredningsselskap

1 175

Brystkreftforeningen

1 164

Dyrebeskyttelsen

1 107

Sum

804 7851

1 Alle beløp i tabellen er avundet ned til nærmeste tusen.

5.2.4 Fordeling av spilleoverskudd til helse- og rehabiliteringsformål

I 2020 er det fordelt 305,7 mill. kroner til helse- og rehabiliteringsformål. Midlene fordeles av Stiftelsen Dam. Stiftelsen Dam mottar en del av tilskuddet, 4/12 av forventet overskudd fra Norsk Tipping til helse- og rehabiliteringsformål, som forskudd i januar. Resten av beløpet overføres i mai, når kongelig resolusjon om fordelingen er vedtatt.

Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til helseprosjekter og forskning som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse. Formålet er å bidra til bedre helse for alle som bor i Norge, gjennom innovative prosjekter drevet fram av frivillige helseorganisasjoner.

I 2019 ble det fordelt 266 mill. kroner på mer enn 938 prosjekter til organisasjoner over hele landet.

5.2.5 Grasrotandelen

Grasrotandelen gjør det mulig for den enkelte spiller hos Norsk Tipping å gi 7 pst. av spillinnsatsen til et selvvalgt lag eller forening. For spill på Multix, Instaspill og Oddsen er Grasrotandelen 14 pst. av spillinnsatsen etter fratrekk for gevinster. For å kunne motta midler gjennom Grasrotandelen må enheten være registrert i Frivillighetsregisteret og være registrert med deltakelse i Grasrotandelen.

I 2019 ble det generert 697,2 mill. kroner til norske lag, foreninger og organisasjoner tilknyttet Grasrotandelen. Grasrotmidlene går i hovedsak til små organisasjoner og er en viktig inntektskilde for lag og foreninger i hele Norge. At midlene er frie, bidrar til å fremme lokal frivillighet. Det er mer enn 1,2 mill. grasrotgivere, og rundt 35 000 organisasjoner er registrert som grasrotmottaker.

Grasrotmidlene utbetales direkte fra Norsk Tipping. Disse midlene regnes ikke som inntekt fra selskapets spill og inngår derfor ikke i selskapets overskudd. Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med ordningen. Rammene for Grasrotandelen følger av forskrift 15. desember 2017 nr. 2136 om grasrotandel.

5.2.6 Bingoformål

I 2020 er det fordelt 55,1 mill. kroner til bingoformål. I 2019 ble det fordelt 68,6 mill. kroner.

Overskuddet fra utbetalingsautomater som kun er tillatt oppstilt i bingohaller (bingoterminaler), kan fordeles direkte til lag og organisasjoner som mottar overskuddet fra de øvrige bingospill i bingohallen. Forskrift for fordelingen er fastsatt av departementet. Midler til bingoformål utbetales direkte fra Norsk Tipping.

5.2.7 Tiltak mot spilleavhengighet

I 2020 er det avsatt 15 mill. kroner til tiltak mot spilleavhengighet, samme beløp som i 2019.

Det foretas en særskilt avsetning til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av bl.a. Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd.

6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å sikre at pengespill skjer i trygge former under offentlig kontroll. Siktemålet er å forebygge negative konsekvenser av pengespill, samtidig som det blir lagt til rette for at overskudd fra pengespill går til gode formål. Ansvarlighet er det viktigste målet i pengespillpolitikken.

Det regulerte markedet for pengespill består av de statlig kontrollerte aktørene Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, den private spillsektoren med bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip. I tillegg finnes det et uregulert marked som i all hovedsak består av private aktører på internett, som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot det norske markedet uten å ha tillatelse til dette.

En befolkningsundersøkelse fra 2019 viser at andelen av befolkningen som er moderate risikospillere eller problemspillere, har økt noe siden 2015. Årsaken antas blant annet å være økt bruk av mobiltelefon til pengespill og økt tilgjengelighet av pengespill med høyere risiko for spilleproblemer. Undersøkelsen viser også at det er en større andel problemspillere knyttet til pengespill hos utenlandske spillselskap enn sammenlignbare spill hos Norsk Tipping.

Antallet henvendelser til den nasjonale hjelpelinjen for spilleavhengige økte gradvis i perioden 2014 til 2017. De siste årene har antallet gått noe ned igjen og vært relativt stabilt. Samtaler om kasinospill, og særlig fra utenlandske tilbydere, fortsetter å dominere samtalene ved Hjelpelinjen.

Befolkningsundersøkelsen og resultater fra Hjelpelinjen viser at det er viktig å fortsatt ha en pengespillpolitikk som har ansvarlighet som hovedmål. Departementet har foreslått flere regelverksendringer som skal ivareta og styrke dette.

I mai 2020 vedtok Stortinget en endring av kringkastingsloven med formål om å stanse markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Lovendringen gir Medietilsynet hjemmel til å pålegge den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester, å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring for pengespill i strid med norsk rett. Formålet er å begrense ulovlig markedsføring av pengespill i audiovisuelle medietjenester som sendes eller gjøres tilgjengelig fra utlandet, av hensyn til sårbare spillere, og et ønske om å styrke enerettsmodellen. Endringen trer i kraft 1. januar 2021.

I juni 2020 sendte Kulturdepartementet et forslag til ny lov om pengespill på høring. Loven skal erstatte dagens tre lover på feltet (pengespilloven, lotteriloven og totalisatorloven). Ny pengespillov vil sikre en helhetlig og konsekvent regulering, og vil samle forvaltningsansvaret for all pengespillpolitikk i Kulturdepartementet. Lovens hovedformål vil være å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, og å sikre at slike spill skjer på en ansvarlig måte. Loven inneholder også et forslag om mulighet til å pålegge varslingsmeldinger på nettsider som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten norsk tillatelse, såkalt DNS-varsling.

Det er også et hensyn i pengespillpolitikken å legge til rette for at inntekter fra pengespill kommer gode formål til gode. Norsk Tipping AS legger vekt på å drive effektivt for at mest mulig av selskapets inntekter skal komme samfunnet til gode. Dette vektlegger også departementet i eierstyringen av Norsk Tipping AS.

7 Frivillighetspolitikken

Frivillighetspolitikken er forankret i Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken og tilhørende Innst. 254 S (2018–2019), samt regjeringsplattformen.

Kulturdepartementet samordner den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivillige organisasjoner i sin sektor.

Virkemidler og tiltak på ulike samfunnsområder er omtalt i de enkelte departementers budsjettproposisjoner. På Kulturdepartementets område omtales virkemidler og tiltak for 2021 i kategori 08.15 Frivillighetsformål og kap. 315 Frivillighetsformål.

Regjeringen var raskt på plass med tiltak for frivilligheten i forbindelse med covid-19-utbruddet. For alle typer frivillige organisasjoner og ordninger under alle departementer ble det enighet om en praksis der organisasjonene fikk beholde statlig tilskudd de allerede hadde mottatt eller det var vedtatt at de skal motta. Departementene og andre tilskuddsforvaltere ble samtidig bedt om å vise fleksibilitet rundt spørsmål om alternativ bruk av midlene eller omdisponering av midler. Støtten til frivillige organisasjoner fra ordninger under ulike departementer bidrar til å gi forutsigbarhet og fleksibilitet for planlegging og gjennomføring av aktivitet. Regjeringen vil derfor videreføre statlige tilskudd til frivillige organisasjoner på tilnærmet samme nivå i 2021, og departementene skal fortsatt søke å finne fleksible løsninger i dialog med organisasjonene. I ordninger der medlemstall utgjør grunnlaget for tilskudd, skal 2019-medlemstall anvendes. På denne måten unngår organisasjonene som mottar tilskudd fra slike ordninger, uheldige utslag og svingninger som følge av koronasituasjonen. Særskilte tiltak for frivilligheten og idretten tilknyttet covid-19-pandemien er for øvrig omtalt i del I og under kap. 325, post 77.

Bred deltakelse

Frivilligheten utgjør en stor og viktig del av det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner er sentrale aktører og møtesteder for interessefellesskap, samfunnsdeltakelse og inkludering. Det er et overordnet frivillighetspolitisk mål å øke deltakelsen i frivillige organisasjoner og i frivillig arbeid. Kulturdepartementet gir gjennom brede tilskuddsordninger frivillige organisasjoner økonomiske rammevilkår som skal bidra til at de kan rekruttere og ha et mangfold av medlemmer, deltakere og frivillige. Merverdikompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den største av slike ordninger. Samtidig gis det støtte til målrettede tiltak i organisasjonene for å senke terskler for deltakelse og for å rekruttere flere inn i organiserte aktiviteter og fellesskap. Inkludering i idrettslag og Inkludering i kulturlivet er eksempler på slike ordninger.

Deltakelse i fritidsaktiviteter gir store gevinster, både for den enkelte og for det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner innenfor kunst, kultur og idrett gir både barn og voksne mulighet til å utvikle sosiale ferdigheter, vennskap og nettverk og oppleve mestring og tilhørighet. Videre er deltakelse i fritidsaktiviteter viktig for sosial inkludering og god fysisk og mental helse. Frivilligheten er derfor en viktig bestanddel i et demokratisk samfunn. Høy grad av deltakelse i frivillige organisasjoner er avgjørende for det norske velferdssamfunnet og den norske beredskapsmodellen. En sterk og mangfoldig frivillig sektor er i tillegg med på å skape robuste lokalsamfunn.

I Norge er det om lag 100 000 frivillige organisasjoner, hvorav 3 400 har nasjonal utbredelse. Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner systematiserer grunnleggende statistikk om ideell og frivillig sektor, og viser frivillighetens bidrag til brutto nasjonalprodukt. Siste satellittregnskap er fra november 2019 og viser at verdiskapningen i sektoren var 136 mrd. kroner i 2017, inkludert frivillig arbeid. Dette utgjorde 4 pst. av brutto nasjonalprodukt i Fastlands-Norge. Ulønnet innsats sto for om lag 75 mrd. kroner av dette. For å følge utviklingen i frivillig innsats og deltakelse gjennomfører Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor jevnlige befolkningsundersøkelser. Norge har et stabilt høyt nivå når det gjelder deltakelse, og siste undersøkelse fra 2018 viser at 63 pst. av befolkningen over 16 år har deltatt i frivillig arbeid i løpet av 2017. Undersøkelsen viser at like mange kvinner som menn deltar i frivillig arbeid, mens kvinners representasjon i styrer og ledelse har gått noe tilbake. Undersøkelsen viser en ny utvikling for frivillig innsats i minoritetsbefolkningen. Flere engasjerer seg i flere organisasjonstyper enn tidligere, og frivillige bidrar med flere timer frivillig innsats enn frivillige i majoritetsbefolkningen. Gode norskkunnskaper synes å være en nøkkelfaktor for å kunne delta i samfunnsliv og frivillige organisasjoner.

