Prop. 115 L (2019–2020)

Midlertidig lov om unntak fra krav til fysisk møte mv. i foretakslovgivningen for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19

Til innholdsfortegnelse

10 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde

Til § 1-1 Lovens formål

Første ledd angir lovens formål. Dette er å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 for foretak ved å legge til rette for at saksbehandlingen i styret, generalforsamlingen og andre foretaksorganer kan skje uten fysisk møte mv.

Annet ledd gir en legaldefinisjon av «foretak». Med foretak i denne loven menes selskaper og andre juridiske personer omfattet av lovene angitt i § 1-2.

Til § 1-2 Virkeområde

Paragrafen angir hvilke lover denne loven gir unntak fra. Dette omfatter aksjeloven, allmennaksjeloven, finansforetaksloven, revisorloven, samvirkelova, selskapsloven, statsforetaksloven og stiftelsesloven.

Til § 1-3 Forholdet til gjeldende lover mv.

Paragrafen slår fast at bestemmelser i denne loven ved motstrid går foran bestemmelser i lovene angitt i § 1-2, forskrifter gitt i medhold av lovene angitt i § 1-2 og foretakenes vedtekter, selskapsavtale, instrukser o.l.

Bestemmelser i denne loven går likevel ikke foran bestemmelser i lov eller forskrift med hjemmel i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, jf. lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) § 2.

Kapittel 2. Unntak fra krav til fysisk møte mv. i aksjeloven og allmennaksjeloven

Til § 2-1 Virkeområde

Paragrafen angir virkeområdet for kapittel 2. Reglene i kapittel 2 gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Kapitlet gjelder også for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Bestemmelsene i kapittel 3 vil gjelde tilsvarende så langt de passer for selskaper regulert av lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven), jf. SE-loven § 2 første ledd annet punktum.

Til § 2-2 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk styremøte mv.

Paragrafen gjør unntak fra regler i aksjeloven og allmennaksjeloven som medfører at styremøte må avholdes ved fysisk oppmøte.

Første ledd første punktum gir styrets leder myndighet til å bestemme at styrebehandlingen i «enhver sak» skal skje uten at styremedlemmene er fysisk samlet. Bestemmelsen gjør unntak fra regler i aksjeloven og allmennaksjeloven som gir styremedlemmer eller andre rett til å kreve fysisk møtebehandling, eller som krever at visse saker eller dokumenter må behandles i fysisk møte. Eksempelvis gjøres det unntak fra kravet til møtebehandling av årsregnskap og årsberetning i allmennaksjeloven § 6-19 første ledd annet punktum. Styreleders myndighet etter første punktum går også foran eventuelle krav til fysisk møtebehandling fastsatt i vedtekter, styreinstruks, retningslinjer o.l. Bestemmelsen gjør ikke unntak fra alminnelige krav til styrets saksbehandling i aksjeloven og allmennaksjeloven, herunder regler om saksforberedelse, styrets vedtaksførhet og protokollering.

Styreleder bestemmer behandlingsmåten. Styrebehandling kan skje ved bruk av «elektroniske hjelpemidler». Dette omfatter blant annet digitale møteapplikasjoner og løsninger for telefon- eller videomøte. Saksbehandlingen kan også skje skriftlig eller på annen måte uten at styremedlemmene er fysisk samlet.

Første ledd annet punktum oppstiller krav til at behandlingsmåten skal være «betryggende». Kravet innebærer at behandlingsmåten må sikre forsvarlig saksbehandling i styret. Behandlingsmåten må vurderes konkret av styreleder. I vurderingen må det blant annet ses hen til eventuelle behov styremedlemmene vil ha for å diskutere seg imellom, både om beslutningsgrunnlaget og vedtakets innhold. Dersom sakens karakter tilsier at styremedlemmene bør kommunisere direkte med hverandre ved behandlingen av saken, bør skriftlig saksbehandling ikke brukes. Ved vurderingen skal innspill fra øvrige styremedlemmer vektlegges.

