Prop. 127 S (2014–2015)

Jordbruksoppgjøret 2015 – endringer i statsbudsjettet 2015 m.m.

Til innholdsfortegnelse

4 Utvikling i foredlings- og omsetningsledd

4.1 Innledning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Jordbruks- og handelspolitiske forhold, markedsordninger og prisutvikling på råvarer har likevel stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning. Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må som følge av dette ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.

Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i 2014 var ifølge SSB om lag 185 mrd. kroner (inkl. fisk, drikkevarer og tobakk). Økningen fra 2013 var på 7,7 pst. Næringsmiddelindustrien bidro med 42,4 mrd. kroner i verdiskaping i 2014, ifølge SSB. Målt i faste priser økte bruttoproduktet med 2,3 pst. fra 2013 til 2014.

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker, men det gjør også den totale omsetningen av matvarer i Norge. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen målt i verdi er anslått til om lag 80 pst., mens den i 1995 utgjorde 89 pst. (NILF, Mat og industri 2014).

4.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder

De internasjonale råvaremarkedene har vært turbulente de siste årene. Etter den internasjonale matkrisen i 2008, nådde FAOs prisindeks for råvarer et nytt rekordnivå i februar 2011. Figur 4.1 viser utviklingen i FAOs matprisindeks, som et gjennomsnitt. De siste 12 mnd. er indeksen redusert med 18,7 pst. Prisfallet har vært størst for meierivarer, med en reduksjon på 31 pst. Prisene har falt klart minst for kjøtt, med en reduksjon på 4,6 pst., jf. figur 4.2.

Prisene for korn har falt like mye som gjennomsnittet av FAO-indeksen de siste 12 mnd., dvs. 18,7 pst. Kornprisene ligger igjen klart under norske engrospriser, som har tollvern. Siden mai 2012 har prisene på soya internasjonalt vært så høye at det ikke har vært ilagt prisutjevningsbeløp, og internasjonale priser påvirker dermed norske fôrkostnader direkte. Derfor avgjør utviklingen i engrosprisene på norsk korn utviklingen i råvarekostnadene til mel- og karbohydratkildene til kraftfôr, som utgjør om lag 70 pst. av samlet kraftfôrvolum.

Figur 4.1 FAOs prisindeks for matråvarer. Gjennomsnitt 2002–2004=100.

Figur 4.1 FAOs prisindeks for matråvarer. Gjennomsnitt 2002–2004=100.

Figur 4.2 FAOs prisindeks for grupper av matvarer. Gjennomsnitt 2002–2004=100.

Figur 4.2 FAOs prisindeks for grupper av matvarer. Gjennomsnitt 2002–2004=100.

Prisutviklingen internasjonalt varierer. For den norske RÅK-industrien er prisutviklingen i EU-markedet mer relevant enn verdensmarkedsprisen.

Figur 4.3 viser prisutviklingen i EU-markedet for sentrale meierivarer.

Figur 4.3 Utviklingen i priser på sentrale meierivarer i EU-markedet.

Figur 4.3 Utviklingen i priser på sentrale meierivarer i EU-markedet.

Kilde: Landbruksdirektoratet

I tillegg til internasjonal prisutvikling, har endringer i valutakurser stor betydning for norsk jordbruk og matindustri. Den norske krona er svekket det siste året, jf. figur 4.4. Det har, isolert sett, styrket konkurransekraften til norsk matsektor på hjemmemarkedet. Samtidig bidrar det til at viktige innsatsvarer i jordbruket, og matvarer som importeres, blir dyrere. I økonomiske analyser prognoserer SSB at kronen vil styrke seg mot euro i 2016.

Figur 4.4 Månedlig utvikling i kronekursen mot sentrale valutaer.

Figur 4.4 Månedlig utvikling i kronekursen mot sentrale valutaer.

