4 Endringer i markedsmisbruksforordningen og verdipapirmarkedsforordningen

4.1 Innledning

Markedsmisbruksforordningen (MAR) inneholder regler om markedsmisbruk på verdipapirmarkedet. Forordningen gjelder for finansielle instrumenter som er tatt opp til notering på regulert marked, i Norge Euronext Oslo Børs og Euronext Expand, og som handles på multilateral handelsfasilitet, i Norge Euronext Growth. Endringsforordningen endrer MAR på en rekke punkter, som vil bli omtalt i det videre.

Som utgangspunkt gjelder også reglene i MAR fullt ut for utstedere som har instrumenter som handles på SMB-vekstmarkeder. Noen av kravene for slike utstedere er imidlertid mindre omfattende enn kravene for utstedere som er notert på andre handelsplasser. Norge har kun ett SMB-vekstmarked, Euronext Growth. Endringene i MAR gjelder for utstedere på alle typer handelsplasser og er, med noen få unntak, ikke begrenset til SMB-utstedere.

Endringsforordningen endrer blant annet reglene i MAR om utsteders løpende informasjonsplikt og om utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon, se punkt 4.3 nedenfor. Beløpsterskelen for når primærinnsiders meldeplikt inntreffer endres også, se punkt 4.7. Under punkt 4.13 om administrative tiltak og sanksjoner behandles også forslag om å gi Finanstilsynet kompetanse til å pålegge markedsoperatør å suspendere finansielt instrument fra handel der det er mistanke om overtredelse av MAR artikkel 17 om offentliggjøring.

Endringsforordningen gjør også endringer i verdipapirmarkedsforordningen (MiFIR). Endringen behandles nedenfor i punkt 4.12 om ordredata.

4.2 Definisjonen av innsideinformasjon

4.2.1 Gjeldende rett

MAR artikkel 7 nr. 1 definerer hva som menes med «innsideinformasjon» etter forordningen. Etter artikkel 7 nr. 1 bokstav a er innsideinformasjon blant annet:

«Presise opplysninger som ikke er blitt offentliggjort, som direkte eller indirekte vedrører en eller flere utstedere eller ett eller flere finansielle instrumenter, og som er egnet til å påvirke kursen på disse finansielle instrumentene eller kursen på tilknyttede finansielle derivater merkbart dersom de blir offentliggjort.»

Når det gjelder personer som har til oppgave å utføre ordrer i finansielle instrumenter, følger det av artikkel 7 nr. 1 bokstav d at innsideinformasjon også omfatter:

«presise opplysninger som gis av en kunde, og som gjelder kundens ordrer i finansielle instrumenter som ennå ikke er utført, som direkte eller indirekte vedrører en eller flere utstedere eller ett eller flere finansielle instrumenter, og som er egnet til å påvirke kursen på disse finansielle instrumentene, kursen på tilknyttede spotkontrakter på varer eller kursen på tilknyttede finansielle derivater merkbart dersom de blir offentliggjort».

4.2.2 Forventet EØS-rett

Fortalen i endringsforordningen avsnitt 63 viser til at den gjeldende definisjonen av innsideinformasjon i MAR artikkel 7 nr. 1 bokstav d bare omfatter personer som har til oppgave å utføre ordrer i finansielle instrumenter. Definisjonen av innsideinformasjon utvides derfor til å også omfatte andre personer som kan få kjennskap til en fremtidig ordre eller transaksjon.

Etter den endrede artikkel 7 nr. 1 bokstav d vil innsideinformasjon omfatte opplysninger som «gis av en kunde eller av andre personer som opptrer på vegne av kunden […]».

4.2.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet skriver i høringsnotatet at endringene i artikkel 7 nr. 1 bokstav d er eksempler på tilfeller hvor informasjon om ordre kan utgjøre innsideinformasjon. Etter Finanstilsynets vurdering innebærer ikke endringen i artikkel 7 nr. 1 bokstav d noen innholdsmessig utvidelse av hva som utgjør innsideinformasjon, ettersom opplysningene uansett vil kunne anses som innsideinformasjon etter definisjonen i artikkel 7 nr. 1 bokstav a.

Videre presiserer Finanstilsynet at definisjonen av innsideinformasjon i MAR artikkel 7 er fullharmonisert.

4.2.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med innspill til endringene i MAR artikkel 7 nr. 1.

4.2.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at den gjeldende definisjonen av innsideinformasjon etter artikkel 7 nr. 1 bokstav a er vid, og også omfatter opplysninger som personer som indirekte opptrer på vegne av kunden gir i forbindelse med ordrer i finansielle instrumenter. Departementet er derfor enig med Finanstilsynet i at endringene i bokstav d utgjør en presisering, og ikke en utvidelse, av definisjonen av innsideinformasjon etter artikkel 7 nr. 1.

4.3 Utsteders løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring

4.3.1 Gjeldende rett

Det følger av MAR artikkel 17 nr. 1 at en utsteder på en markedsplass så snart som mulig skal offentliggjøre innsideinformasjon som direkte vedrører utstederen. Hvilke opplysninger som utgjør innsideinformasjon, følger av MAR artikkel 7. Informasjonsplikten gjelder også for innsideinformasjon knyttet til et mellomliggende trinn i en prosess, jf. artikkel 7 nr. 3.

Etter artikkel 17 nr. 4 første ledd kan en utsteder likevel utsette offentliggjøringen av innsideinformasjon, dersom følgende vilkår er oppfylt:

• a) Umiddelbar offentliggjøring er egnet til å skade de legitime interessene til utstederen eller deltakeren på utslippskvotemarkedet.

• b) Utsatt offentliggjøring er ikke egnet til å villede allmennheten.

• c) Utstederen eller deltakeren på utslippskvotemarkedet er i stand til å sikre at opplysningene forblir konfidensielle.

Det fremgår videre av artikkel 17 nr. 4 tredje ledd at dersom en utsteder har utsatt offentliggjøringen av innsideinformasjon, skal utsteder umiddelbart etter offentliggjøringen av informasjonen underrette vedkommende myndighet om at offentliggjøringen ble utsatt. Utsteder skal gi tilsynsmyndigheten en skriftlig redegjørelse for hvordan vilkårene for utsatt offentliggjøring ble oppfylt. En slik skriftlig redegjørelse skal etter verdipapirforskriften § 3-2 kun sendes på anmodning fra tilsynsmyndigheten.

Dersom offentliggjøring av innsideinformasjon har blitt utsatt etter reglene om utsatt offentliggjøring, og det ikke lenger er mulig å sikre at opplysningene forblir konfidensielle, skal utstederen offentliggjøre innsideinformasjonen så snart som mulig, jf. MAR artikkel 17 nr. 7.

Det er Finanstilsynet som fører tilsynet med overholdelsen av den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon.

4.3.2 Forventet EØS-rett

MAR artikkel 17 nr. 1 endres slik at plikten til å informere allmennheten om innsideinformasjon som direkte gjelder utsteder, ikke skal gjelde for innsideinformasjon relatert til mellomliggende trinn i en prosess som har til formål å lede til bestemte omstendigheter eller hendelser. I en slik trinnvis prosess er det kun de endelige omstendighetene eller hendelsene som skal offentliggjøres så snart som mulig.

Det fremgår av fortalen til endringsforordningen avsnitt 67 at et av formålene med endringen er å hindre at investorer villedes ved offentliggjøring av informasjon som utleveres på et veldig tidlig stadium og er av en foreløpig art.

Videre tilfører endringsforordningen MAR artikkel 17 et nytt nr. 12 bokstav a, som gir Kommisjonen myndighet til å vedta en kommisjonsforordning som skal inneholde en ikke-uttømmende liste over endelige hendelser som vil utløse plikt til å offentliggjøre informasjonen og tidspunktet da hver hendelse anses å ha skjedd. Kommisjonsforordningen ble vedtatt 8. april 2026.

Det inntas en ny bokstav a i artikkel 17 nr. 1, hvor det presiseres at en utsteder skal sikre konfidensialiteten til informasjonen som oppfyller kriteriene for innsideinformasjon etter artikkel 7 inntil informasjonen er offentliggjort i henhold til artikkel 17 nr. 1. Dette innebærer at informasjon knyttet til et mellomliggende trinn må holdes konfidensiell når den endelige hendelsen ikke har blitt offentliggjort.

Videre endres artikkel 17 nr. 4 ved at det inntas et nytt nr. 4a om at reglene om utsatt offentliggjøring i artikkel 17 nr. 1 ikke gjelder for innsideinformasjon som gjelder mellomliggende trinn i trinnvise prosesser.

Vilkåret i MAR artikkel 17 nr. 4 første ledd bokstav b om at utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon ikke skal være «egnet til å villede allmennheten», erstattes av et vilkår om at utsatt offentliggjøring ikke er tillatt dersom innsideinformasjonen strider med den siste offentlige kunngjøringen eller annen type kommunikasjon fra utsteder om det samme forholdet som innsideinformasjonen gjelder.

Utsteders plikt etter artikkel 17 nr. 7 til å offentliggjøre innsideinformasjon der det ikke lenger er mulig å sikre at opplysningene forblir konfidensielle, utvides til å gjelde i tilfeller der det ikke lenger er mulig å sikre konfidensialiteten om innsideinformasjon som gjelder mellomliggende trinn i en prosess.

Endringsforordningen tilføyer artikkel 17 et nytt nr. 12 bokstav b. Bestemmelsen gir Kommisjonen myndighet til å vedta en kommisjonsforordning med en ikke-uttømmende liste over situasjoner der innsideinformasjonen som utstederen har til hensikt å utsette, står i motsetning til siste offentlige kunngjøring eller annen type kommunikasjon fra utsteder om samme sak som innsideinformasjonen gjelder. Fortalen til endringsforordningen avsnitt 70 viser til at presiseringen skal bidra til rettslig forutsigbarhet for utstederen og en konsistent tolkning av vilkårene for å utsette offentliggjøring av innsideinformasjon. Den ikke-uttømmende listen er fastsatt i kommisjonsforordning 8. april 2026.

