3 Endringer i reglene om prospekt

3.1 Innledning

Reglene om prospekter skiller mellom EØS-prospekter på den ene siden og nasjonale prospekter på den andre. Med EØS-prospekter menes prospekter som er utarbeidet i medhold av prospektforordningen. Et nasjonalt prospekt er et tilbudsprospekt som utarbeides etter nasjonale regler, det vil si utenfor prospektforordningens virkeområde. EØS-prospekter omtales som regel bare som «prospekter», og det presiseres når det er tale om et nasjonalt prospekt. Dette vil også gjøres i det videre.

Prospektforordningen er gjennomført i norsk rett gjennom inkorporasjon i verdipapirhandelloven § 7-1. Forordningen fastsetter krav til utarbeiding, godkjenning og spredning av prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer tilbys offentligheten eller tas opp til handel på regulert marked i EØS.

Endringsforordningen gjør omfattende endringer i prospektforordningen. Unntakene fra plikt til å utarbeide både tilbuds- og noteringsprospekt utvides betydelig, samtidig som også beløpsgrensen for når plikt til å utarbeide tilbudsprospekt inntrer, endres. Kravene til innhold i prospektene forenkles og standardiseres. Sammendrag skal etter endringene også standardiseres ytterligere. Det innføres også nye typer prospekt.

Reglene i endringsforordningen er i utgangspunktet fullharmonisterte, men det er anledning til å treffe nasjonale valg på enkelte viktige områder på nærmere angitte vilkår. Et nasjonalt valg av stor betydning er fastsetting av beløpsgrense for plikt til å utarbeide tilbudsprospekt. Det vil også fremdeles være en viss adgang til å fastsette nasjonale regler for tilbud som faller utenfor den fastsatte beløpsgrensen. Departementets vurdering av hvilken beløpsgrense som skal legges til grunn, må ses i sammenheng med departementets vurdering av plikt til å utarbeide nasjonale prospekter for tilbud hvor beløpsgrensen gjør at det ikke stilles krav om utarbeidelse av EØS-prospekt. I tillegg er det nasjonale valg for språk.

3.2 Plikten til å utarbeide EØS-prospekt

3.2.1 Gjeldende rett

Plikten til å utarbeide prospekt følger av prospektforordningen artikkel 3, jf. artikkel 1. Etter artikkel 3 skal ikke verdipapirer tilbys offentligheten (nr. 1) eller tas opp til handel på regulert marked (nr. 3) før det er offentliggjort et prospekt i samsvar med forordningen. Disse prospektformene omtales som henholdsvis tilbudsprospekt og noteringsprospekt.

Tilbudsprospekter er prospekter som utarbeides ved tegning eller tilbud om kjøp av verdipapirer til allmennheten. Noteringsprospekter er prospekter som utarbeides ved opptak til notering av verdipapirer på regulert marked. Tilbudsprospekt og noteringsprospekt er underlagt ulike regler etter prospektforordningen for blant annet innholdskrav og unntak fra prospektplikt. Det er mulig å lage kombinert tilbuds- og noteringsprospekt.

Det er også andre viktige grensedragninger og definisjoner i prospektforordningen. For mer omfattende omtale vises det til NOU 2018: 10 Nye prospektregler – Gjennomføring av prospektforordningen og fastsettelse av regler for nasjonale prospekter, Prop. 96 LS (2018–2019) Endringer i verdipapirhandelloven mv. (prospekt, markedsmisbruk, tilsyn og sanksjoner) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) nr. 596/2014 og (EU) 2017/1129 og Prop. 36 LS (2022–2023) Endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon) og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 215/2021 av 9. juli 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2115.

Det følger en rekke unntak fra plikten til å utarbeide tilbudsprospekt og noteringsprospekt. Unntakene som endres i endringsforordningen (se nedenfor i punkt 3.2), vil bli omtalt i det følgende. For en mer fullstendig omtale av prospektforordningens virkeområde og unntak, vises det til NOU 2018: 10, Prop. 96 LS (2018–2019) og Prop. 235 LS (2020–2021) Endringer i verdipapirhandelloven (EU-gjenopprettingsprospekt mv.) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) 2021/337 om EU-gjenopprettingsprospekt i EØS-avtalen.

Artikkel 1 nr. 5 gjør flere unntak fra plikten til å utarbeide prospekt ved opptak til notering av aksjer og verdipapirer på et regulert marked.

Etter artikkel 1 nr. 5 bokstav a gjøres det unntak for noteringsprospekt for verdipapirer som er fungible med allerede noterte verdipapirer på samme regulerte marked. Tilsvarende gjelder det unntak etter artikkel 1 nr. 5 bokstav b for aksjer som utstedes som følge av konvertering eller bytte av andre omsettelige verdipapirer mv. på samme regulerte marked.

I begge tilfeller kan unntaket bare benyttes dersom antallet verdipapirer som utstedes over en periode på 12 måneder, utgjør mindre enn 20 prosent av det totale antallet i samme klasse som allerede er tatt opp til notering på samme regulerte marked.

Artikkel 1 nr. 6 gir adgang til å kombinere unntakene i artikkel 1 nr. 5 bokstav a og b. Adgangen til å kombinere unntakene gjelder så lenge det samlede antallet omsettelige verdipapirer som tas opp til notering, ikke utgjør over 20 prosent av det totale antallet verdipapirer som allerede er tatt opp til handel i samme klasse.

Etter artikkel 1 nr. 5 bokstav e kan det gjøres unntak fra krav til å utarbeide noteringsprospekt for verdipapirer som tilbys i forbindelse med overtakelsestilbud. Det samme gjelder for verdipapirer som tilbys, tildeles eller skal tildeles i forbindelse med en fusjon eller fisjon, jf. artikkel 1 nr. 5 bokstav f.

Forutsetningen for å anvende unntakene etter bokstav e og f er at det publiseres et dokument med informasjon om transaksjonen og dens betydning for utsteder i samsvar med forordningens artikkel 21 nr. 2.

Unntakene i artikkel 1 nr. 5 bokstav e og f er videre snevret inn gjennom nærmere vilkår i artikkel 1 nr. 6a og 6b. Etter artikkel 1 nr. 6a skal unntaket i artikkel 1 nr. 5 bokstav e bare gjelde egenkapitalinstrumenter, og bare i de to alternative situasjonene som fremgår av artikkelens bokstav a og b. Etter bokstav a må egenkapitalinstrumentene som tilbys, kunne erstattes med eksisterende verdipapirer som allerede er opptatt til handel på et regulert marked før overtakelse. I tillegg må ikke den tilknyttede transaksjonen og overtakelsen kunne anses for å være en omvendt overtakelse (såkalt «reverse takeover», der et privat foretak kjøper et børsnotert foretak for å bli børsnotert selv, uten å følge de mer omfattende reglene for tradisjonell børsnotering). Alternativt, etter bokstav b, må tilbudsmyndigheten ha forhåndsgodkjent dokumentet nevnt i artikkel 1 nr. 4 bokstav f eller i nr. 5 bokstav e. Etter artikkel 6b skal unntaket i artikkel 1 nr. 4 bokstav g og nr. 5 bokstav f bare gjelde egenkapitalinstrumenter der transaksjonen ikke anses for å være en omvendt overtakelse, og der det overtakende foretaket eller egenkapitalinstrumentene allerede er tatt opp til handel på et regulert marked før transaksjonen.

Etter artikkel 1 nr. 5 bokstav j gjøres det unntak fra plikten til å utarbeide noteringsprospekt for verdipapirer som allerede er tatt opp til handel på annet regulert marked i mer enn 18 måneder sammenhengende, og de løpende forpliktelsene for handel på det aktuelle regulerte markedet har vært oppfylt. Den som benytter unntaket, må offentliggjøre et dokument som tilfredsstiller kravene til sammendrag i prospektforordningen artikkel 7, i samsvar med kravene til offentliggjøring av prospektet etter artikkel 21 nr. 2, i markedet hvor det søkes om notering.

For prospekt for ikke-aksjerelaterte instrumenter som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner, er det satt en beløpsgrense både for plikt til å utarbeide noteringsprospekt og tilbudsprospekt, jf. artikkel 1 nr. 4 bokstav j og artikkel 1 nr. 5 bokstav i. Beløpsgrensen var i prospektforordningen satt til 75 millioner euro aggregert, men ble i forordning (EU) 2021/337 om EU-gjenopprettingsprospekt midlertidig hevet til 150 millioner euro, jf. artikkel 1 nr. 4 bokstav l og artikkel 1 nr. 5 bokstav k.

Prospektforordningen åpner også for andre unntak fra prospektplikt. Beløpsgrense for tilbudsprospekter er et viktig unntak fra plikten til å utarbeide prospekt. Etter artikkel 3 nr. 2 bokstav b åpner forordningen for at EØS-statene kan bestemme at det ikke er plikt til å utarbeide tilbudsprospekt dersom det samlede vederlaget for hvert tilbud utgjør mindre enn 8 millioner euro beregnet over et tidsrom på 12 måneder. Grensen for krav til EØS-tilbudsprospekt kan ikke settes lavere enn 1 million euro, ettersom dette er grensen for når prospektforordningen kommer til anvendelse, jf. artikkel 1 nr. 3. EØS-statene kan med andre ord fastsette et unntak fra EØS-tilbudsprospekt, så lenge grensen ikke settes høyere enn 8 millioner eller lavere enn 1 million euro.

I Prop. 96 LS (2018–2019) punkt 4.2.6.2 valgte departementet å sette beløpsgrensen for krav til EØS-tilbudsprospekt til 8 millioner euro, som var en økning fra tidligere grense på 5 millioner euro. Departementet la i sin vurdering avgjørende vekt på hensynet til effektivitet i markedet, ved at en heving av terskelen kunne medføre flere og større kapitalinnhentinger uten prospekt, og raskere tilgang til kapital.

Unntaket gjelder ikke dersom tilbudet meldes grensekryssende etter forordningen artikkel 25, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav a. For å kunne melde grensekryssende kan det utarbeides frivillig prospekt (se nedenfor). For tilbud som faller under denne grensen på 8 millioner euro, er det etter norsk rett som hovedregel krav om såkalt nasjonalt prospekt. Se egen omtale av nasjonalt prospekt i punkt 3.5.

Det er adgang til å utarbeide såkalt frivillig prospekt. Dersom et tilbud eller en notering ikke er omfattet av forordningens virkeområde etter artikkel 1 nr. 3, eller er unntatt plikten til å utarbeide prospekt etter artikkel 1 nr. 4, artikkel 1 nr. 5 eller artikkel 3 nr. 2, er det likevel anledning til frivillig å utarbeide et prospekt i samsvar med prospektforordningen, jf. artikkel 4 nr. 1.

Dersom et slikt frivillig prospekt godkjennes i samsvar med forordningen, skal det medføre de samme rettighetene, pliktene og det samme tilsynet som er fastsatt for et prospekt i henhold til forordningen.

Reglene om prospektplikt har betydning for emisjoner (forhøyning av aksjekapital). Utgangspunktet etter allmennaksjeloven og aksjeloven § 10-4 første ledd er at forhøyning av aksjekapital skal skje ved såkalt fortrinnsrettet emisjon. Dette innebærer en utvidelse der eksisterende aksjeeiere har fortrinnsrett til de nye aksjene etter samme forhold som de allerede eier i selskapet. Unntaksvis kan rettede emisjoner benyttes, jf. § 10-3. I rettede emisjoner får bare noen investorer tilbud om å tegne seg. Slike tilbud utformes gjerne innenfor unntakene av prospektplikten, slik at foretakene ikke er pliktige til å utforme tilbudsprospekt for disse emisjonene.