Kilde: Norges Bank

4.3 Prisutviklingen på matvarer

Pga. importvernet for sentrale produkter fra det norske jordbruket, påvirkes forbrukerprisene for mat i Norge mindre av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land. Forbrukerprisene på mat i Norge var nominelt forholdsvis stabile fra sommeren 2009 til januar 2013, ifølge SSBs konsumprisindeks. Siden da har forbrukerprisene i Norge steget klart mer enn i Sverige og Danmark, jf. figur 4.5. Isolert sett ga målprisøkningene i jordbruksoppgjøret i 2014 grunnlag for en økning i matprisindeksen på ¼ prosentpoeng. De siste tolv månedene (fra mars til mars) har forbrukerprisene økt med 0,7 pst. i Norge, med 2,0 pst. i Sverige og 1,3 pst. i Danmark. Som følge av prisvariasjon, endres tolvmånedersveksten en del fra måned til måned.

Figur 4.5 Prisutvikling på matvarer i Norge, Sverige og Danmark i nasjonal valuta. Indekser, jan 2010=100.

Figur 4.5 Prisutvikling på matvarer i Norge, Sverige og Danmark i nasjonal valuta. Indekser, jan 2010=100.

Kilde: De statistiske sentralbyråene i respektive land

Figur 4.6 Prisutvikling på grupper av matvarer i Norge. Indekser, jan 2010=100.

Figur 4.6 Prisutvikling på grupper av matvarer i Norge. Indekser, jan 2010=100.

Kilde: NILF og SSB

Figur 4.6 viser utviklingen i forbrukerprisene fra januar 2010. Prisveksten har vært størst for fisk, mens kjøttvarene har blitt vel 5 pst. billigere. De siste tolv månedene har prisene i Norge økt mest for fisk og frukt og grønt, mens kjøtt, egg og særlig meierivarer har blitt billigere, i følge SSB.

Husholdningenes andel av utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat- og alkoholfrie drikkevarer. Det er samme konsumandel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009).

Til tross for en lav konsumandel sammenlignet med andre land, er det likevel et høyt prisnivå for matvarer i Norge sammenlignet med andre europeiske land og våre naboland. Det skyldes bl.a. pris-, kostnads- og lønnsnivå, kostbar distribusjon, konkurranseforhold og at norske råvarepriser er høyere enn i nabolandene. Ifølge Eurostats prisnivåindekser lå prisnivået på matvarer i Norge 75 pst. over gjennomsnittet for EU28 i 2013. Prisnivået på alle varer og tjenester til konsum i husholdningene var 55 pst. høyere enn gjennomsnittet i EU28. Prisnivåjustert personlig konsum var 67 pst. høyere. Blant matvarene er det varegruppene melk, kjøtt og kornprodukter som, relativt sett, er dyrest i Norge. Statistikken viser også at prisnivået på mat i Norge i 2013 var 11 pst. høyere enn i Danmark, og 19 pst. høyere enn i Sverige.

Absolutte prisforskjeller til omverdenen på råvarer og forbruksvarer har betydning for sektorens konkurransekraft. SSBs grensehandelsundersøkelse anslår at nordmenn totalt handlet for 14 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2013. Grensehandelen økte med 5 pst. fra året før.

4.4 Industri og konkurranseforhold

Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddellindustri har vært jevnt økende over tid. Den samlede norske produksjonen av kjøtt (storfe, svin, fjørfe og sau) sank imidlertid med 0,3 pst. i 2014. På grunn av opparbeidet reguleringslager og synkende etterspørsel gikk importen av storfekjøtt til nedsatt toll ned for andre år på rad i 2014, og markedsandelen for norsk storfekjøtt økte fra 86 til 87 pst. Engrossalget av lam sank med 1,7 pst. fra det høye nivået i 2013, samtidig som produksjonen økte, slik at behovet for import av lammekjøtt gikk ned. Forbruket av kylling har økt sterkt de siste årene og produksjonskapasiteten er utvidet. Stor svikt i etterspørselen gjør at produsentenes kontrakter nå er redusert med 14 pst. i gjennomsnitt for 2015. I eggsektoren er det fortsatt en krevende markedssituasjon med overskudd som følge av store investeringer de siste årene. Etter flere år med overskudd, markedsregulerende tiltak og lave priser i svinesektoren, bedret markedssituasjonen for svin seg i 2014 og det prognoseres balanse i 2015.