Innsideinformasjon knyttet til mellomliggende trinn kan ofte være gjenstand for utsatt offentliggjøring i henhold til reglene i MAR artikkel 17 nr. 4. Dermed vil den praktiske betydningen av endringene av artikkel 17 kunne være at utsteder, dersom vedkommende konkluderer med at informasjon om et mellomliggende trinn er å anse som innsideinformasjon, ikke vil ha plikt til å ta stilling til om vilkårene for utsatt offentliggjøring er oppfylt, og ikke behøver å utarbeide en redegjørelse for dette etter reglene i MAR artikkel 17 nr. 4 tredje ledd.

4.3.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet viser til at endringene i reglene om utsteders løpende informasjonsplikt ikke innebærer en endring i definisjonen av innsideinformasjon i MAR artikkel 7. Utsteder må derfor fremdeles vurdere om informasjon om et mellomliggende trinn utgjør innsideinformasjon og håndtere informasjonen i henhold til kravene i MAR.

Videre bemerker Finanstilsynet at reglene om løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring er fullharmoniserte.

4.3.4 Høringsinstansenes syn

Folketrygdfondet skriver at de anser endringene i utsteders informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring som nødvendige justeringer. De mener de foreslåtte endringene ikke vil ha vesentlig betydning for investorbeskyttelse eller markedet generelt.

4.3.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at reglene om utsteders løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring er fullharmoniserte.

4.4 Markedssondering

4.4.1 Gjeldende rett

Etter MAR artikkel 11 nr. 1 omfatter en markedssondering formidling av opplysninger til en eller flere potensielle investorer før offentliggjøringen av en transaksjon. Markedssonderingen gjøres for å vurdere interessen hos potensielle investorer for en mulig transaksjon og vilkårene for den, slik som mulig størrelse eller prissetting. Markedssondering kan foretas av aktører som omtalt i bokstav a til d.

Det følger av artikkel 11 nr. 6 at dersom informasjonen som er gitt i forbindelse med en markedssondering, ut fra vurderingen til den markedsdeltakeren som har formidlet informasjon, opphører å være innsideinformasjon, skal den markedsdeltakeren som har formidlet informasjonen, så snart som mulig underrette mottakeren om dette. Det følger også av bestemmelsen at markedsdeltakeren som har formidlet informasjon, skal opprettholde dokumentasjon over opplysningene som er gitt i samsvar med dette nummeret, og skal på forespørsel oversende den til tilsynsmyndigheten.

Etter artikkel 11 nr. 7 skal personen som mottar markedssonderingen, selv foreta en vurdering av om han eller hun er i besittelse av innsideinformasjon, eller av når han eller hun ikke lenger er i besittelse av innsideinformasjon.

Utfyllende bestemmelser om markedssonderinger er fastsatt i kommisjonsforordning (EU) 2016/959 og kommisjonsforordning (EU) 2016/960, som begge er gjennomført i norsk rett, jf. verdipapirforskriften § 3-1 femte og sjette ledd. Kommisjonsforordningene inneholder blant annet standardiserte sett av opplysninger som skal formidles til personer som skal motta markedssonderingen.

4.4.2 Forventet EØS-rett

Definisjonen av markedssondering i artikkel 11 nr. 1 presiseres slik at reglene omfatter formidling av opplysninger uavhengig av om transaksjonen skal offentliggjøres. I fortalen til endringsforordningen avsnitt 64 er det vist til at definisjonen skal være tilstrekkelig bred til å omfatte ulike fremgangsmåter og praksiser.

Artikkel 11 nr. 4 om når en markedsdeltaker skal anses for å ha formidlet informasjon som ledd i den normale utøvelsen av en persons arbeid, yrke eller forpliktelse i henhold til MAR artikkel 10 nr. 1, endres. Vilkårene for dette flyttes til artikkel 11 nr. 4 bokstav a til f fra gjeldende artikkel 11 nr. 5. Artikkel 11 nr. 5 slettes som følge av endringen i artikkel 11 nr. 4.

Artikkel 11 nr. 6 gjøres objektiv ved at formuleringen om at informasjonen opphører å være innsideinformasjon «ut fra vurderingen til den markedsdeltakeren som har formidlet informasjon», fjernes. Dersom informasjonen som er gitt i forbindelse med en markedssondering, opphører å være innsideinformasjon, skal den markedsdeltakeren som har formidlet informasjon, så snart som mulig underrette mottakeren om dette. Videre skal det ikke lenger være nødvendig å informere om at markedsdeltakeren anser informasjonen for å ha opphørt å være innsideinformasjon dersom informasjonen har blitt offentliggjort. I nr. 7 er det tatt inn noen språklige endringer.

4.4.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet skriver i høringsnotatet at det har inntrykk av at det har vært ulike oppfatninger om hvorvidt markedsdeltakerne er forpliktet til å følge reglene i artikkel 11 nr. 4. Finanstilsynet mener at endringene vil være klargjørende. Videre viser Finanstilsynet til at reglene om markedssonderinger er fullharmoniserte.

4.4.4 Høringsinstansenes syn

Folketrygdfondet uttaler at klargjøringen knyttet til informasjonskrav ved markedssonderinger fremstår som hensiktsmessig.

4.4.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at en klargjøring av reglene vil være positivt, og bemerker samtidig at endringene medfører visse lettelser for markedsdeltakerne. Departementet viser også, i likhet med Finanstilsynet, til at reglene er fullharmoniserte.

4.5 Likviditetskontrakter for SMB-utstedere

4.5.1 Gjeldende rett

En likviditetskontrakt er en kontrakt mellom utsteder og et finansielt mellomledd hvor mellomleddet påtar seg å selge og kjøpe utsteders aksjer for å bedre likviditeten.

Etter MAR artikkel 13 nr. 1 gjelder ikke forbudet mot markedsmanipulasjon i artikkel 14 jf. artikkel 12 nr. 1 bokstav a i tilfeller der personen som inngår en transaksjon eller plasserer en handelsordre, godtgjør at transaksjonen, ordren eller adferden er foretatt av legitime grunner og er i samsvar med akseptert markedspraksis (AMP). AMP fastsettes av kompetent myndighet etter en vurdering som tar hensyn til vilkår angitt i MAR artikkel 13 nr. 2 og i utfyllende regler i kommisjonsforordning (EU) 2016/908. Finanstilsynet har i dag ikke fastsatt noen akseptert markedspraksis for norske markedsplasser.

Utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked, kan inngå likviditetskontrakter for sine aksjer også i tilfeller hvor det ikke foreligger en akseptert markedspraksis dersom vilkårene i artikkel 13 nr. 12 bokstav a til d er oppfylt. Blant disse kravene skal markedsoperatøren eller verdipapirforetaket som driver SMB-vekstmarkedet, bekrefte skriftlig overfor utstederen at den eller de har mottatt kopi av likviditetskontrakten og at den eller de aksepterer kontraktens vilkår (bokstav d).

4.5.2 Forventet EØS-rett

MAR artikkel 13 nr. 12 bokstav d endres av endringsforordningen. Markedsoperatøren eller verdipapirforetaket som driver SMB-vekstmarkedet, skal bekrefte å ha mottatt kopi av likviditetskontrakten, men vil ikke ha plikt til å akseptere kontraktens vilkår.

Det fremgår av fortalen til endringsforordningen avsnitt 66 at markedsoperatører som driver SMB-vekstmarkeder, ikke er part i likviditetskontrakter, og at vilkåret om at de må akseptere kontraktens vilkår, fører til overdreven kompleksitet. Endringen er ment å redusere kompleksiteten og fremme likviditetskontrakter på SMB-vekstmarkeder.

4.5.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at reglene om likviditetskontrakter er fullharmoniserte.

4.5.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentert endringen av reglene om likviditetskontrakter i sine høringsinnspill.

4.5.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at endringene om likviditetskontrakter for SMB-utstedere utgjør en lettelse for markedsoperatører som driver SMB-vekstmarkeder og SMB-utstedere. Det vises også til at reglene er fullharmoniserte.

4.6 Innsidelister

4.6.1 Gjeldende rett

Etter MAR artikkel 18 nr. 1 bokstav a skal utstedere og personer som opptrer på deres vegne eller for deres regning, utarbeide en liste over personer som har tilgang på innsideinformasjon som oppfyller vilkårene i bestemmelsens bokstav a. Dette omfatter alle personer som har tilgang til innsideinformasjon, og som arbeider for dem i henhold til arbeidsavtale eller på annen måte utfører oppgaver som innebærer at de har tilgang til innsideinformasjon, for eksempel rådgivere, regnskapsførere eller kredittvurderingsbyråer.

Dersom en utsteders finansielle instrumenter er tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked, stiller artikkel 18 nr. 6 første ledd lempeligere krav til slike innsidelister. Utstederen kan i stedet listeføre personer som på grunn av sin funksjon eller stilling hos utstederen har regelmessig tilgang på innsideinformasjon, jf. artikkel 18 nr. 6 første ledd. Det er gjort unntak fra dette i bestemmelsens annet ledd. Dersom det er berettiget ut fra særlige bekymringer knyttet til nasjonal markedsintegritet, kan medlemsstatene kreve at utstedere fører opp alle personer nevnt i artikkel 18 nr. 1 bokstav a på sine innsidelister. Disse innsidelistene skal inneholde de angitte opplysningene i formatet ESMA fastsetter i henhold til artikkel 18 nr. 6 fjerde ledd.