Deltakelse er grunnleggende for en god oppvekst i Norge. Foreldrenes nettverk, utdanning, inntekt og yrkesdeltakelse påvirker ikke bare egen deltakelse innen frivillighet, men har også betydning for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter og organisasjoner. Foreldreinnsatsen er stor i norsk frivillighet, og ses i sammenheng med barn og unges deltakelse innen idrett og kulturfeltet, der forventningene om foreldrenes deltakelse er store. Den største utfordringen for å nå målet om bred deltakelse er at noen grupper systematisk faller utenfor frivilligheten.

Et inkluderende samfunn må også ses i sammenheng med en inkluderende frivillig sektor. Årsmøtet til Frivillighet Norge vedtok i mai 2020 Mangfoldsplakaten, som er et verktøy for å jobbe for et større etnisk og kulturelt mangfold i frivillige organisasjoner. Bakgrunnen for vedtaket er at frivillig sektor ikke speiler befolkningssammensetningen. Dette er en utfordring for sektoren, med tanke på verdien av at alle skal kunne delta, organisasjonens legitimitet og mulighetene for å kunne ta del i samfunnsutviklingen. Økonomi, funksjonsnedsettelser, kjønn, seksualitet og utdanning trekkes fram som barrierer for deltakelse. I de representative organene til organisasjonene er det vesentlig mindre mangfold enn forventet.

For å utjevne sosial ulikhet i deltakelse har regjeringen satt i gang forsøk med fritidskortordninger for barn fra 6 til fylte 18 år. Kortet kan benyttes til å dekke deltakeravgift til faste, organiserte fritidsaktiviteter. Målet er at flere barn og unge får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende. Fritidskortet er en oppfølging av Fritidserklæringen fra 2016, der regjeringen, KS og en rekke frivillige organisasjoner slo fast at alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i en fritidsaktivitet sammen med andre. Målsettingen om å senke terskler for deltakelse i frivillig aktivitet er også viktig i regjeringens Samarbeidsstrategi om barn og unge i lavinntektsfamilier, som lanseres høsten 2020.

En sterk og uavhengig sektor

Statlige tilskudd

Regjeringen anerkjenner frivillige organisasjoners samfunnsrolle og at deres bidrag er med på å løse viktige samfunnsoppgaver i de fleste samfunnssektorer. Dette gjenspeiles i at 13 av 15 departementer gir tilskudd til frivillige organisasjoner.

Totalt utgjorde offentlig støtte 26 pst. av inntektene til frivillige organisasjoner i 2019. Egengenererte inntekter utgjorde 65 pst. og private bidrag 9 pst.1

Kulturdepartementet kartlegger statlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Kartleggingen omfatter enkelttilskudd og tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner samt tilskuddsordninger hvor frivillige organisasjoner kan søke.

Aktuelle ordninger og tilskudd er identifisert og beregnet av departementene. Siste kartlegging, som gjelder enkelttilskudd til frivillige organisasjoner eller ordninger forbeholdt frivillige organisasjoner i 2019, viser at det ble tildelt om lag 10,1 mrd. kroner. Av dette er 2,3 mrd. kroner tilskudd av spillemidler fra overskuddet i Norsk Tipping AS – idrettsformål (1,2 mrd. kroner), kulturformål (om lag 260 mill. kroner) og tilskudd til samfunnsnyttige og frivillige organisasjoner (805 mill. kroner). Tilsvarende tall i 2018 var 9,7 mrd. kroner, hvorav 2,2 mrd. kroner var spillemidler. I tillegg til økte bevilgninger kan endringer skyldes at flere tilskudd og tilskuddsordninger er identifisert og tatt med i departementenes rapportering.

I kartleggingen inngår Utenriksdepartementets tilskudd til norske frivillige organisasjoner for å styrke sivilsamfunn i utviklingsland, men ikke midler til bistands- og nødhjelpsarbeid i utlandet som kanaliseres gjennom norske frivillige organisasjoner.

Av departementene tildelte Kulturdepartementet mest i tilskudd til frivillige organisasjoner i 2019, om lag 4,5 mrd. kroner, inkl. 2,3 mrd. kroner av spillemidler. Se mer om fordelingen av spillemidlene i kap. 5. Den største tilskuddsordningen på Kulturdepartementets område var Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 1,6 mrd. kroner i 2019. Merverdiavgiftskompensasjonen går til organisasjoner i alle sektorer.

Nest største tildeling har Utenriksdepartementet med 2,1 mrd. kroner i tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner for å styrke sivilsamfunn i utviklingsland.

I tillegg til ovennevnte enkelttilskudd og tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner, kan organisasjoner søke midler fra åpne tilskuddsordninger, der både frivillige organisasjoner og andre kan søke. Totalbeløpet for ordningene som er rapportert inn, er over 1,5 mrd. kroner i 2019. Kulturdepartementet har ikke fullstendig oversikt over det frivillige organisasjoner mottar fra slike ordninger.

Frivillige organisasjoner mottar også midler via Grasrotandelen, der spillere hos Norsk Tipping gir en andel av spilleinnsatsen til en frivillig organisasjon. De om lag 35 000 grasrotmottakerne fikk 697 mill. kroner i 2019, en økning på 49 mill. kroner fra 2018. Mer informasjon om Grasrotandelen finnes i kap. 5. For mer informasjon om tilskudd til frivillige organisasjoner vises det til de enkelte departementenes budsjettproposisjoner.

Frivilligsentraler

Ansvaret for tilskudd til frivilligsentraler ble fra 2017 overført til kommunene. I en overgangsordning til og med 2020 er tilskuddene fordelt med særskilt fordeling på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Det var tenkt at tilskudd til frivilligsentraler skulle fordeles etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet fra 2021. I stedet blir midlene til frivilligsentralene overført til Kulturdepartementets budsjett, kap. 315, post 60.

I 2017 ble det fordelt 151 mill. kroner til frivilligsentralene. For 2021 foreslås det en bevilgning på 206,8 mill. kroner.

Skatter og avgifter

I tillegg til tilskudd gir staten støtte til frivillig sektor gjennom skatte- og avgiftslettelser direkte rettet mot organisasjonene eller ved å stimulere private givere.

Grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner økte fra 12 000 kroner i 2013 til 50 000 kroner i 2019. Grensen for lønnsoppgaveplikt økte fra 4 000 kroner i 2013 til 10 000 kroner i 2015, og har vært uendret siden. Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift, økte fra 45 000 kroner per ansatt i 2013 til 80 000 kroner i 2019 og fra 450 000 kroner per organisasjon i 2013 til 800 000 kroner i 2019. Det var ingen endringer i 2020. Regjeringen har ikke foreslått endringer i disse satsene for 2021.

Forenkling

I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken har regjeringen varslet en forenklingsreform for frivillig sektor. Reformen er forankret i målet om at det skal være enkelt å engasjere seg som frivillig, det skal være enkelt å drive frivillige organisasjoner, og det skal være enkelt for frivilligheten å søke og rapportere på statlige tilskudd.

Forutsigbarhet

Langsiktighet og forutsigbarhet framheves som en viktig forutsetning for uavhengighet, aktivitet og engasjement fra sektoren selv. Gjennom flerårige avtaler om støtte vil organisasjonene få økt forutsigbarhet i planlegging og gjennomføring av sine aktiviteter og innsatser. Det vil også være tidsbesparende og forenklende for både mottaker og forvalter om tilskudd gis for flere år av gangen. Slike flerårige avtaler vil være avhengig av Stortingets årlige budsjettbehandling. Med bakgrunn i erfaringer fra ordninger med flerårige tilskudd, vurderes utvidet bruk av slike tilskudd der det er hensiktsmessig.

Digitalisering

I juni 2019 presenterte regjeringen, i samarbeid med KS, Én digital offentlig sektor. Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, som oppfølging av Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge. I strategien framgår det at digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Ett av målene fram mot 2025 er at flere oppgaver løses digitalt og som sammenhengende tjenester. Å starte og drive en organisasjon er én av sju prioriterte livshendelser i strategien.

Kulturdepartementet har overordnet ansvar for oppfølging av livshendelsen. Brønnøysundregistrene, i samarbeid med Kulturdepartementet, Frivillighet Norge og Innsamlingsrådet, mottok i 2020 tilsagn fra StimuLab-ordningen (Digitaliseringsdirektoratet og DogA) for å identifisere nye, innovative sammenhengende tjenester for frivillig sektor.

Kulturdepartementet har inngått et samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) om å lage en digital oversikt over statlige tilskuddsordninger til frivillig sektor. Prosjektet består av et tilskuddsregister og en nettside hvor frivillige organisasjoner kan søke etter tilskuddsordninger. Tilskuddsregisteret skal ha informasjon om tilskuddsordninger, tidligere tilskuddsmottakere og tilskuddsbeløp. Tilskuddsregisteret skal utvides til å inkludere alle statlige tilskudd etter prosjektperioden. Kulturdepartementet og DFØ har fått tilsagn om 15 mill. kroner fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekt fra Digitaliseringsdirektoratet.

Frivillighetsregisteret

I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig slås det fast at Frivillighetsregisteret i større grad skal brukes som inngangskriterium i ordninger forbeholdt frivillig sektor. Frivillighetsregisteret skal videreutvikles i tråd med digitalisering av forvaltningen av tilskudd til frivillig sektor. Arbeidet med videreutvikling av Frivillighetsregisteret ble igangsatt høsten 2019 og ser særlig på registreringsrett og forenkling og samhandling. Arbeidet forventes ferdigstilt høsten 2020.

En samordnet frivillighetspolitikk

Regjeringen har fire politiske mål på frivillighetsområdet. En samordnet frivillighetspolitikk er ett av målene.

Frivillighetspolitikken er et ansvar på tvers av departementer. I tillegg har Kulturdepartementet et koordinerings- og samordningsansvar for regjeringens frivillighetspolitiske mål. Dialog og samspill med frivillig sektor vektlegges for å skape et godt beslutningsgrunnlag for saker av betydning for sektoren. Årlig tilskudd til frivillige organisasjoners interesse- og samarbeidsorgan, Frivillighet Norge, må også ses i sammenheng med dette.

I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig går det fram at 2022 skal være Frivillighetens år. Frivillighet Norge har fått i oppdrag å koordinere innsatsen rundt dette året. Oppgaven skal gjøres på vegne av og i samråd med sektorens aktører. Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til dette arbeidet i 2021.

