1 Proposisjonens hovedinnhold
I proposisjonen foreslår Finansdepartementet lovendringer for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/2809 for å gjøre offentlige kapitalmarkeder i Unionen mer attraktive for foretak og for å lette tilgangen til kapital for små og mellomstore bedrifter, i norsk rett. Det er hovedsakelig tale om endringer i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven), men også enkelte endringer i lov 20. juni 2025 nr. 106 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) og lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av finansielle referanseverdier (referanseverdiloven).
Forordning (EU) 2024/2809 er EØS-relevant og foreslås innlemmet i EØS-avtalens vedlegg IX (finansielle tjenester) gjennom en beslutning i EØS-komiteen. Fordi gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever lovendring, er Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd. For ikke å forsinke ikrafttredelsen av EØS-komiteens beslutning bes det om Stortingets forhåndssamtykke til deltakelse i beslutningen. Det ventes ingen endringer i utkastet til EØS-komitébeslutning. Dersom det likevel skulle bli vesentlige endringer, vil saken bli lagt frem for Stortinget på nytt.
I dette punktet redegjøres det for proposisjonens hovedinnhold. Bakgrunnen for lovforslaget omtales i punkt 2. Her gis det en omtale av regelverkspakken som kalles Listing Act, og hvilken del av denne som behandles i denne proposisjonen. I tillegg redegjøres det kort for behovet for forhåndssamtykke til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen, og det redegjøres for høringen.
Punkt 3 redegjør for endringene i prospektforordningen og departementets vurdering av hvordan de bør gjennomføres i norsk rett. Det er tale om en rekke endringer. Unntakene fra plikten til å utarbeide EØS-prospekt utvides betydelig. Blant annet heves terskelen for plikt til å utarbeide EØS-prospekt for tilbud til 12 millioner euro, fra dagens 8 millioner. Kravene til innhold og format i EØS-prospektene forenkles og standardiseres slik at krav til informasjon i prospektet i større grad harmoniseres på tvers av landegrenser. Dette vil utgjøre forenklinger både for utstedere og investorer. Eksisterende språkkrav er foreslått videreført, slik at prospekter utarbeidet på norsk, svensk, dansk og engelsk vil aksepteres av Finanstilsynet. Det gjøres endringer også i reglene om prospektkontroll, offentliggjøring og tilbakekall av aksept. Disse endringene skal legge bedre til rette for raskere kapitalinnhentinger og styrke investorbeskyttelsen.
De ovennevnte endringene har gjort det naturlig å gjennomgå reglene også for nasjonale prospekter. Det foreslås også betydelige lettelser på dette området, blant annet erstattes reglene om innhold med henvisning til krav til sammendrag for EØS-prospekter.
I punkt 3 redegjøres det videre for nye prospekttyper som introduseres ved forordningen: EØS-oppfølgingsprospekt, spesielt tilpasset utstedere som allerede har offentliggjort et fullverdig prospekt, og som ønsker å tilby ytterligere verdipapirer til offentligheten, og EØS-vekstutstedelsesprospekt som kan brukes av mindre utstedere. I tillegg videreføres reglene om universelt registreringsdokument med lettelser.
Avslutningsvis i punkt 3 behandles prospekter fra tredjeland og tilsynsmyndigheter i tredjeland. Det redegjøres også for at verdipapirhandellovens bestemmelser om tilsyn og sanksjoner dekker forordningens krav om administrative sanksjoner og tiltak, og kort om ikrafttredelse av de foreslåtte bestemmelsene.
I punkt 4 redegjøres det for endringene forordningen gjør i markedsmisbruksforordningen (MAR) og verdipapirmarkedsforordningen (MiFIR). Det gjøres flere endringer i MAR som medfører klargjøringer og lettelser for markedsaktørene. Definisjonene av innsideinformasjon og markedssondering presiseres, og plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon umiddelbart bortfaller for mellomliggende prosesser. Det innføres også lettelser for likviditetskontrakter for SMB-utstedere ved at aktøren som driver et SMB-vekstmarked, bare skal bekrefte å ha mottatt kopi av likviditetskontrakten, men har ikke plikt til å akseptere kontraktens vilkår. Det vil også komme endringer i tekniske standarder for formatet til innsidelister.
Beløpsterskelen for når primærinnsiders meldeplikt inntreffer, endres til 20 000 euro fra dagens 5 000 euro. I tillegg utvides unntaket for handel i lukkede perioder, slik at det omfatter ordninger for ansatte som gjelder også andre finansielle instrumenter enn aksjer. Det gjøres også lettelser for hvilken informasjon som skal rapporteres i forbindelse med tilbakekjøpsprogrammer, og utsteder vil nå bare måtte offentliggjøre aggregert informasjon.
I punkt 4 gjøres det også rede for tilsynsmyndighetenes kompetanse og samarbeidsplikter. Finanstilsynets myndighet utvides til også å omfatte adgang til å kreve opplysninger fra administratorer av og bidragsytere til referanseverdier. Det redegjøres videre for kompetente myndigheters samarbeid og utveksling av informasjon. Dette omfatter også såkalte samarbeidsplattformer når det er alvorlige bekymringer for markedets integritet eller virkemåte. Det skal også etableres en mekanisme for kontinuerlig og rettidig utveksling av ordredata.
En betydelig endring omtalt i punkt 4 angår Finanstilsynets adgang til å ilegge administrative tiltak og sanksjoner. Dette omfatter at administratorer av referanseindekser og bidragsytere til en referanseverdi også vil kunne ilegges administrative tiltak. I tillegg endres maksimumsbeløpet for overtredelsesgebyrer som kan gis etter verdipapirhandelloven, og Finanstilsynet gis kompetanse til å pålegge markedsoperatører å suspendere et finansielt instrument fra handel der det er mistanke om overtredelse av markedsmisbruksforordningens bestemmelse om offentliggjøring.
I punkt 5 beskrives ikrafttredelse og overgangsregler.
Det foreligger ikke endelig utkast til EØS-komitebeslutning. I punkt 6 omtales det foreløpige utkastet med tilpasninger til forordningen. Det gjøres også rede for de konstitusjonelle forholdene knyttet til myndighetsoverføring, og hvorfor det er tilstrekkelig at Stortinget samtykker etter Grunnloven § 26 annet ledd. Det blir bedt om Stortingets forhåndssamtykke.
De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget fremgår av punkt 7. Endringene som følger av forordningen, og som er foreslått gjennomført i norsk rett, vil i all hovedsak medføre betydelige lettelser for markedsaktører og være gunstig for aktører i det norske verdipapirmarkedet.