4 Høringen og departementets vurderinger

4.1 Overordnet om høringen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 20. oktober 2020 på høring et forslag til offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge og et forslag til enkle retningslinjer for bruk av navnene. Høringsfristen ble satt til 22. januar 2021.

Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Finansdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kulturdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Sametinget

• Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

• Domstolsadministrasjonen

• Kartverket

• Kulturrådet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Politidirektoratet

• Språkrådet

• Statens vegvesen

• Utlendingsdirektoratet

• Divvun

• Giellatekno

• Nord universitet

• Samisk høgskole

• Senter for samiske studier

• UNESCO

• Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Nordland fylkeskommune

• Troms og Finnmark fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Alta kommune

• Balsfjord kommune

• Bardu kommune

• Berlevåg kommune

• Båtsfjord kommune

• Dyrøy kommune

• Gamvik kommune

• Gratangen kommune

• Hamarøy kommune

• Hammerfest kommune

• Harstad kommune

• Hasvik kommune

• Hattfjelldal kommune

• Ibestad kommune

• Karasjok kommune

• Karlsøy kommune

• Kautokeino kommune

• Kvæfjord kommune

• Kvænangen kommune

• Kåfjord kommune

• Lavangen kommune

• Lebesby kommune

• Loppa kommune

• Lyngen kommune

• Målselv kommune

• Måsøy kommune

• Nesseby kommune

• Nordkapp kommune

• Nordreisa kommune

• Porsanger kommune

• Røros kommune

• Røyrvik kommune

• Salangen kommune

• Senja kommune

• Skjervøy kommune

• Snåsa kommune

• Storfjord kommune

• Sørreisa kommune

• Sør-Varanger kommune

• Tana kommune

• Tjeldsund kommune

• Tromsø kommune

• Vadsø kommune

• Vardø kommune

• Aajege – samisk språk og kompetansesenter, Røros

• Álttá Sámi Giellaguovddáš

• Árran – Lulesamisk senter

• Ástávuona giellagoahtie, Lavangen

• Gáisi Giellaguovddáš, Tromsø

• Gïeleaernie, Røyrvik

• Gïelem nastedh, Snåsa

• Halti kvenkultursenter

• Isak Saba guovddáš, Nesseby

• Kvensk institutt

• Kvænangen språksenter

• Pitesamisk senter

• Porsanger kvenske språksenter

• Samisk hus, Oslo

• Samisk språk- og kultursenter, Porsanger

• Samisk språksenter, Kåfjord

• Senter for nordlige folk

• Sijti Jarnge – Samisk kultur og utviklingssenter

• Storfjord språksenter, Skibotn

• Stormen samiske senter

• Tana samiske språksenter

• Vadsø kvenske språksenter

• Várdobaiki samisk senter, Evenes

• Foreningen for skolte-/østsamene i Neiden

• Kvenlandsforbundet

• Kvääninuoret – Kvenungdommen

• Mearrasiida

• Noereh – samisk ungdomsorganisasjon

• Noregs Mållag

• Norsk finsk interesseorgan

• Norsk Målungdom

• Norske kveners forbund

• Norske Samers Riksforbund

• Norsk-finsk forbund

• Samenes folkeforbund

• SámiNisson forum

Følgende instanser hadde merknader:

• Sametinget

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kulturrådet

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Språkrådet

• Statens vegvesen

• Sámi allaskuvla / Samisk høgskole

• Nordland fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Kåfjord kommune

• Porsanger kommune

• Sør-Varanger kommune

• Vadsø kommune

• Den norske UNESCO-kommisjonen

• Kvensk språksenter, Vadsø

• Porsanger kvenske språksenter

• Storfjord språksenter og Kvænangen språksenter

• Ä´vv Skoltesamisk museum

• Kainun institutti – Kvensk institutt

• Kväänin kielitinka – Kvensk språkting

• Norsk Målungdom

• Norske kveners forbund

• Norske Samers Riksforbund

• Nynorsk forum

• Skibotn Kvenforening

• Inge Lodewijks

• Olav Digre

Følgende instanser svarte at de ikke hadde merknader til forslaget:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kulturdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Domstoladministrasjonen

Et stort flertall av høringsinstansene er positive til å fastsette offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge. Språkrådet uttaler blant annet at «[d]ette vil være et viktig løft for fremming og synliggjøring av disse språkene.» Flere påpeker at dette er en viktig bekreftelse og anerkjennelse av både samenes og kvenenes tilhørighet til landet, og at det vil stadfeste og synliggjøre Norge som en mangfoldig og flerspråklig stat.

