6 Utkastet til EØS-komiteens beslutning med tilpasninger

6.1 Innledning

Utkastet til EØS-komitébeslutning om endring av EØS-avtalens vedlegg IX gjelder innlemmelse i EØS-avtalen av europarlaments- og rådsforordning (EU) 2024/2809 av 23. oktober 2024 om endring av forordning (EU) nr. 2017/1129, (EU) nr. 596/2914 og (EU) nr. 600/2014 for å gjøre offentlige kapitalmarkeder i Unionen mer attraktive for foretak og for å lette tilgangen for små og mellomstore bedrifter.

Gjennomføring i norsk rett av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av endringsforordningen vil kreve lovendring, og beslutningen innebærer noe overføring av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan. Det er derfor nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.

Bestemmelser som inkorporerer endringsforordningen i norsk lov, kan ikke tre i kraft før det er fattet beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen, og en slik beslutning har trådt i kraft. Tidspunktet for ikrafttredelse av beslutningen i EØS-komiteen vil være den tiende dagen etter at samtlige EØS/EFTA-stater har hevet sitt konstitusjonelle forbehold.

Det er ikke ventet vesentlige endringer i den endelige beslutningen i EØS-komiteen. Dersom denne likevel skulle avvike vesentlig fra utkastet som er vedlagt proposisjonen her, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt. Utkastet til beslutning i EØS-komiteen i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

6.2 Overordnet omtale av utkastet til EØS-komiteens beslutning

Utkastet til EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og seks artikler. Artikkel 4, 5 og 6 inneholder sedvanlige bestemmelser om gyldigheten av norske og islandske språkversjoner og ikrafttredelse av beslutningen. Disse kommenteres kort nedenfor.

EØS-komiteens beslutning artikkel 1 nr. 1 fastsetter at endringsforordningen legges til som en endringsrettsakt for forordning (EU) nr. 596/2014 (markedsmisbruksforordningen, «MAR») i EØS-avtalens vedlegg IX ved en tilføyelse til punkt 29a.

Artikkel 2 nr. 1 fastsetter at endringsforordningen legges til som en endringsrettsakt for forordning (EU) nr. 2017/1129 (prospektforordningen) i EØS-avtalens vedlegg IX ved at rettsakten tilføyes under punkt 29bd.

Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 3 tilføyes endringsforordningen som en endringsrettsakt for forordning (EU) nr. 600/2014 (verdipapirmarkedsforordningen, «MiFIR») i EØS-avtalens vedlegg IX under punkt 31baa.

Artikkel 4 fastsetter at forordningsteksten på islandsk og norsk skal være gyldige språkversjoner som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Artikkel 5 fastsetter at EØS-komitébeslutningen skal tre i kraft den tiende dagen etter siste meddelelse om heving av konstitusjonelle forbehold, jf. EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1.

Artikkel 6 fastsetter at EØS-komitébeslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

6.3 Tilpasninger i utkastet til EØS-komitébeslutningen

EØS-komitébeslutningen artikkel 1 nr. 1, artikkel 2 nr. 1 og artikkel 3 tilpasser endringsforordningen artikkel 4, som gjelder forordningens ikrafttredelse. EØS-komitébeslutningen tilføyer et nytt nr. 5 til endringsforordningen artikkel 4, som angir at artikkel 4 nr. 2 til 4 ikke skal gjelde for EFTA-statene. Artikkel 4 tilføyes også et nytt nr. 6, hvor det fremgår at endringsforordningen skal gjelde for EFTA-statene fra ikrafttredelsesdatoen til denne EØS-komitébeslutningen, eller en nasjonalt fastsatt dato som ikke er senere enn 12 måneder etter ikrafttredelsesdatoen til EØS-komitébeslutningen. Tilpasningen innebærer at endringsforordningen kan tre i kraft i én eller flere EFTA-stater før den eventuelt trer i kraft i én eller flere andre EFTA-stater.

Artikkel 1 nr. 2 fastslår at henvisninger til ESMAs myndighet etter europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 (ESMA-forordningen) artikkel 19 i MAR skal forstås som henvisninger til EFTAs overvåkingsorgans myndighet når det gjelder EFTA-statene.

ESMA-forordningen artikkel 19 gjelder, i EØS-tilpasset form, EFTAs overvåkingsorgans myndighet til å løse tvister mellom tilsynsmyndigheter i ulike EØS-stater. Det vises til nærmere omtale i Prop. 100 S (2015–2016) punkt 3.3.2.12.

Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 nr. 3 skal ordene «eller, når det gjelder EFTA-statene, EFTAs overvåkingsorgan» tilføyes etter ordet «ESMA» i MAR artikkel 25b nr. 2. Det fremgår av artikkel 25b nr. 2, i EØS-tilpasset form, at relevante kompetente myndigheter skal gi all nødvendig informasjon innen rimelig tid dersom EFTAs overvåkingsorgan ber om det.

Artikkel 2 nr. 2 tilpasser prospektforordningen artikkel 23 nr. 4a to steder ved at første og andre forekomst av ordene «unionsretten» i artikkel 23 nr. 4a skal forstås som henholdsvis «EØS-avtalen» og «bestemmelser i EØS-avtalen». Artikkel 23 nr. 4a, i EØS-tilpasset form, fastslår at tillegg ikke kan benyttes for å introdusere en ny type verdipapir der nødvendig informasjon ikke er tatt inn i grunnprospektet. Unntak for dette gjelder dersom et slikt tillegg er nødvendig for å oppfylle regler om kapitalkrav som følger av EØS-rett eller nasjonal rett som gjennomfører EØS-rett.