3.2.2 Forventet EØS-rett

Anvendelsesområdet for unntaket i prospektforordningen artikkel 1 nr. 5 bokstav a, som gjelder for notering av verdipapirer som er fungible med allerede noterte verdipapirer på samme regulerte marked, utvides fra 20 prosent til 30 prosent. Som tidligere beregnes dette løpende over en periode på 12 måneder.

Den prosentmessige grensen for anvendelse av unntaket i artikkel 1 nr. 5 bokstav b, som gjelder for aksjer som utstedes som følge av konvertering eller bytte av andre omsettelige verdipapirer mv. på samme regulerte marked, utvides også fra 20 til 30 prosent.

Tilsvarende utvides den prosentmessige grensen for adgangen til å kombinere unntakene i artikkel 1 nr. 5 bokstav a og b, se artikkel 1 nr. 6.

I endringsforordningen innføres det også unntak for tilbudsprospekt for verdipapirer som er fungible med verdipapirer som allerede er tatt opp til handel. Unntaket gjelder verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked eller et SMB-vekstmarked. Unntaket følger av artikkel 1 nr. 4 ny bokstav da, med samme prosentmessige grense som for noteringsprospekt, på 30 prosent. Det gjelder også ytterligere begrensninger for unntaket, se nedenfor.

Unntaket i artikkel 1 nr. 5 bokstav j fra plikten til å utarbeide noteringsprospekt dersom aksjer eller aksjer i samme klasse har vært sammenhengende notert på et annet regulert marked i minst 18 måneder og overholdt alle løpende forpliktelser, oppheves og erstattes med unntaket i ny bokstav ba. Det gjøres her unntak fra plikten til å utarbeide noteringsprospekt for verdipapirer som er fungible med verdipapirer som har vært tatt opp til notering på et regulert marked i minst 18 sammenhengende måneder.

I artikkel 1 nr. 4 ny bokstav db gis det også unntak fra plikt til å utarbeide tilbudsprospekt for verdipapirer som er fungible med verdipapirer som har vært tatt opp til notering på et regulert marked eller til handel på et SMB-vekstmarked i minst 18 måneder sammenhengende. Det gjelder også ytterligere begrensninger for unntaket, se neste punkt.

For unntakene i artikkel 1 nr. 4 bokstav da og db og artikkel 1 nr. 5 bokstav ba, gjelder det ytterligere begrensninger i tillegg til de som er omtalt over.

For alle unntakene er det en forutsetning at utsteder ikke er gjenstand for insolvensbehandling eller restrukturering, jf. punkt (ii) i de nevnte bestemmelsene. For unntak etter artikkel 1 nr. 4 bokstav db og artikkel 1 nr. 5 bokstav ba stilles det også krav om at verdipapirene ikke er utstedt i forbindelse med en overtakelse.

Etter alle de nevnte bestemmelsenes punkt (iii) skal det, dersom unntakene benyttes, utarbeides et kort informasjonsdokument. Det skal inneholde informasjon som omtalt i vedlegg IX og tilgjengeliggjøres i samsvar med artikkel 21 nr. 2. Dokumentet skal også oversendes til den aktuelle tilsynsmyndigheten, men det er ikke krav om at myndigheten skal godkjenne dokumentet. Artikkel 1 nr. 4 nytt første ledd og artikkel 1 nr. 5 nytt annet ledd utdyper kravet til informasjonsdokumentet. Det stilles krav til dokumentets lengde, utforming og innhold.

Den midlertidige hevingen av terskelen for plikt til å utarbeide prospekter for kredittinstitusjoner på nærmere bestemte vilkår, fra 75 til 150 millioner euro per kredittinstitusjon, gjøres permanent, jf. artikkel 1 nr. 4 bokstav j og artikkel 1 nr. 5 bokstav i.

Den nedre beløpsgrensen for plikt til å utarbeide EØS-prospekt heves fra 8 millioner euro til 12 millioner euro aggregert over en periode på 12 måneder, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav b. Etter ny artikkel 3 nr. 2a er det adgang til i stedet å fastsette denne grensen nasjonalt til 5 millioner euro. Dersom dette blir gjort, skal Kommisjonen og ESMA orienteres om dette, jf. artikkel 3 nr. 2b. I avsnitt 8 i endringsforordningens fortale er det presisert at terskelen på 5 millioner euro utgjør et unntak. Det fremgår at det fremdeles er ønskelig med en alternativ, lavere terskel av hensyn til de nasjonale kapitalmarkedenes ulike størrelser.

Endringen medfører at adgangen til nasjonalt å fastsette grensen innenfor et intervall, bortfaller. I endringsforordningens fortale avsnitt 7 er dette forklart med at adgangen til selv å fastsette terskelen innenfor denne rammen, har ført til økt kompleksitet og uklarhet for både utstedere og investorer. Adgangen til å gi nasjonale regler om tilbud under den fastsatte beløpsgrensen snevres inn, se mer om dette under punkt 3.5. (nasjonale prospekter).

Prospektforordningen artikkel 1 nr. 3, som fastsetter at prospektforordningen ikke gjelder for tilbud under 1 million euro, oppheves, jf. endringsforordningen artikkel 1 nr. 1 bokstav a.

Prospektplikt for tilbud som skal meldes grensekryssende etter prospektforordningen artikkel 25, videreføres, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav a.

I artikkel 1 nr. 4 nytt tredje ledd og artikkel 1 nr. 5 nytt fjerde ledd gis det anvisning på beregning av det totale aggregerte tilbudet over en tolvmåneders periode.

Artikkel 4 nr. 1 endres slik at utsteder kan utarbeide EØS-prospekt på frivillig basis i alle tilfeller der unntakene fra krav om EØS-prospekt ved tilbud eller opptak til notering kommer til anvendelse.

3.2.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet bemerker at utvidelsen av unntakene fra prospektplikt er betydelig. De vil medføre at mange kapitalinnhentinger som etter gjeldende regelverk ville utløst plikt til å utarbeide prospekt, nå vil være unntatt fra kravet.

Finanstilsynet foreslår at endringsforordningen inkorporeres i verdipapirhandelloven § 7-1 første ledd. Finanstilsynet viser til at unntaksreglene er fullharmoniserte og vil gjelde som norsk rett når endringsforordningen er inkorporert i verdipapirhandelloven.

Finanstilsynet har i høringsnotatet vurdert om det er grunnlag for å avvike hovedregelen om en grense på 12 millioner euro som terskel for når plikten til å utarbeide EØS-prospekt for tilbud inntrer, og om det er ønskelig med en grense på 5 millioner euro.

Finanstilsynet viser til at spørsmålet om hvilken terskel som skal legges til grunn, henger nært sammen med nasjonale regler om informasjonskrav for tilbud som faller under grensen for EØS-prospekt. Dette skyldes at en heving av beløpsgrensen for når det er plikt til å utarbeide EØS-prospekt, isolert sett vil kunne innebære svekket investorbeskyttelse. Finanstilsynet viser derfor til sitt forslag om at det fortsatt skal gis nøkkelinformasjon om tilbud som skal gjøre investor i stand til å gjøre en vurdering av tilbudet, og eventuelt gi grunnlag for å foreta ytterligere undersøkelser før det eventuelt fattes investeringsbeslutning (se nærmere om dette i punkt 3.5). Finanstilsynet mener investorbeskyttelsen vil bli ivaretatt med dette forslaget.

Finanstilsynet bemerker at en senkning av beløpsgrensen vil kunne gi økt investorbeskyttelse fordi flere tilbud enn i dag blir underlagt informasjonskravene for EØS-prospekter. Samtidig viser Finanstilsynet til at det er kostbart og tidkrevende å utarbeide EØS-prospekt, og at ressursene som kreves, som regel ikke påvirkes av kapitalinnhentingens størrelse. Det medfører at kostnadene til å utarbeide EØS-prospekt relativt sett blir større for mindre kapitalinnhentinger.

Til tross for at endringsforordningen medfører en rekke forenklinger for å lette dokumentasjonsbyrden for små og mellomstore utstedere og tilbydere, mener Finanstilsynet at det fortsatt vil være både krevende og kostbart å utarbeide et EØS-prospekt. Finanstilsynet anser at en senkning av terskelen derfor vil kunne medføre betydelige merkostnader for selskapene, i strid med forordningens formål.

Finanstilsynet viser til at en terskel på 5 millioner euro er et unntak som er gitt for å ta høyde for behovene i både de minste og de største kapitalmarkedene i EØS-området. For det norske kapitalmarkedet, som er mellomstort i europeisk sammenheng, kan Finanstilsynet ikke se at det gjør seg gjeldende særskilte hensyn som kan begrunne en lavere terskel enn hva forordningen i utgangspunktet legger opp til.

Hensynet til et effektivt kapitalmarked tilsier etter Finanstilsynets oppfatning at hovedregelen om en terskel på 12 millioner euro bør benyttes. Finanstilsynet viser til at det norske kapitalmarkedet kjennetegnes ved at det gjennomføres relativt mange kapitalinnhentinger. En høyere terskel for plikt til å utarbeide EØS-prospekt vil ikke bare gi lavere kostnader, men også raskere adgang på kapital og økt konkurransekraft.

Finanstilsynet foreslår at verdipapirhandelloven § 7-2 endres slik at tilbud med samlet vederlag under 12 millioner euro over en periode på 12 måneder unntas fra plikten til å utarbeide EØS-prospekt.

3.2.4 Høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene har kommentert Finanstilsynets forslag om å fastsette beløpsterskelen for plikt til å utarbeide prospekt til 12 millioner euro. Forslaget støttes av Advokatforeningen, Norges Bank, Oslo Børs og Verdipapirforetakenes Forbund (VPFF). Ingen av høringsinstansene har vært negative til forslaget.

Advokatforeningen viser til at terskelen på 12 millioner euro må forventes å bli den faktiske hovedregelen, og er enig i Finanstilsynets vurdering om at hensynet til investorbeskyttelse ikke tilsier å innføre en terskel som er lavere enn både dagens terskel i Norge og terskelen som forventes å være hovedregelen i EU.

Norges Bank viser til at den foreslåtte beløpsterskelen på 12 millioner, sammenholdt med at dagens regler om nasjonalt prospekt erstattes med en henvisning til prospektforordningens regler om sammendrag, innebærer betydelige lettelser for utsteder.

Oslo Børs skriver at forenklingene vil muliggjøre vesentlig bredere tilbud i transaksjoner som i dag gjennomføres som rettede emisjoner med påfølgende reparasjonsemisjoner. Oslo Børs mener dette kan styrke integriteten til markedet ved å bedre mulighetene for utstedere til å likebehandle aksjonærer.

VPFF viser til at det er viktig for utstedere å effektivt kunne innhente kapital uten at det er for kostnadskrevende, samtidig som investorbeskyttelsen ivaretas med forslag om å gi informasjon som kreves etter reglene om sammendraget i EØS-prospekt. VPFF viser også til at de utvidede unntakene fra plikten til å utarbeide EØS-prospekt er viktige, og at de gir foretakene mulighet til å innhente kapital på en mer effektiv, raskere og mer ressursbesparende måte. Forbundet peker på at unntakene fra prospektplikt ved sekundærutstedelser vil gjøre det mulig med deltagelse fra flere investorer i emisjoner, hvor emisjonene ellers ville vært strukturert som rettede emisjoner mot noen få investorer.

3.2.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at endringene knyttet til plikten til å utarbeide prospekt, med unntak av fastsettelse av beløpsgrense, er fullharmoniserte. De fullharmoniserte endringsbestemmelsene utgjør betydelige utvidelser av unntak fra plikten til å utarbeide EØS-prospekter, og antas å ha store praktiske og økonomiske virkninger.