Første ledd tredje punktum fastslår at alle styremedlemmene så vidt mulig skal få delta i en samlet behandling av de saker som behandles. Bestemmelsen svarer til aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 6-19 annet ledd første punktum. Om bestemmelsene står det i NOU 1996: 3 punkt 13.5.2:

«Dette innebærer at behandlingsformen såvidt mulig bør legges opp slik at hvert enkelt styremedlem gis anledning til å fremføre sin sak overfor de andre styremedlemmene slik at disse kjenner de andre medlemmenes syn før avgjørelsen treffes. Styrebehandling uten møte må selvsagt ikke føre til at enkelte av styremedlemmene holdes unna saksbehandlingen eller ikke får fremmet sine synspunkter. Ved avgjørelsen om det skal legges opp til en behandlingsform hvor ikke alle deltar samtidig, må det bl.a ses hen til sakens karakter.»

Annet ledd gjelder der styrets saksbehandling skal gjennomføres i fysisk møte. I slike tilfeller kan styremedlemmer kreve å få delta i styrebehandlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler eller på annen betryggende måte uten å være fysisk til stede, jf. første punktum. Det samme gjelder daglig leder, revisor og andre for saker der disse har rett eller plikt til å delta, jf. annet punktum.

Tredje ledd slår fast at bestemmelsene om unntak fra krav til fysisk styremøte i første og annet ledd gjelder tilsvarende for styrets møte med revisor etter revisorloven § 2-3.

Etter fjerde ledd gjelder unntak fra krav til fysisk møte i første, annet og tredje ledd tilsvarende så langt de passer for direksjonen i finansforetak etter finansforetaksloven § 8-13.

Til § 2-3 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk generalforsamling mv.

Paragrafen gjør unntak fra regler i aksjeloven og allmennaksjeloven som innebærer at generalforsamling skal avholdes som fysisk møte.

Første ledd første punktum gir styret myndighet til å beslutte at generalforsamling skal holdes helt eller delvis uten fysisk møte. Første punktum gjør unntak fra bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven som gir aksjeeiere rett til å delta i generalforsamling ved fysisk oppmøte.

Styret bestemmer behandlingsmåten. Generalforsamling kan avholdes ved bruk av «elektroniske hjelpemidler». Dette omfatter blant annet digitale møteapplikasjoner og løsninger for telefon- eller videomøte. Behandlingsmåten for den enkelte generalforsamling må vurderes i lys av kravet i annet ledd første punktum om at avholdelse av generalforsamling er forsvarlig.

Første ledd annet punktum fastsetter at styret bare kan treffe beslutning etter første ledd første punktum dersom det anses «nødvendig» for å avholde generalforsamling. Vilkåret om nødvendighet vil være oppfylt dersom avholdelse av generalforsamling ved fysisk oppmøte er i strid med myndighetenes pålegg eller anbefalinger knyttet til utbruddet av covid-19. Det samme gjelder der slike pålegg eller anbefalinger forhindrer eller vanskeliggjør aksjeeieres deltakelse ved fysisk oppmøte. Eksempler på dette kan være reiserestriksjoner, eller pålegg som medfører at en aksjeeier må sitte i karantene dersom vedkommende deltar ved fysisk oppmøte på generalforsamling.

Vilkåret om nødvendighet må være oppfylt på tidspunktet for styrets beslutning. Generalforsamling kan avholdes i tråd med styrets beslutning, selv om de forhold som gjorde at vilkåret om nødvendighet var oppfylt på tidspunktet for styrets beslutning ikke lenger er til stede på tidspunktet for generalforsamlingen. Ved vesentlig opphold mellom styrebeslutningen og tidspunktet for utsendelse av innkallingen, bør styret på nytt vurdere om nødvendighetsvilkåret er oppfylt.

Annet ledd første punktum oppstiller plikt for styret til å sørge for at avholdelse av generalforsamling er «forsvarlig». Forsvarlighetskravet innebærer at generalforsamling må avholdes slik at aksjeeierne kan ivareta sine interesser. Det omfatter ikke bare at aksjeeierne skal kunne delta og stemme, men også at disse kan utøve andre aksjeeierrettigheter. Det gjelder blant annet aksjeeierens rett til å kreve opplysninger om selskapets forhold av styremedlemmer og daglig leder, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 5-15 første ledd.

Styret må vurdere om bruk av digitale møteapplikasjoner, video- eller telefonmøte eller andre løsninger er forsvarlig for den enkelte generalforsamling. Relevante momenter ved vurderingen kan blant annet være sakenes karakter, eiersammensetning, antall aksjeeiere, mulige tilgjengelige teknologiske løsninger og anskaffelseskostnadene ved disse. Aksjeeiernes syn på behandlingsmåten kan også være relevant.