Departementet vil i det følgende gi en omtale av høringen, høringsinnspillene og departementets vurderinger. Omtalen er delt inn i tre deler: Offisielle samiske navn på Norge, offisielt kvensk navn på Norge og retningslinjer.

4.2 Offisielle samiske navn på Norge

4.2.1 Departementets forslag

Departementet sendte på høring følgende forslag til offisielle samiske navn på Norge, basert på tilråding fra Sametinget av 6. juni 2020.

Nominativ:

Nordsamisk:

• Norge: Norga

• Kongeriket Norge: Norgga Gonagasriika

Lulesamisk:

• Norge: Vuodna

• Kongeriket Norge: Vuona Gånågisrijkka

Sørsamisk:

• Norge: Nöörje

• Kongeriket Norge: Nöörjen Gånkarïjhke

Genitiv:

Nordsamisk:

• Norge: Norgga

• Kongeriket Norge: Norgga Gonagasriika

Lulesamisk:

• Norge: Vuona

• Kongeriket Norge: Vuona Gånågisrijka

Sørsamisk:

• Norge: Nöörjen

• Kongeriket Norge: Nöörjen Gånkarïjhken

4.2.2 Høringsinstansenes innspill

Høringsinstansene er svært positive til forslaget om å vedta offisielle navn på Kongeriket Norge på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Flere uttaler at de ikke har forutsetninger for å vurdere de konkrete navneforslagene, men stiller seg bak Sametingets foreløpige tilråding.

Etter at høringsbrevet var sendt ut sendte Sametinget en endelig tilråding 10. november 2020, hvor de presiserte at de samiske navnene for kongeriket, altså gonagasriika, gånågisrijka og gånkarïjhken, skal skrives med liten forbokstav.

Sametinget viser i sitt høringsinnspill til det samme poenget som i den endelige tilrådingen. I tillegg påpeker de en skrivefeil i høringsbrevet: genitivsformen av det nordsamiske ordet for kongeriket skal rettes fra Norgga Gonagasriika (én k) som det sto i høringsbrevet til Norgga gonagasriikka (to kk-er).

Fire høringsinstanser, Sametinget, Norske Samers Riksforbund (NSR), Ä´vv Skoltesamisk museum og Sør-Varanger kommune peker i sine høringsinnspill på at det også bør fastsettes offisielle navn på andre samiske språk enn nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Ä´vv Skoltesamisk museum og Sør-Varanger kommune foreslår at det også bør vedtas offisielt skoltesamisk navn, mens Sametinget og NSR mener at det bør vedtas offisielle navn på både umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk. Sametinget påpeker at stedsnavnforskriften siden 2017 har gitt hjemmel til å vedta og bruke skoltesamiske navn. Videre skal Kulturdepartementet i år fornye stedsnavnforskriften og har foreslått å inkludere umesamisk og pitesamisk i forskriften. Sametinget mener derfor det er naturlig og viktig å fastsette også umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk navn på Kongeriket Norge.

4.2.3 Departementets vurderinger

Departementet tar Sametingets innspill til grammatiske endringer til følge og foreslår på den bakgrunn at de offisielle samiske navnene på Kongeriket Norge fastsettes i tråd med Sametingets endelige tilråding av 10. november 2020:

Nominativ

Nordsamisk:

• Norge: Norga

• Kongeriket Norge: Norgga gonagasriika

Lulesamisk:

• Norge: Vuodna

• Kongeriket Norge: Vuona gånågisrijkka

Sørsamisk:

• Norge: Nöörje

• Kongeriket Norge: Nöörjen gånkarïjhke

Genitiv:

Nordsamisk:

• Norge: Norgga

• Kongeriket Norge: Norgga gonagasriikka

Lulesamisk:

• Norge: Vuona

• Kongeriket Norge: Vuona gånågisrijka

Sørsamisk:

• Norge: Nöörjen

• Kongeriket Norge: Nöörjen gånkarïjhken

Når det gjelder spørsmålet om å også fastsette offisielle navn på umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk, mener departementet at dette eventuelt må behandles i en egen sak på et senere tidspunkt. Det er bare nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk navn som har vært gjenstand for utredning og høring i denne saken. Å inkludere umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk nå ville være å reise en ny navnesak, med flere nye momenter. Departementet står på den bakgrunn fast ved at det kun bør fastsettes offisielle navn på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk nå.