Som følge av at unntakene for prospektplikt utvides, vil flere emisjoner kunne gjennomføres uten plikt til å utarbeide prospekt. Endringene vil derfor gjøre det enklere for foretak å hente kapital gjennom en fortrinnsrettet emisjon, det vil si en emisjon der eksisterende aksjeeiere har fortrinnsrett til de nye aksjene i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet. Ettersom mange foretak oppgir tiden, og gjerne også kostnadene, som begrunnelse for hvorfor de velger å foreta en rettet emisjon, kan dette også medføre at flere velger å gjennomføre fortrinnsrettede emisjoner, i tråd med lovens hovedregel. Departementet vil følge utviklingen av bruken av rettede emisjoner.

Når det gjelder beløpsgrensen for plikt til å utarbeide tilbudsprospekt, viser departementet til at det ikke er adgang til å opprettholde dagens terskel på 8 millioner euro, men at terskelverdien må settes til 12 eller 5 millioner euro.

Departementet viser til at utgangspunktet er at beløpsgrensen skal settes til 12 millioner euro, og unntaksvis til 5 millioner euro, jf. ordlyden i artikkel 3 ny nr. 2a og fortalen avsnitt 8. Som Finanstilsynet bemerker i høringsnotatet, er det i utgangspunktet ikke omstendigheter ved det norske kapitalmarkedet som tilsier at utgangspunktet bør fravikes. Departementet deler denne vurderingen. Høringsinstansene som har uttalt seg om Finanstilsynets forslag om at beløpsgrensen skal settes til 12 millioner, støtter også forslaget.

Departementet viser til Finanstilsynets redegjørelse om at en høyere beløpsterskel bedre vil legge til rette for lavere kostnader og raskere tilgang på kapital. I tillegg viser departementet til at en lavere terskel for når det må utarbeides tilbudsprospekt, kan gi norske aktører dårligere konkurranseevne sammenlignet med andre aktører i EØS. Dette understøtter etter departementets syn at den høyere beløpsterskelen bør legges til grunn.

Departementet har likevel særlig vurdert om hensynet til investorbeskyttelse tilsier at terskelen bør settes lavere. En lavere beløpsgrense vil medføre at flere tilbud er underlagt prospektplikt, noe som isolert sett ville bedret investorbeskyttelsen. Departementet viser, i likhet med Finanstilsynet, til Prop. 96 LS (2018–2019) kapittel 4.2.6.2 om kostnadene for utarbeidelse av prospekt. Departementet anser at en beløpsgrense på 5 millioner euro vil kunne medføre store, og til dels uforholdsmessige, kostnader for utarbeidelse av prospekt for noen av disse tilbudene.

Departementet mener at investorbeskyttelsen bør ivaretas på annen måte for mindre tilbud, og viser til forslaget nedenfor om nasjonale prospekter i punkt 3.5. Reglene om nasjonalt prospekt vil etter departementets syn medføre at investorer og potensielle investorer vil motta informasjon som er tilstrekkelig for å gjøre en veloverveid vurdering av tilbudet, eller gi grunnlag for å foreta ytterligere undersøkelser, før det gjøres en investering. Samtidig er det klart for departementet at den hevede beløpsgrensen utgjør en markant lettelse fra dagens plikt til å utarbeide EØS-prospekt, også sett i lys av kravet om å utarbeide nasjonalt prospekt i disse tilfellene.

Det vises til forslag om endring av verdipapirhandelloven § 7-3 slik at tilbud med samlet vederlag under 12 millioner euro, beregnet aggregert over en periode på 12 måneder, unntas fra plikten til å utarbeide EØS-prospekt.

Departementet foreslår, i likhet med Finanstilsynet, at endringsforordningen inkorporeres i verdipapirhandelloven § 7-1 første ledd og at terskelen for plikt til å utarbeide EØS-prospekt settes til 12 millioner euro i verdipapirhandelloven § 7-3.

Departementet viser også til kommentarene fra høringsinstansene gjengitt under omtalen av ikrafttredelse, punkt 5, om at endringene medfører betydelige lettelser for næringen, og at det er ønskelig at reglene gjennomføres så raskt som mulig i norsk rett.

3.3 Innhold, format og språk for EØS-prospekt

3.3.1 Gjeldende rett

Prospektforordningen stiller en rekke materielle og formelle krav til EØS-prospekter. Enkelte av disse vil bli omtalt i det følgende. Det vises til NOU 2018: 10 for en mer utfyllende omtale.

Prospektforordningen artikkel 6 angir de overordnede kravene til innhold i et EØS-prospekt. Artikkel 6 nr. 1 angir hvilke opplysninger som skal inntas i prospektet. Opplysningene skal danne grunnlaget for at investor skal kunne treffe en velbegrunnet beslutning.

Etter artikkel 6 nr. 2 skal informasjonen legges frem skriftlig i en kortfattet og lett forståelig form, slik at opplysningene lett kan analyseres. Mer spesifikke innholdskrav fremgår av kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av prospektforordningens artikkel 13. De detaljerte innholdskravene gis i form av sjekklister inntatt i vedlegg til forordningen.

I artikkel 7 i prospektforordningen gis det regler om innholdet i og utformingen av sammendraget til et EØS-prospekt. Etter artikkel 7 nr. 1 skal et slikt sammendrag inneholde nøkkelinformasjon som er nødvendig for at investorer skal forstå arten av virksomheten og risikoen knyttet til utstederen, garantisten og verdipapirene som tilbys eller tas opp til notering. Det gjøres unntak for ikke-aksjerelaterte verdipapirer under visse forutsetninger.

Etter artikkel 7 nr. 4 skal sammendraget deles inn i fire hoveddeler: en innledning som inneholder advarsler, nøkkelinformasjon om utstederen, nøkkelinformasjon om verdipapirene og nøkkelinformasjon om tilbudet eller opptaket til notering. Det er fastsatt særskilte innholdskrav for hver hoveddel.

Prospektforordningen artikkel 16 oppstiller krav til omtale av risikofaktorer. Omtale av risikofaktorene skal begrenses til å omfatte risikoer som er spesifikke for utstederen og/eller verdipapirene, og som er vesentlige for at en investor skal kunne treffe en informert investeringsbeslutning. Informasjonen om risikofaktorene skal underbygges av innholdet i registreringsdokumentet og verdipapirdokumentet.

Risikofaktorenes vesentlighet skal vurderes ut fra sannsynligheten for at de inntreffer og det forventede omfanget av deres negative virkninger. Den enkelte risikofaktor skal beskrives på en tilstrekkelig måte, med forklaring om hvordan den påvirker utstederen eller verdipapirene som tilbys eller søkes tatt opp til notering. Risikofaktorenes vesentlighet kan også inndeles i en kvantitativ skala inndelt i lav, middels eller høy. Faktorene skal presenteres i et begrenset antall kategorier.

Etter prospektforordningens artikkel 19 nr. 1 gis det adgang til å innta opplysninger i prospektet ved henvisning. Opplysninger som inntas ved henvisning, skal være elektronisk offentliggjort tidligere eller samtidig med prospektet. Opplysningene må inngå i en av dokumenttypene som listet opp i forordningen.

Artikkel 23 nr. 1 regulerer plikten til å utarbeide tillegg til prospekt. Plikten til å utarbeide tillegg inntrer for alle vesentlige nye omstendigheter, vesentlige feil eller vesentlige unøyaktigheter knyttet til opplysningene i et prospekt som kan påvirke vurderingen av verdipapirene. Disse omstendighetene, feilene eller unøyaktighetene skal uten unødig opphold angis i et tillegg til prospektet når de oppstår, eller fastslås mellom tidspunktet for godkjenning av prospektet og tilbudsperiodens utløp, eller tidspunktet da handel på et regulert marked begynner, alt etter hva som inntrer sist.

I artikkel 27 i prospektforordningen er det gitt regler om språk i prospekt. Der offentlige tilbud om tegning eller kjøp av verdipapirer på regulert marked skjer i utstederens hjemstat, skal EØS-prospekt utarbeides på et språk som er akseptert av prospektmyndigheten i den aktuelle staten, jf. artikkel 27 nr. 1.

Hvis et prospekt skal publiseres i en eller flere EØS-stater som ikke er utstederens hjemstat, skal prospektet utarbeides enten på et språk som er akseptert av prospektmyndighetene i de aktuelle statene, eller på et språk som er vanlig i internasjonal finans, jf. artikkel 27 nr. 2. I slike tilfeller skal prospektmyndighetene i de aktuelle vertsstatene kunne kreve at sammendraget gjøres tilgjengelig på statens offisielle språk eller et annet språk som aksepteres av prospektmyndigheten. Prospektmyndigheten kan ikke kreve oversettelse av øvrige deler av prospektet.

Det er ikke inntatt bestemmelser om språk i verdipapirhandelloven. Det ble ansett unødvendig fordi forordningen lar det være opp til prospektmyndigheten å bestemme hvilke språk som aksepteres. Finanstilsynet aksepterer i dag prospekter på norsk, svensk, dansk og engelsk.

Prospektforordningen stiller ikke krav om bærekraftsinformasjon i prospekter. ESMA har i påvente av endringene i Listing Act publisert en uttalelse («Public Statement») om bærekraftsrelaterte opplysninger som skal inkluderes i prospekter, i samsvar med forordning (EU) 2021/1095 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (ESMA-forordningen) artikkel 31. Her presiseres det blant annet at det skal være sammenheng mellom de bærekraftsrelaterte opplysningene i prospektet og utsteders andre annonseringer.

3.3.2 Forventet EØS-rett

Endringsforordningen medfører ytterlige standardiseringskrav for aksjerelaterte og ikke-aksjerelaterte prospekter. Ved endring av artikkel 6 nr. 2 innføres det krav om standardisert format og standardiserte sekvenser for informasjonen som offentliggjøres.

I artikkel 7 gjøres det presiseringer blant annet av rekkefølgen for informasjonen som skal fremgå av sammendraget. Sammendraget skal fremdeles ikke være på mer enn syv sider. Ved bruk av garantister skal imidlertid den maksimale lengden nå kunne forlenges med én ekstra side per garantist, så lenge de ekstra sidene er dedikert til beskrivelsen av disse, se artikkel 7 nr. 7 femte ledd.

ESMA har fått kompetanse til å gi retningslinjer om bruk av lettfattelig og klart språk for sammendragene, se artikkel 7 ny nr. 14. ESMA skal også utarbeide utkast til tekniske standarder for maler og utforming av sammendragene som kan vedtas av Kommisjonen, se artikkel 7 ny nr. 15.

Endringsforordningen erstatter artikkel 16 nr. 1, hvor det i annet ledd presiseres at prospekter ikke kan inneholde generiske risikofaktorer som kun fungerer som ansvarsfraskrivelser, eller som ikke gir et tilstrekkelig klart bilde av de spesifikke risikofaktorene som investorer skal være oppmerksomme på.

Tidligere skulle de vesentligste risikofaktorene nevnes først i hver kategori. Etter artikkel 16 nr. 1 nytt femte ledd stilles det ikke lenger krav til at de vesentligste risikofaktorene rangeres innenfor hver kategori.

Adgangen til å innta opplysninger ved henvisning etter artikkel 19 videreføres i stor grad. Det presiseres samtidig at universelle registreringsdokumenter og bærekraftsrapportering som er godkjent av prospektmyndigheten eller er innlevert til denne, inngår i dokumentene som kan inntas ved henvisning, se artikkel 19 nr. 1 ny bokstav a, b og f.

Det åpnes i tillegg for frivillig inkorporering av informasjon som ikke nødvendigvis må inkluderes i prospektet, forutsatt at informasjonen tidligere eller samtidig er offentliggjort elektronisk, og at den ellers oppfyller bestemmelsens krav, se artikkel 19 ny nr. 1a.

Plikten til å utarbeide tillegg til prospekt innskrenkes. Etter artikkel 19 ny nr. 1b er ikke utstedere lenger pålagt å publisere et tilleggsprospekt etter artikkel 23 nr. 1 for ny årlig eller kvartalsvis finansiell informasjon hvis grunnprospektet fortsatt er gyldig etter artikkel 12 nr. 1. Informasjonen kan i stedet inntas ved henvisning i grunnprospektet dersom kravene til elektronisk publisering og språk er oppfylt.