Artikkel 2 nr. 2 tilpasser videre prospektforordningen artikkel 30 nr. 1 ved at det etter ordene «skattemessige formål» tilføyes ordene «eller, når det gjelder EFTA-statene, ikke-samarbeidsvillig jurisdiksjon som er identifisert i den berørte EFTA-statens nasjonale lovgivning». Artikkel 30 nr. 1 angir at kompetente myndigheter ikke skal godta prospekter utstedt av et tredjeland på EUs liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skattemessige formål. EUs liste faller utenfor EØS-avtalens rekkevidde.

6.4 Konstitusjonelle forhold

ESMA gis etter endringsforordningen myndighet til å løse tvister mellom tilsynsmyndigheter i ulike EU-stater, og kan på nærmere gitte vilkår treffe vedtak direkte overfor finansmarkedsdeltakere i EU etter MAR, under henvisning til ESMA-forordningen artikkel 19. Kompetansen er for EØS/EFTA-statene lagt til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) gjennom EØS-komitébeslutning artikkel 1 nr. 2. Denne tilpasningen er i tråd med to-pilarstrukturen som ble etablert for EØS/EFTA-statene i Prop. 100 S (2015–2016) som Stortinget samtykket til 13. juni 2016, for myndighet som EUs finanstilsynsmyndigheter fikk overfor foretak i EU.

Tilpasningen i MAR vil gi EFTAs overvåkingsorgan myndighet til i enkelte særlige tilfeller, og på nærmere gitte vilkår, å fatte rettslig bindende vedtak med virkning for private aktører. Myndigheten til å treffe vedtak overfor finansmarkedsdeltakere innebærer en overføring av forvaltningsmyndighet til et overnasjonalt organ i EFTA-pilaren. Dette utgjør også en utvidelse av domsmyndighet til EFTA-domstolen fordi domstolen kan prøve gyldigheten av vedtak fattet av EFTAs overvåkingsorgan.

Etter sikker konstitusjonell praksis kan Stortinget etter Grunnloven § 26 annet ledd samtykke med alminnelig flertall til myndighetsoverføring som er «lite inngripende». Læren om lite inngripende myndighetsoverføring er utviklet særlig med sikte på utøving av myndighet som har direkte virkning i Norge. Departementet mener at EFTAs overvåkingsorgans kompetanse til å fatte bindende vedtak på nærmere vilkår etter ESMA-forordningen artikkel 19, anses som «lite inngripende» myndighetsoverføring, og vil knytte noen merknader til dette i det følgende.

Departementet bemerker at overføringen av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan etter ESMA-forordningen artikkel 19 er ensidig, og norske myndigheters innflytelse på beslutningene i EFTAs overvåkingsorgan er begrenset. På den annen side er myndighetsoverføringen saklig begrenset til finansmarkedsområdet, spesifikt verdipapirmarkedet. Videre ivaretar MAR, og dermed myndighetsoverføringen, allment anerkjente formål som hensynet til tilliten til verdipapirmarkedet og investorbeskyttelse.

Videre er vedtakskompetansen som følger av ESMA-forordningen artikkel 19 nr. 4, sekundær, slik at EFTAs overvåkingsorgan kun kan benytte kompetansen dersom nasjonale myndigheter ikke er enige og ikke følger opp en beslutning fra EFTAs overvåkingsorgan etter ESMA-forordningen artikkel 19 nr. 3. I fortalen til ESMA-forordningen er det opplyst at forutsetningen for at ESMA (og dermed EFTAs overvåkingsorgan) skal kunne treffe vedtak direkte overfor finansmarkedsdeltakere, er at det er tale om en ekstraordinær situasjon der berørte vedkommende myndighet fortsetter å unnlate å gjennomføre tiltak. Direkte vedtak rettet mot finansmarkedsdeltakere skal etter fortalen være en siste utvei. Det må derfor antas at EFTAs overvåkingsorgan bare unntaksvis vil benytte denne vedtakskompetansen.

Departementet viser videre til at det er tale om en kompetansetype som EFTAs overvåkingsorgan allerede har på finansmarkedsområdet i dag. Tilsvarende kompetanse er overført til EFTAs overvåkingsorgan blant annet etter forordning (EU) 2023/1114 (kryptoeiendelsforordningen), hvor det også ble vurdert som «lite inngripende» myndighetsoverføring, se Prop. 55 LS (2024–2025) punkt 7.4.2.5. Det er altså ikke tale om å overføre en ny type kompetanse, men det saklige feltet der EFTAs overvåkingsorgan vil kunne treffe vedtak, utvides til å omfatte handel med finansielle instrumenter innenfor rekkevidden av MAR. EFTAs overvåkingsorgan vil utøve sin kompetanse på et bestemt og avgrenset område.

Etter en samlet vurdering tilsier dette at myndighetsoverføringen anses som lite inngripende, og at Stortinget kan gi sitt samtykke i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Forordningen er EØS-relevant og departementet anbefaler at Stortinget samtykker til innlemmelse av forordningene med tilpasningstekst i EØS-avtalen.