4.3 Offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge

4.3.1 Departementets forslag

Etter innspill fra Språkrådet og sentrale kvenske organisasjoner og språkmiljøer sendte departementet på høring Norja som forslag til offisielt kvensk navn på Norge. På bakgrunn av uenighet i språkmiljøene om hvordan ordet kongeriket skal oversettes til kvensk ba departementet om høringsinstansenes innspill til to alternativer for Kongeriket Norge på kvensk: Norjan Kuningasvaltakunta (foreslått av Norske kveners forbund og foreløpig tilråding fra Språkrådet) og Norjan Kuningasriikki (foreslått av Kvensk språkting).

4.3.2 Høringsinstansenes innspill

Høringsinstansene er svært positive til forslaget om å vedta offisielt navn på Kongeriket Norge på kvensk.

I høringen stiller Språkrådet seg positiv til begge departementets forslag til kvensk navn på Kongeriket Norge, men påpeker at stor forbokstav i ordene kuningasriikki og kuningasvaltakunta ikke er i tråd med kvensk rettskriving.

Av høringsinstansene som hadde innspill til navnene, var alle enige om at Norja bør vedtas som det offisielle kvenske navnet på Norge.

Som i innspillene departementet fikk i forkant av høringen er det også i høringen ulike forslag til hvordan ordet kongeriket skal oversettes til kvensk. I høringsrunden kom det også inn flere ulike stave- og bøyningsformer av forslagene som hadde vært på høring.

Av høringsinstansene som uttaler seg om ordet kongeriket, støtter sju kuningasriikki/kuningasriiki. Fem av disse, Kvensk institutt, Kvensk språksenter i Vadsø, Porsanger kommune, Porsanger kvenske språksenter og en privatperson, foreslår at ordet vedtas med stavemåte kuningasriikki (to kk-er). To av disse, Skibotn kvenforening og Vadsø kommune, foreslår at ordet vedtas med stavemåte kuningasriiki (én k).

De som støtter kuningasriikki/kuningasriiki vektlegger at det er et ord som er mer kjent blant nye og unge språkbrukere og at ordet er lett gjenkjennelig uavhengig av kvenskspråklig tilhørighet eller språkkunnskap. Vadsø kommune sier at dette er den eneste betegnelsen på rike som er kjent i Vadsø-området.

Fem av høringsinstansene støtter kuningasvaltakunta/kuninkhaanvaltakunta. Norske kveners forbund, Storfjord språksenter, Kvænangen språksenter og UNESCO-kommisjonen foreslår at første ledd av ordet, som betyr «konge», skrives i nominativsform, kuningasvaltakunta. Dette var også forslaget som ble omtalt i departementets høring. Kvensk språkting foreslår at konge skrives i genitivsform kuninkhaanvaltakunta. Storfjord språksenter og Kvænangen språksenter skriver også at genitivsform i første ledd av ordet er en mulig løsning.

De som støtter kuningasvaltakunta/kuninkhaanvaltakunta understreker at dette er et mer tradisjonelt kvensk ord enn riiki/riikki, som enkelte omtaler som et låneord fra finsk. Stedsnavnloven understreker prinsippet om bevaring av ord som kulturminner, noe som taler for valtakunta, ifølge flere høringsinstanser. Noen argumenterer også med at det er en utfordring med riiki/riikki at det har to stavemåter. De som argumenterer for bruk av genitivsform bruker som hovedargument at det vil følge rettskrivingen til alle de kvenske variantene.

De fleste av høringsinstansene understreker at dersom et av ordene de ikke opprinnelig støttet blir valgt, vil de likevel slutte seg til vedtaket som fattes. Det viktigste er å få vedtatt et offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge.

4.3.3 Departementets vurderinger

1. februar 2021 inviterte departementet sentrale kvenske organisasjoner og språkmiljøer som hadde kommet med innspill i høringsrunden, til et møte med formål om å bli enige om kvensk navn på Kongeriket Norge. Departementet foreslo her at siste del av ordet kongeriket fastsettes som valtakunta og ikke riikki/riiki. I dette forslaget la departementet avgjørende vekt på stedsnavnlovens prinsipp om å bevare stedsnavn som kulturminner. Ingen av deltakerne i møtet motsatte seg dette.

I møtet støttet Språkrådet forslaget som hadde kommet fra Kvensk språkting i høringen, om bruk av genitivsform i første ledd av ordet for kongeriket, kuninkhaan. Språkrådet la også til at kuninkhaan er en bøyning som favner alle de kvenske dialektene, og slik sett er en mer inkluderende og samlende form. Norske kveners forbund, Kvenungdommen og Kvensk institutt motsatte seg heller ikke forslaget til Kvensk språkting.