Utsteder og tilbyder kan frivillig publisere tillegg, jf. artikkel 19 nr. 1b siste punktum.

I artikkel 23 ny nr. 4a fastsettes det at tillegg ikke kan benyttes for å introdusere en ny type verdipapir der nødvendig informasjon ikke er tatt inn i grunnprospektet. Unntak for dette gjelder dersom et slikt tillegg er nødvendig for å oppfylle regler om kapitalkrav.

ESMA skal etter artikkel 23 ny nr. 8 utarbeide retningslinjer for når et tillegg skal anses for å introdusere en ny type verdipapir som ikke allerede er beskrevet i grunnprospektet.

Endringsforordningen introduserer en plikt til å gi informasjon om bærekraft der det er relevant, jf. artikkel 13 nr. 1 annet ledd ny bokstav f og g samt ny nr. 1a. Bakgrunnen for de nye reglene er at informasjon om bærekraft er et stadig viktigere element i en investeringsbeslutning. Reglene tas også inn for å motvirke grønnvasking. Dette fremgår blant annet av fortalens avsnitt 26.

I artikkel 13 annet ledd ny bokstav f pålegges utsteder å opplyse om sin forpliktelse til å rapportere om bærekraft, inkludert en revisjonsuttalelse, i samsvar med direktiv 2004/109/EC (Rapporteringsdirektivet) og direktiv 2013/34/EU (Regnskapsdirektivet). Etter ny bokstav f skal utsteder opplyse om hvorvidt ikke-aksjerelaterte verdipapirer som tilbys offentligheten eller er notert på et regulert marked, markedsføres med miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer (ESG) eller bærekraftsmål.

I fortalen avsnitt 26 er det understreket at kravene til ESG-relatert informasjon i prospekter ikke skal overlappe med kravene til slik informasjon som skal gis etter annet EU-regelverk, herunder regnskapsdirektivet og forordning (EU) 2023/2631 (Grønne obligasjoner). Informasjonen som skal inngå i prospektet, skal derfor inntas ved henvisning til bærekraftsrapporteringen utarbeidet etter disse regelverkene.

I artikkel 13 ny nr. 1a gis det særskilte regler for grønne obligasjoner. I prospekter for grønne obligasjoner som referert til i artikkel 1 bokstav a i forordningen om grønne obligasjoner, skal den relevante informasjonen i faktabladet om europeiske grønne obligasjoner («the European Green Bond factsheet») etter forordningens artikkel 10 tas inn i prospektet ved henvisning.

Dersom utsteder velger å innta opplysninger i prospektet om at obligasjonene markedsføres som miljømessig bærekraftige eller definerer obligasjonene som bærekraftsobligasjoner, etter artikkel 1 bokstav c i forordningen om grønne obligasjoner, må utsteder inkludere maler for frivillig offentliggjøring etter denne forordningen.

Kommisjonen gis kompetanse til å vedta rettsakter for å utfylle minstekrav til hvilken informasjon som skal tas inn i det universelle registreringsdokumentet.

Av artikkel 7 nr. 6 bokstav a nytt punkt vi følger det at dersom utstedere er omfattet av artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852 (taksonomiforordningen), skal sammendraget inneholde en uttalelse om utsteders aktiviteter er assosiert med økonomisk aktivitet som kvalifiserer som bærekraftige etter taksonomiforordningens artikkel 3 og artikkel 9.

Det gjøres lettelser for språkkravene som følger av prospektforordningens artikkel 27. Artikkel 27 nr. 1 og nr. 2 endres slik at det nå er opp til utsteder, tilbyder eller den som søker om opptak til handel på regulert marked, å velge om prospektet skal utarbeides på et språk som er akseptert av den kompetente myndigheten hvor papirene tilbys eller noteres, eller på et språk som er vanlig i den internasjonale finansverdenen.

For verdipapirer som kun skal tilbys eller tas opp til notering i den aktuelle medlemsstaten, kan medlemsstatene kreve at prospektet utarbeides på et språk som aksepteres av den aktuelle nasjonale myndigheten, jf. artikkel 27 nr. 1 annet ledd. I slike tilfeller skal medlemsstaten informere Kommisjonen og ESMA om beslutningen. Det er ikke tilsvarende unntak etter artikkel 27 nr. 2.

3.3.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet viser i sitt høringsnotat til at reglene om innhold og sammendrag i prospekt er fullharmoniserte. Finanstilsynet bemerker at formålet med reglene er forenkling, både for investorer og for utstedere. Prospektene skal gjøres mindre komplekse, informasjonen i dem skal harmoniseres på tvers av landegrensene og de skal gjøres lettere å lese for investorer.

Fordi det er lagt opp til at en del nærmere regler vil fastsettes i kommisjonsforordninger, er disse reglene ikke ennå klare. Finanstilsynet legger til grunn at det vil komme vesentlige endringer i kravene til innholdet i prospekter.

For sammendraget til prospekter viser Finanstilsynet til at disse vil standardiseres ytterligere og utformes etter et fast mønster. Finanstilsynet mener at dette vil kunne gi særlig ikke-profesjonelle investorer lettfattelig og ikke-kompleks informasjon om de aktuelle verdipapirene.

Finanstilsynet viser til at det allerede aksepterer engelsk og alle språk som er alminnelig forstått i Norge, og at det derfor ikke finner behov for nasjonale regler som stiller krav til hvilket språk at et prospekt utarbeides på, slik artikkel 27 nr. 1 nytt annet ledd åpner for. Finanstilsynet viser videre til at dersom det senere skulle oppstå behov for regler om dette, kan de fastsettes i forskrifter i medhold av verdipapirhandelloven § 7-1 tredje ledd.

3.3.4 Høringsinstansenes syn

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Oslo Børs ASA er enig i at gjeldende språkkrav bør bestå. Oslo Børs ASA støtter forslaget om at det ikke er behov for å utferdige nasjonale regler om språk for prospekter så lenge Finanstilsynet aksepterer norsk, engelsk, svensk og dansk.

Pensjonskasseforeningen viser til at innføringen av plikt til å gi informasjon om bærekraft i prospekter, der det er relevant, vil kunne gi pensjonskassene bedre innsikt i selskapenes klimarisiko, ESG-forpliktelser og ambisjoner. Foreningen påpeker at dette er særlig nyttig for de pensjonskassene som har integrert ESG-hensyn i sine investeringsstrategier.

3.3.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at det bare er artikkel 27 om språk som åpner for nasjonale valg. De to høringsinstansene som har gitt innspill til dette, gir uttrykk for at gjeldende språkkrav bør bestå, i tråd med Finanstilsynets syn. Dette innebærer at Finanstilsynet aksepterer prospekter utarbeidet på norsk, svensk, dansk og engelsk. Departementet mener også at dette er hensiktsmessig, og foreslår ikke endringer.

De øvrige bestemmelsene åpner ikke for nasjonale valg. Departementet er enig med Pensjonskasseforeningen i at plikt til å gi informasjon om bærekraft der det er relevant, vil gi bedre innsikt i selskapenes klimarisiko, ESG-forpliktelser og ambisjoner. Departementet mener før øvrig at de nye reglene vil føre til økt harmonisering og forenklinger, og viser ellers til Finanstilsynets høringsnotat.

3.4 Prospektkontroll, offentliggjøring og tilbakekall

3.4.1 Gjeldende rett

EØS-prospekter kan ikke offentliggjøres før de er godkjent av prospektmyndigheten. I prospektforordningen artikkel 20 er det gitt regler om godkjenning av EØS-prospekter og frister for prospektmyndighetens kontroll.

Det er fastsatt kommisjonsforordninger som gir nærmere regler om prospektkontrollen, herunder kriterier for kontroll av om opplysningene er fullstendige, forståelige og sammenhengende, i medhold av prospektforordningens artikkel 20 nr. 11. Disse kriteriene er ikke uttømmende, og prospektmyndigheten har adgang til å ta ytterligere kriterier i betraktning i kontrollprosessen dersom markedsutviklingen tilsier det.

Etter prospektforordningen artikkel 21 skal et godkjent prospekt offentliggjøres i rimelig tid før, eller senest ved begynnelsen av, tilbudsperioden eller tidspunktet for opptak til notering på regulert marked. For aksjer som skal tas opp til notering for første gang, skal prospektet offentliggjøres senest seks arbeidsdager før utløpet av tilbudsperioden.

Det fremgår indirekte av foretaksregisterloven § 3-9 første ledd og § 5-1 femte ledd at Finanstilsynet i visse tilfeller skal sende inn erklæring til Foretaksregisteret om at EØS-prospekt er godkjent.

Etter artikkel 21 nr. 11 har en potensiell investor rett til å be om prospektet på et varig medium uten ekstra kostnad.

Prospektforordningen artikkel 17 gir regler for tilfeller der opplysninger om endelig pris og/eller antall aksjer tilbudet omfatter, ikke kan inngå i prospektet. I slike tilfeller kan en investor trekke tilbake sin aksept i minst to dager etter at endelig salgskurs og/eller antall verdipapirer som skal tilbys, er offentliggjort etter artikkel 21 nr. 2.

Dersom det inntrer vesentlige forhold som utløser plikt til å utarbeide tilleggsprospekt etter prospektforordningen artikkel 23, har investorene rett til å trekke tilbake en aksept eller tegning som er gjort før tillegget er publisert, jf. bestemmelsens nr. 2.

3.4.2 Forventet EØS-rett

Kravene til prospektmyndighetene skjerpes gjennom endringene. I artikkel 20 legges det til et nytt ledd i nr. 2 som fastsetter at en prospektmyndighet som ikke tar en beslutning om prospektet innen de fastsatte tidsrommene, må informere utstederen, tilbyderen eller den som ber om opptak til handel på et regulert marked, samt ESMA om årsaken til at en beslutning ikke er truffet. Som tidligere, innebærer manglende overholdelse av fristen imidlertid ikke at prospektet anses som godkjent.

I tillegg skal nasjonale myndigheter sørge for at det finnes adekvate tiltak for å håndtere situasjoner der prospektmyndighetene ikke overholder de fastsatte tidsrammene. ESMA skal offentliggjøre en årlig rapport om hvordan prospektmyndighetene har overholdt tidsfristene.

Artikkel 20 nr. 6a endres for å tilpasses de nye reglene om EØS-oppfølgingsprospekt.

Artikkel 20 nr. 11 endres. Kommisjonen har fremdeles kompetanse til å vedta delegerte rettsakter som spesifiserer kriterier for prospektmyndighetenes kontroll med prospekter. Det er ytterligere presisert i bestemmelsen hva rettsaktene kan fastsette. Det er også lagt opp til at ESMA skal konsulteres før slike rettsakter vedtas.

Artikkel 21 nr. 1 annet ledd endres slik at fristen for offentliggjøring av prospekt for aksjer som skal tas opp til notering for første gang, reduseres fra seks til tre arbeidsdager før utløpet av tilbudsperioden.

Artikkel 21 nr. 5a tilpasses slik at den passer med de nye bestemmelsene om oppfølgingsprospekt, se nærmere om oppfølgingsprospekt i punkt 3.6.

Endringen i artikkel 21 nr. 11 innebærer at potensielle investorer ikke lenger har krav på å få en papirutgave av prospektet. Potensielle investorer har likevel krav på å få et elektronisk prospekt kostnadsfritt.

Investors adgang til å trekke tilbake sin aksept eller ordre økes fra to til tre dager, både der prospektet ikke inneholder opplysninger om endelig pris og/eller antall aksjer tilbudet omfatter, og der en bestilling eller tegning er gjort før et tillegg til prospektet er publisert. Dette følger av artikkel 17 nr.1 ny bokstav a og artikkel 23 ny nr. 2.