I medhold av artikkel 18 nr. 8 andre ledd er det i verdipapirhandelloven § 3-4 a fastsatt at innsidelister for utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked, skal omfatte alle personer som er nevnt i MAR artikkel 18 nr. 1 bokstav a.

Hva innsidelisten skal omfatte, fremgår av artikkel 18 nr. 3. Innholdet er spesifisert i utfyllende kommisjonsforordning (EU) 2022/1210 som inneholder ulike maler for innsidelister. Kommisjonsforordningen er gjennomført i verdipapirforskriften § 3-1 femtende ledd.

Innholdskravene for utstedere på SMB-vekstmarkeder er noe lempeligere enn for innsidelistene som skal benyttes av utstedere på andre handelsplasser etter MAR artikkel 18 nr. 1. På begge lister skal det opplyses om for- og etternavn på innsideren, dens stilling eller begrunnelse for hvorfor personen er oppført på listen samt angivelse av tidsperioden vedkommende hadde tilgang på innsideinformasjon. Malen for utstedere på SMB-vekstmarkeder stiller blant annet ikke krav om å opplyse om innsiderens private telefonnummer, hjemmeadresse eller etternavn ved fødsel.

4.6.2 Forventet EØS-rett

Endringsforordningen viderefører adgangen medlemsstatene har til å fastsette regler om at utstedere på SMB-vekstmarkeder må føre innsidelister som omfatter alle personer som har tilgang til innsideinformasjon etter MAR artikkel 18 nr. 6 annet ledd.

MAR artikkel 18 nr. 9 endres imidlertid slik at ESMA skal gjennomgå de tekniske standardene for formatet til innsidelister for utstedere tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked for å utvide bruken av dette formatet til alle innsidelister som omtalt i artikkel 18 nr. 1 og nr. 6 første og annet ledd.

ESMA hadde frist til å sende utkast til tekniske standarder til EU-kommisjonen innen september 2025. Kommisjonen er gitt kompetanse til å vedta disse tekniske standardene.

4.6.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet viser til at endringsforordningen signaliserer lettelser i innholdskravene for innsidelister som i dag følger av Kommisjonsforordning 2022/120, men at nye innholdsregler ikke er fastsatt.

4.6.4 Høringsinstansenes syn

Folketrygdfondet uttaler at det er positivt med forenklingene i reguleringen av innsidelister.

Ingen av de øvrige høringsinstansene hadde merknader til reglene om innsidelister.

4.6.5 Departementets vurdering

ESMA fremla utkast til tekniske standarder 21. oktober 2025. Kommisjonen har derfor heller ikke vedtatt en ny forordning etter artikkel 18 nr. 9. Departementet avventer vedtagelsen av en slik forordning, og vil vurdere på vanlig måte om den skal innlemmes i EØS-avtalen.

4.7 Primærinnsiders meldeplikt

4.7.1 Gjeldende rett

MAR artikkel 19 nr. 1 første ledd oppstiller meldeplikt for personer med ledelsesansvar og deres nærstående til utsteder og tilsynsmyndigheten for transaksjoner omtalt i bestemmelsens bokstav a og b. Personer med ledelsesansvar som vist til i forordningen, omtales i det videre som «primærinnsidere» ettersom dette er en innarbeidet term i det norske verdipapirmarkedet.

I MAR artikkel 19 nr. 8 er det fastsatt en beløpsterskel for når meldeplikten etter nr. 1 inntrer. Meldeplikten inntrer for etterfølgende transaksjoner når et samlet beløp tilsvarende 5000 euro er oppnådd i løpet av et kalenderår. Terskelen skal beregnes ved å summere alle transaksjoner som omfattes av bestemmelsen, uten å motregne.

Det er åpnet for at kompetente myndigheter kan øke terskelen for meldeplikt til 20 000 euro i MAR artikkel 19 nr. 9. Hvis dette nasjonale handlingsrommet benyttes, skal ESMA informeres om dette sammen med begrunnelsen for valget, med særlig henvisning til de konkrete markedsforholdene som ligger til grunn. ESMA skal offentliggjøre den økte beløpsterskelen samt begrunnelsen på sin nettside.

4.7.2 Forventet EØS-rett

Beløpsterskelen i MAR artikkel 19 nr. 8 heves fra 5000 til 20 000 euro. På samme måte som tidligere, skal dette beregnes ved å summere alle transaksjoner, uten å motregne, for et kalenderår.

Det åpnes for at beløpsterskelen enten kan heves ytterligere til 50 000 euro eller senkes til 10 000 euro. Dersom det nasjonale valget benyttes, skal ESMA informeres om dette sammen med begrunnelsen for valget, med særlig henvisning til de spesifikke markedsforholdene. ESMA skal i slike tilfeller fremdeles offentliggjøre beløpsterskelen og begrunnelsen på sin nettside.

4.7.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet foreslår at beløpsterskelen på 20 000 euro i endringsforordningen legges til grunn i Norge. Finanstilsynet bemerker at beløpsterskelen må fastsettes ut fra en avveining mellom behovet for transparens for transaksjoner foretatt av primærinnsidere og deres nærstående på den ene siden og hensynet til at de meldepliktige unngår uforholdsmessige administrative byrder på den andre. Finanstilsynet skriver i høringsnotatet at det ikke er unaturlig med en markant økning i terskelverdien nå fordi beløpsterskelen ikke har blitt hevet siden MAR ble vedtatt i 2014.

I vurderingen av om det skal legges en lavere beløpsterskel på 10 000 euro til grunn, trekker Finanstilsynet frem hensynet til informasjon til markedet. Finanstilsynet mener samtidig at handler av denne størrelsen har begrenset betydning på markedet. Finanstilsynet vurderer også om den høyere beløpsterskelen på 50 000 euro burde legges til grunn, men mener denne vil være for høy til å gi markedet tilstrekkelig innsikt i handlene til primærinnsidere.

Finanstilsynet skriver at siden MAR ble gjennomført i norsk rett i 2021, har det fattet en rekke vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr for brudd på meldeplikten. Finanstilsynet viser til at flertallet av sakene omhandlet handelsbeløp som var betydelig over tersklene i MAR. På denne bakgrunn mener Finanstilsynet at en økning av terskelbeløpet til 20 000 euro ikke vil ha betydning for muligheten til å føre tilsyn.

Finanstilsynet viser til at dersom beløpsterskelen på 20 000 euro legges til grunn i Norge, fremgår denne uttrykkelig av forordningen, og det vil derfor ikke være nødvendig å fastsette egne bestemmelser om dette i verdipapirhandelloven eller verdipapirforskriften.

4.7.4 Høringsinstansenes syn

Fire høringsinstanser innga innspill om Finanstilsynets forslag om at beløpsterskelen skal settes til 20000 euro for meldeplikten til primærinnsidere og deres nærstående.

Advokatforeningen viser til at det per 16. desember 2024 bare var Malta som har valgt en annen terskel ved å senke denne til 10 000 euro.

Advokatforeningen viser til at det frem til ikrafttredelsen av MAR ikke var noen beløpsgrense for meldeplikt for primærinnsidere i Norge, og at dette først ble innført ved MAR. Foreningen skriver at deres erfaring er at terskelen på 5000 euro har vært såpass lav at mange utstedere har ansett det som mindre byrdefullt å melde samtlige transaksjoner i stedet for å holde oversikt over om primærinnsidernes og/eller deres nærståendes transaksjoner overstiger terskelen eller ikke. Advokatforeningens erfaring tilsier videre at til tross for at meldeplikten påhviler den enkelte primærinnsider eller dens nærstående, er dette noe som i praksis i stor grad håndteres av underselskapene. Advokatforeningen mener på bakgrunn av dette at innføringen av terskelen i MAR bare i begrenset grad resulterte i en effektivisering. Advokatforeningen skriver at det er uklart om en terskel på 20 000 euro vil være tilstrekkelig til å medføre en reell lettelse, men støtter i alle tilfeller forslaget om ikke å redusere terskelen til 10 000 euro selv om dette også ville representert en dobling av dagens terskel.

Folketrygdfondet støtter forslaget om en grense på 20 000 euro fremfor det høyere beløpet på 50 000 euro.

Norges Bank uttaler at de er enige med Finanstilsynet i at det ikke foreligger forhold ved det norske verdipapirmarkedet som tilsier at beløpsterskelen for maksimum samlet årlig transaksjonsbeløp på 20 000 euro for primærinnsiders meldeplikt skal endres.

Finans Norge er enige i at det ikke er nødvendig å innføre nasjonale terskelverdier for meldeplikten til primærinnsidere. De viser til at verdipapirområdet er såpass harmonisert og integrert at felles regulering er en forutsetning for å øke samhandelen i EØS. Finans Norge mener derfor at norske regler bør samsvare med tilsvarende EU-regler. Etter Finans Norges vurdering vil de foreslåtte lettelsene også hensynta investorbeskyttelsen på en tilstrekkelig måte.

4.7.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg i hovedsak til Finanstilsynets vurdering, og mener at terskelen for meldeplikten etter MAR artikkel 19 nr. 8 bør følge forordningens utgangspunkt, og dermed ligge på 20 000 euro.

Departementet bemerker at en terskel på 20 000 euro utgjør en markant heving fra dagens terskel på 5000 euro. Som Finanstilsynet skriver, har denne terskelen imidlertid ikke blitt justert på lang tid. Departementet er også enig med Finanstilsynet i at det er begrenset hvilken transparens som faller bort ved at terskelen heves. Departementet anser at å heve terskelen vil utgjøre en lettelse for markedsaktørene, men noterer seg at Advokatforeningen skriver at det i praksis kan være noe uklart.

Departementet anser det ikke hensiktsmessig med en høyere terskel enn 20 000 euro, og viser til Finanstilsynets redegjørelse.