Som oppfølging av frivillighetsmeldingen skal frivillighetserklæringen revideres. Frivillighetserklæringen ble vedtatt i 2015 og gir konkrete og praktiske føringer for samspillet mellom det offentlige og frivillig organisasjoner, samtidig som den anerkjenner verdien og selvstendigheten til frivilligheten. Departementet vil starte arbeidet med revidering av frivillighetserklæringen i løpet av 2021 med sikte på lansering i Frivillighetens år 2022.

Kulturdepartementet har ansvar for og samordner forskningspolitikken på feltet sivilsamfunn og frivillig sektor gjennom forskningsprogrammer i Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Formålet med forskningen er

  • å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet

  • å utvikle frivillighetspolitikken

  • å styrke frivillig sektor gjennom forskningsbasert kunnskap

Forskningen ivaretar både et sektorovergripende perspektiv og et sektorperspektiv. Den er basert på et samarbeid med flere departementer og dialog med frivillig sektor. En ny femårig forskningsperiode startet i 2020.

Senteret publiserer forskningsrapporter, hovedfunn, tidsskriftsartikler og bøker.

En ny undersøkelse om frivillig innsats under covid-19-pandemien viser at flesteparten som har bidratt frivillig under covid-19-pandemien, er personer som allerede har gjort en frivillig innsats i løpet av det siste året. Det anslås at 280 000 personer har gjort frivillig arbeid for organisasjoner, og 160 000 har hjulpet andre personer direkte, og flere har gitt penger til frivillige organisasjoner. Regjeringens kompensasjons- og stimuleringstiltak bidrar til å bygge opp under en fortsatt sterk frivillig innsats i Norge også under covid-19-pandemien.

I rapporten Finansiering av frivillighet: Frivillig sektors økonomi og lokallagenes rammevilkår (2020) undersøkes hvilke endringer som har skjedd i frivillig sektors økonomi, og hvordan kommunal frivillighetspolitikk i samspill med den statlige politikken på feltet påvirker rammevilkårene til lokale frivillige organisasjoner.

Sivilsamfunnsdeltaking blant innvandrarar i Noreg (2020) undersøker sammenhenger mellom frivillig arbeid og tillit, mellom frivillig arbeid og politisk deltakelse og mellom frivillig arbeid og uformelt omsorgsarbeid blant innvandrere i Norge.

Rapporten Frivillige i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. De frivilliges perspektiv (2019) ser nærmere på frivillige aktører ved fire typer av kulturinstitusjoner – bibliotek, museum, arkiv og institusjon for visuell kunst. Undersøkelsen gir et bilde av hvem de frivillige er, hvilke oppgaver de utfører, hvordan de rekrutteres og motivasjonen de har for å være kulturfrivillige.

Senterets rapporter finnes på hjemmesidene sivilsamfunn.no.

8 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kulturdepartementets hovedmål i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kultursektoren er å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvensene dersom slike hendelser skulle oppstå. Departementet har stor oppmerksomhet på å utvikle en bevisst sikkerhets- og beredskapsforståelse internt i departementet og i sektoren.

Kulturdepartementets planverk for samfunnssikkerhet og beredskap sikrer kontinuitet i driften av departementet ved en eventuell krise. Medarbeiderne i Kulturdepartementet skal være godt kjent med evakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvor de finner relevant informasjon og planverk hvis det oppstår en krise. Virksomhetene i kultursektoren er svært forskjellige mht. omfang, ansvarsområder og tilknytning/eierskap, og vil ha ulike roller og ansvar i en større krise. Hver enkelt virksomhet må i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap dimensjonere sine planer, øvelser, kapasiteter og kompetanse opp mot det samfunnsoppdraget og ansvaret den har, og den rollen den kan få i en eventuell krisesituasjon.

Kulturdepartementet følger opp de underliggende virksomhetene gjennom styringsdialogen. Departementet stiller krav om at virksomhetene utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyser og krise- og beredskapsplaner, og at de gjennomfører øvelser for å teste sin egen beredskap. Departementet stiller også krav om at virksomhetene har internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet. Kulturdepartementet har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele sektoren som oppdateres minst en gang i året.

Norsk rikskringkasting AS (NRK) er i en særstilling innenfor kultursektoren i kraft av sine nasjonale beredskapsforpliktelser. NRK er pålagt beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen. Det er inngått en egen avtale mellom Kulturdepartementet og NRK som beskriver NRKs plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen. NRKs beredskapsforpliktelser inngår i den kritiske samfunnsfunksjonen «Styring og kriseledelse», jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn. Samfunnssikkerhet. I tillegg har NRK inngått en avtale med Norsk Lokalradioforbund om å benytte lokalradioene for å komme ut med krisekommunikasjon. Avtalen regulerer forholdet mellom NRK og lokale radiostasjoner til oppfyllelse av forpliktelser etter gjeldende lover og forskrifter.

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019, og alle sektorer arbeider med å implementere loven. Formålet med loven er å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene våre og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene blir beskyttet ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder, virksomheter av avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres. For å ivareta lovens formål vil GNF-prosessen være en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder identifiserte funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som kreves for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Kulturdepartement har fastsatt følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

«KUD GNF 1: Kulturdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet» omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet, og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

«KUD GNF 2: Krisekommunikasjon til befolkningen» er knyttet til NRKs pålagte beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig.

Kulturdepartementet har identifisert virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF. Identifiserte GNF er meldt inn til sikkerhetsmyndigheten.

Særskilt om departementets håndtering av covid-19-situasjonen.

Kulturdepartementets forberedelser til og håndtering av covid-19 har vært basert på nasjonale planer og regelverk innen beredskap og smittevern og departementets eget beredskaps- og kontinuitetsplanverk, herunder departementets pandemiplan.

Departementet har i planverket beskrevet hvordan departementet kan opprettholde sine kritiske funksjoner og leveranser ved bortfall av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer. Arbeidet internt i departementet har vært organisert i tråd med Kulturdepartementets planverk.

Når det gjelder departementets oppfølgings- og styringsansvar overfor sektoren, har det vært løpende dialog med virksomhetene i sektoren, både statlige etater, større statlige aksjeselskap og øvrige, større tilskuddsmottakere. Departementet har hatt en særskilt oppfølging knyttet til NRKs nasjonale beredskapsforpliktelser. Departementet har i hele perioden opprettholdt sine kritiske funksjoner og øvrige forpliktelser og leveranser.

9 Fornye, forenkle, forbedre

Digitalisering

Hovedmålsettingen i regjeringens digitaliseringsstrategi, som gjelder for perioden 2020 til 2025, er at digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Ett av målene fram mot 2025 er at flere oppgaver løses digitalt, som sammenhengende tjenester.

Å starte og drive en frivillig organisasjon er én av sju prioriterte livshendelser i strategien, og Kulturdepartementet har overordnet ansvar for oppfølging av denne livshendelsen. I dette arbeidet inngår to hovedelementer. Det ene er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) om å utarbeide en digital oversikt over statlige tilskuddsordninger til frivillig sektor. Det andre er å videreutvikle Frivillighetsregisteret i tråd med målsettingen om digitalisering og forenkling av forvaltningen av tilskudd til frivillig sektor. Se kap. 7 Frivillighetspolitikken for ytterligere omtale av prosjektene og arbeidet med forenkling for frivillig sektor.

Kulturdepartementet har iverksatt en strategi for å gjøre kultursektorens data mer tilgjengelig for bruk. Strategien fastslår at kultursektoren skal ha en kultur for åpenhet og transparens, der data som hovedregel gjøres åpent tilgjengelig.

Nasjonalbiblioteket har laget en plan for digitalisering av norsk dokumentbasert kulturarv fra arkiver, bibliotek og museer. Digitaliseringen av papirmateriale, fotografi, film og lydopptak skal både sikre framtidig bevaring og bedre publikums tilgang til kulturarvmaterialet. Digitaliseringen foregår i Nasjonalbibliotekets lokaler i Mo i Rana. Digitalisert kulturarvmateriale blir i økende grad brukt som kunnskapskilder. Med publisering av digitale versjoner i Digitalarkivet, Nasjonalbibliotekets nettbibliotek og Digitalt Museum, vil alle få en enklere tilgang på nasjonens felles kulturarv. Digitalisering av kulturarv er nærmere omtalt under del II, i programkategorien og kap. 326, post 01.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) arbeider kontinuerlig med utviklingsprosjekter for å bedre tilbudet til lånerne og effektivisere prosesser internt, jf. omtale under kap. 326.

Arbeidet med utvikling av en løsning for automatisk innhøsting av statlige virksomheters bruk av bokmål og nynorsk i allment tilgjengelig informasjonstilfang etter reglene i målloven, har vært utfordende. En pilot som høster inn målbruksdata fra virksomhetenes nettsider, vil være klar til utprøving høsten 2020.

Vedlikehold av digitalt skapt arkivmateriale og overføring av materialet til langtidsbevaring er ressurskrevende. Arkivverket har videreført arbeidet med å identifisere måter å redusere ressursbruken til dette på. Arbeidet vil både effektivisere overføringen og bidra til at flere digitale kommunale og statlige arkiver blir bevart. Arkivverket har opprettet en egen gruppe som hjelper statlige virksomheter med bevaring av slike arkiver. I tillegg har Arkivverket utviklet en veileder og sjekkliste i arbeidet med overføring av arkiver, og en mal for uthenting av arkivmateriale fra 25 standardsystemer i kommunal sektor. Arkivverket har i samarbeid med Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressurssenter gjennomført piloter i kommunal sektor og i Politiet. Disse har vist at kostnadene ved produksjon av arkivuttrekk har blitt betydelig redusert sammenlignet med tradisjonelle metoder og praksis.

Norsk arkivstandard (Noark) er en nasjonal standard for journalføring og arkivering av elektroniske dokumenter. Arkivverket har i 2019 modernisert og forenklet Noark. Dette har gitt færre krav og mer fleksibilitet. Som en effekt av dette har det kommet flere systemer som tilfredsstiller standarden.

Riksarkivarens forskrift om bevaring av dokumenter fra de kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenestene ble oppdatert i 2019. Med hjemmel i den nye forskriften kan kommuner og fylkeskommuner kassere dokumenter som ikke har bevaringsverdi, og dermed spare ressuser til bevaring og vedlikehold av arkiver.