Annet ledd annet punktum oppstiller plikt for styret til å sørge for at alle aksjeeiere kan delta og stemme, og at «deltakelse og stemmegivning kan kontrolleres på betryggende måte». Dette innebærer at styret ikke kan velge en behandlingsmåte som i praksis forhindrer aksjeeierne fra å delta og stemme. Elektroniske løsninger må være tilgjengelige uten nevneverdige kostnader for aksjeeierne. Avholdes generalforsamling ved bruk av elektroniske hjelpemidler, skal kravet til at deltakelse og stemmegivning kan kontrolleres på betryggende måte forstås på samme måte som tilsvarende krav i aksjeloven § 5-11 b første ledd og allmennaksjeloven § 5-8 a.

Annet ledd tredje punktum gir styret myndighet til å fastsette nærmere krav til gjennomføringen av deltakelse og stemmegivning. Slike krav må være forsvarlige, jf. annet ledd første punktum.

Bestemmelsen åpner for at styret kan fastsette at stemmegivning skal eller kan skje ved bruk av forhåndsstemmer, selv om dette ikke er fastsatt i selskapets vedtekter. Ved forhåndsstemming skal det benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen, se kravene i aksjeloven § 5-11 b annet ledd annet punktum og allmennaksjeloven § 5-8 b annet punktum.

Styret kan fastsette nærmere krav til forhåndsstemming, herunder hvilken periode før generalforsamlingen aksjeeierne kan stemme. Er det fastsatt nærmere krav til forhåndsstemming i selskapets vedtekter, kan styret bare tilsidesette disse i den grad det er nødvendig for å sikre forsvarlig avholdelse av generalforsamlingen.

Det kan også fastsettes andre krav til deltakelse eller stemmegivning. Annet ledd annet punktum oppstiller krav til betryggende kontroll. Dette innebærer at identitet og aksjeinnehav til de som deltar og ønsker å avgi stemme er kontrollert og funnet i orden. For at selskapet skal kunne foreta betryggende kontroll, kan det der dette er nødvendig stilles krav til at aksjeeierne må registrere seg ved hjelp av selskapets tekniske løsning i forkant av generalforsamlingen. Et annet eksempel er krav til at spørsmål fra aksjeeierne til selskapets ledelse sendes inn i forkant av generalforsamlingen, hvor selskapet deretter tilgjengeliggjør svarene før fristen for å stemme utløper.

Etter tredje ledd skal det i innkallingen til generalforsamlingen opplyses om fremgangsmåten for å delta og stemme. Dette kommer i tillegg til krav til innkalling i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 5-10. Tredje ledd er ikke til hinder for at nærmere opplysninger om deltakelsen gis til aksjeeierne på et senere tidspunkt. Det avgjørende er at aksjeeierne, på bakgrunn av opplysningene i innkallingen, kan innrette seg og gjennomføre de steg som er nødvendige for å kunne delta og stemme på generalforsamling.

Fjerde ledd fastslår styrets plikt til å sørge for at revisor, daglig leder og andre som har rett eller plikt til å delta, kan delta i generalforsamling uten å være fysisk til stede.

Femte ledd fastsetter at første til fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer for tingretten eller andre som etter lov eller vedtekter har myndighet til å innkalle generalforsamlingen. Tingretten har blant annet myndighet til å innkalle generalforsamlingen etter aksjeloven § 5-9 annet ledd første punktum, § 5-28 annet ledd første punktum og § 7-9 annet ledd første punktum, samt allmennaksjeloven § 5-9 annet ledd første punktum og § 5-28 annet ledd første punktum. Bestemmelsen gjelder også for bedriftsforsamlingens leder dersom det fremgår av vedtektene at vedkommende har innkallingsmyndighet, jf. allmennaksjeloven § 5-9 første ledd annet punktum. Videre har Finanstilsynet i enkelte tilfeller myndighet til å innkalle til generalforsamling i finansforetak som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det vises til finansforetaksloven § 8-1 annet ledd annet punktum, hvor det står at Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 5-9 annet ledd første punktum og allmennaksjeloven § 5-9 annet ledd første punktum, samt enkelte andre bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Til § 2-4 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk møte mv. i bedriftsforsamlingen og andre selskapsorganer

Paragrafen gjelder unntak fra krav til avholdelse av fysisk møte mv. i bedriftsforsamlingen og andre selskapsorganer enn styre og generalforsamling. Paragrafen henviser til bestemmelsene om unntak fra krav til fysisk styremøte mv. i § 2-2.

