2 Nærmere om oppfølgingen av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov
Departementet følger i denne proposisjonen opp deler av Straffeprosessutvalgets utredning NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov. I tråd med mandatet som ble fastsatt ved oppnevnelsen i 2014, har Straffeprosessutvalget foretatt en bred vurdering av den gjeldende straffeprosessloven og utredet spørsmål og foreslått lovregler der utvalget selv mente det var behov for reform. Utvalgets forslag har allerede foranlediget endringer i den gjeldende lovens regler om nektelse og henvisning av anker over dom til lagmannsretten, jf. Prop. 53 L (2018–2019). Med bakgrunn i utvalgets utredning ble det i 2019 også vedtatt å lovfeste prinsippet om påtalemyndighetens uavhengighet og oppheve Kongen i statsråds tiltalekompetanse og instruksjons- og omgjøringsmyndighet, se Prop. 142 L (2018–2019).
Departementet har i denne proposisjonen prioritert de av Straffeprosessutvalgets gjenværende forslag som er best egnet til å oppfylle målene og ivareta behovene som er beskrevet i mandatet fra 2014. Proposisjonen følger også opp enkelte forslag som ble sendt på høring som et ledd i oppfølgningen av utvalgets utredning. Se i denne forbindelse høringsnotat 21. juni 2018 om endringer i straffeprosessloven og forskrift om opphold i politiarrest samt høringsnotat 27. august 2020 om endringer i straffeprosessloven og straffeloven (overprøving av saksstyrende avgjørelser ved anke mv.). Høringsnotatene er omtalt i punkt 3.2 og 3.3 nedenfor.
Sentralt i mandatet til utvalget står en overordnet målsetting om en effektiv, rettssikker og tillitvekkende behandling av straffesaker. Det fremheves at dette forutsetter en rask saksbehandling, noe som også vil redusere de menneskelige omkostningene for mistenkte, fornærmede og vitner. Også mistenktes rettssikkerhet ivaretas best ved at saken gjennomføres på kort tid, så lenge saksbehandlingen ikke blir så rask at den blir uforsvarlig. I mandatet uttales videre at den gjeldende loven er skrevet med tanke på relativt enkle og oversiktlige saker, samtidig som kriminalitetsbildet er i endring og kjennetegnes av økt profesjonalisering, organisering og internasjonalisering. Dette gir mer komplekse saker med omfattende bevisførsel. Det er derfor behov for lovendringer som bedre møter dagens utfordringer, samtidig som de mindre og enkle straffesakene fortsatt skal kunne avvikles på en rettssikker og effektiv måte. Det vises også til at det er grunn til å vurdere om straffeprosessen bør bringes mer i samsvar med sivilprosessen, som relativt nylig har vært gjenstand for en større revisjon.
Departementet har igangsatt ytterligere utredning av enkelte viktige spørsmål. Dette gjelder blant annet allmennhetens rett til innsyn i straffesaksdokumenter. I tillegg er det igangsatt en utredning av reglene for databeslag i straffesaker. I regi av Domstoladministrasjonen pågår det også et prøveprosjekt om bruk av lyd- og bildeopptak i utvalgte domstoler. Som et ledd i oppfølgningen av Straffeprosessutvalgets forslag til slike regler ble straffeprosessloven og tvisteloven endret i 2018 slik at en forklaring avgitt for første instans, kan spilles av for å tre i stedet for umiddelbar bevisførsel i annen instans, i utvalgte domstoler, jf. Prop. 63 L (2017–2018).
Departementet vil også vise til midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. med etterfølgende forlengelse til 1. juni 2021. Loven legger til rette for at domstolene og andre aktører i justissektoren kan avvikle saker på en trygg og forsvarlig måte etter smitteutbruddet, ved å utfylle, supplere og fravike enkelte prosessregler i blant annet tvisteloven, straffeprosessloven og domstolloven. I høringsnotat om endringer i prosessregelverket (signaturløsninger, forkynnelse mv.) 18. desember 2020 er det inntatt et forslag om forlengelse av den midlertidige loven.
Straffeprosessutvalgets forslag er utformet som et utkast til en ny straffeprosesslov til avløsning av den gjeldende loven, slik utvalget ble bedt om i mandatet. Lovutkastet er grundig utformet og er gjennomgående mer moderne, tilgjengelig og pedagogisk enn den gjeldende loven. Høringen har likevel avdekket at lovstruktur, systematikk og enkeltbestemmelser på noen punkter er omstridt. Samtidig er det på det rene at utvalget fikk fastsatt en stram utredningstid, og det gjenstår derfor noe utredningsarbeid. Dette gjelder særlig økonomiske og administrative konsekvenser av lovutkastet, herunder nødvendige tilpasninger av berørte etaters IKT-systemer.
De mange små og store endringene av den gjeldende straffeprosessloven siden vedtakelsen har bidratt til å gjøre loven noe uoversiktlig og strukturen mindre tydelig. Som pekt på i Straffeprosessutvalgets mandat er det ønskelig med en lov som er utformet i et klarere språk, med en mer ryddig og tilgjengelig struktur, og som er mer informativ og brukervennlig, også for borgere uten juridisk utdannelse.
De lovtekniske og strukturelle svakhetene ved den gjeldende loven synes likevel ikke å medføre større problemer i praksis. De mange endringene har også bidratt til at loven har vært holdt oppdatert i takt med utviklingen og nye behov. Sammenlignet med andre store lovreformer innen strafferetten og prosessretten er det dessuten tale om en forholdsvis ny lov. Den gjeldende straffeprosessloven er fra 1981, mens straffeloven og tvisteloven erstattet lover fra tidlig 1900-tall. Departementet har derfor prioritert å følge opp de viktigste innholdsmessige endringsbehovene nå og vil komme tilbake til spørsmålet om en full lovrevisjon senere. Lovforslaget i denne proposisjonen er derfor utformet som endringer i den gjeldende straffeprosessloven.
I tillegg til å gjennomgå utvalgets utredning og høringsnotat som nevnt, med tilhørende høringssvar, har departementet også avholdt møter med aktører i straffesakskjeden. Dette inkluderer Advokatforeningen, Domstoladministrasjonen, Oslo tingrett, Politidirektoratet og Riksadvokatembetet.