Medietilsynet satte i gang et stort digitaliseringsprosjekt i 2018, som ble videreført i 2019. I løpet av 2019 er alle gamle fagsystemer avviklet, og prosessene er samlet i ett felles system. Det nye systemet reduserer arbeidet med registrering og rapportering for brukerne, og saksbehandlingstiden for Medietilsynet er redusert ved at registrerings- og vedlikeholdsarbeidet er overført til brukerne. Dette fører også til økt datakvalitet.

I 2019 og 2020 har Lotteritilsynet utviklet en ny systemløsning for tilskuddsforvaltning. Den nye løsningen effektiviserer internt og hever kvaliteten, samtidig som den gjør det enklere for brukere/søkere. Løsningen blir bl.a. benyttet i forbindelse med merverdiavgiftskompensasjon og covid-19-ordningene som Lotteritilsynet forvalter.

Omstilling i Norsk Kulturråd

I tildelingsbrevet for 2019 ba Kulturdepartementet Kulturrådet analysere og vurdere virksomhetens samlede forvaltningspraksis og organisering for å se om virkemidlene Kulturrådet forvalter treffer dagens kunstnerpraksis og forvaltes effektivt og transparent, samt om de fremmer kvalitet, relevans og representativitet i kultursektoren og bidrar til å spre makt. Kulturrådet fant i analysen flere forbedringspunkter både når det gjelder styringsmodell og organisering, oppgavefordeling og arbeidsprosesser. Analysen har blitt fulgt opp og en ny intern organisering ble vedtatt sommeren 2020. Målet med omleggingen er at alle deler av virksomheten holder høy kvalitet samtidig som det drives målrettet og effektivt.

Systematisert dialog (mellom forvaltningsnivåene)

Kulturdepartementet vil som en oppfølging av Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – kulturpolitikk fra framtida gjøre grep for å systematisere dialogen mellom forvaltningsnivåene om videre utvikling av den nasjonale kulturpolitikken. Forvaltningsnivåene har et delt ansvar for mange av de samme oppgavene på kulturområdet, jf. kulturlova (lov 29. juni 2007 nr. 89 om ansvaret for offentlege styresmakter har for kulturverksemd). Ved å forsterke dialogen om virkemidler og tiltak, strategier og prioriteringer kan det bli bedre faglig samhandling og måloppnåelse innenfor den nasjonale kulturpolitikken.

Kulturdepartementet tar sikte på å gjennomføre årlige kontaktmøter på administrativt nivå med hver enkelt fylkeskommune fra og med 2020. Det legges opp til at fylkeskommunene i kraft av sin samfunnsutviklerrolle involverer berørte aktører (kultursektor, kommuner, samiske aktører) i sin region i sine forberedelser til møtene. Departementet vil på sin side involvere relevante underliggende etater i dialogen. Oppgaver med delt ansvar vil være et naturlig tema for dialog, men også oppfølging av nasjonale kulturpolitiske mål, kunnskapsutvikling, regionale og nasjonale satsinger og prioriteringer, regionale planer og strategier, og statlige strategier og stortingsmeldinger.

Gjennomgang av tilskuddsordningene til filmproduksjon

Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt startet i 2019 en gjennomgang av tilskuddsordningene til filmproduksjon. Formålet med gjennomgangen er å tilpasse virkemidlene slik at de svarer bedre på filmpolitiske mål og endringer i markedet. Trendene i markedet er forsterket som følge av covid-19-pandemien og understreker behovet for å tilpasse innretningen på tilskuddsordningene. Etter planen skal prosjektet sluttføres når endrede forskrifter for ordningene trer i kraft fra 1. januar 2021.

Ny pengespillov

Departementet har sendt på høring utkast til ny lov om pengespill som skal erstatte dagens tre lover på feltet. Ny lov om pengespill skal gi en mer helhetlig og konsistent regulering gjennom å samle regelverket for de ulike sektorene på pengespillfeltet i én lov. Rent praktisk innebærer dette et enklere og mer oversiktlig regelverk. Forslaget søker å forenkle lovverket for å gi økt brukervennlighet for frivillige organisasjoner, berørte næringer og forvaltningen. Den digitale utviklingen på feltet skjer raskt og er vanskelig å forutsi og det er derfor et mål at den nye loven skal være dynamisk slik at bestemmelsene har gyldighet over tid.

10 Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og rapporteringspliktene

Likestillingskonsekvenser av covid-19

Covid-19-utbruddet har satt sitt preg på hele samfunnet. Pandemien og tiltakene som er iverksatt for å begrense smitte og å opprettholde aktivitet i næringslivet og samfunnet, kan få ulike konsekvenser for ulike personer avhengig av deres kjønn, alder, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet osv.

Som offentlig myndighet er departementene forpliktet til å vurdere likestillingskonsekvenser i alt sitt arbeid, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 24 første ledd. Stortinget har i vedtak nr. 537 (2019–2020) bedt regjeringen kartlegge effekten av covid-19-pandemien på likestillingsfeltet, og komme tilbake til Stortinget med resultater og funn på egnet måte. Kulturdepartementet vil i det følgende gi en overordnet oversikt over likestillingsmessige konsekvenser av covid-19-pandemien så langt i 2020 innenfor egen sektor.

Departementet legger til grunn at det skal leveres en fullstendig likestillingsredegjørelse i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven § 24 andre ledd i Prop. 1 S for 2022, og at aktivitetene i 2020 vil bli redegjort for der.

For de fleste virksomhetene under Kulturdepartementet har covid-19-pandemien i liten grad hatt likestillingsmessige konsekvenser. Analyser som er gjennomført, viser for eksempel ingen strukturelle endringer i virksomhetenes fraværstatistikk for 2020 sammenlignet med tidligere år. For enkelte av virksomhetene har likevel krisen hatt visse likestillingsmessige effekter. Nasjonalbiblioteket og Arkivverket har lagt ned en betydelig innsats for å forbedre søketilgang og framvisning av materiale i digitale løsninger. Dette har bidratt til at personer med funksjonsnedsettelser har blitt mer likestilt med brukere uten funksjonsnedsettelse. For Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, som skal bidra til god tilgang til litteratur og bibliotektjenester for personer med en type funksjonsnedsettelse som medfører vansker med å lese trykt tekst, har koronakrisen gitt visse utfordringer knyttet til innlesing av folkebiblioteklitteratur. En del av produksjonstapet som følge av stengte studioer vil kunne hentes inn igjen, men det vil likevel bli innlest færre bøker/titler enn det som var målet for 2020.

Kartlegging av likestillingskonsekvenser

Kulturdepartementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i oppdrag å følge og kartlegge likestillingskonsekvenser av pandemien på bakgrunn av kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag. Bufdir har inngått et samarbeid med Kilden kjønnsforskning.no og har kontakt med andre sektormyndigheter som en del av dette arbeidet. Bufdir rapporterer jevnlig til Kulturdepartementet. Kulturdepartementet videreformidler relevant informasjon fra Bufdirs innrapporteringer til ansvarlige fagdepartementer slik at de kan vurdere oppfølging av Bufdirs anbefalinger og forslag til tiltak.

Bufdir har rapportert om situasjonen blant annet på områdene vold i nære relasjoner, arbeidsliv og likestillingssituasjonen for personer med funksjonsnedsettelse. Nedenfor omtales noen av hovedfunnene.

Vold i nære relasjoner

Smitteverntiltak som går ut på å oppfordre folk til å holde seg hjemme, kan ha konsekvenser for de som bor i familier preget av vold. Det har vært stor oppmerksomhet på at risikoen for vold i nære relasjoner øker i krisetid, samtidig som det kan være vanskeligere å få tilgang til hjelpetjenester. Tall fra norsk politi etter 12. mars stemmer overens med tidligere forskning som har vist at antall henvendelser om vold går ned under kriser eller katastrofer. De fleste overgrepsmottakene meldte om en nedgang i antall pasienter under koronapandemien. Kartleggingen av bruk av krisesentrene tyder på at nedgangen i bruk av sentrene kan være særlig stor i innvandrerbefolkningen. En årsak kan være manglende informasjon om at krisesentrene har åpent. Andre mulige årsaker er at gruppen ikke benytter sentrene av frykt for smitte, eller at de i større grad opplever vanskeligheter med å kunne komme vekk fra voldsutøver.

Arbeidsliv

Økningen i antall arbeidsledige var særlig stor de to første ukene etter at smitteverntiltakene ble innført. Økningen var større for kvinner enn for menn de første ukene etter at tiltakene ble innført. Ifølge NAV må dette ses i sammenheng med en overrepresentasjon av kvinner i næringene som eks. ble rammet av regjeringens smitteverntiltak, som personlig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet. Etter hvert som krisen spredte seg til andre næringer, har økningen i bruttoledigheten gjennom perioden blitt noe høyere blant menn. Om man ser helt og delvis ledige under ett, var andelen arbeidsledige på 3,2 pst. for kvinner og 3,4 pst. for menn 3. mars. 23. juni er de tilsvarende tallene på 10,0 for kvinner og 10,4 for menn. Det har med andre ord vært en svak økning i prosentpoeng når det gjelder kjønnsforskjellene i arbeidsledighet. NAV peker på at mange kvinner er ansatt i offentlig sektor, der det har vært få permitteringer og oppsigelser, og at dette er med på å forklare noe av denne kjønnsforskjellen.

Det har vært en kraftig økning i antall arbeidsledige blant personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig er økningen i antall arbeidsledige blant personer med innvandrerbakgrunn lavere enn økningen for resten av befolkningen.

Likestillingssituasjonen for personer med funksjonsnedsettelse

Grupper som i utgangspunktet er sårbare, har blitt ekstra hardt rammet, både som følge av pandemien i seg selv og tiltakene som har vært iverksatt. Bufdirs kartlegging tyder på at covid-19 pandemien har fått negative konsekvenser for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Personer med funksjonsnedsettelse har opplevd reduserte tjenester eller at tilbud om praktisk bistand, dagtilbud, avlastningstilbud og andre tjenester har blitt endret eller har falt helt bort. Dette kan bidra til tap av helse og livskvalitet. For mange betyr det at de også har mistet viktige sosiale arenaer og hverdagsrutiner. Kartleggingen tyder på at smitteverntiltakene og mangel på tilrettelagt informasjon har bidratt til isolasjon, uro og usikkerhet.

