5 Høringsforslaget om borettslag som organisasjonsform

Departementet vurderte i høringsnotatet hvordan kommunene kan påvirke boligsammensetningen. Kommunene kan påvirke boligsammensetningen på ulike måter, både gjennom dialog, investeringer og planbestemmelser. Det kan være rom for å utnytte dagens virkemidler bedre innenfor gjeldende økonomiske rammer. Departementet viste i høringsnotatet blant annet til at intervjuede kommuner i rapporten fra Oslo Economics og NIBR, OsloMet (OE-rapport 2021-74) mener det kan være et ubrukt potensial i å bringe sosial bærekraft mer inn i dialogen med utbyggere.

Et supplerende tiltak for å styrke kommunenes handlingsrom er å innføre økte muligheter for kommunene til å gi planbestemmelser om boligsammensetning. I høringsnotatet foreslo departementet en hjemmel som gir kommunene mulighet til å fastsette planbestemmelser om at boliger på angitte tomter skal organiseres som borettslag i samsvar med burettslagslova. Dette ble foreslått regulert gjennom ny § 11-10 nr. 6 og ny § 12-7 nr. 15 i plan- og bygningsloven. Forslaget gir kommunen mulighet til å gi bestemmelse om bruk av borettslag som organisasjonsform i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan, områderegulering eller detaljregulering.

Forslaget innebærer at den nye hjemmelen til å gi planbestemmelser, i likhet med andre planbestemmelser, vil være en mulighet for kommunene, ikke en plikt. Departementet viste i høringsnotatet til ordlyden i plan- og bygningsloven §§ 11-10 og 12-7 om at kommunen i nødvendig utstrekning kan gi bestemmelser til henholdsvis kommuneplan og reguleringsplan. Det ble også framhevet at en slik adgang kan bidra til et bedre samspill mellom plan- og bygningslovens virkemidler og boliglovene.