Artikkel 23 ny nr. 3 presiserer finansielle mellomledds plikt til å informere investorene om muligheten for at det kan bli offentliggjort et tillegg til prospektet, hvor og når det kan bli publisert, samt hvordan investor vil bli kontaktet av mellomleddet for å få assistanse til å utøve sine rettigheter. Adgangen til å informere på mellomleddets internettside og ved elektronisk kommunikasjon presiseres også.

3.4.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet viser til at reglene som endres, er fullharmoniserte. Finanstilsynet bemerker at endringene er ment å forbedre visse svakheter ved eksisterende regelverk. Halvering av fristen for å offentliggjøre godkjent prospekt fra seks til tre arbeidsdager før utløpet av tilbudsperioden for aksjer som skal tas opp til notering for første gang, legger bedre til rette for raske kapitalinnhentinger. Finanstilsynet viser også til at investorbeskyttelsen blir noe styrket ved at adgangen til å trekke tilbake en ordre der prospektet ikke inneholder opplysninger om endelig pris og/eller antall aksjer tilbudet omfatter, og for tegning som er gjort før et tillegg er publisert, økes fra to til tre arbeidsdager.

Finanstilsynet bemerker at eksisterende regler for Finanstilsynets virksomhet også ivaretar de skjerpede kravene til prospektmyndigheten.

3.4.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene hadde konkrete innspill til delene som angår prospektkontroll, offentliggjøring eller tilbakekall.

3.4.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering av at endringene forbedrer visse svakheter ved gjeldende regelverk og samtidig legger til rette for raskere kapitalinnhentinger samt at investorbeskyttelsen styrkes. Departementet er videre enig i at de skjerpede kravene som stilles til prospektmyndigheten, ikke krever endringer i norsk rett.

Departementet viser også til foretaksregisterloven § 3-9 første ledd tredje punktum og § 5-1 femte ledd som forutsetter at Finanstilsynet i visse tilfeller skal sende inn erklæring om godkjenning av EØS-prospekt til Foretaksregisteret. Departementet legger til grunn at hensynene for at bestemmelsene ble utformet slik i utgangspunktet, har endret seg, og at det ikke lenger er nødvendig med slike bestemmelser. Departementet viser også til vurderingen nedenfor om registrering av nasjonalt prospekt i punkt 3.5.5. Departementet foreslår å oppheve foretaksregisterloven § 3-9 og § 5-1 femte ledd.

3.5 Nasjonale prospekter

3.5.1 Gjeldende rett

Etter prospektforordningen artikkel 1 nr. 3 kan ikke EØS-statene gi regler som pålegger plikt til å utarbeide EØS-prospekt for tilbud med et samlet vederlag på mindre enn 1 million euro. Etter artikkel 3. nr. 3 annet ledd er det imidlertid adgang til å pålegge andre informasjonsplikter på nasjonalt nivå, så lenge informasjonspliktene som pålegges, ikke utgjør en uforholdsmessig eller unødvendig byrde. Dersom denne beløpsgrensen er satt høyere enn 1 million euro, kan det utarbeides nasjonale regler om informasjonskrav også for tilbud i intervallet fra 1 million euro til den nasjonalt fastsatte grensen.

I NOU 2018: 10 punkt 11.2.2 og 11.2.3 fremgår det at Verdipapirlovutvalget mente det ville være uforholdsmessig byrdefullt for utstedere og tilbydere av finansielle instrumenter å utarbeide nasjonalt prospekt for tilbud under 1 million euro. Departementet fulgte utvalgets anbefaling samtidig som det påpekte at regler om nasjonale prospekter skal beskytte spesielt ikke-profesjonelle investorer, jf. Prop. 96 LS (2018–2019) punkt 5.5.1.

Det er fastsatt regler om nasjonale prospekter i verdipapirhandelloven kapittel 7 del II. Verdipapirhandelloven § 7-5 fastsetter at det skal utarbeides nasjonalt prospekt ved tilbud om tegning eller kjøp av verdipapirer med et samlet vederlag på mellom 1 million euro og 8 millioner euro beregnet over en periode på 12 måneder. Prospektplikten gjelder for de samme verdipapirene og med de samme unntakene som for EØS-tilbudsprospekt. Unntak fra plikt til å utarbeide nasjonalt prospekt følger av verdipapirhandelloven § 7-6.

Det fremgår indirekte av ordlyden i verdipapirhandelloven § 7-5 første ledd at et nasjonalt prospekt ikke kan benyttes grensekryssende eller som noteringsprospekt. Ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på regulert marked er det krav om EØS-prospekt.

I verdipapirhandelloven § 7-7 er det gitt regler om innhold i og ansvar for nasjonale prospekter. Det følger av første ledd første punktum at nasjonale prospekter skal inneholde opplysninger som er nødvendige for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utstederens og eventuelle garantisters økonomiske stilling og utsikter, og av rettigheter knyttet til de tilbudte verdipapirene. Etter første ledd annet punktum skal det ved vurderingen av hva som er nødvendige opplysninger, blant annet ses hen til særlige forhold hos tilbyderen og arten av de verdipapirene som tilbys. Opplysningene skal fremstilles i en kortfattet, lett forståelig og analyserbar form. Det er gitt nærmere regler om innholdet i nasjonale prospekter i forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) § 7-3.

Det nasjonale prospektet skal inneholde informasjon om navn og stilling på personer som er ansvarlige for prospektet. Dette følger av verdipapirhandelloven § 7-7 annet ledd første punktum. Etter bestemmelsens annet punktum gjelder § 7-4 om ansvar for EØS-prospekt tilsvarende.

Etter § 7-7 tredje ledd skal nasjonale prospekter inneholde en ansvarserklæring undertegnet av de ansvarlige for prospektet om at opplysningene, så langt de kjenner til, er i samsvar med de faktiske forhold, og at det ikke er utelatt opplysninger som er av en slik art at de kan endre prospektets meningsinnhold, samt at de har truffet alle rimelige tiltak for å sikre dette.

Etter verdipapirhandelloven § 7-7 siste ledd kan departementet i forskrift fastsette bestemmelser om innholdet i nasjonale prospekter, herunder krav til språk. Etter verdipapirforskriften § 7-2 skal nasjonale prospekter utarbeides på norsk, engelsk, svensk eller dansk.

Etter verdipapirhandelloven § 7-8 skal nasjonale prospekter registreres i Foretaksregisteret før offentliggjøring. Det følger av foretaksregisterloven 3-9 at nasjonale prospekter skal sendes inn til Foretaksregisteret i samsvar med verdipapirhandelloven § 7-8. Videre skal registerføreren etter foretaksregisterloven § 5-1 femte ledd føre kontroll med at nasjonale prospekt er innsendt i Foretaksregisteret.

Etter verdipapirhandelloven § 7-9 første ledd er nasjonale prospekter gyldige i 12 måneder etter registrering i Foretaksregisteret, dersom kravene for dette er oppfylt.

I verdipapirhandelloven § 7-11 er det gitt regler om tilbakekall av aksept gitt i tilknytning til nasjonale prospekter. Dersom et nasjonalt prospekt ikke inneholder opplysninger om pris eller fremgangsmåten for prisfastsettelsen, kan investor trekke tilbake aksepten inntil to dager etter at endelig pris og antall verdipapirer som tilbys, er registrert i Foretaksregisteret, jf. første ledd. Aksept som er gitt før tillegg til et nasjonalt prospekt ble offentliggjort, kan tilbakekalles innen to dager etter offentliggjøringen, jf. verdipapirhandelloven § 7-11 annet ledd.

3.5.2 Forventet EØS-rett

Som omtalt over i punkt 3.2.2, oppheves prospektforordningens artikkel 1 nr. 3 som fastsetter at prospektforordningen ikke kommer til anvendelse for tilbud med samlet vederlag på mindre enn 1 million euro, og som gir nærmere vilkår for fastsettelse av nasjonale regler om informasjonskrav.

Bestemmelsen om nasjonale prospekter i artikkel 1 nr. 3 erstattes av bestemmelsen i artikkel 3 ny nr. 2d. Etter den nye bestemmelsen innsnevres adgangen til å gi nasjonale regler om informasjonskrav for tilbud som faller utenfor prospektforordningens anvendelsesområde (regler om nasjonale prospekter).

Artikkel 3 nr. 2d stiller konkrete krav til innholdet i de nasjonale reglene som kan fastsettes: EØS-stater kan kreve at utstedere som tilbyr verdipapirer utenfor prospektforordningens virkeområde, utformer et dokument som oppfyller kravene til sammendrag etter artikkel 7 nr. 3 til 10 og 12 og tilgjengeliggjøres i samsvar med artikkel 21 nr. 2. Alternativt kan EØS-stater kreve at vedkommende utsteder utformer et dokument som inneholder informasjonen som kreves etter nasjonal rett, forutsatt at omfanget og nivået på denne informasjonen er den samme, eller mindre omfattende, enn innholdskravene til sammendrag etter artikkel 7 nr. 4 til 10 og 12.

3.5.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet viser Finanstilsynet til at reglene om nasjonale prospekter må vurderes i lys av de nye reglene i prospektforordningen artikkel 3 ny nr. 2d som setter nye grenser for nasjonale myndigheters adgang til å fastsette innholdskrav for nasjonale prospekter. Finanstilsynet viser til at endringene gjør det nødvendig og naturlig å foreta en fullstendig vurdering av reglene om nasjonale prospekter.

Finanstilsynet drøfter om den nedre grensen for når det stilles krav til nasjonalt prospekt, bør opprettholdes i forbindelse med at artikkel 1 nr. 3, som fastsetter at forordningen ikke gjelder for tilbud under 1 million euro, oppheves. Finanstilsynet foreslår å oppheve den nedre beløpsgrensen for når det stilles krav til nasjonalt prospekt.

Finanstilsynet mener at behovet for å opprettholde den nedre grensen for nasjonalt prospekt reduseres kraftig dersom kravene til innhold i nasjonale prospekter i verdipapirhandelloven § 7-7 erstattes med kravene til sammendrag etter prospektforordningen. Finanstilsynet viser til at det er tale om et standardisert dokument på sju sider som skal gi nøkkelinformasjon spesielt tilpasset ikke-profesjonelle investorer. Finanstilsynet mener at det ikke vil være urimelig tyngende for tilbyder at det stilles krav om utarbeidelse av sammendrag. Finanstilsynet legger vekt på investorbeskyttelsen.

Videre mener Finanstilsynet at sammenhengen i regelverket og hensynet til å skape et oversiktlig regelverk på tvers av landegrensene i EØS også tilsier at den nedre grensen ikke bør opprettholdes. Finanstilsynet viser videre til at PRIIPS, folkefinansieringsforordningen og fondsregelverket stiller krav om at det utarbeides nøkkelinformasjon, og at dette gjøres særlig med tanke på beskyttelse av ikke-profesjonelle investorer. Finanstilsynet viser også til at dersom det er utarbeidet nøkkelinformasjonsdokument etter PRIIPS, oppfyller dette allerede delvis innholdskravet i prospektforordningens artikkel 7.

Finanstilsynet bemerker også at de generelle unntakene fra plikten til å utarbeide EØS-prospekt er betydelig utvidet, og at eksisterende unntak videreføres. Så langt unntakene passer, vil de også gjelde for nasjonale prospekt.

Finanstilsynet kommenterer videre krav til innhold i nasjonale prospekter. Finanstilsynet slår fast at reglene om nasjonale prospekter i verdipapirhandelloven § 7-7 første ledd og verdipapirforskriften § 7-3 bare kan opprettholdes dersom innholdskravene som stilles, er mindre omfattende enn kravene til et sammendrag i prospektforordningens artikkel 7. Til dette bemerker Finanstilsynet at denne vurderingen til en viss grad er skjønnsmessig, ettersom de to regelsettene har ulik detaljeringsgrad og oppbygging. Finanstilsynet mener imidlertid at det vil være vanskelig å opprettholde dagens regler uten å gjøre omfattende endringer.