Departementet mener at forordningens beløpsgrense på 20 000 euro er hensiktsmessig, og legger denne til grunn. Som Finanstilsynet viser til, vil det ikke være nødvendig med endringer i verdipapirhandelloven eller verdipapirforskriften.

4.8 Handler i «lukkede» perioder

4.8.1 Gjeldende rett

MAR artikkel 19 nr. 11 oppstiller forbud for primærinnsidere mot å utføre transaksjoner i utsteders finansielle instrumenter i 30 dager før offentliggjøringen av den finansielle rapporteringen utsteder er forpliktet til å offentliggjøre i samsvar med reglene på handelsplassen eller nasjonal rett. Dette tidsrommet kalles også «lukket periode».

I MAR artikkel 19 nr. 12 er det oppstilt unntak fra forbudet mot handel i lukkede perioder. Utsteder kan tillate at primærinnsider handler i slike perioder hvis vilkårene i bokstav a eller b er oppfylt. Det kan etter bokstav a gjøres unntak i enkelttilfeller på grunn av ekstraordinære omstendigheter, for eksempel alvorlige finansielle problemer, som krever umiddelbart salg av aksjer. Det kan også gjøres unntak etter bokstav b på grunn av særtrekkene ved den aktuelle handelen for transaksjoner innenfor rammen av eller i forbindelse med en aksje- eller spareordning for ansatte, oppfyllelsen av aksjerelaterte vilkår eller rettigheter eller transaksjoner der den underliggende interessen i det berørte verdipapiret ikke endres.

Etter MAR artikkel 19 nr. 13 er Kommisjonen gitt myndighet til å fastsette nærmere regler om unntak etter artikkel 19 nr. 12. Slike bestemmelser er fastsatt i kommisjonsforordning (EU) 2016/522.

4.8.2 Forventet EØS-rett

Unntaket i artikkel 19 nr. 12 bokstav a utvides til å gjelde også andre finansielle instrumenter enn aksjer. Unntaket i artikkel 19 nr. 12 bokstav b endres slik at det omfatter ordninger for ansatte som gjelder også andre finansielle instrumenter enn aksjer, og for oppfyllelsen av vilkår eller rettigheter ikke bare relatert til aksjer, men også andre finansielle instrumenter.

Endringsforordningen inntar ny nr. 12a i artikkel 19. Etter bestemmelsen kan utsteder tillate at en primærinnsider handler for egen eller tredjeparts regning i en lukket periode på visse vilkår. Dette gjelder i tilfeller der handelen ikke er relatert til aktive investeringsbeslutninger tatt av primærinnsideren, eller som utelukkende skyldes eksterne faktorer eller handlinger fra tredjeparter, eller som er transaksjoner eller handelsaktivitet basert på forhåndsbestemte vilkår.

De utfyllende bestemmelsene i kommisjonsforordning (EU) 2016/522 om når unntak kan gjøres etter MAR artikkel 19 nr. 12, er endret ved endringsforordning fastsatt 8. april 2026. Endringene i kommisjonsforordningen gjenspeiler endringene i MAR artikkel 19 nr. 12.

4.8.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet kommenterer Finanstilsynet at reglene om såkalte lukkede perioder er fullharmoniserte.

4.8.4 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har kommentert de endrede reglene om «lukkede» perioder.

4.8.5 Departementets vurdering

Departementet viser, som Finanstilsynet, til at reglene om såkalte lukkede perioder er fullharmoniserte.

4.9 Rapportering ved tilbakekjøp av egne aksjer

4.9.1 Gjeldende rett

MAR artikkel 14 og 15 forbyr innsidehandel, ulovlig spredning av innsideinformasjon og markedsmanipulasjon. Det er inntatt unntak fra dette i artikkel 5, som fastsetter at forbudene ikke kommer til anvendelse på handel med egne aksjer i tilbakekjøpsprogrammer dersom vilkårene i forordningens artikkel 5 nr. 1 til nr. 3 er oppfylt. For å omfattes av unntaket, må utsteder følge rapporteringskravet i artikkel 5 nr. 3, herunder rapportering av informasjon som spesifisert i forordning (EU) 500/2014 (MiFIR) artikkel 25 nr. 1 og nr. 2 og artikkel 26 nr. 1 til nr. 3. Informasjonen skal rapporteres til alle tilsynsmyndigheter for handelsplassene. Det følger av MAR artikkel 5 nr. 1 bokstav b at handler som er en del av tilbakekjøpsprogrammer, skal innrapporteres til kompetent myndighet og deretter offentliggjøres.

Tilsynet med overholdelsen av vilkårene for tilbakekjøp etter MAR artikkel 5 og utfyllende forskrifter lå tidligere hos Oslo Børs, men ble 1. april 2025 overført til Finanstilsynet.

4.9.2 Forventet EØS-rett

Kravene til rapportering knyttet til tilbakekjøpsprogrammer forenkles gjennom endringsforordningen. MAR artikkel 5 nr. 3 endres slik at utsteder bare skal rapportere informasjon etter MiFIR artikkel 26 nr. 1. Utsteder skal rapportere informasjon om transaksjoner omfattet av tilbakekjøpsprogrammet til myndigheten for det mest relevante markedet målt ved likviditeten i aksjene. Denne tilsynsmyndigheten skal videresende den ukentlige rapporten til andre tilsynsmyndigheter, men bare på forespørsel.

MAR artikkel 5 nr. 1 bokstav b endres også slik at utsteder nå bare skal offentliggjøre aggregert informasjon, og ikke lenger hver enkelt transaksjon.

4.9.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at reglene om tilbakekjøp av egne aksjer er fullharmoniserte og vil gjelde direkte fra inkorporasjonsbestemmelsens ikrafttredelse.

4.9.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentert reglene om tilbakekjøp av egne aksjer i sine høringsuttalelser.

4.9.5 Departementets vurdering

Departementet viser i likhet med Finanstilsynet til at reglene om tilbakekjøp av egne aksjer er fullharmoniserte og ikke åpner for nasjonale valg. Departementet bemerker at endringene vil utgjøre lettelser for utstedere.

4.10 Tilsyn med administratorer og bidragsytere for referanseverdier

4.10.1 Gjeldende rett

Etter MAR artikkel 22 skal det utpekes en kompetent myndighet som skal føre tilsyn med overholdelse av forordningen. Finanstilsynet er kompetent myndighet i Norge etter verdipapirhandelloven § 3-1 tredje ledd, og har stedlig tilsynsmyndighet etter MAR artikkel 22.

Etter MAR artikkel 23 nr. 2 skal de kompetente myndighetene ha visse minimumsbeføyelser til rådighet. Dette omfatter blant annet krav om at tilsynsmyndigheten skal kunne kreve at verdipapirforetak, kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner skal utlevere eksisterende opptak av telefonsamtaler, elektronisk kommunikasjon og opplysninger om datatrafikk i deres besittelse, jf. bokstav g.

Det følger av verdipapirhandelloven § 19-3 første ledd at Finanstilsynet ved mistanke om overtredelse av en rekke bestemmelser, herunder bestemmelser som gjennomfører eller utfyller MAR i lov eller forskrift, kan pålegge enhver å gi opplysninger Finanstilsynet krever. Dette omfatter pålegg om å utlevere dokumenter, elektronisk lagret informasjon og utskrift fra lagringsmedium.

4.10.2 Forventet EØS-rett

Artikkel 23 nr. 2 bokstav g endres slik at også administratorer av og bidragsytere til referanseverdier vil være forpliktet til å utlevere opptak og elektronisk kommunikasjon mv. til den nasjonale tilsynsmyndigheten.

4.10.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet bemerker i høringsnotatet at § 19-3 første ledd i verdipapirhandelloven gir Finanstilsynet myndighet til å kreve opplysninger, herunder fremleggelse av dokumenter, elektronisk lagret informasjon og utskrift fra lagringsmedium, fra «enhver» ved mistanke om overtredelse. Finanstilsynet skriver at bestemmelsen gir myndighet til å innhente dokumentasjon som omhandlet i MAR artikkel 23 nr. 2 bokstav g også slik den ser ut etter endringen, og at det derfor ikke er nødvendig med lovendring.

4.10.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentert tilsynsmyndighetenes kompetanse i sine høringsinnspill.

4.10.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering av at det ikke er nødvendig med lovendring for også å kunne pålegge administratorer av og bidragsytere til referanseverdier å utlevere opplysninger som nevnt i MAR, siden dette vil være dekket av eksisterende formulering i verdipapirhandelloven § 19-3 første ledd.

4.11 Samarbeid med andre tilsynsmyndigheter

4.11.1 Gjeldende rett

Etter MAR artikkel 25 nr. 1 skal kompetente myndigheter samarbeide med hverandre og med ESMA når det er nødvendig. Kompetente myndigheter skal bistå hverandre og ESMA, blant annet ved å dele informasjon og samarbeide om undersøkelser, tilsyn og håndheving.

Gjennom tilpasning a) i EØS-avtalen vedlegg IX punkt 29, er «eller, der det er relevant, EFTAs overvåkingsorgan» lagt til etter «ESMA» i artikkel 25 nr. 1 første ledd. Dette innebærer at kompetente myndigheter skal samarbeide med EFTAs overvåkingsorgan på samme måte, der det er relevant.

Etter MAR artikkel 25 nr. 2 kan en kompetent myndighet bare nekte å etterkomme anmodninger om utveksling av opplysninger eller tilsynssamarbeid i tilfellene listet opp i bestemmelsens bokstav a til d.

MAR inneholder i dag ingen bestemmelser om samarbeidsplattformer.