Importen av meieriprodukter økte med ca. 9 pst. i 2014, og importen av yoghurt økte relativt sett sterkest. Forbruket av drikkemelk per innbygger synker, og i 2014 gikk det totale forbruket av drikkemelk ned med 0,5 pst. Forbruket av rømme økte med 2,4 pst. i 2014, mens forbruket av fløte sank med 2,9 pst. Totalt økte produksjonen av norsk ost med 1,7 pst., mens importen av ost økte med 5 pst.

Til tross for høy norsk produksjon fortsetter importen av landbruksvarer å øke, og importkonkurransen er krevende for næringen. Utviklingen i import av landbruksvarer i mrd. kroner fordelt etter opprinnelse er vist i figur 4.7.

Figur 4.7 Utviklingen i importverdi av landbruksvarer, fordelt på forskjellige grupper opprinnelsesland.  Mrd. kroner

Figur 4.7 Utviklingen i importverdi av landbruksvarer, fordelt på forskjellige grupper opprinnelsesland. Mrd. kroner

Kilde: Landbruksdirektoratet

Som vist i figur 4.7 ble det i 2014 importert landbruksvarer til en verdi av 53,2 mrd. kroner, en økning på 7 pst. sammenlignet med 2013. Verdien på norsk eksport av landbruksvarer var til sammenligning på 8,3 mrd. kroner. Deler av økningen i importverdien i 2014 skyldes at den norske kronen ble svekket mot euro og dollar. Viktige importvarer er råvarer til kraftfôr (til husdyr og fisk), vin, bakervarer, oljer og sjokolade. Av de importerte fôrråvarene utgjør råvarer til fiskefôr 63 pst. og råvarer til husdyrfôr 37 pst. Litt under halvparten av importen av landbruksvarer er import av matvarer (ikke dyre- og fiskefôr) som er i direkte konkurranse med norsk produksjon. Importen av slike varer økte med i underkant av 4 pst. fra 2013 til 2014.

EU står for om lag 64 pst. av landbruksvareimporten, med Danmark og Sverige som de to største eksportlandene. Om lag 24 pst. av importen kommer fra GSP-land (u-land), der Brasil er dominerende, og der viktige produkter er soyabønner og andre proteinråvarer til fiskefôr. Av importen kommer 1,2 pst. fra de fattigste 59 landene i verden, som har tollfri og kvotefri markedsadgang til Norge. Viktige importvarer fra disse landene er blomster, kaffe og honning.

Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2014 ble det importert RÅK-varer til menneskemat til en verdi av 10,1 mrd. kroner. Dette er en økning på 10 pst. fra 2013. Verdien av norsk eksport av RÅK-varer økte med 360 mill. kroner til 2 mrd. kroner i 2014. Målt i kvantum økte den norske eksporten av RÅK-varer med 7,4 pst.

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Framtidig utvikling i industrien avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.

Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige med hensyn til både pris og kvalitet. Rundt 70 pst. av matkornet, 20 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 14 pst. av melkeproduksjonen inngår i produksjonen av RÅK-varer.

Prisutvikling råvarer

For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og internasjonal pris kompensert med utbetaling av tilskudd der tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer som nyttes til framstilling av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon). Satsene fastsettes normalt årlig.

Rundt 90 pst. av RÅK-vareimporten til Norge kommer fra EU, og da i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning av norske jordbruksprodukter.

