3 Rettstilstanden i andre land

Flere andre land i Norden og Europa bruker arealplanlegging for å påvirke boligsammensetningen og fremme boligpolitiske mål, i tillegg til å ha en aktiv tomtepolitikk. Nedenfor gis en kort oversikt over systemene i en del andre nord-europeiske land, men ikke en drøfting av landenes erfaringer og effekter av reglene og praktiseringen. Gjennomgangen bygger på Aarland, K. og J. Sørvoll (2021): Norsk boligpolitikk i internasjonalt perspektiv (NOVA-notat 7/21), i tillegg til Nordahl, B. (2018): «Boligbygging og boligpolitikk: plan- og bygningslovens trange handlingsrom» i Hanssen, G. S og Aarsæther, N. (Red.) Plan- og bygningsloven 2008 – En lov for vår tid?

I Sverige kan kommunene stille krav til fordelingen av ulike typer leiligheter i område- og detaljplanleggingen, som for eksempel studentboliger, ungdomsboliger eller eldreboliger. De kan derimot ikke regulere leieboliger, eierboliger eller borettslagsboliger, og har heller ikke mulighet til å begrense hvem som får kjøpe en bolig gjennom detaljplaner. Svenske kommuner har i prinsippet størst mulighet til å påvirke boligsammensetningen gjennom tomtepolitikken, og mange svenske kommuner gjennomfører strategiske tomteoppkjøp for senere å kunne tilby dem til utbyggere.

I Danmark gir planloven kommunene mulighet til å kreve 25 prosent almene utleieboliger i nye utbyggingsområder. Almene boligorganisasjoner har et maksimumstak for oppføringskostnader, inkludert tomteprisen. Det kan bidra til å redusere tomtekostnadene, og gjøre det mulig å tilby lavere husleie. En del nybygde almene boliger er likevel mer rettet mot grupper med ordinære inntekter, mens personer med lavere inntekter flytter til eldre boliger med lavere husleie. De almene boligene tildeles etter venteliste, men kommunen har tilvisningsrett for en andel av boligene.

I Tyskland er det mulig for kommunene å kreve et visst antall rimelige boliger i nye utbyggingsområder, eventuelt kombinert med kommunale subsidier. Kommuner som eier mange tomter kan også selge disse under forutsetning av at utbygger forplikter seg til en bestemt fordeling av boliger, for eksempel en andel rimelige, sosiale utleieboliger og til prioriterte målgrupper.

I Østerrike benytter kommunene tomtesalg til å påvirke boligsammensetningen. Blant annet gjennom salg av tomter til redusert pris, til ikke-kommersielle boligforeninger.

I England kan kommunene inngå avtaler med utbyggere om etableringen av en andel sosiale utleieboliger eller andre rimelige boliger. Boligene selges til sosiale utleieforeninger til redusert eller subsidiert pris.

I Nederland kan kommunene fastsette andelen ikke-kommersielle sosiale utleieboliger, sosiale eierboliger med maksimalpriser og private selveide boliger i oversiktsplaner og detaljplaner. Planene utarbeides gjerne i samarbeid med private og/eller ikke-kommersielle aktører. Nederlandske kommuner benytter også tomtesalg til å påvirke boligsammensetningen.