Paragrafen slår fast at bestemmelsene i § 2-2 gjelder tilsvarende så langt de passer i bedriftsforsamlingen og andre selskapsorganer. Andre selskapsorganer omfatter lovbestemte organer som revisjonsutvalg, jf. allmennaksjeloven §§ 6-41 til 6-43, og organer som er opprettet i vedtektene, som for eksempel valgkomité, kompensasjonsutvalg o.l.

Til § 2-5 Unntak fra vedtektsfestet frist for å avholde ordinær generalforsamling

Paragrafen åpner for at styret i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper med vedtektsfestet frist for å avholde ordinær generalforsamling, kan bestemme at ordinær generalforsamling i 2020 i stedet skal holdes innenfor de lovbestemte fristene i aksjeloven § 5-5 første ledd og allmennaksjeloven § 5-6 første ledd. Etter disse bestemmelsene er fristen for å avholde ordinær generalforsamling «[i]nnen seks måneder​ etter utgangen av hvert regnskapsår», normalt 30. juni.

Kapittel 3. Unntak fra krav til fysisk møte mv. i samvirkelova

Til § 3-1 Virkeområde

Paragrafen angir virkeområdet for kapittel 3. Reglene i kapittel 3 gjelder for samvirkeforetak.

Bestemmelsene i kapittel 3 vil gjelde tilsvarende så langt de passer for europeiske samvirkeforetak regulert av lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven), jf. SCE-loven § 2 første ledd første punktum.

Til § 3-2 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk styremøte mv.

Paragrafen gjør unntak fra regler i samvirkelova som medfører at styremøte må avholdes ved fysisk oppmøte.

Første ledd gir styrets leder myndighet til å bestemme at styrebehandlingen kan skje uten at styremedlemmene er fysisk samlet. Bestemmelsen gjør unntak fra regler i samvirkelova som gir styremedlemmer eller andre rett til å kreve fysisk møtebehandling, eller at visse saker eller dokumenter må behandles i fysisk møte. Eksempelvis gjøres det unntak fra kravet i samvirkelova § 82 første ledd annet punktum om at årsregnskap og årsmelding (årsberetning) skal behandles i fysisk møte. Behandlingsmåten som styrets leder beslutter skal være betryggende. Første ledd tilsvarer forslaget til § 2-2 første ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd første punktum gir styremedlemmer rett til å kreve å få delta i møte ved bruk av elektroniske hjelpemidler dersom styrets saksbehandling skal gjennomføres i fysisk møte. Tilsvarende gjelder daglig leder, revisor og andre for saker der disse har rett eller plikt til å delta, jf. annet ledd annet punktum. Annet ledd tilsvarer forslaget til § 2-2 annet ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Tredje ledd fastsetter at protokoll fra styremøte kan signeres ved elektronisk signatur. Kravet om at det skal finnes en papirbasert original av styreprotokollen, jf. Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) side 248, vil være oppfylt ved utskrift av protokoll med elektronisk signatur.

Fjerde ledd slår fast at bestemmelsene om unntak fra krav til fysisk styremøte i første og annet ledd gjelder tilsvarende for styrets møte med revisor etter revisorloven § 2-3.

Til § 3-3 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk årsmøte mv.

Paragrafen gjør unntak fra regler i samvirkelova som innebærer at årsmøte skal avholdes som fysisk møte.

