Prop. 127 S (2014–2015)

Jordbruksoppgjøret 2015 – endringer i statsbudsjettet 2015 m.m.

Til innholdsfortegnelse

2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 24. april. Statens tilbud ble lagt fram 5. mai. Den 8. mai meddelte jordbruket at de ville gå i forhandlinger. 14. mai la Statens forhandlingsutvalg fram et revidert tilbud som grunnlag for en sluttløsning. Den 15. mai valgte Norsk Bonde- og Småbrukarlag å bryte forhandlingene. Staten og Norges Bondelag inngikk senere samme dag jordbruksavtale for 2015–2016.

2.1 Jordbrukets krav

Jordbrukets forhandlingsutvalg viste i kravet særlig til en flertallsmerknad, bestående av representantene fra Ap, Sp, KrF og V, fra Innst. 285 S (2013–2014) om at reell økt selvforsyningsgrad skal være med grunnlag i norske ressurser.

Jordbrukets overordnede prioriteringer i kravet var økt inntekt, økt matproduksjon på norske ressurser og bærekraftig klimavennlig matproduksjon. De ville særlig (1) prioritere bærekraftig landbruk med variert bruksstruktur i hele landet, (2) styrke kornøkonomien, (3) styrke økonomien i grovfôrbaserte produksjoner, (4) styrke virkemidler mot et mer klima- og miljøtilpasset jordbruk, (5) øke investeringsmidlene og tilpasse dem bedre til ressursgrunnlaget, (6) sikre avsetningen av norske råvarer i det norske markedet.

Jordbruket krevde en netto inntektsøkning på 24 200 kroner per årsverk (7,2 pst.), og mente at kravet var moderat. Kravet hadde en økonomisk ramme på 950 mill. kroner. Det var finansiert med 380 mill. kroner i økte målpriser, 490 mill. kroner i økt budsjettstøtte, samt 25 mill. kroner i overførte midler og en beregnet økt verdi av jordbruksfradraget på 55 mill. kroner.

Jordbruket frarådet å endre dagens produksjonsregioner for melk (fylker) og skrev at temaet må behandles i kommende stortingsmelding. De foreslo å gjeninnføre et tak på hvor mange dyr eller dekar et enkelt foretak kan få tilskudd til. De krevde å innføre avtrappende andel tilskudd ved økende størrelse på investeringer, og foreslo å doble tilskuddssatsen for drenering av jord. De viste til forslag fra en arbeidsgruppe om forenkling, men ønsket ikke å følge opp dennes forslag om å avvikle rentestøtteordningen og tilskudd til vinterskadd eng. De la også vekt på at det måtte innføres et nytt driftsvansketilskudd basert på en driftsvanskeindeks for hvert enkelt foretak. For øvrig ble det foreslått en rekke mindre justeringer i virkemiddelbruken.

2.2 Statens tilbud

Statens forhandlingsutvalg viste i tilbudet til flertallsmerknaden fra H, FrP, V og KrF, i Innst. 285 S (2013–2014) om inntektsmålet for jordbruket, jf. kap 1.3. I den skriver samarbeidspartiene at proposisjonen om jordbruksoppgjøret i 2014 var i tråd med gjeldende inntektsmålsetting. I Prop. 106 S (2013–2014) var det lagt opp til samme prosentvise inntektsvekst som for andre grupper.

Statens forhandlingsutvalg viste til at grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket viste at jordbruket ligger an til å få en vesentlig sterkere inntektsvekst enn andre grupper fra 2014 til 2015. Statens forhandlingsutvalg viste videre til at moderasjon har preget årets lønnsoppgjør. På dette grunnlaget ble jordbruket tilbudt en inntektsvekst fra 2015 til 2016 på 1 ¾ pst., tilsvarende en inntektsvekst på 10 ½ pst. fra 2014 til 2016.

Med nær identiske tekniske forutsetninger som Jordbrukets forhandlingsutvalg hadde benyttet i kravet, hadde tilbudet en ramme på 90 mill. kroner. Det var finansiert med 190 mill. kroner i økte målpriser, en reduksjon i bevilgningen over statsbudsjettet på 110 mill. kroner og 30 mill. kroner i overført beløp fra 2014. I tillegg ble det beregnet at verdien av jordbruksfradraget ville bli redusert med 20 mill. kroner, fordi mye av inntektsveksten kommer fra prognosert rentereduksjon, som ikke påvirker grunnlaget for jordbruksfradrag.

Statens forhandlingsutvalg viste til at forskjellen mellom norske og internasjonale priser øker, og at dette påvirker konkurransekraften til norsk jordbruk og næringsmiddelindustri. Staten tilbød en økning i målprisene på korn tilsvarende en økning i bruttoinntektene på 67 mill. kroner, og la samtidig vekt på at råvarer til kraftfôr ikke skulle bli dyrere som følge av oppgjøret. Statens forhandlingsutvalg foreslo videre en inndeling i 7–9 produksjonsregioner for melk, som et grunnlag for å finne en samlende løsning. Statens forhandlingsutvalg viste til satsingen på tiltak som kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser til jordbruket. Det ble videre foreslått 14 tiltak for forenkling, herunder alle forslagene i delrapporten fra en arbeidsgruppe.

2.3 Det videre forløpet av forhandlingene

Den 8. mai meddelte Jordbrukets forhandlingsutvalg i plenumsmøte at de ville starte forhandlinger. De forventet at det ble vist betydelig forhandlingsvilje, som ville være helt avgjørende for å komme fram til en jordbruksavtale. De overleverte samtidig et arbeidsdokument, jf. vedlegg 2.

Det ble avholdt forhandlingsmøter i perioden 9.–11. mai, hvor partene gikk grundig gjennom krav og tilbud og utdypet standpunktene. I forhandlingsmøte 14. mai kl. 20 la Statens forhandlingsutvalg fram et revidert tilbud. Det reviderte tilbudet hadde en økonomisk ramme på 295 mill. kroner. Det ble foreslått å videreføre bevilgningen over kapittel 1150 uendret fra 2015 til 2016. Det var videre finansiert med 265 mill. kroner i økte målpriser og 30 mill. kroner av overførte midler. Verdien av jordbruksfradraget var beregnet til å bli uendret fra 2015. I det reviderte tilbudet hadde Statens forhandlingsutvalg kommet jordbruket i møte på flere viktige punkter, bl.a. ble det foreslått å videreføre dagens 18 produksjonsregioner for melk.

Jordbrukets forhandlingsutvalg ønsket å forhandle videre med grunnlag i statens reviderte tilbud. Forhandlingene fortsatte med sonderinger på lederplan fredag 15. mai. I plenumsmøte kl. 14:15 meddelte Norsk Bonde- og Småbrukarlag at de valgte å bryte forhandlingene. De overleverte en ensidig dagsprotokoll, jf. vedlegg 3. Norges Bondelag meddelte at de ønsket å forhandle videre og inngå avtale med grunnlag i informasjonen som var gitt på lederplan.

I plenumsmøte kl. 18:30 gjennomgikk Statens forhandlingsutvalg og Norges Bondelags forhandlingsutvalg sluttprotokollen fra forhandlingene. Statens forhandlingsleder konstaterte at det var inngått jordbruksavtale mellom staten og Norges Bondelag og sluttprotokollen ble underskrevet. Protokollen følger proposisjonen som vedlegg 1. Norges Bondelag meddelte 20. mai at organisasjonens styre har godkjent avtalen.

Til dokumentets forside