2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen
2.1 Utbruddet av covid-19
Verdens helseorganisasjon erklærte 11. mars 2020 at utbruddet av covid-19 er en pandemi. Utbruddet har påvirket det norske samfunnet. For å avhjelpe konsekvenser av utbruddet har regjeringen iverksatt en rekke tiltak som hovedsakelig er besluttet med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) og lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven). Tiltakene er ment å begrense smittespredningen, beskytte liv og helse, og sørge for at samfunnskritiske funksjoner opprettholdes. Utbruddet av covid-19 har ført til forsinkelser og stans for næringslivet, arbeidstakere og offentlige myndigheter. Blant annet er en rekke saksbehandlingsregler for private og offentlige aktører påvirket av at samfunnet ikke fungerer som normalt. Det er iverksatt en rekke økonomiske tiltak som skal hjelpe næringslivet mot konsekvenser av utbruddet.
Regjeringen varslet at det i tillegg til tiltak etter smittevernloven og helseberedskapsloven er behov for tiltak som vil kreve rettslig grunnlag som ikke finnes i gjeldende lover. Koronaloven ble vedtatt av Stortinget 21. mars 2020. Loven gir på nærmere vilkår Kongen myndighet til å fastsette forskrifter om nødvendige og forholdsmessige tiltak som kan utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning. Forskriftene skal være midlertidige, og de kan bare gis dersom lovens formål ikke kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget. Et mindretall på en tredjedel av stortingsrepresentantene kan bestemme at forskriftene skal oppheves, helt eller delvis, før de trer i kraft. Det vises til Prop. 56 L (2019–2020) og Innst. 204 L (2019–2020) for en nærmere gjennomgåelse av bakgrunnen for loven. Loven trådte i kraft 27. mars 2020. Det fremgikk av loven § 7 at loven skulle oppheves én måned etter ikrafttredelsen, det vil si 27. april 2020.
Det fremgår av Innst. 204 L (2019–2020) side 10 andre spalte at komiteen er åpen for at Stortinget kan forlenge lovens varighet dersom behovet for loven etter én måned ikke er redusert, og dersom erfaringene med loven gjør en forlengelse forsvarlig.
Ved endringslov 24. april 2020 nr. 34 vedtok Stortinget å forlenge koronalovens varighet til 27. mai 2020, jf. koronaloven § 7. Det vises til Prop. 76 L (2019–2020) og Innst. 240 L (2019–2020) for nærmere gjennomgåelse av bakgrunnen for forlengelsen.
2.2 Forskrifter fastsatt med hjemmel i koronaloven § 2
Med hjemmel i koronaloven § 2 har Kongen i statsråd fastsatt fem forskrifter knyttet til lover på foretakslovgivningens område som forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet:
Mellombels forskrift 27. mars 2020 nr. 463 om unntak frå reglane om fysisk møte i samvirkeforetak som følgje av utbrotet av covid-19
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 464 om unntak fra reglene om fysisk møte i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som følge av utbruddet av covid-19
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 465 om unntak fra reglene om fysisk møte i stiftelser som følge av utbruddet av covid-19
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 466 om unntak fra reglene om fysisk møte i selskaper som følge av utbruddet av covid-19
Midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 731 om unntak fra frister i vedtekter om avholdelse av ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19
De fire førstnevnte forskriftene gjør unntak fra lovkrav om at styremøte, generalforsamling, årsmøte og møte i andre foretaksorganer må avholdes som fysisk møte. Tilsvarende gjelder for møte mellom styret og revisor i revisorloven § 2-3. Forskriftene åpner også for at samvirkeforetak, foretak som reguleres av selskapsloven (ansvarlige selskaper og kommandittselskaper) og stiftelser kan signere møteprotokoller elektronisk. Aksjeloven og allmennaksjeloven åpner allerede for dette. Midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 731 gir aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak mulighet til å fravike vedtektsfestede frister for avholdelse av ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte.
Bestemmelsene i midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 464 om unntak fra reglene om fysisk møte i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som følge av utbruddet av covid-19 gjelder tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Tiltak etter koronaloven må være forsvarlige, effektive og forholdsmessige, og avhjelpe negative konsekvenser. Departementet vurderte ved fastsettelsen av forskriftene at unntak fra krav til fysisk møte og adgang til å signere møteprotokoller ved bruk av elektronisk signatur ville være et effektivt tiltak som kan bidra til å begrense negative konsekvenser for næringslivet. Samtidig tilrettelegger det for aksjeeiernes muligheter til å ivareta sine rettigheter. Imidlertid kan slike løsninger være tidkrevende å få på plass. For å avhjelpe dette var det departementets vurdering at det også burde være mulighet for å fravike vedtektsfestede frister for avholdelse av ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte. Departementet konkluderte etter dette med at forskriftene er forsvarlige, effektive og oppfyller koronalovens formål.
Nærmere om departementets vurderinger ved fastsettelsen av forskriftene finnes i kongelig resolusjon 27. mars 2020 om midlertidige forskrifter om unntak fra reglene om fysisk møte i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak, selskaper og stiftelser som følge av utbruddet av covid-19, og kongelig resolusjon 8. april 2020 om midlertidig forskrift om unntak fra frister i vedtekter om avholdelse av ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.
Forskriftene vil ikke bli omtalt under gjeldende rett i de respektive kapitlene.
2.3 Behovet for en midlertidig lov
Myndighetenes pålegg og anbefalinger som følge av covid-19-utbruddet, som karantenebestemmelser, reiserestriksjoner og restriksjoner på hvor mange som kan samles mv., forhindrer eller vanskeliggjør gjennomføring av fysisk møte i foretaksorganer. Det kan medføre at foretaksorganene ikke kan behandle saker og treffe beslutninger i tråd med saksbehandlingsreglene i foretakslovgivningen, eller at ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte ikke kan avholdes innenfor vedtektsfestede frister.