Utvikling i matvarekjeden

Dagligvaremarkedet har de siste tiårene vært preget av en økende vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene for matindustrien. Det er utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger, og dagligvarekjedene kontrollerer i dag en svært stor andel av distribusjonen av dagligvarer.

Andelen av dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV) er i jevn vekst og utgjør nå i gjennomsnitt 13,9 pst. av samlet omsetning i dagligvaremarkedet. EMV-andelen er raskt økende i enkelte varekategorier, og er størst innen ferskvarer som egg, fjørfekjøtt, kjøttpålegg og brød.

Dagligvarekjedene satser også på oppkjøp av industri og har etablert seg innen bl.a. bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon sammen med stor markedskonsentrasjon i alle tre salgskanaler for mat (dagligvare, storhusholdning og bensin, kiosk og servicehandel), er samlet med på å gi dagligvarekjedene økt kontroll i verdikjeden.

Den største endringen i dagligvaremarkedet det siste året, er Coops oppkjøp av ICA Norge, noe som har medført at det nå er tre store dagligvarekjeder som kontrollerer om lag 96 pst. av markedet. Bunnpriskjeden, som har om lag 3 pst. av markedet, har innkjøps- og distribusjonsavtale med REMA 1000. For matindustrien betyr dette at det nå bare er tre alternative salgskanaler å forholde seg til.

Det er bred faglig og politisk enighet om at virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden er nødvendig for at norske forbrukere skal ha både kvalitetsmessig god mat, et størst mulig vareutvalg og lavest mulig priser. Samtidig har det vært debatt om hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre konkurransen og en effektiv verdikjede, til beste for forbrukerne.

4.5 Matpolitikken

All mat som blir omsatt i Norge skal være trygg, og uten farlige smitte- og fremmedstoffer. Mattryggheten sikres gjennom tiltak langs hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Sammenlignet med andre land, har Norge lite forekomst av matbåren sykdom. Forekomsten av smittestoffer i mat er relativt lav.

God plante- og dyrehelse er viktig for mattrygghet, kostnadseffektivitet og en langsiktig og bærekraftig matproduksjon. Norsk dyre- og plantehelse er blant verdens beste. Det er også en stabil og begrenset forekomst av sykdommer hos husdyr som kan overføres til mennesker, direkte eller gjennom mat. Dette er fordelaktig både for folkehelsa og konkurranseevnen i husdyrnæringene. Forhold som medvirker til vår gode mattrygghetsstatus er kaldt klima, geografi, lite livdyrimport og et mangeårig og godt samarbeid mellom myndigheter og næring.

Antibiotikabruken i norsk husdyrhold er svært lav i internasjonal sammenheng. Dyktige og ansvarsbevisste bønder og veterinærer, og et godt samarbeid mellom næringen og myndighetene, er avgjørende faktorer for den gode situasjonen i Norge. Det er likevel nødvendig med en rekke tiltak både nasjonalt og internasjonalt for å håndtere utfordringene knyttet til antibiotikaresistens. I 2014/2015 er det påvist LA-MRSA (dyreassosierte methicillinresistente Staphylococcus aureus – bakterier) i enkelte grisebesetninger i Norge. Det er også funnet antibiotikaresistente tarmbakterier (ESBL-produserende og kinolinresistente E. coli) i norsk fjørfe og fjørfekjøtt.

Matpolitikken skal også fremme andre forbrukerhensyn enn helse og mattrygghet. Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor i befolkningen. Norge har en moderne og oppdatert lovgivning på området og dyrevelferden er gjennomgående god, selv om det er utfordringer både i enkelte produksjoner og hos enkeltprodusenter.

Merking av mat er viktig for at forbrukerne skal få riktig informasjon om matvarene. Oppmerksomheten om sporbarhet/opprinnelse, sammensetning og næringsinnhold i mat er økende. Gjennom et nytt regelverk for merking av mat, som trådte i kraft i Norge i desember 2014, er kravene til opprinnelsesmerking skjerpet.

Til dokumentets forside