4.11.2 Forventet EØS-rett

Endringsforordningen føyer til ny nr. 1a i artikkel 25. Bestemmelsen fastsetter at ESMA, på anmodning fra minst én kompetent myndighet, skal legge til rette for og koordinere samarbeid og utveksling av informasjon mellom kompetente og regulatoriske myndigheter i andre medlemsstater og i tredjeland.

Det følger videre av samme bestemmelse at når det er berettiget ut fra sakens karakter, og den kompetente myndigheten har anmodet om det, skal ESMA delta i undersøkelse av den kompetente myndighetens sak.

Det tas videre inn en ny artikkel 25b om samarbeidsplattformer i MAR. Etter artikkel 25b nr. 1 kan ESMA, på forespørsel fra en eller flere kompetente myndigheter, etablere og koordinere en samarbeidsplattform dersom det er alvorlige bekymringer for markedets integritet eller betryggende virkemåte. Etter artikkel 25b nr. 2 skal relevante kompetente myndigheter gi all nødvendig informasjon på anmodning fra ESMA.

Etter artikkel 25b nr. 3 første ledd er ESMA gitt meglingskompetanse hvor en kompetent myndighet ber om det i tilfeller hvor to eller flere kompetente myndigheter på en samarbeidsplattform er uenige om prosedyren for eller innholdet i en handlingsplan eller om manglende handling i medhold av artikkel 19 nr. 1 i ESMA-forordningen.

Etter artikkel 25b nr. 3 annet ledd kan ESMA også, hvis anmodet av en eller flere kompetente myndigheter, koordinere stedlige tilsyn. Kompetent myndighet i hjemstaten og andre relevante kompetente myndigheter kan også invitere ESMA til å delta i et stedlig tilsyn.

ESMA kan også, på forespørsel fra en eller flere kompetente myndigheter, etablere en felles samarbeidsplattform med ACER og myndigheter som overvåker engros-markeder, når bekymringene om markedsintegritet og markedets betryggende virkemåte påvirker både finans- og spotmarkeder, jf. artikkel 25b nr. 3 siste ledd.

4.11.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet har i sitt høringsnotat lagt til grunn at det i forbindelse med innlemmelse av endringsforordningen i EØS-avtalen vil vurderes om ESMAs myndighet etter artikkel 25 ny nr. 1a innebærer en form for myndighetsoverføring som innebærer at det må tas inn en tilpasning til EFTAs overvåkingsorgan. Finanstilsynet skriver videre at det antar at det vil være nødvendig med tilpasning av bestemmelsen om samarbeidsplattformer i EØS-komitebeslutningen.

4.11.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentert bestemmelsene om samarbeid eller samarbeidsplattformer.

4.11.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at MAR artikkel 25 ny nr. 1a er fullharmonisert. Bestemmelsen innebærer ikke myndighetsoverføring til ESMA, og er derfor ikke tilpasset i EØS-komitébeslutningen, se nedenfor punkt 5.

Departementet viser videre til at MAR ny artikkel 25b nr. 2 og 3 henviser til ESMAs myndighet etter ESMA-forordningen. Bestemmelsen er foreslått tilpasset i utkastet til EØS-komitebeslutning artikkel 1 nr. 2 og 3 slik at henvisninger til ESMA skal forstås som EFTAs overvåkingsorgan. Tilpasningene er omtalt nedenfor i punkt 6.

4.12 Utveksling av ordredata

4.12.1 Gjeldende rett

Som nevnt over, pålegger MAR artikkel 25 kompetente myndigheter å samarbeide med hverandre og med ESMA. Dette innebærer en plikt til å utveksle opplysninger uten unødig opphold, jf. artikkel 25 nr. 1.

Verdipapirmarkedsforordningen (MiFIR) artikkel 25 nr. 2 pålegger operatør av en handelsplass å oppbevare relevant data til disposisjon for kompetent myndighet i minst fem år. Etter forordningens artikkel 25 nr. 3 ble det vedtatt kommisjonsforordninger basert på utkast til tekniske standarder utarbeidet av ESMA.

4.12.2 Forventet EØS-rett

Endringsforordningen inntar en ny artikkel 25a i MAR om mekanisme for utveksling av ordredata. Etter artikkel 25a nr. 1 første ledd skal kompetente myndigheter som fører tilsyn med handelsplasser med en betydelig grad av grensekryssende aktivitet, etablere en mekanisme for kontinuerlig og rettidig utveksling av ordredata. Etter artikkel 25a nr. 7 skal det utarbeides kommisjonsforordninger for å fastsette en liste over handelsplasser som har slik betydelig grad av grensekryssende virksomhet og hvilke kriterier som er bestemmende for vurderingen. I artikkel 25a nr. 5 åpnes det for å kunne delta i mekanismen for utveksling av ordredata også der en kompetent myndighet ikke fører tilsyn med en handelsplass med en betydelig grensekryssende dimensjon.

Forordningen pålegger først å etablere en mekanisme for utveksling av ordredata for aksjer, før mekanismen utvides også til obligasjoner og futures, jf. artikkel 25a nr. 1 siste ledd, artikkel 25a nr. 2 og artikkel 25a nr. 4. For å sikre at mekanismen for utveksling av ordredata gjenspeiler utviklingen i finansmarkedene samt tilsynsmyndigheters kapasitet til å behandle nye data, gis Kommisjonen fullmakt til å utvide omfanget til mekanismen til ytterligere finansielle instrumenter hvis ordredata kan utveksles gjennom mekanismen, jf. artikkel 25a nr. 9. Relevante handelsplasser skal etablere og opprettholde hensiktsmessige systemer og rutiner for å kunne utveksle data i henhold til reglene etter artikkel 25a nr. 2.

I artikkel 25a nr. 1 annet ledd er det fastsatt frister for kompetente myndigheter som har mottatt anmodninger om deling av ordredata. Den kompetente myndigheten skal be den relevante handelsplassen om å få utlevert data senest etter fire virkedager. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske standarder som kan vedtas av Kommisjonen, som fastsetter fristen for å dele den etterspurte informasjonen med anmodende kompetent myndighet, jf. artikkel 25a nr. 1 annet ledd jf. nr. 6. Anmodningen kan gjelde et spesifikt sett finansielle instrumenter, jf. artikkel 25a nr. 3.

ESMA skal etter artikkel 25a nr. 6 utarbeide utkast til tekniske standarder til Kommisjonen og etter nr. 7 utarbeide en rapport om hvordan mekanismen for utveksling av ordredata vil ha fungert.

For verdipapirmarkedsforordningen (MiFIR) tas det i artikkel 25 inn krav om at opplysningene operatøren har plikt til å oppbevare og fremstille for kompetent myndighet, skal ha et maskinlesbart format og at det skal benyttes en felles mal. Kommisjonen kan også vedta tekniske standarder etter å ha fått utkast til disse fra ESMA.

4.12.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at Kommisjonen er gitt myndighet til å fastsette kommisjonsforordninger for å fastsette en liste over handelsplasser som har en betydelig grad av grensekryssende virksomhet, som dermed medfører at tilsynsmyndigheten vil ha plikt til å slutte seg til mekanismen som omhandlet i artikkel 25a. Finanstilsynet gjør oppmerksom på at ESMA har publisert et høringsdokument hvor det fremgår at byrået anser fire handelsplasser å ha en slik grensekryssende virksomhet, hvorav to er under tilsyn i Frankrike og de andre to under tilsyn i Nederland. Etter høringen er det vedtatt en slik kommisjonsforordning (kommisjonsforordning (EU) 2016/522).

4.12.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har direkte kommentert mekanismene for utveksling av ordredata.

4.12.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at reglene om mekanismer og format for utveksling av ordredata er fullharmoniserte. Departementet anser at mekanismen vil øke effektiviteten av tilsyn på det indre markedet. Kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordningen må på vanlig måte tas inn i EØS-avtalen for å være gyldige i EØS.

For å gjennomføre endringene i verdipapirmarkedsforordningen (MiFIR) artikkel 25 foreslår departementet at endringsforordningen tas inn gjennom henvisning i verdipapirhandelloven § 8-1.

4.13 Administrative tiltak og sanksjoner

4.13.1 Gjeldende rett

Det følger av MAR artikkel 30 nr. 1 bokstav a at medlemsstatene skal påse at tilsynsmyndigheten har myndighet til å ilegge hensiktsmessige administrative sanksjoner og iverksette andre administrative tiltak i samsvar med nasjonal rett, i det minste ved følgende overtredelser: Artikkel 14 (forbud mot innsidehandel og ulovlig spredning av innsideinformasjon), artikkel 15 (forbud mot markedsmanipulasjon), artikkel 16 nr. 1 og 2 (forebygging og avdekking av markedsmisbruk), artikkel 17 nr. 1, 2, 4, 5 og 8 (offentliggjøring av innsideinformasjon), artikkel 18 nr. 1–6 (innsidelister), artikkel 19 nr. 1, 2, 3, 5, 6, 7 og 11 (transaksjoner utført av primærinnsidere) og artikkel 20 nr. 1 (investeringsanbefalinger).

Medlemsstatene skal påse at tilsynsmyndigheten har myndighet til å ilegge administrative sanksjoner og forvaltningstiltak som nevnt i artikkel 30 nr. 2 bokstav a til j.

Blant annet skal tilsynsmyndigheten kunne ilegge følgende:

• e) Et midlertidig forbud mot å utøve ledelsesfunksjoner i verdipapirforetak, for personer med ledelsesansvar hos et verdipapirforetak og andre fysiske personer som holdes ansvarlige for overtredelsen.

• f) Ved gjentatte overtredelser av artikkel 14 eller 15, et permanent forbud mot å utøve ledelsesfunksjoner i verdipapirforetak for personer med ledelsesansvar hos et verdipapirforetak og andre fysiske personer som holdes ansvarlige for overtredelsen.