Første ledd første punktum gir styret myndighet til å beslutte at årsmøte skal holdes helt eller delvis uten fysisk møte. Første punktum gjør unntak fra bestemmelser i samvirkelova som gir medlemmene rett til å delta i årsmøte ved fysisk oppmøte. Bestemmelsen gjør også unntak fra samvirkelova § 43 fjerde ledd om at medlem, styremedlem eller revisor kan kreve at årsmøte skal avholdes ved personlig fremmøte for samvirkeforetak med færre enn 20 medlemmer. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for utsendinger der medlemmene er representert ved utsendinger til årsmøtet, jf. samvirkelova § 37. Første punktum tilsvarer forslaget til § 2-3 første ledd første punktum så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Første ledd annet punktum fastsetter at styret bare kan treffe beslutning etter første ledd første punktum dersom det anses «nødvendig» for å avholde årsmøte. Annet punktum tilsvarer forslaget til § 2-3 første ledd annet punktum så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd gjelder styrets plikt til å sørge for at avholdelse av årsmøte er forsvarlig. Forslaget tilsvarer forslaget til § 2-3 annet ledd så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Etter tredje ledd skal det i innkallingen til årsmøte opplyses om fremgangsmåten for å delta og stemme. Dette kommer i tillegg til krav til innkallingen i samvirkelova § 46. Tredje ledd er ikke til hinder for at nærmere opplysninger om deltakelse gis til medlemmene på et senere tidspunkt. Det avgjørende er at medlemmene, på bakgrunn av opplysningene i innkallingen, kan innrette seg og gjennomføre de steg som er nødvendige for å kunne delta og stemme på årsmøtet.

Fjerde ledd gjelder styrets plikt til å sørge for at revisor, daglig leder og andre som har rett eller plikt til å delta, kan delta i årsmøte uten å være fysisk til stede.

Femte ledd fastsetter at første og annet ledd skal gjelde tilsvarende ved valg av utsendinger etter samvirkelova § 37. Er det fastsatt krav i samvirkeforetakets vedtekter om at valg av utsendinger skal skje i fysisk møte, har styret myndighet til å fravike slike vedtektsfestede krav ved behov.

Sjette ledd fastsetter at protokoll fra årsmøte kan signeres ved elektronisk signatur. Kravet om at det skal finnes en papirbasert original av årsmøteprotokollen, jf. Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) side 248, vil være oppfylt ved utskrift av protokoll med elektronisk signatur.

Syvende ledd fastsetter at første til fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer for tingretten eller andre som etter lov eller vedtekter har myndighet til å innkalle til årsmøtet. Tingretten har etter samvirkelova § 44 annet ledd første punktum myndighet til å innkalle årsmøtet på nærmere vilkår. Andre foretaksorganer enn styret kan ha innkallingsmyndighet dersom det er fastsatt i vedtektene, jf. § 44 første ledd.

Til § 3-4 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk møte mv. i representantskapet, kontrollkomiteen og andre foretaksorganer

Paragrafen gjelder unntak fra krav til avholdelse av fysisk møte mv. i representantskapet, kontrollkomiteen og andre foretaksorganer enn styre og årsmøte.

Paragrafen fastsetter at bestemmelsene i § 3-2 gjelder tilsvarende så langt de passer for representantskap etter samvirkelova § 62, kontrollkomité etter samvirkelova § 63 og andre foretaksorganer.

Til § 3-5 Unntak fra vedtektsfestet frist for å avholde ordinært årsmøte

Paragrafen åpner for at styret i samvirkeforetak med vedtektsfestet frist for å avholde ordinært årsmøte, kan bestemme at årsmøtet i 2020 i stedet skal holdes innenfor den lovbestemte fristen i samvirkelova § 41 første ledd. For samvirkeforetak med regnskapsplikt er fristen for å avholde ordinært årsmøte etter § 41 første ledd første punktum «[i]nnan seks månader etter utgangen av kvart rekneskapsår», normalt 30. juni. For samvirkeforetak uten regnskapsplikt skal ordinært årsmøte holdes en gang hvert kalenderår, jf. samvirkelova § 41 første ledd annet punktum.

Kapittel 4. Unntak fra krav til fysisk møte mv. i selskapsloven

Til § 4-1 Virkeområde

Paragrafen angir virkeområdet for kapittel 4. Reglene i kapittel 4 gjelder for ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.

Til § 4-2 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk styremøte mv.

Paragrafen gjør unntak fra regler i selskapsloven som medfører at styremøte må avholdes ved fysisk oppmøte.