Om innholdskravene til nasjonale prospekter sett opp mot kravene til sammendrag etter prospektforordningen skriver Finanstilsynet i høringsnotatet punkt 2.3.3.2:

«Finanstilsynet bemerker at utgangspunktet i verdipapirhandelloven § 7-7 første ledd er at nasjonale prospekter skal inneholde opplysninger som er nødvendige for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utstederens og eventuelle garantisters økonomiske stilling og utsikter, og av rettigheter knyttet til de tilbudte verdipapirene. Bestemmelsen svarer i store trekk til hovedregelen om innhold i prospekt i prospektforordningen artikkel 6. De utfyllende reglene i verdipapirforskriften § 7-3 stiller også langt mer omfattende krav til innhold, enn reglene om sammendrag i EØS-prospekt. Det vises blant annet til verdipapirforskriften § 7-3 bokstav b nr. 6, som stiller krav om beskrivelse av sentrale hendelser i virksomheten siste to år og planlagte investeringer for de neste 12 måneder. Videre vises det til verdipapirforskriften § 7-2 bokstav d nr. 2 som krever at nasjonale prospekter skal inneholde reviderte regnskaper for siste to år og eventuelle delårsregnskap som er publisert etter dato for siste balansedag for utstederen og eventuelle garantister. Tilsvarende krav til historisk finansiell informasjon stilles ikke for sammendrag.

Nasjonale prospekter er ofte dokumenter på over femti sider, i tillegg til vedtekter og finansiell rapportering som det kan henvises til. Et sammendrag etter prospektforordningen artikkel 7 kan maksimum være på syv sider, og skal inneholde nøkkelinformasjon som skal sette investor i stand til å forstå utsteders virksomhet og risikoer knyttet til utsteder og garantister og verdipapirene som blir tilbudt/notert. Kravene til innhold og format og sekvenser er nøye spesifisert og fremkommer i form av sjekklister avhengig av type verdipapir. Informasjonen skal være innrettet slik at ikke-profesjonelle investorer skal kunne sette seg inn i investeringen, herunder kan informasjonen fremstilles grafisk mv, se gjeldende prospektforordning artikkel 7 nr. 1, nytt annet ledd i artikkel 7 nr. 3 og fortalen til endringsforordningen avsnitt 20.»

Finanstilsynet foreslår at det i stedet for dagens krav tas inn en henvisning til prospektforordningens bestemmelse om sammendrag. Finanstilsynet har i denne vurderingen lagt til grunn at beløpsgrensen for plikt til å utarbeide EØS-tilbudsprospekt settes til 12 millioner euro (se over punkt 3.2).

Begrunnelsen for at det vil være hensiktsmessig med en henvisning til prospektforordningens krav til sammendrag for nasjonale prospekter, er formulert slik:

«Finanstilsynet bemerker at en standardisering av nasjonale informasjonskrav i form av innholdskrav som svarer til sammendraget i et EØS-prospekt, vil kunne gi fordeler både for utstedere/tilbydere og investorer i det norske markedet, på samme måte som i resten av EØS. Mens et nasjonalt prospekt må utarbeides på individuell basis, vil et sammendrag utarbeides etter en standardisert mal med fast struktur og faste sekvenser, med krav om et maksimalt antall sider. Et dokument som følger reglene for sammendrag, vil dermed kunne utarbeides raskt, slikt at utstedere vil kunne benytte vinduer med god kapitaltilgang på kort varsel. Finanstilsynet legger derfor til grunn at endringen vil kunne bidra til å lette små og mellomstore bedrifters innhenting av kapital betydelig

For investorene vil det være en fordel at tilbudsdokumentenes oppbygning og innhold standardiseres. Slik blir det lettere å sammenligne investeringstilbud. Oppbygning og struktur i et sammendrag etter prospektforordningen artikkel 7, vil dessuten være kjent for investorer på tvers av landegrensene i EØS-området.»

Finanstilsynet vurderer i høringsnotatet punkt 2.3.3.2 alternativer til å la reglene om nasjonale prospekter følge regelverket for sammendrag, og skriver:

«Finanstilsynet bemerker at alternativet til å la de nasjonale prospektene følge regelverket for sammendrag er å ikke fastsette regler, eller å fastsette nasjonale regler med et mindre omfattende innhold. Finanstilsynet bemerker at en løsning der det ikke fastsettes noen regler som stiller informasjonskrav ved tilbud om kjøp eller tegning av verdipapirer under den fastsatte beløpsgrensen for plikt til å utarbeide EØS-tilbudsprospekt, vil innebære en vesentlig svekkelse av investorbeskyttelsen. En løsning der det ikke stilles fastlagte krav til informasjon om tilbud som kan fremsettes overfor ikke-profesjonelle investorer, vil også stå i kontrast til kravene som stilles i andre deler av finansmarkedet, for eksempel kravene i priips, folkefinansiering og i regelverket for fond.

Det bemerkes i tillegg at overgangen til et krav om at de nasjonale prospektene skal følge regelverket for sammendrag, allerede innebærer en betydelig lettelse for utstederne. Samtidig er reglene om innholdskravene i sammendrag utformet nettopp for å ivareta et passende nivå av investorbeskyttelse. Finanstilsynet kan på denne bakgrunn ikke se at det bør utformes nasjonale regler som reduserer innholdskravene ytterligere. Finanstilsynet foreslår imidlertid at forskriftshjemmelen opprettholdes, slik at det ved behov kan foretas nødvendige presiseringer i innholdskravene.»

Finanstilsynet foreslår på denne bakgrunn at verdipapirhandelloven § 7-7 første ledd endres slik at nasjonale prospekter skal inneholde opplysningene som angitt i prospektforordningen artikkel 7 nr. 3 til nr. 10 samt nr. 12, så langt de passer. Finanstilsynet viser til at tillegget «så langt det passer» er tatt med fordi enkelte underpunkter i bestemmelsene i artikkel 7 nr. 3 til nr. 10 bare er relevante der det også foreligger et prospekt. Finanstilsynet foreslår at ytterligere tilpasninger eventuelt kan gjøres i forskrift.

Finanstilsynet bemerker at prospektforordningen kun begrenser adgangen til å gi nasjonale regler om prospekters innhold og omfang, men at regler om andre forhold vil kunne opprettholdes. Finanstilsynet mener at verdipapirhandellovens krav om ansvar, gyldighet og offentliggjøring, tillegg samt tilbakekall og aksept omhandler andre forhold enn innholdet i prospektet, og kan derfor ikke se at § 7-7 annet og tredje ledd og §§ 7-9 til 7-11 kommer i konflikt med begrensningene som settes i artikkel 3 ny nr. 2d.

Finanstilsynet viser til omtale av behovet for og oppbygningen av disse bestemmelsene i Prop. 96 LS (2018–2019) kapittel 5.3.6 og NOU 2018: 10 kapittel 11.7. Finanstilsynet kan ikke se at endringene i prospektforordningen medfører at behovet for de øvrige bestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 7 del II kommer i en vesentlig annen stilling enn tidligere. Finanstilsynet kan heller ikke se at det er andre forhold som tilsier at behovet for bestemmelsene er mindre eller at de bør endres på vesentlige punkter.

Finanstilsynet mener imidlertid at det er behov for enkelte mindre justeringer som følge av endringer i forordningen. Finanstilsynet foreslår at fristen for å tilbakekalle aksept i § 7-11 første og annet ledd utvides fra to til tre dager, i tråd med endringene i prospektforordningen.

Finanstilsynet viser til at prospektforordningen artikkel 3 ny 2d gir regler som uttømmende regulerer hvordan et nasjonalt prospekt skal offentliggjøres. Bestemmelsen viser til prospektforordningen artikkel 21 nr. 2 som fastsetter at dokumentet skal offentliggjøres på nærmere spesifiserte nettsider.

Finanstilsynet skriver i høringsnotatet punkt 2.3.3.5:

«Finanstilsynet kan ikke se at det fortsatt er behov for å opprettholde et krav om at et nasjonalt prospekt samtidig skal registreres i Foretaksregisteret. Finanstilsynet bemerker at en registrering i Foretaksregisteret ikke lenger kan sies å øke hverken tilgjengeligheten av nasjonale prospekter eller å gi opplysningene i nasjonale prospekter økt notoritet, ved siden av kravene til offentliggjøring av prospektet. Finanstilsynet anser det også mindre sannsynlig at det vil kunne oppstå situasjoner hvor det vil være vanskelig å finne frem til opplysningene om nasjonale prospekter ved en etterfølgende tvist, eller ved behov for å foreta en stikkprøvekontroll for Finanstilsynet, hvis nasjonale prospekter ikke lenger registreres. Finanstilsynet bemerker i tillegg at det ikke stilles tilsvarende krav om registrering for nøkkelinformasjonsdokumenter om andre investeringsprodukter.

Finanstilsynet foreslår å oppheve verdipapirhandelloven § 7-8 og erstatte den med en regel som fastslår at prospektforordningen artikkel 21 nr. 2 om offentliggjøring av prospekt gjøres gjeldende for nasjonale prospekter. Som en konsekvens av forslaget foreslår Finanstilsynet i tillegg å oppheve foretaksregisterloven § 4-4 bokstav g og § 5-1 fjerde ledd. Finanstilsynet bemerker at det har skjedd store endringer i regelverket om prospekter siden bestemmelsene ble vedtatt. Finanstilsynet kan ikke se at bestemmelsene lenger er av nevneverdig betydning for om prospektplikten overholdes av foretakene.»

Finanstilsynet foreslår under noe tvil å opprettholde betegnelsen «nasjonalt prospekt». Finanstilsynet bemerker at begrepet er innarbeidet og at det gir informasjon om hvilket regelverk kravene er utarbeidet på grunnlag av. Et alternativ kunne være å benytte begrepet nasjonalt informasjonsdokument eller lignende.

3.5.4 Høringsinstansenes syn

Det er kommet flere høringsinnspill som retter seg mot Finanstilsynets forslag om endring av reglene om nasjonale prospekter. Høringsinstansene har noe ulike syn på om den nedre grensen for plikt til å utarbeide nasjonale prospekter på en million euro bør opprettholdes.

Advokatforeningen mener at dagens nedre grense for anvendelse av nasjonale regler bør opprettholdes. Foreningen viser til at prospektplikten utløses ved at et tilbud rettes til minst 150 personer, uavhengig av hvor mange investorer som faktisk tegner seg. Etter foreningens syn gjør dagens teknologiske kommunikasjonsmuligheter det enkelt å nå ut til en gruppe av denne størrelsen, og viser til at for eksempel en aksjespareklubb for studenter organisert som et AS, vil kunne utløse prospektplikt hvis mer enn 150 av studentene tilbys å delta gjennom en emisjon. Advokatforeningen viser til at selv om kravene til innhold eller publisering ikke er særlig byrdefulle, vil foreningen anta at fjerningen av den nedre grensen vil øke risikoen for uforvarende lovbrudd i forbindelse med mindre emisjoner. Foreningen mener også det kan fremtvinge bruk av ekstern rådgiverbistand. På den andre siden er foreningen ikke kjent med at dagens nedre grense for nasjonale prospekter har medført særlige utfordringer for investorbeskyttelsen, og at kravene som stilles er såpass begrenset at de ikke i seg selv vil øke investorbeskyttelsen vesentlig for disse emisjonene.

NHO er enig med Finanstilsynet i at beløpsterskelen på 1 million euro bør oppheves, og slutter seg til vurderingen av at behovet for en slik terskel blir redusert med de nye innholdskravene i nasjonale prospekter.