Barn og unge med vedtak om spesialundervisning framheves som særlig rammet. Etter gjenåpningen av skolene rapporterte Bufdir at det etter flere uker fortsatt var barn som ikke hadde fått det spesialpedagogiske tilbudet de har vedtak om. Dette vil kunne få store følger for læring og utvikling. Kulturdepartementet som koordinerende departement for politikken for personer med funksjonsnedsettelser vil følge situasjonen i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

Covid-19 pandemien og smitteverntiltakene som har vært iverksatt, har også fått konsekvenser for familier og pårørende. Kartleggingen viser at familier og pårørende opplever at de har fått ansvar for oppfølging av barnet sitt døgnet rundt, noe som har vært belastende. For noen familier har dette bidratt til utfordringer med å opprettholde en normal arbeidssituasjon.

Likestillings- og diskrimineringsombudets og Diskrimineringsnemndas virksomhet

Likestillings- og diskrimineringsombudets (LDO) virksomhet har i stor grad vært opprettholdt som tidligere. Da store deler av Norge stengte i mars, merket LDO en nærmest umiddelbar nedgang i antall henvendelser for veiledning. Dette tok seg imidlertid relativt raskt opp igjen, og det ligger an til at antall saker totalt i 2020 vil bli på nivå med tidligere år. LDO gjennomførte videomøter med sitt brukerutvalg for å kartlegge konsekvenser for ulike grupper. De gjennomførte også en spørreundersøkelse sammen med Unge Funksjonshemmede for å undersøke hvordan situasjonen har vært for denne gruppen.

LDO har hatt en rekke aktiviteter knyttet til covid-19-pandemien og har hatt kontakt med ulike sektormyndigheter om bl.a. vold mot kvinner og vold i nære relasjoner under pandemien, universell utforming av smitte-appen, informasjon om covid-19 til innvandrere med lite norskkunnskaper og retningslinjene for besøksforbud, som bl.a. angår psykisk utviklingshemmede. LDO la ut ny informasjon på hjemmesiden om diskrimineringsregelverket ved permitteringer.

Klagesaksbehandlingen i Diskrimineringsnemnda er upåvirket av covid-19-pandemien. Departementet gjennomførte en rask forskriftsendring som gjorde det mulig for nemnda å behandle saker i digitale møter, inkludert muntlige forhandlinger, og med elektronisk signering. Dette har vært viktig for å opprettholde framdriften i klagesaksavviklingen. Siden mars 2020 har nemnda per medio juli 2020 mottatt seks klagesaker som er relatert til covid-19-pandemien.

Status i departementet og de underliggende virksomhetene for 2019

Kulturdepartementet

Kulturdepartementet har som mål å være en likestilt og inkluderende organisasjon. Kulturdepartementet etterstreber en organisasjonskultur som gir rom for ansatte med ulik bakgrunn, og som kjennetegnes av toleranse og respekt. Kulturdepartementet skal ha et mangfoldig arbeidsmiljø, der alle skal være inkludert og få like muligheter uavhengig av etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn, alder, kjønn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Kulturdepartementet har i den forbindelse utarbeidet en egen mangfolds- og inkluderingsstrategi som inneholder en rekke tiltak for å fremme likestilling og ikke-diskriminering. Departementet legger stor vekt på å tilrettelegge for at personer som har eller får nedsatt funksjonsevne, skal kunne fortsette i fullt eller delvis arbeid. Departementet samarbeider tett med bedriftshelsetjenesten og Nav med mål om at tilretteleggingen tilpasses den ansattes behov på best mulig måte. Departementet har også utarbeidet retningslinjer for utøvelse av religion og livssyn på arbeidsplassen med utgangspunkt i at alle har rett til å gi uttrykk for sin overbevisning.

Kulturdepartementet har nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som arbeider med å undersøke risiko for diskriminering, analysere årsaker til risikoen og komme med forslag til forebyggende tiltak.

Kulturdepartementet deltar i statens inkluderingsdugnad og arbeider aktivt med å tiltrekke oss flere søkere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i cv-en. I 2019 var 11,8 pst. av de nyansatte i målgruppen og departementet nådde dermed målsettingen om minimum 5 pst. av de nyansatte skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i cv-en. Departementet deltok i statens traineeordning for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne.

Kjønnsfordeling i Kulturdepartementet og underliggende virksomheter på kulturområdet

Virksomhet

Alle stillinger1

Lederstillinger1

Lønn2

Antall (N)

M

K

Antall (N)

M

K

K/M

Kulturdepartementet

2019

145

37

63

21

48

52

92

2018

140

39

61

19

47

53

89

Norsk kulturråd3

2019

131

35

65

17

35

65

99

2018

124

36

64

19

47

53

95

Kunst i offentlige rom (KORO)

2019

20

20

80

4

25

75

85

2018

17

24

76

2

50

50

84

Riksteatret

2019

76

47

53

6

50

50

92,5

2018

75

47

53

6

50

50

94

Kulturtanken

2019

44

55

45

5

20

80

118

2018

40

53

47

4

25

75

105

Nasjonalbiblioteket

2019

435

48

52

32

50

50

95

2018

435

46

54

30

57

43

94

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

2019

41

29

71

5

60

40

88

2018

42

36

64

5

60

40

86

Språkrådet

2019

35

39

61

6

33

67

97

2018

35

42

58

6

29

71

98

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

2019

58

57

43

5

60

40

100

2018

56

52

48

4

75

25

99

Arkivverket

2019

325

47

53

27

52

48

92

2018

295

49

51

25

52

48

93

Norsk filminstitutt

2019

109

52

57

16

6

10

109

2018

107

51

56

14

5

9

103

Medietilsynet

2019

35

12

23

4

1

3

102

2018

38

17

21

4

1

3

105

Lotteri- og stiftelsestilsynet

2019

75

37

38

5

2

3

92,8

2018

64

29

35

5

2

3

92,4

Likestillings- og diskriminerings-ombudet

2019

39

26

74

4

100

0

101,1

2018

39

31

69

4

100

0

100

Sekreteriatet for Diskrimineringsnemnda

2019

19

2

17

1

1

0

62

2018

15

1

14

1

1

0

71,3

1 Kolonnene viser andelen menn (M) og kvinner (K) og antall stillinger totalt for henholdsvis alle stillinger og lederstillinger i de ulike virksomhetene under Kulturdepartementet i 2019 og 2018.

2 Kolonnen viser andelen av kvinners gjennomsnittlige årslønn i pst. av gjennomsnittlig årslønn for menn i virksomhetene under Kulturdepartementet i 2019 og 2018.

3 Kulturrådet har byttet HR-system i 2019, noe som endrer noe på tellemåten fra tidligere system.

Kulturdepartementet (kjønn, lønn, stilling) per 1. oktober 2019. Prosent og tall (N)

Kjønnsbalanse

Menn

Kvinner

Antall (N)

Lønn1

Totalt i departementet

37

63

145

92

Toppledere

50

50

8

108

Avdelingsdirektører

50

50

16

99

Fagdirektører

50

50

12

99

Underdirektører, kontorleder og arkivsjef

0

100

5

100

Seniorrådgivere

41

59

81

99

Rådgivere

13

87

15

92

Senior- og førstekonsulenter

0

100

8

100

1 Tallene i kolonnen viser kvinners gjennomsnittslønn i pst. av mennenes gjennomsnittslønn.

Kulturdepartementet (kjønn, stilling) per 1. oktober 2019. Prosent

Deltid1

Midlertidig ansatte2

Foreldre- permisjon3

Legemeldt sykefravær

M

K

M

K

M

K

M

K

Totalt i departementet

1,9

5,4

3,1

6,3

1,9

1,1

1,9

3,3

1 Andel av hvert kjønn som var tilsatt i deltid.

2 Andel av hvert kjønn som var midlertidig tilsatt.

3 Andel hvert kjønn som har hatt uttak av foreldrepermisjon.

Departementets personal- og lønnspolitikk skal bidra til likelønn, og Kulturdepartementet arbeider aktivt med å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene. Statistikken for 2019 viser at menn og kvinner i departementet har tilnærmet lik lønn i de fleste stillingskategorier.

Noen stillingskategorier skiller seg ut. Blant rådgiverne tjener kvinner 92 pst. av det mennene gjør, mens blant toppledere er det kvinnene som tjener mest med 108 pst. av det mennene tjener. Målrettet rekruttering og fokus på interne avansementsmuligheter er tiltak som benyttes med mål om å jevne ut lønnsforskjeller og bidra til en likere andel av kjønnene i de ulike stillingskategoriene.

Departementet følger den generelle målsettingen om å begrense bruken av deltidsstillinger. Deltidsstillinger i departementet er primært knyttet til at stillingsinnehaveren ikke har mulighet til å jobbe fulltid pga. delvis uførhet eller har behov for redusert arbeidstid for en periode knyttet til for eksempel omsorg for barn. Bruken av slike stillinger er i hovedsak begrunnet i personalpolitikken om å legge til rette for arbeid i ulike livsfaser og situasjoner.

Departementet følger den generelle målsettingen i norsk arbeidsliv om at bruken av midlertidige stillinger skal være begrenset og evaluerer årlig bruken av slike stillinger sammen med de tillitsvalgte.

Virksomhetene under Kulturdepartementet

Kulturtanken har tilnærmet jevn kjønnsfordeling totalt sett, men har flere kvinner enn menn i ledelsen.

Riksteatret hadde i 2019 totalt 76 fast ansatte. Riksteatret har en god kjønnsmessig balanse på alle nivåer i organisasjonen samlet sett. Det er skjevheter i kjønnsfordelingen i enkelte fagavdelinger. Gjennom ansettelsesprosesser og sammensetning av produksjonslag forsøker Riksteatret å skape en balanse på områder som kjønn og etnisitet. Teateret ønsker å være nøytrale overfor personers øvrige bakgrunn innenfor tro og livssyn, kjønnsidentitet og seksuell orientering.

Kjønnsbalansen i Nasjonalbiblioteket har jevnet seg ut de siste årene. I 2019 er lederstillingene likt fordelt mellom kvinner og menn. Den lønnsmessige forskjellen mellom kvinner og menn har blitt noe mindre sammenlignet med 2018. Kvinnelige ansatte tjener 95 pst. av det mannlige kolleger tjener.

For Arkivverket har kjønnsfordelingen for lederstillinger og øvrige stillinger hatt god balanse. Dette gjelder også i 2019. Gjennomsnittslønnen er noe høyere for mannlige ansatte enn for kvinnelige. Arkivverket jobber aktivt med å sikre likelønn ved ansettelser og i lønnsforhandlinger.

Andelen kvinnelige og mannlige ansatte i Språkrådet har vært nokså stabil fra 2018 til 2019. For virksomheten som helhet tjener kvinnelige ansatte 97 pst. av det mannlige kollegaer tjener.