Første ledd gir styrets leder myndighet til å bestemme at styrebehandlingen kan skje uten at styremedlemmene er fysisk samlet. Bestemmelsen gjør unntak fra regler i selskapsloven som gir styremedlemmer eller andre rett til å kreve fysisk møtebehandling, eller at visse saker eller dokumenter må behandles i fysisk møte. Behandlingsmåten som styrets leder beslutter skal være betryggende. Første ledd tilsvarer forslaget til § 2-2 første ledd så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd første punktum gir styremedlemmer rett til å kreve å få delta i møte ved bruk av elektroniske hjelpemidler dersom styrets saksbehandling skal gjennomføres i fysisk møte. Tilsvarende gjelder daglig leder, revisor og andre for saker der disse har rett eller plikt til å delta, jf. annet ledd annet punktum. Annet ledd tilsvarer forslaget til § 2-2 annet ledd så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Tredje ledd slår fast at bestemmelsene om unntak fra krav til fysisk styremøte i første og annet ledd gjelder tilsvarende for styrets møte med revisor etter revisorloven § 2-3.

Til § 4-3 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk selskapsmøte mv.

Paragrafen gjør unntak fra regler i selskapsloven som medfører at selskapsmøte må avholdes ved fysisk oppmøte.

Første ledd gir den som etter lov eller selskapsavtalen har myndighet til å innkalle selskapsmøtet, myndighet til å bestemme at møtet avholdes uten at de som har rett eller plikt til å delta, er fysisk samlet. Behandlingsmåten skal være betryggende. Første ledd tilsvarer forslaget til § 2-2 første ledd så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen. Hvem som har myndighet til å innkalle selskapsmøtet er regulert i selskapsloven § 2-11 annet ledd.

Annet ledd gir enhver som har rett eller plikt til å delta i selskapsmøtet, rett til å kreve å få delta i møte ved bruk av elektroniske hjelpemidler eller på annen betryggende måte dersom selskapsmøtet skal skje i fysisk møte. Annet ledd tilsvarer forslaget til § 2-2 annet ledd første punktum så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Tredje ledd fastsetter at den som innkaller selskapsmøtet skal sørge for at møtet avholdes i samsvar med bestemmelsene i første og annet ledd.

Fjerde ledd fastsetter at protokoll fra selskapsmøte kan signeres ved elektronisk signatur.

Til § 4-4 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk møte mv. i andre selskapsorganer

Paragrafen gjelder unntak fra krav til avholdelse av fysisk møte mv. i andre selskapsorganer enn styret og selskapsmøtet. Paragrafen fastsetter at bestemmelsene i § 4-2 gjelder så langt de passer for andre selskapsorganer.

Kapittel 5. Unntak fra krav til fysisk møte mv. i stiftelsesloven

Til § 5-1 Virkeområde

Paragrafen angir virkeområdet for kapittel 5. Reglene i kapittel 5 gjelder for stiftelser.

Til § 5-2 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk styremøte mv.

Paragrafen gjør unntak fra bestemmelser i stiftelsesloven som medfører at styremøte må avholdes ved fysisk oppmøte.

Første ledd gir styrets leder myndighet til å bestemme at styrebehandlingen kan skje uten at styremedlemmene er fysisk samlet. Bestemmelsen gjør unntak fra regler i stiftelsesloven som gir styremedlemmer eller andre rett til å kreve fysisk møtebehandling, eller at visse saker eller dokumenter må behandles i fysisk møte. Eksempelvis gjøres det unntak fra styremedlemmers og daglig leders rett til å kreve fysisk møtebehandling i stiftelsesloven § 31 tredje ledd annet punktum. Behandlingsmåten som styrets leder beslutter skal være betryggende. Første ledd tilsvarer forslaget til § 2-2 første ledd så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd første punktum gir styremedlemmer rett til å kreve å få delta i møte ved bruk av elektroniske hjelpemidler eller på annen betryggende måte dersom styrets saksbehandling skal gjennomføres i fysisk møte. Tilsvarende gjelder daglig leder, revisor og andre for saker der disse har rett eller plikt til å delta, jf. annet ledd annet punktum. Annet ledd tilsvarer forslaget til § 2-2 annet ledd så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Tredje ledd fastsetter at protokoll fra styremøte kan signeres ved elektronisk signatur. Bestemmelsen gjør unntak fra nåværende krav til at protokoll skal underskrives med håndskreven underskrift, jf. Ot.prp. nr. 15 (2000–2001) side 108.

Fjerde ledd slår fast at bestemmelsene om unntak fra krav til fysisk styremøte i første og annet ledd gjelder tilsvarende for styrets møte med revisor etter revisorloven § 2-3.