Oslo Børs ASA viser til at det ikke vil gjelde noen nedre grense for utarbeidelse av nasjonalt prospekt utover de alminnelige unntakene. Oslo Børs ASA anbefaler norske myndigheter å se situasjonen an og vurdere behovet for å innføre grenser dersom andre relevante land i EU innfører slike.

Verdipapirforetakenes Forbund (VPFF) bemerker at Finanstilsynets forslag om å fjerne den nedre grensen på 1 million euro for plikt til å utarbeide nasjonalt prospekt vil utgjøre en innstramming sammenlignet med gjeldende rett. Forbundet viser til at fjerningen av denne terskelen vil ha stor praktisk betydning fordi det eksempelvis gjøres mange reparasjonsemisjoner under dagens grense. VPFF mener at Norge, av hensyn til et oversiktlig regelverk på tvers av landegrensene i EØS og av markedsmessige hensyn, bør innrette seg på samme måte som andre EU-land dersom det skulle vise seg at disse tolker forordningen annerledes og innfører en nedre grense.

Det kom også flere høringsinnspill som angår nasjonale prospekters sammendrag og innhold. Folketrygdfondet, Oslo Børs ASA, Norges Bank og VPFF støtter forslaget om at det skal utarbeides nasjonale prospekter og at innholdskravene skal tilsvare reglene for sammendrag for EØS-prospekter.

Når det gjelder Finanstilsynets forslag om at nasjonale prospekter ikke lenger skal registreres i Foretaksregisteret, slutter Brønnøysundregistrene, NHO, Norges Bank, Oslo Børs ASA og VPFF seg til dette. Høringsinstansene kommenterer at det ikke er nødvendig med slik regulering.

Oslo Børs ASA støtter forslaget om at nasjonale prospekter fortsatt kan utarbeides på norsk, engelsk, svensk eller dansk, og understreker at særlig adgangen til bruk av engelsk er viktig for det norske kapitalmarkedet. NHO støtter også Finanstilsynets vurdering av språkkrav. Oslo Børs ASA mener også at det kan være hensiktsmessig å vurdere en annen betegnelse enn «nasjonale prospekter».

3.5.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår å opprettholde en nedre grense på 1 million euro for plikt til å utarbeide nasjonalt prospekt, jf. § 7-5 første ledd.

Opphevelsen av forordningens nedre terskel for plikten til å utarbeide prospekt, gjør det naturlig å vurdere om reglene for nasjonale prospekter bør utvides til å gjelde tilbud også under denne grensen.

Departementet er i utgangspunktet enig i Finanstilsynets vurdering av at det er lempelige krav som stilles til informasjonen som kreves for nasjonale prospekter, og at det er vanlig med denne typen krav også på andre områder som angår verdipapirhandel.

Samtidig merker departementet seg at å fjerne den nedre terskelen vil medføre utvidelse av plikten til å utarbeide nasjonalt prospekt. Departementet viser til at endringene i prospektforordningen har til hensikt å fremme forenklinger, og at endringene som gjøres for nasjonalt prospekt sett i lys av endringsforordningen, har hatt samme hensikt. Departementet anser også investorbeskyttelsen som tilfredsstillende ivaretatt med den gjeldende beløpsgrensen. Departementet mener at det ikke er forhold ved det norske markedet som tilsier at det er nødvendig å utvide de nasjonale pliktene.

Departementet kan ikke se at andre land i EU/EØS som det er naturlig å sammenligne seg med, har sammenlignbare regler om nasjonale prospekter. Etter departementets syn er det derfor ikke relevant å se hen til harmonisering på tvers av landegrenser som argument for å utvide virkeområdet for de særnorske prospektreglene. Derimot vil departementet gjennomgå vurderingen på nytt dersom det skulle vise seg at andre EØS-land som norske aktører konkurrerer med, ikke har en slik terskel, og at dette er godt begrunnet.

Når det gjelder krav til innhold i nasjonalt prospekt, slutter departementet seg til Finanstilsynets forslag om å erstatte dagens krav til innhold med kravene som stilles til sammendrag i prospektforordningens artikkel 7, så langt de passer. Departementet viser også til at høringsinstanser som har uttalt seg om innholdet i nasjonale prospekter, har støttet dette forslaget. Departementet slutter seg i det vesentlig til drøftelsen i høringsnotatet. Endringer er foreslått gjennomført i § 7-7 første ledd.

Departementet viser videre til Finanstilsynets redegjørelse for at prospektforordningen ikke begrenser adgangen til å fastsette regler som omhandler andre forhold enn innholdskrav, så lenge de nasjonale reglene ikke bryter med prospektforordningen. Departementet viser også til Finanstilsynets gjennomgang av reglene om ansvar for nasjonale prospekter i § 7-7 annet og tredje ledd, gyldighet og offentliggjøring av prospekter i § 7-9, tillegg i § 7-10 og tilbakekall av aksept i § 7-11, og at disse ikke kommer i konflikt med forordningens begrensninger.

Departementet viser også til at disse bestemmelsene ble nøye vurdert i Prop. 96 LS (2018–2019) i kapittel 5.3.6 og NOU 2018: 10 kapittel 11.7, og at disse vurderingene i det vesentlige ikke kommer i en annen stilling ved endring av prospektforordningen. Departementet ser derfor bare grunn til å foreta enkelte konsekvensjusteringer i bestemmelsene.

Departementet slutter seg til forslaget om å øke fristen fra to til tre dager for tilbakekall i § 7-11 første og annet ledd, i tråd med forlengelsen av tilsvarende frist i prospektforordningen. Departementet er også enig i at verdipapirhandelloven § 7-2 om at nasjonale prospekter skal utarbeides på norsk, engelsk, svensk eller dansk bør videreføres uendret.

Departementet deler vurderingen av at tilgjengeligheten til prospektene og notoriteten til opplysningene i prospektene ivaretas av bestemmelser om offentliggjøring som tilsvarer kravene til dette i prospektforordningen. Departementet kan derfor heller ikke se behov for å opprettholde krav om registrering i foretaksregisteret.

Departementet foreslår derfor i likhet med Finanstilsynet å endre verdipapirhandelloven § 7-8 slik at den stiller krav om offentliggjøring av nasjonale prospekter i tråd med prospektforordningen artikkel 21 nr. 2. I den forbindelse foreslår departementet også at bestemmelsene i § 7-9 om offentliggjøring av nasjonale prospekter bør flyttes til § 7-8.

Departementet mener også at foretaksregisterloven § 3-9 første ledd og § 5-1 femte ledd bør oppheves, jf. også vurderingen for EØS-prospekter over i punkt 3.4.5. Foretaksregisterloven § 3-9 annet ledd stiller tilsvarende krav til registrering i foretaksregisteret av egenkapitalbevis. Ettersom det følger av verdipapirhandelloven § 7-2 at prospektforordningens bestemmelser også gjelder for egenkapitalbevis «så langt de passer», foreslår departementet at også foretaksregisterloven § 3-9 annet ledd oppheves.

I tillegg anser departementet at verdipapirhandelloven § 7-14 annet ledd om gebyr til dekning av utgifter å være overflødig etter at kravet om å registrere prospekter i eller sende inn erklæringer til Foretaksregisteret opphører. Departementet foreslår derfor å oppheve bestemmelsen.

Som følge av endringene i §§ 7-8 og 7-9, foreslår departementet å endre verdipapirhandelloven §§ 7-9 første ledd, 7-10 og 7-11 første og annet ledd om gyldighet, tillegg og tilbakekall av aksept. Endringene innebærer at henvisninger til krav om registrering i foretaksregisteret erstattes med henvisninger til krav om offentliggjøring i tråd med prospektforordningen, jf. ny § 7-8.

Departementet foreslår videre, i likhet med Finanstilsynet, å opprettholde betegnelsen «nasjonalt prospekt». Det kan innvendes at «prospekt» bør være forbeholdt EØS-prospekter for å forenkle begrepsbruken på området. Departementet viser imidlertid til at «nasjonalt prospekt» er innarbeidet i norsk rett, og det etter departementets syn ikke finnes noe godt alternativ som gir umiddelbare assosiasjoner til hva slags informasjonsdokument det er tale om. I tillegg mener departementet at henvisningen til sammendrag for EØS-prospekter gjør det tydelig at også nasjonale prospekter har en forbindelse til EØS-prospekter.

3.6 Nye former for prospekt

3.6.1 Gjeldende rett

Prospektforordningen gir også regler om prospekter for særskilte tilfeller. I prospektforordningen artikkel 9 er det regler om universelt registreringsdokument (URD) for utstedere som har verdipapirer tatt opp til notering på et regulert marked eller tatt opp til handel på en multilateral handelsfasilitet (MHF). Slike utstedere kan utarbeide et URD som beskriver selskapets organisering, virksomhet, finansielle stilling, inntekter og fremtidsutsikter, eierstyring og aksjonærstruktur.

Etter artikkel 9 nr. 2 skal URD godkjennes av prospektmyndigheten. Dersom en utsteder har utarbeidet og fått godkjent et URD i to etterfølgende regnskapsår, kan et URD imidlertid registreres uten forutgående godkjenning. Dersom en utsteder deretter unnlater å registrere et universelt registreringsdokument, bortfaller adgangen til registrering uten forutgående godkjenning inntil vilkåret igjen er oppfylt.

Det vises til NOU 2018: 10 punkt 4.2.2 for omtale av reglene om universelt registreringsdokument.

Det finnes ikke regler om oppfølgingsprospekt i gjeldende rett. Prospektforordningens artikkel 14 gir imidlertid regler om et forenklet prospektregime ved sekundærutstedelser for utstedere som har hatt noterte verdipapirer de siste 18 månedene. Se omtale av bestemmelsen i NOU 2018: 10 punkt 3.3 og senere endringer av den i Prop. 36 LS (2022–2023) punkt 2.2.9 og tilhørende høringsnotat.

Artikkel 14a gir i tillegg midlertidige regler om EØS-gjenopprettingsprospekter («EEA Recovery prospectus») som ble innført i forbindelse med COVID 19-pandemien. Det vises til Prop. 235 LS (2020–2021) punkt 3.3.2 for omtale av prospektformen.

Prospektforordningen artikkel 15 gir regler om EØS-vekstprospekt («EEA Growth prospectus»). Bestemmelsen gjelder for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) og for utstedere som er tatt opp til handel på vekstmarkeder for SMB-er med en gjennomsnittlig markedsverdi på mindre enn 500 millioner euro.

Prospektene omfatter også andre utstedere, dersom tilbudet har et samlet vederlag på mindre enn 20 millioner euro over en periode på 12 måneder, og utsteder ikke har verdipapirer notert på regulerte markeder og ikke hadde flere enn 499 ansatte ved utgangen av siste regnskapsår.

3.6.2 Forventet EØS-rett

Reglene om universelt registreringsdokument videreføres med en vesentlig lettelse. Utsteder må bare utarbeide og få godkjent et universelt registreringsdokument ett år for å senere kunne registrere et URD uten forutgående godkjenning, jf. artikkel 9 nr. 2 nytt annet ledd. Formålet med endringen er å redusere unødvendige byrder og øke insentivene til å benytte universelle registreringsdokumenter.

I artikkel 6 nr. 2 annet ledd er det gjort unntak for universelle registreringsdokumenter fra kravet om å følge et standardisert format og en rekkefølge på informasjonen som skal gis.

Etter artikkel 13 nr. 2 er Kommisjonen gitt kompetanse til å fastsette delegerte rettsakter som spesifiserer minimumsinformasjon som kreves i universelle registreringsdokumenter.

Endringsforordningen artikkel 14a innfører en ny type prospekt. Det er et oppfølgingsprospekt («EU Follow-on prospectus»), heretter kalt EØS-oppfølgingsprospekt. Prospekttypen gir utstedere mulighet til å utarbeide et forenklet prospekt ved etterfølgende tilbud om verdipapirer. Den er spesielt tilpasset utstedere som allerede har offentliggjort et fullverdig prospekt, og som ønsker å tilby ytterligere verdipapirer til offentligheten.