Likestilling mellom kjønnene er en viktig målsetting for lønnspolitikken i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Kvinnene tjener om lag 85 pst. av det mennene tjener. Lønnsforskjellen mellom kjønnene skyldes i hovedsak at tre av fem i ledelsen er menn. NLB har ikke funnet noe som tyder på at menn og kvinner systematisk behandles ulikt i spørsmål om lønnsfastsettelse og lønnsutvikling.

Ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider er kjønnsbalansen god. Kvinnelige og mannlige ansatte har i snitt også tilnærmet samme lønnsnivå. Virksomheten melder om at de legger vekt på en balansert kjønnsfordeling i rekrutteringsprosesser.

Norsk filminstitutt (NFI) hadde i 2019 totalt 109 ansatte i gjennomsnitt, 57 kvinner og 52 menn. Kjønnsfordelingen blant alle ansatte er god, mens det blant lederstillingene er overvekt av kvinner, ti kvinner og seks menn. Gjennomsnittlig lønn per årsverk for alle stillinger er 8,5 pst. høyere for kvinner enn for menn, og gjennomsnittlig lønn per årsverk for lederstillingene er 1,8 pst. høyere for kvinner enn for menn.

Medietilsynet hadde i 2019 totalt 35 ansatte i gjennomsnitt, 23 kvinner og 12 menn. Ledergruppen består av tre kvinner og én mann. Det er liten lønnsforskjell mellom kvinner og menn på samme stillingsnivå i virksomheten.

Lotteri- og stiftelsestilsynet hadde i 2019 totalt 75 ansatte i gjennomsnitt, 38 kvinner og 37 menn. Ledergruppen består av tre kvinner og to menn. For virksomheten som helhet tjener kvinnelige ansatte 93 pst. av det mannlige kolleger tjener.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hadde i 2019 39 ansatte. Av de ansatte var 26 pst. menn og 74 pst. kvinner. LDO har som mål å rekruttere kvalifiserte medarbeidere som i størst mulig grad speiler befolkningen. Det er stor bevissthet på likestilt rekruttering.

Diskrimineringsnemnda er oppdelt i en nemnd og et sekretariat. Nemndsmedlemmene er utpekt i statsråd og er ikke ansatt i Diskrimineringsnemnda. Det var i 2019 totalt 15 nemndmedlemmer, 9 faste og 6 varamedlemmer. Blant disse var 7 menn og 8 kvinner. Det var totalt 21 personer som var ansatt i sekretariatet i 2019. Av de juridiske saksbehandlerne og administrasjonsmedarbeiderne var 19 kvinner og 1 mann. Direktøren er også mann. Totalt arbeidet det altså 2 menn i sekretariatet, og 19 kvinner, fordelt på 13,58 årsverk. I tillegg har Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda hatt to innleide arkivassistenter, en mann og en kvinne. Sekretariatet ønsker en jevnere kjønnsfordeling og at arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen.

Institusjoner som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet

Kunstinstitusjonene

Departementet har ansvaret for styreoppnevninger i de nasjonale musikk- og scenekunstinstitusjonene. Det legges vekt på kompetanse, kapasitet og relevant mangfold, herunder forskjellig erfaringsbakgrunn, når departementet foreslår personer valgt inn i styrer. Departementet følger opp krav til kjønnsrepresentasjon i styrene og arbeider for mest mulig lik representasjon mellom kjønnene.

I musikk- og scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd på kap. 323, post 70 og 71 i 2019, var fordelingen av årsverk på kvinner og menn henholdsvis 49 pst. og 51 pst. Institusjonenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde 53 pst. kvinner og 47 pst. menn. Andelen kvinnelige styreledere var 58 pst.

Museene

I museene som fikk tilskudd på kap. 328, post 70 Det nasjonale museumsnettverket, var andel kvinner og menn i faste stillinger i 2019 henholdsvis 57 pst. og 43 pst. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 48 pst. kvinner og 52 pst. menn. På styreledernivå var 28 pst. av styrelederne kvinner.

Idrettsområdet

Departementet støtter opp om likestillingsarbeidet i idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

«Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon til årsmøte/ting, skal begge kjønn være representert.»

Undersøkelser viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen. Det er et mål at flere jenter med minoritetsbakgrunn skal delta i idrett. Inkludering av minoritetsjenter i idretten prioriteres gjennom tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag.

Frivillighetsområdet

Undersøkelser i perioden 1998–2014 viste at det er flere menn enn kvinner i frivillig arbeid i organisasjonene. I 2017 var det imidlertid ingen forskjeller mellom kvinner og menn når det ses på frivillig arbeid samlet. Kjønnsfordelingen varier innenfor de ulike delene av frivillig sektor.

Både i lokalforeningene og nasjonale organisasjoner er det en endring fra en relativt lik kjønnsfordeling i styrene til at kvinner er noe underrepresentert, jf. Organisasjonslandskap i endring 2009–20192. I nasjonale organisasjoner var det i gjennomsnitt 47 pst. kvinner i styrene i 2013, i 2019 var det 44 pst. I lokallagene var det i gjennomsnitt 50 pst. kvinner i styrene i 2009, i 2019 var det 43 pst.

11 Omtale av klima- og miljøsaker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Museumssektoren

Museenes bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Museumssektoren forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg. Museene rapporterer om ca. 5 000 kulturhistoriske bygninger i 2019. Et stort antall av disse er mangelfullt vedlikeholdt. Ikke minst har flere museer udekkede behov for ekstraordinært vedlikehold av sin bygningsmasse i lys av de globale klimaendringene.

På oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomførte museene i Det nasjonale museumsnettverket i 2019 en kartlegging og tilstandsvurdering av sine kulturhistoriske bygninger. Norsk kulturråd har fått i oppdrag å bistå museene i arbeidet samt utarbeide en rapport basert på innkomne data fra museer. Rapporten leveres til Kulturdepartementet høsten 2020.

Norsk kulturråd forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Over ordningen ble det for 2019 gitt tilskudd på 9 mill. kroner til 49 sikringstiltak ved 23 museer. Det gis tilskudd til å forebygge ødeleggelser ved blant annet brann, tyveri, hærverk og naturskade.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Departementet forutsetter at mottakere av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven og aktuelle forskrifter, også når det gjelder klima- og miljørelaterte saker.

Kunst i offentlige rom – KORO

KORO har rutiner som ivaretar kravet om grønne og sosiale anskaffelser i forbindelse med produksjon av kunst. Når det gjelder produksjon av kunst, inngår miljøkrav og totale livssykluskostnader i malen for konkurransegrunnlag til leverandør og tildelingskriterier. Miljømessige hensyn blir vurdert og ivaretatt i forbindelse med kunstproduksjoner.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Staten har hatt bygningsansvaret for Nidarosdomen siden gjenreisningen av domkirken ble påbegynt i 1869. Nidarosdomen og Erkebispegården har en enestående verneverdi og er blant landets viktigste kirke- og kulturhistoriske bygningsverk. Kontinuerlig sikring og vedlikehold av bygningene er nødvendig for en forsvarlig forvaltning av den kulturarven disse bygningene representerer. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), som har forvaltningsansvaret for byggene, har også en overordnet oppgave i å holde ved like og føre videre unike håndverkstradisjoner, og å utvikle disse.

Nasjonalt pilegrimsenter (NPD), er en del av virksomheten ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) og fungerer som pådriver og koordinator for den nasjonale pilegrimsatsingen, som skal oppfylle målsettinger innenfor både kirke, kultur, næring og miljø. Pilegrimsferdsel er «grønn» turisme og sammen med andre initiativer utgjør miljøaspektet en sentral og viktig del av pilegrimsatsingen, både for miljøet, de ulike aktører og for pilegrimene selv. Pilegrimsatsingen skal legge FNs 10 bærekraftprinsipper for reiseliv til grunn for arbeidet, med blant annet spesiell vekt på å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg og å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt å minimere genereringen av avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser.

12 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FN i 2015. Rammeverket består av 17 mål og 169 delmål og utgjør FNs arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene er universelle, det vil si at alle land har ansvar for å følge opp målene nasjonalt. Målene skal fungere som en felles global retning for stater, næringsliv og sivilsamfunn.

Kulturdepartementet har ansvar for oppfølging av tiltak innenfor delmål under flere av hovedmålene og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 5 Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling.

1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

1.4) Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare, har lik rett til økonomiske ressurser og tilgang til grunnleggende tjenester, til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom, og til arv, naturressurser, ny teknologi og finansielle tjenester, inkludert mikrofinansiering.

1.b) Opprette gode politiske rammeverk på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå basert på utviklingsstrategier som gagner de fattige og ivaretar kjønnsperspektivet, med sikte på å øke investeringer i tiltak som bekjemper fattigdom.

Det vises til omtale av programmet likestilling for utvikling (LIKE) under delmål 16.b.

4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

4.5) Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner.

Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. To tredjedeler av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet kan direkte forklares av kjønnsdelte utdanningsvalg. Det vil si at de utdanningsvalgene ungdommer og unge voksne gjør, har store konsekvenser for hvor kjønnsdelt arbeidsmarkedet blir. Et kjønnsdelt arbeidsmarked bidrar til forskjeller i lønn, arbeidsbetingelser og arbeidsbelastning og er med på å begrense både den enkeltes valgmuligheter og arbeidsmarkedets fleksibilitet. Regjeringen har derfor besluttet å fremme en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Strategien skal ha en varighet på fire år, 2021–2024. Et viktig dokument i arbeidet er NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer blant barn og unge, som inneholder flere forslag til tiltak for å få unge til å bryte med kjønnstradisjonelle valg av utdanning og yrke. Regjeringen stimulerer flere til å velge utradisjonelt gjennom satsingene Jenter og teknologi og Menn i helse.

4.a) Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle.

Vesentlige deler av bygningsmassen for opplæring og utdanning har mangler med hensyn til uiniversell utforming. Dette påvirker læringsmiljøet for barn og unge med funksjonsnedsettelser negativt. Det medfører i noen tilfeller at barn ikke kan gå på sin nærskole. Kartlegginger viser at 1/3 av undervisningsbygningene i grunnskolesektoren har mangler, delvis av vesentlig karakter. Bufdir har en tilskuddsordning som gir kommuner og fylkeskommuner mulighet for støtte til kartlegging av manglende universell utforming av skolebygninger og tidlig prosjektering av oppgradering. Bufdir samarbeider med Udir om informasjon og veiledning til kommunene om universell utforming av skolebygninger.

Enheten Universell ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet gir veiledning innen universitets- og høyskolesektoren om universelt utformet læringsmiljø.