• g) Et midlertidig forbud mot å handle for egen regning, for personer med ledelsesansvar hos et verdipapirforetak og andre fysiske personer som holdes ansvarlige for overtredelsen.

Finanstilsynets myndighet til å ilegge administrative tiltak og sanksjoner som nevnt i artikkel 30 nr. 2 bokstav e til g, følger av verdipapirhandelloven. EØS-reglene angir i hovedsak administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak samlet, som minimumsreaksjoner nasjonale tilsynsmyndigheter skal ha til rådighet ved overtredelser av regelverket. I norsk rett og etter EMK er det nødvendig å skille mellom henholdsvis administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak. Verdipapirhandelloven regulerer administrative forvaltningstiltak i kapittel 19 og administrative sanksjoner i kapittel 21. Den nærmere bakgrunnen for utformingen av bestemmelsene fremgår av Prop. 96 (2018–2019) kapittel 7.

Etter verdipapirhandelloven § 19-8 første ledd kan Finanstilsynet fatte vedtak om at styremedlem, andre tillitsvalgte eller ansatte i foretak under tilsyn ikke kan ha ledelsesfunksjon i et foretak som må ha tillatelse til å drive virksomhet etter loven. Forutsetningen for slik ledelseskarantene er at overtredelse av bestemmelser gitt eller i medhold av verdipapirhandelloven, medfører at vedkommende må anses uskikket til å ha slik ledelsesfunksjon i foretaket.

Verdipapirhandelloven § 21-12 gir Finanstilsynet myndighet til å fatte vedtak om at ansatte i verdipapirforetak ikke skal kunne utføre handel for egen regning i nærmere angitte finansielle instrumenter eller på nærmere angitte markeder, dersom de ansatte forsettlig eller uaktsomt overtrer MAR artikkel 14 c, artikkel 15 til 20 og forskrifter til utfylling av disse bestemmelsene. Etter bestemmelsens annet ledd kan Finanstilsynet etter søknad gjøre unntak fra forbudet for nærmere bestemte handler. Etter tredje ledd første punktum foreldes adgangen til å ilegge forbud to år etter at overtredelsen er opphørt.

MAR artikkel 30 nr. 2 bokstav i og j fastsetter minste maksimumsbeløp på administrative overtredelsesgebyrer for henholdsvis fysiske og juridiske personer.

Etter artikkel 30 nr. 2 bokstav j skal administrative overtredelsesgebyr for juridiske personer minst ha et maksimumsbeløp på:

1. 15 millioner euro eller 15 prosent av den juridiske personens samlede årsomsetning i henhold til det siste tilgjengelige regnskapet godkjent av ledelsesorganet, for overtredelse av artikkel 14 og 15, eller i medlemsstater som ikke har euro som valuta, den tilsvarende verdien i nasjonal valuta per 2. juli 2014,

2. 2,5 millioner euro eller 2 prosent av samlet årsomsetning i henhold til det siste tilgjengelige regnskapet godkjent av ledelsesorganet, for overtredelse av artikkel 16 og 17, eller i medlemsstater som ikke har euro som valuta, den tilsvarende verdien i nasjonal valuta per 2. juli 2014, og

3. 1 million euro for overtredelse av artikkel 18, 19 og 20, eller i medlemsstater som ikke har euro som valuta, den tilsvarende verdien i nasjonal valuta per 2. juli 2014.

Det følger av artikkel 30 nr. 3 at medlemsstatene kan fastsette strengere reaksjoner enn de som er angitt i artikkel 30 nr. 2.

Medlemsstatene skal etter artikkel 31 nr. 1 påse at tilsynsmyndigheten ved fastsettelse av typen av og nivået på administrative tiltak og sanksjoner, tar hensyn til alle relevante omstendigheter, herunder eventuelt:

1. overtredelsens grovhet og varighet,

2. graden av ansvar hos personen som er ansvarlig for overtredelsen,

3. den finansielle styrken til personen som er ansvarlig for overtredelsen, slik den framgår for eksempel av en juridisk persons samlede omsetning eller av en fysisk persons årsinntekt,

4. størrelsen på fortjenesten som er oppnådd, eller tapet som er unngått av personen som er ansvarlig for overtredelsen, i den grad dette kan fastslås,

5. viljen hos personen som er ansvarlig for overtredelsen, til å samarbeide med vedkommende myndighet, uten at det påvirker hensynet til å sikre tilbakebetaling av denne personens oppnådde fortjeneste eller unngåtte tap,

6. tidligere overtredelser begått av personen som er ansvarlig for overtredelsen, og

7. tiltak som personen som er ansvarlig for overtredelsen, har truffet for å forhindre at den gjentas.

Når det gjelder de nærmere reglene om Finanstilsynets myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr, viser departementet til at verdipapirhandelloven § 21-1 første ledd gir Finanstilsynet myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av MAR artikkel 14 c og artikkel 15 til 20. Paragraf 21-1 annet og tredje ledd gir regler om maksimumsbeløp for henholdsvis fysiske og juridiske personer.

Etter § 21-1 tredje ledd kan det for juridiske personer fastsettes overtredelsesgebyr på inntil:

• 127 millioner kroner, eller opptil 15 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, ved overtredelse av artikkel 14 c og artikkel 15,

• 22 millioner kroner, eller opptil 2 prosent av den samlede årsomsetningen i henhold til siste godkjente årsregnskap, ved overtredelse av artikkel 16 og artikkel 17 og

• 9 millioner kroner ved overtredelse av artikkel 18 til 20.

Verdipapirhandelloven § 21-14 og forvaltningsloven § 46 gir regler om hvilke momenter som kan vektlegges i vurderingen av om det skal ilegges overtredelsesgebyr og gebyrets størrelse.

Etter verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID II) artikkel 69 nr. 2 kreves det at kompetent myndighet skal kunne kreve suspensjon av handel med et finansielt instrument (bokstav m) og til å kreve at et finansielt instrument fjernes fra handel, enten på regulert marked eller gjennom andre handelssystemer.

Etter første og annet ledd i både verdipapirhandelloven §§ 9-30 og 12-3 har markedsoperatøren, altså Oslo Børs, kompetanse til å suspendere eller stryke et finansielt instrument fra handelsplassen ved mistanke om brudd på reglene om løpende informasjonsplikt i MAR artikkel 17.

Tilsynet med løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring i MAR lå tidligere hos Oslo Børs. Denne oppgaven ble 1. april 2025 overført til Finanstilsynet.

Finanstilsynet har videre etter femte ledd i både verdipapirhandelloven §§ 9-30 og 12-3 kompetanse til å beslutte at operatøren skal suspendere eller stryke et finansielt instrument hvis det ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for opptak til handel.

4.13.2 Forventet EØS-rett

MAR 30 nr. 2 bokstav e til g om forbud mot ledelsesfunksjoner og handleforbud utvides etter endringsforordningen til å gjelde for administratorer av referanseverdier og bidragsytere til en referanseverdi.

Videre endres artikkel 30 nr. 2 bokstav f slik at adgangen til å ilegge et permanent forbud mot å utøve ledelsesfunksjoner erstattes med adgang til å ilegge forbud på minst 10 år.

Endringsforordningen endrer reglene om minste maksimumsbeløp ved ileggelse av administrative overtredelsesgebyr for juridiske personer i MAR artikkel 30 nr. 2 bokstav j, ved å blant annet endre punkt iii og tilføye et nytt punkt iv. Punkt iii og nytt punkt iv regulerer minste maksimumsbeløp ved ileggelse av overtredelsesgebyr ved overtredelser av MAR artikkel 17 (løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring), artikkel 18 (innsidelister) og artikkel 19 (meldeplikt for primærinnsidere).

Endringsforordningen viderefører MAR artikkel 30 nr. 2 bokstav j punkt i om ileggelse av overtredelsesgebyr ved brudd på MAR artikkel 14, 15 og 16. Gjeldende artikkel 30 nr. 2 bokstav j punkt iii om maksimumsbeløp på minst 1 million euro for brudd på artikkel 20 (investeringsanbefalinger) videreføres i artikkel 30 nr. 2 bokstav j nytt punkt v, men gebyret kan som alternativ til den gjeldende minste maksimumsgrensen på inntil 1 million euro, fastsettes som inntil 0,8 prosent av samlet årsomsetning.

Reglene om utmåling av overtredelsesgebyr ved brudd på MAR artikkel 17, 18 og 19 endres ved at det minste maksimumsbeløpet ved ileggelse av overtredelsesgebyr som utgangspunkt skal beregnes ut fra en prosentsats av samlet årsomsetning, se artikkel 30 nr. 2 bokstav j endret punkt iii og nytt punkt iv. Etter bestemmelsen skal nasjonale myndigheter sikre at tilsynsmyndigheten kan fastsette et høyere overtredelsesgebyr, inntil et nasjonalt fastsatt maksimumsbeløp, dersom gebyret beregnet ut fra samlet årsomsetning blir uforholdsmessig lavt i lys av momentene i artikkel 31.

Det følger av artikkel 30 nr. 2 bokstav j punkt iii at gebyr for overtredelse av MAR artikkel 17 maksimalt skal utgjøre inntil 2 prosent av samlet årsomsetning. Dersom gebyr fastsatt ut fra samlet årsomsetning blir uforholdsmessig lavt, kan det fastsettes gebyr opp til 2,5 millioner euro eller tilsvarende verdi i nasjonal valuta per 2. juli 2014. For SMB er maksimumsbeløpet angitt til 1 million euro eller tilsvarende verdi i nasjonal valuta per 2. juli 2014.