Prospektet kan benyttes ved tilbud eller notering av verdipapirer som er utstedt av en utsteder som allerede har hatt verdipapirer notert på et regulert marked eller tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked i minst 18 måneder, jf. artikkel 14a nr. 1 bokstav a og b. Prospektet kan også benyttes av utstedere som søker opptak til notering på et regulert marked av verdipapirer som er fungible med verdipapirer tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked i minst 18 måneder, jf. nr. 1 bokstav c.

Prospektet kan likevel ikke benyttes av utstedere som kun har tilbudt eller notert gjeldsinstrumenter ved notering av aksjer på et regulert marked, jf. artikkel 14a nr. 1 annet ledd. I endringsforordningens fortale avsnitt 28 er det pekt på at slike tilfeller krever et fullt prospekt for å gjøre investorer i stand til å treffe en informert investeringsbeslutning.

Det følger av artikkel 14a nr. 3 at informasjonen i EØS-oppfølgingsprospektet skal være skrevet og presentert på en enkelt analyserbar, konsis og lettfattelig måte som gjør investor i stand til å treffe en informert beslutning. Artikkel 14a nr. 4 inneholder nærmere krav til informasjonen som skal gis i prospektet.

I artikkel 7 nr. 12a gis det egne regler om sammendrag for oppfølgingsprospekt og vekstutstedelsesprospekt. Det gjøres unntak fra de alminnelige kravene til sammendrag i artikkel 12 nr. 3 til nr. 12 for disse prospektformene. Etter artikkel 20 ny nr. 6a er behandlingstiden for oppfølgningsprospekt satt til sju arbeidsdager (mot ti for alminnelige EØS-prospekter). Dette gjelder bare dersom prospektet er utarbeidet innenfor den maksimale lengden på 50 sider i tillegg til oppsummeringen og enkelte godkjente tillegg, se artikkel 14a nr. 5 og 6. I tillegg må utstederen ha informert prospektmyndigheten minst fem arbeidsdager før planlagt innsending av søknad om godkjenning.

EØS-oppfølgingsprospekt erstatter det forenklede regimet for sekundærutstedelser og de midlertidige reglene om EØS-gjennopprettingsprospekt, og gjeldende artikkel 14 og 14a oppheves. Bakgrunnen for endringene er omtalt i fortalen til endringsforordningen i avsnitt 27. Det fremholdes at kravene etter artikkel 14 for sekundærutstedelser er for detaljerte og ligger for tett opp til kravene for fulle prospekter til å gjøre noen vesentlig forskjell for foretak som allerede har verdipapirer notert, og som er underlagt regler om løpende og periodisk rapportering.

Endringsforordningen opphever gjeldende artikkel 15 om EØS-vekstprospekt. Denne blir erstattet av artikkel 15a om «EU Growth Issuance Prospectus», heretter omtalt som EØS-vekstutstedelsesprospekt.

Det nye prospektet kan bare benyttes av aktørene som listet opp i artikkel 15a nr. 1 første ledd bokstav a til d. Dette omfatter etter bokstav a og b SMB-utstedere og andre utstedere av verdipapirer som er tatt opp, eller skal tas opp, til handel på et SMB-vekstmarked. Etter bokstav d omfattes også tilbydere av verdipapirer på annenhåndsmarkedet som opprinnelig er utstedt av aktører som nevnt i bokstav a og b.

Etter artikkel 15a nr. 1 første ledd bokstav c, sammenholdt med bestemmelsens annet ledd, kan EØS-vekstutstedelsesprospekt også benyttes av andre utstedere enn de som nevnt i bokstav a og b med færre enn 500 ansatte, dersom de ikke er tatt opp til handel på en multilateral handelsfasilitet og ikke fremmer tilbud som samlet overstiger 500 millioner euro over en 12-måneders periode.

Det er innført ytterligere lettelser for innholdet i EØS-vekstutstedelsesprospekt. Det er i fortalens avsnitt 34 lagt vekt på at innholdet i prospektet skal være proporsjonalt med størrelsen på bedriftene på vekstmarkedet, deres behov for kapital og tilstrekkelig investorbeskyttelse. Prospektet skal være enkelt å utarbeide og enkelt å lese. Kravene til prospektets innhold er inntatt i artikkel 15a nr. 2.

Informasjonen skal være skrevet og presentert på en enkel analyserbar, konsis og lettfattelig måte som gjør investorer, særlig ikke-profesjonelle, i stand til å treffe informerte investeringsbeslutninger, jf. artikkel 15a nr. 4.

Prospektet skal utarbeides som ett dokument på maksimalt 75 A4-sider som er enkelt å lese, jf. artikkel 15a nr. 4 og 5. Det er gjort unntak for en del informasjon som kan inkluderes i prospektet uten å regnes med i maksgrensen for dokumentets lengde i artikkel 15a nr. 6. Prospektet skal følge et standardisert format og informasjonen skal følge en nærmere bestemt rekkefølge, jf. artikkel 15a nr. 7.

Kommisjonen er gitt kompetanse til å supplere bestemmelsene ved å spesifisere kravene til innhold, standardisert format og rekkefølge for EØS-vekstutstedelsesprospektene, jf. artikkel 15a nr. 8.

EØS-vekstutstedelsesprospekter skal også inneholde et kortfattet sammendrag som gir nøkkelinformasjon til investorene, jf. artikkel 7 ny nr. 12a.

3.6.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet viser i sitt høringsnotat til endringsforordningens fortale. Av denne fremgår det at reglene om spesielle prospektformer ikke har fungert fullt ut etter sin hensikt. Reglene har ikke i tilstrekkelig grad bidratt til å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter enklere skal kunne finansiere seg i kapitalmarkedet, verken ved notering eller i en vekstfase.

Finanstilsynet viser til at endringene er omfattende og spisset for å gjøre de særlige prospektformene mer attraktive og egnet til å oppnå formålet.

Fordi de nærmere reglene om innholdskrav for de tre prospektformene kommer til å bli gitt i delegerte kommisjonsforordninger som ennå ikke er klare, er det ikke endelig avklart hvor store lettelsene vil være. Finanstilsynet viser imidlertid til at det er gitt regler om maksimalt antall sider for oppfølgingsprospekt og vekstutstedelsesprospekt, og det kan dermed fastslås at omleggingen er omfattende.

Finanstilsynet bemerker at de spesielle prospektformene i liten grad er benyttet i det norske markedet i dag. Det viser til at det er usikkert hvor stor betydning endringene vil ha i praksis. Finanstilsynet viser samtidig til at lettelsene som gis, skal gi økte insentiver til å benytte de spesielle prospektformene som et middel for enklere og rimeligere kapitalinnhenting i hele EØS. Fordi Euronext Growth er registret som et EØS-vekstmarked, vil reglene om vekstutstedelsesprospekter kunne få økt betydning i det norske markedet.

Finanstilsynet viser også til at reglene om prospektformer er fullharmoniserte og vil gjelde direkte fra inkorporasjonsbestemmelsens ikrafttredelse.

3.6.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har hatt innspill som direkte angår de nye prospektformene.

3.6.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at de nye typene prospekt som innføres gjennom endringsforordningen, trolig vil være mer attraktive enn prospekttypene de erstatter. Departementet viser ellers til Finanstilsynets vurdering, herunder at reglene om prospektformene er fullharmoniserte.

3.7 EØS-prospekter fra tredjeland og tilsynsmyndigheter i tredjeland

3.7.1 Gjeldende rett

I prospektforordningens artikkel 29 nr. 1 reguleres prospektmyndighetenes adgang til og vilkårene for å godkjenne et tilbuds- eller noteringsprospekt fra tredjeland. Forutsetningene for slik godkjenning fra nasjonal prospektmyndighet er at det foreligger en ekvivalensbeslutning fra Kommisjonen (bokstav a) og at prospektmyndigheten har inngått en samarbeidsavtale med den relevante kontrollmyndigheten i den aktuelle tredjestaten (bokstav b).

En ekvivalensbeslutning treffes i medhold av artikkel 29 nr. 3 annet ledd dersom opplysningskravene som pålegges gjennom tredjestatens lovgivning anses likeverdige med kravene fastsatt i prospektforordningen. Ekvivalensbeslutninger kan tas inn i EØS-avtalen for å få gyldighet i hele EØS. Samarbeidsavtaler med tredjeland reguleres i artikkel 30.

3.7.2 Forventet EØS-rett

Det innføres lettelser i reglene om tredjelandsutstedere. Endringen av artikkel 29 medfører at det ikke lenger stilles krav om at prospektet fra en tredjestatstilbyder skal godkjennes av prospektmyndigheten i hjemstaten i EØS, så lenge det foreligger en ekvivalensbeslutning og det er inngått en samarbeidsavtale mellom den aktuelle prospektmyndigheten og kontrollmyndigheten i den aktuelle tredjestaten.

Reglene om prospektmyndighetenes samarbeid med tredjestarter endres på enkelte punkter. Blant annet presiseres reglene om taushetsplikt ved utveksling av informasjon, jf. artikkel 30 nr. 1. ESMA skal utvikle samarbeidsordninger mellom medlemsstatene og tredjestater, jf. artikkel 30 nr. 2.

Kommisjonen har fått kompetanse til å utarbeide kommisjonsforordninger som supplerer prospektforordningen med generelle ekvivalenskriterier, se artikkel 29 nr. 4.

3.7.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at reglene om tredjestaters adgang til å tilby verdipapirer i EØS er fullharmoniserte. Finanstilsynet bemerker at det er et ikke ubetydelig innslag av utstedere fra tredjestater som er aktive i det norske kapitalmarkedet, også i form av notering på regulert marked. Finanstilsynet viser derfor til at forenklinger i prospektreglene for slike utstedere kan lette tilgangen til kapital.

3.7.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentert forholdet til prospekter fra tredjeland eller tilsynsmyndigheter i tredjeland.

3.7.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets beskrivelse og vurdering av bestemmelsene om tredjeland.

3.8 Endringer for administrative sanksjoner og andre administrative tiltak

3.8.1 Gjeldende rett

Prospektforordningen artikkel 38 fastsetter at nasjonale myndigheter skal gi regler om nærmere angitte administrative tiltak og sanksjoner ved overtredelse av nærmere angitte bestemmelser i forordningen.

Verdipapirhandelloven kapittel 19 inneholder bestemmelser om tilsyn og administrative virkemidler. Verdipapirhandelloven § 21-4 fastsetter regler om overtredelsesgebyr ved overtredelse av reglene om prospekt. Finanstilsynet kan etter § 21-4 første ledd ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av lovens kapittel 7 avsnitt I om EØS-prospekter, avsnitt II om nasjonale prospekter og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

Det vises til NOU 2018: 10 kapittel 13 og Prop. 96 LS (2018–2019) punkt 7.6.5.2.

3.8.2 Forventet EØS-rett

I endringsforordningen artikkel 38 nr. 1 ny bokstav a justeres henvisningene til bestemmelsene som kan føre til administrative sanksjoner og andre tiltak dersom de blir overtrådt. Justeringen er foretatt for å dekke endringene av bestemmelsene som tidligere var listet opp, men som er endret i endringsforordningen.

3.8.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet skriver i sitt høringsnotat at endringene i prospektforordningen om administrative virkemidler er dekket av verdipapirhandellovens bestemmelser. Finanstilsynet mener derfor at det ikke er behov for endringer av loven på dette punktet.

3.8.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentert Finanstilsynets vurdering av administrative tiltak og administrative sanksjoner i sine høringsinnspill.

3.8.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at verdipapirhandelloven dekker endringene i prospektforordningen, og at det derfor ikke er behov for endringer av verdipapirhandelloven kapittel 19.