5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Kultur- og likestillingsministeren har ansvaret for koordinering av regjeringens likestillingspolitikk, herunder koordineringsansvaret for oppfølgingen av FNs bærekraftsmål nr. 5. Hvert departement har ansvar for likestilling innenfor egne sektorer. Alle offentlige myndigheter har et lovpålagt ansvar for å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Næringslivet og sivilt samfunn har også et viktig ansvar for å fremme likestilling. Regjeringen arbeider sammen med sivilsamfunnet, næringslivet, partene i arbeidslivet og andre aktører for å styrke likestillingen.

I World Economic Forums Gender Gap Report 2020 blir Norge rangert som nr. 2 av 153 land. Rangeringen er basert på fire hovedfaktorer; yrkesdeltakelse, utdanning, helse og politisk gjennomslag. Flere universelle velferdsordninger bidrar til å gjøre det lettere for mødre og fedre å kombinere familieliv og arbeid i Norge. Vi har en god foreldrepermisjonsordning og lovfestet rett til barnehageplass med maksimalpris. Vi har også et godt rettslig diskrimineringsvern. Økningen av kvinners deltakelse i arbeidslivet har vært viktig for den økonomiske veksten i Norge de siste tiårene og vi har kommet langt når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn.

Likevel har Norge fortsatt likestillingsutfordringer, for eksempel vold mot kvinner, et kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked, få kvinner i ledelsen i næringslivet og lav yrkesdeltakelse blant en del grupper kvinner med innvandrerbakgrunn.

5.1) Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.

Regjeringen vil jobbe for likeverd og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Videre vil regjeringen styrke likestillingen i samfunnet og legge til rette for at alle skal ha mulighet til å kombinere familie- og arbeidsliv.

1. januar 2018 trådte likestillings- og diskrimineringsloven i kraft. Loven håndheves av Diskrimineringsnemnda. Sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet utgjør nemnda et lavterskeltilbud for personer som er utsatt for diskriminering. 1. januar 2020 trådte endringer i loven i kraft. Aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og offentlige myndigheter har blitt styrket. Store private arbeidsgivere og alle offentlige arbeidsgivere har nå plikt til å gjennomføre en lønnskartlegging fordelt etter kjønn. De skal også kartlegge ufrivillig deltidsarbeid. Offentlige myndigheter har fått en mer konkret aktivitetsplikt, samt plikt til å redegjøre for hvordan de jobber med likestilling i sin myndighetsutøvelse. Fra 1. januar 2020 er det også etablert et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering for å gjøre rettsvernet mot seksuell trakassering mer effektivt. Lavterskeltilbudet består i at Diskrimineringsnemnda er gitt myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven, og myndighet til å ilegge oppreisning i saker om seksuell trakassering innenfor arbeidslivet. I tillegg er Likestillings- og diskrimineringsombudets veilednings- og hjelpetilbud til personer som utsettes for seksuell trakassering styrket.

Internasjonalt er Norge en tydelig stemme for styrking av jenters og kvinners stilling og rettigheter. Prioriterte områder er jenters utdanning, politisk og økonomisk deltakelse, bekjempelse av vold, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og kvinner i fred og konflikt. I 2019 la regjeringen fram en strategi mot skadelige skikker. Et eget program gjennom Kunnskapsbanken bidrar til økt likestilling gjennom institusjonelt samarbeid. Videre skal 50 pst. av all bilateral bistand ha likestilling som hoved- eller delmål. Norge er blant de største bidragsyterne til UN Women og UNFPA, og har doblet støtten til FNs innsats mot skadelige skikker. Også tett samarbeid med sivilsamfunnsaktører (som FOKUS, CARE og Sex og Politikk) prioriteres i arbeidet for internasjonal likestilling.

For å fremme SRHR, forpliktet Norge seg i 2019 til å investere 10,4 mrd. kroner for perioden 2020–2025. Dette inkluderer 760 mill. kroner til arbeidet mot skadelige skikker for perioden 2020–2023. I tillegg har Norge forpliktet seg til å gi 1 mrd. kroner til innsatsen mot seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser.

Covid-19 har konsekvenser for kvinners rettigheter og det internasjonale likestillingarbeidet. Norge har jobbet aktivt for at likestillingsdimensjonen skal stå sentralt i responsen mot og under gjenoppbyggingen etter pandemien. Koordinerte tiltak gjennom FN og ulike fond i og utenfor FN-regi og bruk av kjønnsdelt statistikk blir kritisk for effektiv respons mot konsekvenser av covid-19.

Det vises til Utenriksdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av likestillingssatsingen i Norges internasjonale arbeid.

5.2) Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner både i offentlig og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting.

Kvinner utsettes i større grad enn menn for vold i nære relasjoner, for seksuell trakassering, voldtekt, sterk sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Det er lagt fram en rekke handlingsplaner for å bekjempe vold og seksuelle overgrep. En plan for å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for overgrep ble lagt fram i oktober 2016 (Prop. 12 S (2016–2017). Våren 2019 la regjeringen fram en handlingsplan mot voldtekt. En handlingsplan mot vold i nære relasjoner med en egen samisk del er under arbeid og skal lanseres i 2020. Samiske kvinner er mer utsatt for vold enn kvinner i befolkningen for øvrig. Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet har tatt initiativ til videre forskning om dette. Det er satt av midler til forebygging av vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt en rekke tiltak mot vold i nære relasjoner i forbindelse med nedstengningen av samfunnet som følge av covid-19. Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjoner for nærmere omtale av regjeringens oppfølging av delmål 5.2.

Voksne med funksjonsnedsettelse og utviklingshemming er mer utsatt for vold og overgep enn andre grupper. Dette gjelder særlig kvinner. Mange er mer utsatt for vold i nære relasjoner, og det er en overhyppighet når det gjelder utsatthet for fysiske overgrep og seksuelle overgrep.

På vegne av Kulturdepartementet driver Bufdir prosjektet TryggEst, en ny og helhetlig modell for håndtering av mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne, som for eksempel utviklingshemmede og mennesker med funksjonsnedsettelse. TryggEst er prøvd ut i 12 kommuner (2018–2020). Antall saker er seksdoblet, og 70 pst. av de utsatte er kvinner. Storparten av de utsatte er mottakere av kommunale tjenester, og hovedvekten av utøverne er i nær relasjon med den utsatte. Erfaringene fra prosjektet viser at de som har blitt utsatt for overgrep nå blir ivaretatt, og at langt flere saker avdekkes.

5.3) Avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlestelse.

Det er innført en absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge fra 1. juli 2018. Regjeringen har styrket satsingen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, blant annet gjennom handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv (2017–2020) og nedsettelse av ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje. Rapporten ble lansert i mai i 2020. Det er besluttet at ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold skal utarbeides. I regjeringens integreringsstrategi Integrering gjennom kunnskap (2019–2022) er «Retten til å leve et fritt liv» ett av fire målområder og i Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble arbeidet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse styrket. Det vises til Kunnskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjoner for nærmere omtale av oppfølgingen av delmål 5.3.

5.4) Anerkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremme delt ansvar i husholdet og familien, alt etter hva som passer i det enkelte land.

Norge har en god og fleksibel foreldrepengeordning som er med på å fremme delt ansvar i husholdet og familien. Det er innført tredeling av foreldrepermisjonen som gir begge foreldre verdifull tid med barnet det første leveåret og stiller kvinner og menn likere på arbeidsmarkedet. Det vises til Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon for mer detaljert omtale av foreldrepengeordningen.

Økningen i ubetalt omsorgsarbeid som følge av stengte barnehager og skoler som følge av covid-19 har i størst grad falt på kvinner. Stortinget har fattet et enstemmig vedtak om å be regjeringen om å kartlegge effekten av koronakrisen på likestillingsfeltet.

Foreldre til barn med alvorlig funksjonshemning og sykdom er pårørende med store omsorgsoppgaver. De må ofte forholde seg til flere deler av det offentlige tjenesteapparatet. Mange opplever at det er utfordrende å forholde seg til hjelpesystemet som helhet, og å få hjelp fra riktig instans. De bruker ofte mye ressurser på å koordinere og administrere tjenester framfor det å være foreldre, og dette er ansvarsoppgaver som ofte faller på kvinner. Forskning viser samtidig at det er en systematisk skjevhet i hvem som har hovedansvaret for pårørendearbeid i familien, og at kvinner oftere har hovedansvaret. Regjeringen arbeider med en pårørendestrategi, der formålet er å løfte fram pårørendes rolle og situasjon, peke på utfordringer og gi en retning for det videre arbeidet. Strategien skal slås sammen med en påfølgende handlingsplan som skal inneholde konkrete tiltak.

Kvinner utgjorde 82 pst. av mottakerne av omsorgslønn i 2010, omtrent det samme som i 1995. Mange må bruke sykelønnsordning og permisjoner for å ivareta omsorgsoppgaver for familiemedlemmer.

5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv.

På politisk nivå er kvinner godt representert. På Stortinget er 40,8 pst. kvinner, og i kommunestyrene er 40,5 pst. kvinner. 35 pst. av ordførerne er kvinner.

Selv om Norge er ett av verdens mest likestilte land er det fortsatt langt færre kvinner enn menn i toppen av norsk næringsliv. I de 200 største selskapene i Norge er bare 1 av 10 av de øverste lederne kvinner. I toppledergruppene i de samme selskapene er kvinneandelen 22 pst. Næringslivet må selv ta ansvar for å rekruttere gode kandidater fra hele befolkningen. For å understøtte dette har regjeringen i samarbeid med næringslivet laget en beste-praksis-liste Hvordan få kjønnsbalanse i toppen av næringslivet. Denne er distribuert til de 500 største norske virksomhetene med råd og tips om de viktigste grepene for bedre kjønnsbalanse på toppen. Regjeringen satte av 2 mill. kroner i 2019 til tiltak som kan bidra til å øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet. Midlene benyttes til et forskningsprosjekt i regi av Institutt for samfunnsforskning som skal gi forslag til å øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet.

Bare en av tre gründere er kvinner. Regjeringen har lagt fram en strategi for kvinnelige gründere for å få flere kvinner til å starte egen bedrift.

I statlig sektor er andelen kvinnelige ledere økt fra 46 pst. i 2013 til 54 pst. i 2018.

5.6) Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og beslutningsdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser.

Regjeringens strategi for seksuell helse Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) samlet for første gang arbeidet for seksuell helse i en felles strategi.

Det viser for øvrig til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for omtale av regjeringens oppfølging av dette delmålet.

5.a) Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser, mulighet til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom samt tilgang til finansielle tjenester, arv og naturressurser, i samsvar med nasjonal lovgivning.