Etter artikkel 30 nr. 2 bokstav j nytt punkt iv skal maksimalt gebyr for brudd på MAR artikkel 18 og 19 utgjøre 0,8 prosent av samlet årsomsetning. Dersom gebyr fastsatt ut fra samlet årsomsetning blir uforholdsmessig lavt, er det minste maksimumsbeløpet for overtredelsesgebyr 1 million euro, eller tilsvarende verdi i nasjonal valuta per 2. juli 2014. For SMB er maksimumsbeløpet minst 400 000 euro, eller tilsvarende verdi i nasjonal valuta per 2. juli 2014.

Endringsforordningen inntar en definisjon av små og mellomstore foretak i MAR artikkel 30 nr. 4, som henviser til definisjonen i artikkel 2 i vedlegg til Kommisjonsanbefaling 2003/361/EC. Etter denne definisjonen anses foretak som «små og mellomstore» dersom de har et gjennomsnittlig antall ansatte på færre enn 250 årsverk, og oppfyller minst ett av følgende to kriterier: balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro og netto omsetning som ikke overstiger 50 millioner euro.

MAR artikkel 31 nr. 1 endres ved at listen over relevante omstendigheter utvides med en ny omstendighet myndighetene må ta hensyn til når de fastsetter typen og nivået på administrative sanksjoner. Etter artikkel 31 nr. 1 bokstav h skal det tas hensyn til ulempen for den ansvarlige for overtredelsen som følge av duplisering av straffesaker og administrative prosesser og sanksjoner for den samme handlingen.

4.13.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet viser Finanstilsynet til at endringene i MAR artikkel 31 nr. 2 bokstav e til g, som innebærer at reglene også kommer til anvendelse for administratorer og bidragsytere, krever tilpasninger i referanseverdiloven. Finanstilsynet skriver følgende om tilpasningene i høringsnotatet punkt 3.14.3.1:

«Lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av finansielle referanseverdier (referanseverdiloven) § 10 gir Finanstilsynet myndighet til å fatte vedtak om at styremedlem, andre tillitsvalgte eller ansatte i foretak under tilsyn ikke kan ha ledelsesfunksjon i administrator som nevnt i lovens § 2 eller bidragsytere under tilsyn, dersom overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av referanseverdiloven, medfører at vedkommende må anses uskikket til å ha ledelsesfunksjon i foretaket. Bestemmelsen er utformet i tråd med verdipapirhandelloven § 19-8, som gir Finanstilsynet adgang til å ilegge forbud mot å ha ledelsesfunksjoner i foretak som krever tillatelse etter verdipapirhandelloven ved brudd på verdipapirhandelloven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven.

Bestemmelsen om forbud mot ledelsesfunksjoner i § 10 gjelder ved overtredelser av referanseverdiloven med forskrifter. Finanstilsynet foreslår et nytt § 10 annet ledd om at bestemmelsens første ledd skal gjelde tilsvarende ved overtredelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold i markedsmisbruksforordningen artikkel 14 til 20, jf. verdipapirhandelloven § 3-1.

Når det gjelder endringen i artikkel 30 nr. 2 bokstav f om det ved gjentatte overtredelser av MAR artikkel 14 eller 15 skal kunne ilegges forbud mot å ha ledelsesfunksjoner i inntil ti år, har Finanstilsynet adgang til å fatte vedtak med slikt innhold etter verdipapirhandelloven § 19-8. Finanstilsynet foreslår derfor ikke lovendringer på dette punktet.

Referanseverdiloven har ikke regler om at Finanstilsynet kan fatte vedtak om at ansatte i administrator eller bidragsytere ikke kan utføre handel for egen regning ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av MAR. Etter mønster fra verdipapirhandelloven § 21-12 foreslår Finanstilsynet at det inntas en ny bestemmelse i referanseverdiloven om midlertidig forbud mot å foreta egenhandel i finansielle instrumenter dersom ansatte i administrator eller bidragsytere under tilsyn forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene gitt i eller i medhold av markedsmisbruksforordningen artikkel 14 til 20, jf. verdipapirhandelloven § 3-1. Bestemmelsen gjennomfører endringene i artikkel 30 nr. 2 bokstav g.»

Når det gjelder overtredelsesgebyr, har Finanstilsynet i sin redegjørelse for EØS-retten i høringsnotatet punkt 3.14.2.2 vist til endringsforordningen avsnitt 80 og skriver følgende:

«Fortalen til endringsforordningen avsnitt 80 fremholder at for å unngå en overdreven byrde for foretak, bør størrelsen på overtredelsesgebyr ved overtredelser av artikkel 17 til 19 begått av juridiske personer stå, i forhold til størrelsen på foretaket. Artikkel 30 nr. 2 bokstav j fastsetter maksimumsbeløp for overtredelsesgebyr som kan ilegges av nasjonale myndigheter ved overtredelse av MAR artikkel 17 til 19. For å sikre forholdsmessigheten, legges det opp til at gebyr for overtredelse av disse bestemmelsene som hovedregel skal fastsettes basert på foretakets samlede årlige omsetning. Medlemsstatene skal likevel sikre at tilsynsmyndigheten kan øke overtredelsesgebyret opp til et nasjonalt fastsatt maksimumsbeløp, i tilfeller der tilsynsmyndigheten finner at maksimalt gebyr basert på total årlig omsetning, blir uforholdsmessig lavt i lys av momentene angitt i artikkel 31.»

Under Finanstilsynets vurdering av det nye utmålingsmomentet i MAR artikkel 31 bokstav h, i høringsnotatet punkt 3.14.3.2, viser Finanstilsynet til at verdipapirhandelloven § 21-14 gjennomfører blant annet MAR artikkel 31. Finanstilsynet skriver videre om verdipapirhandelloven § 21-14:

«Bestemmelsen angir momenter som kan vektlegges ved vurderingen av om en administrativ sanksjon skal ilegges, og ved utmåling av administrative gebyrer. Listen over momenter er ikke uttømmende, jf. at Finanstilsynet ‘kan’ vektlegge momentene i vurderingen. Bestemmelsen suppleres av forvaltningsloven § 46, som inneholder til dels overlappende momenter. Heller ikke forvaltningsloven § 46 er uttømmende. På denne bakgrunn mener Finanstilsynet at det ikke er nødvendig å endre bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 21-14 for å gjennomføre artikkel 31 nr. 2 bokstav h. Ettersom MAR er en forordning, gjelder bestemmelsen direkte ved siden av gjeldende bestemmelser.»

Finanstilsynet foreslår endringer i verdipapirhandelloven § 21-1 i tråd med endringsforordningen, slik at maksimumsbeløpene for ileggelse av overtredelsesgebyr etter endringsforordningen (MAR artikkel 30 nr. 2) legges til grunn i verdipapirhandelloven. Dette er i tråd med den generelle tilnærmingen som ble valgt da MAR ble gjennomført i norsk rett i 2021. Finanstilsynet viser til at maksimumsbeløpene som følger av endringsforordningen, vil gi Finanstilsynet et tilstrekkelig handlingsrom med hensyn til utmåling av overtredelsesgebyr. Videre foreslår Finanstilsynet at maksimumsbeløpet skal fastsettes med en kurs for veksling fra euro på vedtakelsestidspunktet for MAR, slik forordningen artikkel 30 legger opp til, rundet opp til nærmeste million.

Finanstilsynet foreslår at verdipapirhandelloven § 21-1 tredje ledd endres for å reflektere endringene i MAR artikkel 30 nr. 2 bokstav j punkt iii til v, og viser til forslaget til endret § 21-1 tredje ledd.

Finanstilsynet viser til at verdipapirhandelloven § 21-1 fjerde ledd vil gjelde også for overtredelser av MAR artikkel 17 til 19 etter gjennomføring av endringsforordningen. Bestemmelsen angir at overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil tre ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter tredje ledd.

Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet at tilsynet får hjemmel til å pålegge markedsoperatøren å suspendere et finansielt instrument dersom det foreligger mistanke om brudd på offentliggjøringsplikten etter MAR artikkel 17. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at de ikke har hjemmel for dette etter gjeldende regelverk.

Finanstilsynet viser til at det er nødvendig med hjemmel i tilfeller der det er ønskelig med mer informasjon om et mulig brudd på informasjonsplikten mens den mulige overtredelsen fortsatt pågår. Finanstilsynet skriver at det vil kunne være aktuelt med suspensjon der det er skadelig for markedets integritet at et finansielt instrument handles på en handelsplass når det foreligger mistanke om brudd på informasjonsplikten. Suspensjon er bare aktuelt der andre virkemidler for å få utsteder til å offentliggjøre informasjonen ikke følges opp eller ikke er aktuelt på grunn av tidspress. Finanstilsynet viser videre til at den foreslåtte adgangen primært vil tjene som en sikkerhetsventil.

Finanstilsynet har også vurdert om det burde gis kompetanse til å pålegge operatør å stryke et finansielt instrument fra handel, men anser at det ikke er nødvendig med en så inngripende hjemmel.

Finanstilsynet foreslår endring av verdipapirhandelloven §§ 9-30 og 12-3 slik at Finanstilsynet kan beslutte at markedsoperatøren skal suspendere et finansielt instrument dersom det foreligger mistanke om brudd på plikten til offentliggjøring etter MAR artikkel 17.

4.13.4 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen har uttalt seg om Finanstilsynets forståelse av fortalen til endringsforordningen avsnitt 80, som gjelder endringer i maksimumsbeløpet for overtredelsesgebyr ved overtredelse av MAR artikkel 17 til 19:

«Enkelte deler av høringsnotatets punkt 3.14 kan gi inntrykk av at Finanstilsynet tolker fortalens punkt 80 slik at utgangspunktet for gebyrer skal være en prosentsats av overtreders årsomsetning og ikke nødvendigvis basert på en mer helhetlig vurdering, se blant annet i punkt 3.14.2.2: ‘For å sikre forholdsmessigheten, legges det opp til at gebyr for overtredelse av disse bestemmelsene som hovedregel skal fastsettes basert på foretakets samlede årlige omsetning’. En slik hovedregel vil fort kunne fremstå uforholdsmessig ved mindre alvorlige overtredelser av regelverket.»