I etterkant av møtet mottok departementet Språkrådets endelige tilråding i saken, som også departementet stiller seg bak:

Nominativ

• Norge: Norja

• Kongeriket Norge: Norjan kuninkhaanvaltakunta

Genitiv:

• Norge: Norjan

• Kongeriket Norge: Norjan kuninkhaanvaltakunnan

Departementet ser det formelt problematiske i at Norjan kuninkhaanvaltakunta i seg selv ikke har vært på offentlig høring, men velger likevel å stille seg bak Kvensk språktings forslag og Kvensk stednavntjenestes tilråding. Tilslutningen til dette forslaget som ble gitt fra de andre kvenske institusjonene på møtet 1. februar 2021 viser at navnet har legitimitet i kvenske miljøer.

4.4 Retningslinjer for bruk av offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge

4.4.1 Departementets forslag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fikk i forkant av høringen få forslag til hvordan retningslinjer for bruken av navnene kunne utformes. Siden det ikke finnes retningslinjer for bruken av Norge/Noreg eller Norway, foreslo departementet at det heller ikke bør fastsettes detaljerte retningslinjer for når og hvordan samiske og kvensk navn på Kongeriket Norge skal brukes.

Departementet sendte følgende enkle retningslinjer på høring:

«Retningslinjene gjelder for offentlige organer i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.

Formålet med retningslinjene er å legge til rette for at statens myndigheter kan ta i bruk offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Norge og Kongeriket Norge. Offisiell bruk av samiske og kvensk navn på landet vil bekrefte og synliggjøre Norge som en mangfoldig, flerspråklig stat.

Ved offisiell bruk av norsk navn på Norge og Kongeriket Norge skal statens myndigheter, på eget initiativ, vurdere om ett eller flere av de samiske navnene og/eller kvensk navn, skal brukes.

Med samiske språk menes her nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Samiske eller kvensk navn på Norge eller Kongeriket Norge kan for eksempel brukes på kart, skilt, i register sammen med eventuelt norsk navn, eller lignende. Dette er verken en uttømmende eller forpliktende opplisting av eksempler.»

4.4.2 Høringsinstansenes innspill

De fleste av høringsinstansene tar ikke stilling til departementets forslag til retningslinjer. Enkelte er positive, som Statens vegvesen, som påpeker at de foreslåtte retningslinjene sikrer et fleksibelt rammeverk for bruken av navnene.

Av de instansene som uttaler seg om utformingen av retningslinjene, er de fleste skeptiske til at retningslinjene ikke er mer konkrete. Flere frykter at de samiske og kvenske navnene ikke vil bli brukt dersom bruken ikke er tydeligere regulert. De fleste av disse høringsinstansene er mest opptatt av at retningslinjene bør regulere når navnene skal stå på skilt langs riksgrensen, men enkelte nevner også kart, havner, flyplasser, pass, frimerker og ID-kort. Noen høringsinstanser mener det viktigste er at navnene blir synlige i tradisjonelle samiske og kvenske områder, mens andre mener navnene også bør være synlige på større hovedfartsårer inn i Norge, som for eksempel Oslo lufthavn, Gardermoen.

Norske Samers Riksforbund mener det bør komme fram en tydelig oppfordring om at statens myndigheter bør bruke de samiske navnene ved offisiell bruk av norsk navn på Norge.

Norske kveners forbund mener retningslinjene ikke må utformes så generelt at man kan glemme å ta med kvensk navn der det er mulig og naturlig. Forbundet mener retningslinjene bør utformes så det framgår eksplisitt hvor det skal skiltes på kvensk.

Sametinget foreslår at retningslinjene inkluderer en bestemmelse om at alle grenseoverganger mellom Europavei 105 (E105) og Fylkesvei 218 (Fv218) skal skiltes på samisk – det vil si alle grenseoverganger fra og med Engerdal kommune i Innlandet og nordover. Sametinget er bekymret for forslaget om at beslutningen om når navnene skal brukes i størst mulig grad bør legges til det offentlige organet som tar navnet i bruk, og mener det kan føre til at samiske navn ikke tas i bruk, for eksempel på skilt.

Sámi allaskuvla – Samisk høgskole peker på at dersom det ikke utarbeides retningslinjer for bruk av navnene, hvor det klart blir henvist til lovgrunnlaget for retten til likestilling av språkene, er sannsynligheten stor for at de samiske og det kvenske navnet ikke blir tatt hensyn til i den offentlige bruken.

4.4.3 Departementets vurderinger

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har forståelse for høringsinstansenes bekymring for at generelle retningslinjer gir risiko for at navnene ikke blir tatt i bruk, men mener likevel det er mest formålstjenlig å ikke detaljregulere bruken.