Til § 5-3 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk møte mv. i andre organer

Paragrafen gjelder unntak fra krav til avholdelse av fysisk møte mv. i andre organer i stiftelsen enn styret. Paragrafen fastsetter at bestemmelsene i § 5-2 gjelder så langt de passer for andre organer opprettet etter stiftelsesloven § 36.

Kapittel 6. Unntak fra krav til fysisk møte mv. i statsforetaksloven

Til § 6-1 Virkeområde

Paragrafen angir virkeområdet for kapittel 6. Reglene i kapittel 6 gjelder for statsforetak.

Til § 6-2 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk styremøte mv.

Paragrafen gjør unntak fra bestemmelser i statsforetaksloven som medfører at styremøte må avholdes ved fysisk oppmøte.

Første ledd gir styrets leder myndighet til å bestemme at styrebehandlingen kan skje uten at styremedlemmene er fysisk samlet. Behandlingsmåten som styrets leder beslutter skal være betryggende. Bestemmelsen gjør unntak fra regler i statsforetaksloven som gir styremedlemmer eller andre rett til å kreve fysisk møtebehandling. Første ledd tilsvarer forslaget til § 2-2 første ledd så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd første punktum gir styremedlemmer rett til å kreve å få delta i møte ved bruk av elektroniske hjelpemidler eller på annen betryggende måte dersom styrets saksbehandling skal gjennomføres i fysisk møte. Tilsvarende gjelder administrerende direktør, revisor og andre for saker der disse har rett eller plikt til å delta, jf. annet ledd annet punktum. Annet ledd tilsvarer forslaget til § 2-2 annet ledd så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Tredje ledd fastsetter at protokoll fra styremøte kan signeres ved elektronisk signatur.

Fjerde ledd slår fast at bestemmelsene om unntak fra krav til fysisk styremøte i første og annet ledd gjelder tilsvarende for styrets møte med revisor etter revisorloven § 2-3.

Til § 6-3 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk foretaksmøte mv.

Paragrafen gjør unntak fra bestemmelser i statsforetaksloven som medfører at foretaksmøte skal avholdes som fysisk møte.

Etter første ledd kan eierdepartementet bestemme at foretaksmøte skal holdes uten fysisk møte. Eierdepartementet bestemmer behandlingsmåten. Foretaksmøtet kan avholdes ved bruk av «elektroniske hjelpemidler eller på annen måte». Elektroniske hjelpemidler omfatter blant annet digitale møteapplikasjoner og løsninger for telefon- eller videomøte. Behandlingsmåten skal være betryggende. Kravet skal forstås tilsvarende som i forslaget til § 2-2 første ledd annet punktum så langt det passer. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd fastsetter eierdepartementets plikt til å sørge for at administrerende direktør, revisor og andre som har rett eller plikt til å delta, kan delta i foretaksmøtet uten å være fysisk til stede.

Tredje ledd fastsetter at protokoll fra foretaksmøte kan signeres ved elektronisk signatur.

Til § 6-4 Unntak fra krav til avholdelse av fysisk møte mv. i bedriftsforsamlingen

Paragrafen gjelder unntak fra krav til avholdelse av fysisk møte mv. i bedriftsforsamlingen. Paragrafen fastsetter at bestemmelsene om unntak fra krav til fysisk styremøte mv. i § 6-2 gjelder så langt de passer for bedriftsforsamlingen.

Kapittel 7. Lovens ikrafttredelse og opphevelse

Til § 7-1 Lovens ikrafttredelse og opphevelse

Første ledd angir lovens ikrafttredelse og opphevelse. Loven er tidsbegrenset og gjelder frem til 31. oktober 2020. Hvis situasjoner skapt ved utbruddet av covid-19 vedvarer ut over denne perioden, kan Stortinget forlenge lovens varighet ved nytt lovvedtak.

Annet ledd åpner for at møte som det er innkalt til før 1. november 2020, kan avholdes etter bestemmelsene i denne loven. Skjæringstidspunktet knytter seg til når innkallingen er sendt. Innkallingen trenger ikke være mottatt av aksjeeierne, medlemmer eller andre berørte aktører før 1. november 2020, for at møte kan avholdes etter bestemmelsene i denne loven.

Til forsiden