Advokatforeningen ber om at departementet klargjør hvilken betydning fortalens avsnitt 80 har for sanksjonsutmåling og utmålingsprinsippene generelt.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har også merknader til Finanstilsynets omtale av fortalens avsnitt 80, og uttaler følgende:

«Tilsynet skriver om utmåling etter overtredelser av MAR artikkel 17-19 (‘forventet EØS-rett’ på side 47) at ‘For å sikre forholdsmessigheten, legges det opp til at gebyr for overtredelse av disse bestemmelsene som hovedregel skal fastsettes basert på foretakets samlede årlige omsetning’. (understreket her).

I forlengelsen skriver tilsynet (på side 48) at ‘Med hensyn til overtredelsesgebyr ved brudd på MAR artikkel 17 til 19, endres utmålingsreglene ved at overtredelsesgebyr som hovedregel skal beregnes som en del av årsomsetningen’ (understreket her).

Tilsynets vurderinger er (på side 49) at ‘utgangspunktet ved utmåling av gebyr ved overtredelse av MAR artikkel 17 til 19 er at overtredelsesgebyret fastsettes som en prosent av årsomsetningen’.

Bakgrunnen for de tre uttalelsene er trolig MARs fortalepunkt 80. Det er ikke opplagt hva dette punktet egentlig gir uttrykk for. Det er heller ikke klart hva tilsynet mener med ‘fastsettes’, ‘beregnes’, ‘foretakets samlede årsomsetning’ og ‘en del av årsomsetningen’.

En mulighet er at fortalepunkt 80 uttrykker i alle fall en forventning til det formelle vedtaket, om at gebyret som ilegges, skal angis som en prosent av omsetningen. Det vil muligens kunne synliggjøre tilsynets vurdering av overtredelsenes alvor e.l. Av hensyn til innkreving vil det uansett være nødvendig å fastsette et beløp i kroner (‘et absolutt beløp’, se side 49), og en angivelse av en prosent vil dermed komme i tillegg.»

Videre viser NHO til at fortalepunkt 80 uttrykker en forventing om at gebyret skal «stå i et rimeligt forhold til virksomhedens størrelse» innenfor minimumskravet til maksimumsbeløp for overtredelsesgebyr. NHO skriver følgende om Finanstilsynets forståelse av denne forholdsmessighetsvurderingen:

«Hvis tilsynets tanke er at startpunktet for utmåling er omsetningen, og at tilsynet bare skal vurdere hvilken prosentsats de skal bruke i det konkrete tilfellet, er vi ikke enige at MAR krever en slik utmålingspraksis.

Vi mener de utmålingsmomentene som følger av vphl. § 21-14, fortsatt kan og skal legges til grunn ved utmålingen ved overtredelsen av MAR artikkel 17-19, der overtrederens omsetning allerede inngår i nr. 3. Vi viser også til HR-2023-535-A, der Høyesterett viste til ‘prinsippet om at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet’. Overtredelsesgebyr er straff etter EMK, selv om det ikke uten videre er det etter Grunnloven. I proposisjonen bør departementet klargjøre fortalepunkt 80s betydning for utmåling.»

Finans Norge peker også på at Finanstilsynets omtale av maksimumsbeløpet for overtredelsesgebyr ved overtredelse av artikkel 17 til 19 er noe uklar. De viser til at tilsynet skriver at beløpet skal beregnes som «en del av» årsomsetningen på s. 48 i høringsnotatet, mens de på side 47 skriver at gebyret bør fastsettes basert på den årlige omsetningen.

Finans Norge viser til at det sentrale ved utmålingsreglene for overtredelsesgebyr bør være at gebyret er forholdsmessig i forhold til størrelsen på foretak, og stå i forhold til overtredelsens grovhet. De skriver:

«Størrelsen på omsetningen (samt definisjon av ‘omsetning’) kan medføre at en slik hovedregel som foreslått kan få utilsiktede konsekvenser. Etter Finans Norges vurdering bør departementet derfor ved den redaksjonelle utforming av bestemmelsen se hen til reglene i verdipapirhandelloven § 21-14 for å unngå utilsiktede konsekvenser. En slik tilnærming vil også innebære en større grad av harmonisering av sanksjonsbestemmelsene innenfor verdipapirområdet.»

4.13.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at endringene i MAR artikkel 30 nr. 2 bokstav e til g krever endringer i referanseverdiloven, slik at reglene om administrative tiltak også kan gjelde for administratorer av referanseindekser og bidragsytere til en referanseverdi. Departementet viser til forslag til referanseverdiloven ny § 14, som er utformet etter mønster fra verdipapirhandelloven § 21-12, og referanseverdiloven § 10 nytt annet ledd.

Videre er departementet enig i Finanstilsynets vurdering av at endringen i artikkel 30 nr. 2 bokstav f, om at tilsynsmyndigheten skal kunne ilegge forbud mot å ha ledelsesfunksjoner i minst 10 år, ikke krever lovendringer. Finanstilsynet har adgang til å fatte vedtak om forbud mot ledelsesfunksjon etter verdipapirhandelloven § 19-8. Utgangspunktet etter § 19-8 er at vedtak om forbud mot ledelsesfunksjon ikke er tidsbegrenset, og et forbud på minst 10 år ligger dermed innenfor Finanstilsynets myndighet etter bestemmelsen.

Verdipapirhandelloven § 21-1 gir Finanstilsynet myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av MAR artikkel 14 c og artikkel 15 til 20. Bestemmelsens tredje ledd regulerer maksimumsbeløpet for overtredelsesgebyr for juridiske personer ved overtredelse av MAR. Ved overtredelser av artiklene 18 til 20, kan overtredelsesgebyret fastsettes til inntil ni millioner kroner. Derimot kan Finanstilsynet ved overtredelser av artikkel 14 c og artikkel 15 til 17 fastsette et overtredelsesgebyr enten beregnet etter en prosentsats av foretakets samlede årsomsetning, eller fastsatt innenfor et beløpstak som følger av bestemmelsen.

Departementet forstår endringene i MAR artikkel 30 bokstav j slik at maksimumsbeløp for ileggelse av overtredelsesgebyr ved brudd på MAR artikkel 17 til 19 som hovedregel skal beregnes ut fra en prosentsats av den samlede årsomsetningen. Det er bare i tilfeller hvor et overtredelsesgebyr beregnet med utgangspunkt i samlet årsomsetning resulterer i et uforholdsmessig lavt beløp etter en samlet vurdering av momentene som følger av artikkel 31 nr. 1 bokstav a, b og d til h, at gebyret i stedet kan fastsettes høyere, innenfor en nærmere fastsatt beløpsgrense. Departementet anser at dette i praksis vil kunne være aktuelt i tilfeller hvor den samlede årsomsetningen i foretaket er lav. Det er også fastsatt egne maksimumsgrenser for SMBer.

Slik departementet forstår endringene i MAR artikkel 30 bokstav j, stiller ikke bestemmelsen krav til at gebyret skal angis som en prosent av omsetningen.

Videre bemerker departementet at uttalelsene i avsnitt 80 i fortalen til endringsforordningen om forholdsmessighet gjelder endringene i artikkel 30 nr. 2 bokstav j om maksimumsbeløp for overtredelsesgebyr. Departementet kan ikke se at endringene i MAR artikkel 30 nr. 2 bokstav j har betydning for den konkrete utmålingsvurderingen som må gjøres i den enkelte sak i henhold til bestemmelsene i verdipapirhandelloven § 21-14 og forvaltningsloven § 46.

Departementet er enig med Finanstilsynet i at maksimumsbeløpene i endringsforordningen bør legges til grunn i verdipapirhandelloven. En slik samordning med EØS-retten bidrar til å sikre et felles regelverk i saker med forgreninger til flere land og å hindre regelverksarbitrasje. Dette er i tråd med den generelle tilnærmingen som ble valgt da MAR ble gjennomført i norsk rett. Departementet viser til sin vurdering i Prop. 96 LS (2018–2019) kapittel 7.6.5.5.

Maksimumsbeløp skal etter MAR artikkel 30 nr. 2 bokstav j fastsettes med en kurs for veksling fra euro på vedtakelsestidspunktet for MAR, og departementet foreslår at beløpene rundes opp til nærmeste million.

Departementet foreslår at MAR artikkel 30 nr. 2 bokstav j punkt iii til v gjennomføres ved endringer i verdipapirhandelloven § 21-1 tredje ledd.

Det vises til lovforslaget til verdipapirhandelloven § 21-1 nytt tredje ledd.

Når det gjelder det nye utmålingsmomentet i MAR artikkel 31 bokstav h, viser departementet, i likhet med Finanstilsynet, til at listen over utmålingsmomenter i § 21-14 ikke er uttømmende. Departementet anser det derfor ikke nødvendig å endre verdipapirhandelloven § 21-14 for å gjennomføre artikkel 31 nr. 2 bokstav h.

Departementet viser til at Finanstilsynet i dag ikke har hjemmel til å pålegge en markedsoperatør å suspendere handel av et finansielt instrument der det mistenker overtredelse av MAR artikkel 17 om offentliggjøring. Etter departementets vurdering bør Finanstilsynet ha en slik adgang.

Departementet mener videre at det er tilstrekkelig at Finanstilsynet har hjemmel til å pålegge suspensjon av finansielle instrumenter og eventuelle derivater som har disse finansielle instrumentene som underliggende, og at det ikke er behov for hjemmel til å pålegge å stryke slike.

Departementet viser til forslaget i verdipapirhandelloven § 9-30 femte ledd og § 12-3 femte ledd.