I arbeidet med utredningen av offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge har departementet vært i kontakt med en rekke organer som vil kunne benytte seg av disse navnene. Avveiningen av hvilke offisielle navn på landet som skal brukes i hvilke tilfeller er såpass komplisert at departementet mener det er bedre å etablere overordnede retningslinjer. For eksempel har Politidirektoratet i arbeidet med å innføre nye ID-kort og pass med ledetekst på bokmål, nynorsk, nordsamisk og engelsk, støtt på utfordringer knyttet til at retningslinjer for utforming av pass er internasjonale. I 2014 besluttet regjeringen at det nye nasjonale ID-kortet planlegges utstedt med ledetekst på disse fire språkene. I dette konkrete tilfellet besluttet regjeringen hvilke språk som skulle benyttes, men Politidirektoratet har også gitt tilbakemelding om at det ikke ville vært fysisk plass til å innlemme flere språk, og at det er internasjonale reguleringer og hensyn til sikkerhet i passene som legger begrensninger på hvordan de kan utformes. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er opptatt av at retningslinjene som fastsettes her ikke må bryte med andre retningslinjer de aktuelle organene er forpliktet til, nasjonale eller internasjonale.

Arbeidet til Kartverket viser også viktigheten av å ikke detaljregulere når og hvordan de offisielle navnene på landet skal tas i bruk. For eksempel bruker mange oversiktskart og sjøkart alltid Norway, i tråd med standarder fastsatt av International Hydrographic Organization (IHO). Dette er av hensyn til sikkerhet, og for at kartene skal være enkle å bruke for alle som ferdes i havområdene. Kartverket viser også til at i dagens kartdatabaser for norske landkart opptrer Norge kun på kart i liten målestokk, altså på kart som for eksempel viser Norden eller Europa. På disse kartene vil det være for liten plass til å vise mer enn ett navn på kongeriket.

Når det gjelder å inkludere detaljer om skilting i retningslinjene viser Statens vegvesen til at bestemmelser om bruk av samiske og kvensk navn på offentlige trafikkskilt bør framgå av Vegdirektoratets vegnormal N300 (Trafikkskilt), ikke i en generell retningslinje utformet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I N300 er det gitt nærmere bestemmelser for anvendelse, utforming, størrelse og plassering av offentlige trafikkskilt, jf. skiltforskriften § 35. Bestemmelsene i N300 er bindende for vedtaksmyndighetene. N300 har bestemmelser om bruk av stedsnavn og skrivemåten for stedsnavn. Når et stedsnavn er godkjent for offentlig bruk, skal Statens vegvesen av eget tiltak bruke dette på offentlige trafikkskilt.

Som eksemplene over viser, vil en detaljert regulering av bruken av offisielle navn på landet kunne komme i konflikt med andre hensyn, som sikkerhet, teknisk gjennomførbarhet, internasjonale standarder og reguleringer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor kommet til at det bare bør være overordnede retningslinjer for bruken av nye offisielle navn på Norge, til tross for innvendingene fra enkelte høringsinstanser. På denne måten sikres et fleksibelt rammeverk for bruken av nye offisielle navn. Samtidig blir hensynet til at et eller flere navn kan brukes når det er ønsket, teknisk mulig og hensiktsmessig, ivaretatt. Departementet mener at beslutningen om når navnene skal brukes i størst mulig grad bør legges til det offentlige organet som tar navnet i bruk.

Selv om departementet ikke finner det hensiktsmessig å ta inn detaljer om skilting i retningslinjene, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med Samferdselsdepartementet, initiere en prosess overfor Statens vegvesen for å sikre at det blir skiltet i tråd med Sametingets ønske.

Departementet vil framholde at å fastsette offisielle navn på Norge på flere språk også innebærer en klar oppfordring til ulike offentlige organer om å ta navnene i bruk, så langt det er praktisk mulig og hensiktsmessig.

På denne bakgrunn foreslår departementet følgende retningslinjer for bruk av offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge:

«Retningslinjene gjelder for offentlige organer i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.

Formålet med retningslinjene er å legge til rette for at statens myndigheter kan ta i bruk offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Norge og Kongeriket Norge. Offisiell bruk av samiske og kvensk navn på landet vil bekrefte og synliggjøre Norge som en mangfoldig, flerspråklig stat.

Ved offisiell bruk av norsk navn på Norge og Kongeriket Norge skal statens myndigheter, på eget initiativ, vurdere om ett eller flere av de samiske navnene og/eller det kvenske navnet skal brukes.

Samiske eller kvensk navn på Norge eller Kongeriket Norge kan for eksempel brukes på kart, skilt, i register sammen med eventuelt norsk navn, eller lignende. Dette er verken en uttømmende eller forpliktende opplisting av eksempler.»