For å avhjelpe situasjonen er det med hjemmel i koronaloven § 2 fastsatt midlertidige forskrifter om unntak fra krav til fysisk møte mv. i foretaksorganer. Forskriftene har samme varighet som koronaloven. Det vises til omtalen i punkt 2.2.
Stortinget har vedtatt å forlenge koronalovens varighet til 27. mai 2020. I lovproposisjonen som ligger til grunn for forlengelsen, skriver Justis- og beredskapsdepartementet på side 5 at «departementet ser ikke for seg en forlengelse ut over dette», jf. Prop. 76 L (2019–2020). Når koronaloven oppheves 27. mai 2020, bortfaller forskriftene samtidig.
Det er uvisst hvor lenge de særskilte forholdene som utbruddet av covid-19 har medført, vil vare. Det samme gjelder pålegg og anbefalinger som karantenebestemmelser, reiserestriksjoner, råd om hvor mange som kan samles mv., for å minske smittespredning mv. Selv om restriksjonene skulle bli opphevet i Norge, er det ikke gitt at andre land vil gjøre det samme samtidig. Det vil blant annet kunne forhindre eller gjøre det vanskelig for utenlandske aksjeeiere eller styremedlemmer å delta i generalforsamling eller styremøte. Departementet har mottatt innspill fra næringslivet og andre berørte aktører om at unntak fra krav til fysisk møte mv. bør gjelde ut over koronalovens gyldighetsperiode.
Usikkerhet om hvilke restriksjoner som vil gjelde fremover og hvor lenge de vil vare, gjør det vanskelig å vite om det kan avholdes fysisk møte i tråd med reglene i foretakslovgivningen. I en slik situasjon er det vesentlig å gi foretakene forutsigbarhet til å kunne planlegge og avholde møtene. Det tilsier at foretakene gis mulighet til å avholde møte uten krav til fysisk deltakelse mv. i en begrenset periode etter 27. mai 2020.
Etter departementets syn er det derfor behov for å forlenge unntakene fra reglene om fysisk møte, samt muligheten for foretakene til å signere møteprotokoller ved bruk av elektronisk signatur. Det samme gjelder adgangen til å fravike vedtektsfestede frister for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte.
2.4 Høringsnotat 27. april 2020
Nærings- og fiskeridepartementet sendte 27. april 2020 på offentlig høring høringsnotatet Høring om forslag til midlertidig lov om unntak fra krav til fysisk møte mv. i foretakslovgivningen (tiltak for å avhjelpe konsekvensene av covid-19). Høringsfristen var 29. april 2020.
Etter utredningsinstruksen punkt 3-3 skal høringsfristen knyttet til forslag til lov normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Høring kan unnlates dersom den ikke vil være praktisk gjennomførbar, kan vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltaket eller må anses åpenbart unødvendig. Den korte høringsfristen på to dager skyldes flere forhold. Det er etter departementets vurdering vesentlig at unntak fra krav til fysisk møte mv. i foretakslovgivningen som foreslås i denne proposisjonen, vedtas og trer i kraft før koronaloven oppheves 27. mai 2020. Dette for at unntakene kan videreføres uten avbrudd for foretakene. Lovforslaget innebærer å videreføre, med enkelte tilpasninger, forskriftene om unntak fra krav til fysisk møte mv. i aksjelovene, samvirkelova, selskapsloven og stiftelsesloven som ble fastsatt med hjemmel i koronaloven § 2. Disse ble fastsatt av Kongen i statsråd henholdsvis 27. mars 2020 og 8. april 2020. Reglene som nå foreslås lovfestet, er derfor kjent for foretakene og andre berørte aktører. Før fastsettelsen av forskriftene av Kongen i statsråd, ble forslag til forskrifter sendt på høring. Høringen ble gjennomført fra 23. til 24. mars 2020. Høringsdokumentene og høringsuttalelsene til høringen er tilgjengelige i sin helhet på regjeringens nettside.
Midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 731 om unntak fra frister i vedtekter om avholdelse av ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte ble ikke hørt. Departementet vurderte ved utarbeidelsen av forskriften at det var nødvendig å få på plass regulering så fort som mulig. Departementet bemerker at det ikke er kommet innvendinger mot disse bestemmelsene ved høringen av høringsnotat 27. april 2020.
Høringsnotat 27. april 2020 ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Regelrådet
Skatteetaten
Økokrim
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Landbrukssamvirke
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs ASA
Regnskap Norge
Samvirkene
Stiftelsesforeningen
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes forbund
Verdipapirsentralen ASA
Advokatfirmaet BAHR AS
Advokatfirmaet Haavind AS
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Thommessen AS
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Ernst & Young Advokatfirma AS
KPMG Law Advokatfirma AS
Wikborg Rein Advokatfirma AS
Høringsdokumentene ble også lagt ut på regjeringens nettside 27. april 2020. Det ble sendt ut en pressemelding om høringen samme dag.
Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader:
Landbruks- og matdepartementet
Brønnøysundregistrene
Oslo byfogdembete
Stiftelsestilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Landsorganisasjonen i Norge
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Regnskap Norge
Samfunnsbedriftene
Samvirkene
Advokatfirmaet Haavind AS
Advokatfirmaet Schjødt AS
Orgbrain AS
Wikborg Rein Advokatfirma AS
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til høringsnotatet eller at de ikke ønsker å avgi svar på høringen:
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Skattedirektoratet
Hovedsynspunkter i sentrale høringsuttalelser gjengis i denne proposisjonen. Høringsuttalelsene er tilgjengelige i sin helhet på regjeringens nettside.