Det er et uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene til å drive næringsvirksomhet i landbruket. For nærmere omtale og statistikk vises det til Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon.

5.b) Styrke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling i samfunnet.

Norge er et landene i verden med den høyeste andelen av innbyggere som har tilgang til og bruker digital teknologi. SSBs mediebarometer for 2019 viser at 92 pst. av menn og 88 pst. av kvinner i alderen 9 til 79 år har benyttet internett på en gjennomsnittsdag. 95 pst. menn og 94 pst. kvinner i samme aldersgruppe har tilgang på smarttelefon. Blant de eldre er det noe færre kvinner enn menn som har tilgang på og bruker digitale verktøy og tjenester.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider med Kompetanse Norge og KS for å legge forholdene til rette for etablering av kommunale lavterskeltilbud som gir veiledning innen grunnleggende digitale ferdigheter. 105 kommuner har siden 2017 fått tilskudd på 13 mill. kroner for å etablere slike tilbud. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter årlig Seniornett Norge med 3,5 mill. kroner til opplæring av eldre som mangler grunnleggende digital kompetanse.

Mange av deltakerne på disse kurs- og opplæringstilbudene er kvinner med liten eller ingen digital kompetanse fra tidligere. Det vises til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale.

5.c) Vedta og styrke god politikk og vedta gjennomførbar lovgivning for å fremme likestilling og styrke jenters og kvinners stilling på alle nivåer i samfunnet.

Norge har kommet langt når det gjelder likestilling. Kvinner og menn har de samme formelle rettighetene og pliktene. Gode velferdsordninger støtter opp under de formelle rettighetene. Norske kvinner er i dag i flertall i høyere utdanning og kvinner har lønnet arbeid i nesten samme grad som menn. Dette har i løpet av de siste tiårene bidratt til økonomisk utvikling og store samfunnsendringer. Aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven ble styrket i 2020, se omtale under delmål 5.1.

8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

8.5) Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, innkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid.

Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder arbeidsdeltakelse. Stadig flere kvinner jobber heltid. Ungdommers utdanningsvalg er fortsatt kjønnstradisjonelle, noe som fører til et kjønnsdelt arbeidsmarked. Regjeringen har derfor besluttet å fremme en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Et viktig grunnlagsdokument i arbeidet er NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom, som har flere forslag til tiltak for å få unge til å bryte med kjønnstradisjonelle utdanningsvalg.

Forskjellen i lønn mellom kvinner og menn har blitt redusert i løpet av det siste tiåret og er mindre enn i de fleste andre land. I 2019 var kvinners gjennomsnittslønn 87,6 pst. av menns lønn når vi inkluderer både heltids- og deltidsansatte. Den viktigste forklaringen på forskjellen er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, dvs. at kvinner jobber i yrker og bransjer med lavere gjennomsnittslønn.

Mange personer med funksjonsnedsettelse er utenfor arbeidslivet. I 2. kvartal 2019 var 44 pst. av personer med funksjonsnedsettelse mellom 15 og 66 år sysselsatt. Blant befolkningen for øvrig var andelen 74 pst. Nærmere 30 pst. av personer med funksjonsnedsettelse som står utenfor arbeidslivet ønsker seg inn.

Regjeringen vil inkludere flere personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet, blant annet gjennom inkluderingsdugnaden. Regjeringen har satt mål om at minst fem pst. av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Arbeid er et av innsatsområdene i Et samfunn for alle. Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030" og den tilhørende handlingsplanen Et samfunn for alle - Likestilling, demokrati og menneskerettigheter. Regjeringens handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2020–2025.

Diskriminering på arbeidsmarkedet er en barriere for deltagelse i arbeidslivet for etniske minoriteter. 16 pst. av personer med innvandrerbakgrunn mener at de har opplevd å bli forskjellsbehandlet på arbeidsplassen på grunn av sin innvandrerbakgrunn (Vrålstad og Stabell 2017). Regjeringen har lagt fram Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Handlingsplanen gjelder for perioden 2020–2023. Planen er bred og inneholder innsatser innenfor flere ulike samfunnsområder, deriblant arbeidsliv. I handlingsplanperioden skal det blant annet gjennomføres en informasjonskampanje om hvordan en kan fremme klager om diskriminering på grunn av etnisitet og religion og en kampanje om hets og trakassering i arbeidslivet. Institutt for samfunnsforskning har gjennomført en kunnskapskartlegging om kvinner med innvandrerbakgrunn og sysselsetting. Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil vurdere hvordan rapportene skal følges opp.

10. Redusere ulikhet i og mellom land

10.2) Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.

Organisasjonene som fremmer likestilling, organisasjonene for funksjonshemmede, LHBTIQ-organisasjoner, innvandrerorganisasjoner, religiøse organisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige arenaer for utvikling og demokratiopplæring. Organisasjonene fremmer synspunktene til medlemmene overfor lokale og nasjonale myndigheter. Departementene har kontakt med organisasjonene i utforming og gjennomføring av politikken og gir støtte til en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. For mer informasjon, se budsjettproposisjonen programkategori 08.45.

Personer med funksjonsnedsettelser skal på lik linje med alle andre ha mulighet til deltakelse i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Norsk politikk følger prinsippene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I 2018 la Regjeringen fram Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 – 2030. Strategien ble fulgt opp av en handlingsplan med konkrete tiltak i 2019. En ny handlingsplan om universell utforming er under utarbeidelse.

For å kunne måle utviklingen for personer med funksjonsnedsettelser er det nødvendig å ha god data og statistikk også for denne gruppen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har samlet statistikk og analyser som belyser levekårssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne og gjør det mulig å følge utviklingen over tid. Fra 2020 vil Bufdir i samarbeid med SSB publisere årlig statistikk om levekårssituasjonen til personer med funksjonsnedsettelse basert på ulik registerdata.

Regjeringen har lagt fram Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020–2023). Dette er en bred og overordnet plan som tar utgangspunkt i at rasisme og diskriminering rammer mange ulike grupper i det norske samfunnet. Handlingsplanen omfatter 50 tiltak fordelt på 10 innsatsområder og vil bidra til forsterket innsats mot rasisme og diskriminering. Bufdir har lansert en kunnskapsportal om likestilling og levekår blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Kunnskapsportalen viser bl.a. at samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn har erfaringer med etnisk diskriminering på ulike arenaer, særlig innen utdanning og arbeidsliv. Regjeringen har lagt fram en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer og mot personer som antas å være muslimer. Målet med den nye handlingsplanen er å forebygge og hindre diskriminering og å bidra til mer trygghet, dialog og kunnskap.

2020 er siste virkeår for regjeringens handlingsplan, Trygghet, mangfold, åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017–2020). Proba Samfunnsanalyse, som har fått i oppdrag å evaluere handlingsplanen, vil gjennomføre en sluttevaluering ved utløpet av planperioden. En rapport fra evalueringen skal etter planen legges fram våren 2021.

10.3) Sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet.

Det vises til omtale av endringer i likestillings- og diskrimineringsloven under delmål 5.1.

11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Tilgang for alle til boliger, tjenester, transportsystemer, grøntområder og offentlige rom er grunnleggende for å gjøre byer og tettsteder inkluderende og bærekraftige. Kulturdepartementet koordinerer regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015–2019, som omfatter tiltak for å sikre allmenn tilgang til samfunnet. Planen bidrar spesielt til delmålene 11.1, 11.2, 11,3, 11.7 og 11.b.

Dette er av særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelse, som fremheves i bærekraftsmål 11, men også for eldre, barn og befolkningen generelt.

De ulike sektordepartementene er ansvarlige for tiltak for universell utforming på de ulike sektorene. Kulturdepartementet forvalter stimuleringsmidler til gjennomføring av handlingsplanen og støtte til tiltak på flere av sektorene. En betydelig del av stimuleringsmidlene fordeles av Bufdir til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon i offentlig og privat sektor.

Bufdir samordner og analyserer status for utvikling av universell utforming på de ulike sektorene. I en rapport med tilstandsanalyse og kunnskapsstatus for universell utforming våren 2020 vurderer Bufdir at det er positiv utvikling på flere områder, men at det fortsatt er behov for betydelig innsats. Dette gjelder spesielt oppgradering av eksisterende bygg, uteområder, infrastruktur og transportmidler. Det er usikkert om målet om allmenn tilgang til de deler av samfunnet som er eksplistitt nevnt under bærekraftmål 11 kan nås innen 2030.

Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med en ny handlingsplan for universell utforming, som vil gjelde fra 2021. Arbeidet vil omfatte alle aktuelle samfunnsområder og gjennomføres i samarbeid med relevante aktører. Samråd og innspill fra interesseorganisasjoner og faginstitusjoner gjennomføres som en del av utviklingsprosessen.

16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

16.b) Fremme og håndheve ikke-diskriminerende lover og politikk for bærekraftig utvikling

I 2016 lanserte Norge programmet Likestilling for utvikling (LIKE). Formålet med programmet er institusjonssamarbeid med partnerland som ønsker å lære av norske erfaringer. I 2018 ble programmet utvidet med LIKE-lett for å øke antall land som kan dra nytte av programmet. Kulturdepartementet har bidratt til gjennomføring av LIKE-lett i 2019. Kulturdepartementet og Bufdir har inngått egne rammeavtaler med Norad om LIKE og LIKE-lett. Bufdir koordinerer landprogrammene i LIKE og LIKE-lett. Etter et forprosjekt ble det i 2019 inngått en avtale om flerårig likestillingssamarbeid mellom Norge og Etiopia. På samme måte ble det i 2020 inngått et flerårig likestillingssamarbeid mellom Norge og Nepal. Kulturdepartementet, Bufdir og SSB utgjør de norske partnerne i likestillingssamarbeidet med Etiopia og Nepal.

Det vises til omtale av endringer i likestillings- og diskrimineringsloven under delmål 5.1.

FNs bærekraftsmål og bibliotek

Bibliotekenes arbeid er synlig i alle av FNs bærekrafts hovedmål, særlig når det gjelder offentlig tilgang til informasjon, tilgang til teknologi og livslang læring. Bibliotekene er viktige bidragsytere til mange av målene i Agenda 2030. Bibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid. Dette gir et godt utgangspunkt for å jobbe aktivt med bærekraftsmålene. Med nærmere 26 mill. besøkende bare i folkebibliotekene, har bibliotekene en unik mulighet til å nå befolkningen med kunnskap om 2030 agendaen.

Fotnoter

1.

Kilde: Arnesen og Sivesind 2020.

2.

Daniel Arnesen og Karl Henrik Sivesind. (2020:5) Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Til dokumentets forside