19 Diverse mindre endringer
19.1 Påtalemyndighetens rolle ved krav om erstatning etter strafforfølgning
19.1.1 Gjeldende rett
Straffeprosessloven § 449 første ledd regulerer saksbehandlingen ved krav om erstatning etter strafforfølgning. Krav om erstatning fremsettes overfor politidistriktet som har etterforsket saken. Påtalemyndigheten uttaler seg om kravet og sender sakens dokumenter til departementet med sin uttalelse. Etter gjeldende rett er påtalemyndighetens uttalelse obligatorisk, jf. straffeprosessloven § 449 første ledd annet punktum.
Kravene behandles administrativt av Statens Sivilrettsforvaltning, som er gitt myndighet til å avgjøre kravene etter delegasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet. Det er adgang til rettslig prøving av avgjørelsen, jf. § 449 annet ledd.
19.1.2 Straffeprosessutvalgets forslag
Utvalget foreslår at den obligatoriske uttalelsen fra påtalemyndigheten erstattes med en adgang for Statens sivilrettsforvaltning til å be om uttalelse ved behov, se utredningen punkt 27.5.1 side 524. Forslaget er begrunnet med at uttalelsene normalt bidrar lite til avgjørelsen av erstatningskravet og ofte forsinker saksbehandlingen.
19.1.3 Høringsinstansenes syn
Utvalgets forslag om å fjerne den obligatoriske uttalelsen er kommentert av Oslo statsadvokatembeter, Politidirektoratet, Regjeringsadvokaten, Statens sivilrettsforvaltning og Økokrim. Politidirektoratet, Regjeringsadvokaten, Statens sivilrettsforvaltning og Økokrim støtter utvalgets vurderinger og slutter seg gjennomgående til utvalgets begrunnelse. Blant disse er Regjeringsadvokaten, som uttaler:
«Regjeringsadvokaten har ingen innvendinger til at det ikke gjøres obligatorisk med en uttalelse fra påtalemyndigheten. Etter Regjeringsadvokatens erfaring har påtalemyndighetens uttalelse i liten grad tilført den administrative behandlingen noe. Det er imidlertid hensiktsmessig at Statens sivilrettsforvaltning kan be om en slik uttalelse ved behov, især hvor det fremsettes kritikk mot påtalemyndighetens arbeid.»
Statens sivilrettsforvaltning uttaler blant annet:
«Statens sivilrettsforvaltning har tidligere fremmet et tilsvarende forslag overfor departementet og støtter utvalgets forslag, som vil bidra redusert total saksbehandlingstid i erstatningssakene […]
I større, kompliserte saker, herunder særlig saker som har vært etterforsket av Økokrim, og i tilfeller der kravstiller er en såkalt «moduskandidat», har påtalemyndighetens uttalelse vist seg å være et verdifullt bidrag i saksbehandlingen. Hensynet til å ivareta behovet for påtalemyndighetens bidrag i disse sakene, anses dekket ved forslaget om at Statens sivilrettsforvaltning kan etterspørre påtalemyndighetens uttalelse ved behov.»
Oslo statsadvokatembeter uttrykker skepsis og uttaler:
«Etter forslaget til ny § 45-11 (2) synes det som om påtalemyndighetens adgang til å uttale seg om kravet svekkes ved at departementet skal innhente sakens opplysninger og at det er departementet om det skal be om påtalemyndighetens uttalelse. Selv om en god del av erstatningssakene fremstår som ganske opplagte, er det Oslo statsadvokatembeters oppfatning at påtalemyndighetens uttalelser i mer omfattende og kompliserte saker er verdifulle.»
19.1.4 Departementets vurdering
Departementet mener det ikke lenger bør være obligatorisk med en uttalelse fra påtalemyndigheten før Statens sivilrettsforvaltning avgjør krav om erstatning etter strafforfølgning. Endringsforslaget vil innebære en effektivisering av saksbehandlingen og har fått bred støtte blant høringsstansene som har uttalt seg om forslaget. Departementet har merket seg at Oslo statsadvokatembeter mener forslaget synes å innebære en svekkelse av påtalemyndighetens adgang til å uttale seg. Etter departementets syn vil adgangen til å be om påtalemyndighetens uttalelse ved behov sikre en forsvarlig behandling av erstatningskravene. Statens sivilrettsforvaltning har lang erfaring med håndteringen av denne typen erstatningskrav og vil raskt kunne identifisere hvilke forhold som tilsier en uttalelse fra påtalemyndigheten, for eksempel der det reises kritikk mot påtalemyndighetens håndtering eller i mer omfattende og kompliserte saker. Departementet foreslår derfor å endre loven slik at uttalelsen fra påtalemyndigheten ikke lenger skal være en absolutt forutsetning, men i stedet la Statens sivilrettsforvaltning vurdere om det er behov en uttalelse.
19.2 Rettelse av bestemmelse plassert i uriktig kapittel
Ved arrestordreloven 20. januar 2012 nr. 4 ble en bestemmelse som regulerer overlevering eller utlevering til Norge for straffullbyrding hvor overlevering eller utlevering etter loven i den fremmende staten bare kan skje for noen av handlingene, ved en inkurie plassert i straffeprosesslovens tiende del om rettergangsmåten i militære straffesaker.
Det foreslås å flytte straffeprosessloven § 463 b til kapittel 32 om fullbyrding som ny § 462 a. Som en konsekvens av dette foreslås det at gjeldende § 462 a blir ny § 462 b.