Forsiden

Prop. 178 S (2020–2021)

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av EUs romprogram (2021–2027) og EUs byrå for romprogrammet

Til innholdsfortegnelse

2 Generelt om EUs romprogram 2021–2027

Norge har deltatt i EUs to separate romprogrammer Galileo/EGNOS (satellittnavigasjon) og Copernicus (jordobservasjon) siden de ble etablert som EU-programmer i henholdsvis 2009 og 2011. For neste programperiode 2021–2027 vil EU samle de to programmene i ett felles romprogram. Det nye programmet vil også omfatte nysatsingene GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og SSA (romovervåkning).

I EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS deltar Norge, dog uten stemmerett, i de styrende og rådgivende organene. Etter inkluderingen av Galileo-forordningen i EØS-avtalen, har norske aktører lik rett til å konkurrere om leveranser til programmet. Det pågår forhandlinger med EU om en avtale om norsk deltakelse i Galileos offentlige regulerte tjeneste (Public Regulated Service, PRS). Målet er fullverdig norsk deltagelse også i PRS-delen av Galileo. I forhandlingene er det fra norsk side gitt klart uttrykk for at deltagelse i PRS er forutsatt og forventet når det nå legges opp til deltagelse i EUs romprogram for 2021–2027. Forhandlingene vil imidlertid trolig ikke være ferdigstilt innen beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av EUs romprogram 2021–2027 i EØS-avtalen skal fattes.

Norsk deltakelse i EUs jordobservasjonsprogram Copernicus i perioden 2014–2020 ble vedtatt av Stortinget i mai 2015, jf. Prop. 65 S (2014–2015), og forordning (EU) nr. 377/2014 om opprettelse av Copernicus-programmet er innlemmet i EØS-avtalen. Norge deltar i de styrende og rådgivende organene, uten stemmerett. Norsk Romsenter arbeider for å sikre norske industriinteresser i alle programkomponenter.

Galileo og EGNOS

EUs satsing på satellittnavigasjon skjer gjennom programmene Galileo og EGNOS. EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay Service) er et støttesystem for det amerikanske GPS (Global Positioning System), som gjør at brukere vil oppleve bedre ytelse i Europa enn ved bruk av GPS alene. EGNOS ble erklært fullt operativt i 2011. Det er nå klargjort for bruk på over 60 norske flyplasser og landingsplasser for helikopter og krever ingen egen infrastruktur på den enkelte fly- eller landingsplass. Galileo er et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem på lik linje med GPS. Systemet består i dag av 22 operative satellitter, og full operasjonell kapasitet ventes i 2022. EGNOS videreutvikles til å bli et støttesystem også for Galileo, noe som vil gi bedre ytelse, spesielt i våre nordlige områder.

Norge har vært med på å utvikle teknologien og systemene bak Galileo og EGNOS siden dette arbeidet startet, først gjennom European Space Agency (ESA) og senere gjennom samarbeid med EU.

Som følge av Norges deltakelse er det lokalisert bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS på Svalbard, Jan Mayen, i Trondheim, Tromsø, Kirkenes og på Troll-basen i Antarktis. Den norske infrastrukturen sørger for bedre ytelse i områder som er viktige for Norge, norsk tilstedeværelse i områder av strategisk betydning og inntekter til norske operatører. Den norske infrastrukturen styrker videre Norges posisjon som en viktig samarbeidspartner i programmene.

EØS-avtalens geografiske virkeområde omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Etablering og bruk av EUs bakkeinfrastruktur for satellittnavigasjon utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde, samt andre forhold som ikke hører naturlig inn under EØS reguleres gjennom samarbeidsavtalen med EU og dets medlemsland av 22. september 2010. Denne samarbeidsavtalen vurderes som tilstrekkelig til å dekke samarbeidet som følger av forordningen om etablering av EUs romprogram (2021–2027) og EUs byrå for romprogrammet.

Copernicus

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram som skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sikkerhet og beredskap, klima og miljø. Programmet omfatter bygging og drift av satellitter, sensorer og tilhørende tjenester, og har allerede gitt en stor forbedring av den globale kapasiteten for bl.a. havovervåking, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Norge har deltatt i utviklingen og utbyggingen av Copernicus siden programmet ble startet opp, og mange norske etater er nå storbrukere av Copernicus-data.

Copernicus har til sammen åtte Sentinel-satellitter i bane. I den neste programperioden 2021–2027 vil det bli skutt opp en rekke satellitter for å sikre kontinuitet i dekningen. I tillegg vil det bli introdusert satellitter for nye typer målinger, deriblant måling av CO2 og sjøis, med økt fokus på målinger over polare strøk.

Norge har etablert nasjonal infrastruktur for å dekke spesielle data- og prosesseringsbehov for nasjonale brukere. Infrastrukturen omtales som det nasjonale bakkesegmentet og består av fire deler: Satellittdata.no, sanntidsprosessering av Sentinel-1, InSAR Norge og Sentinel-2 fellesprosessering. SvalSat på Svalbard er per i dag den viktigste bakkestasjonen for nedlesing av Sentinel-data i Copernicus.

GOVSATCOM

GOVSATCOM (Governmental Satellite Communications) er en ny komponent i EUs romprogram fra 2021. Denne komponenten har som mål å betjene behov for sikker satellittkommunikasjonskapasitet og relaterte tjenester hos sivile og militære myndigheter i EUs medlemsstater, samt i deltakende EØS/EFTA-stater, tredjeland og for organisasjoner som må inngå egne avtaler med EU. Det er i første omgang ikke planer om å anskaffe egne EU-satellitter for dette formålet, men EU vil med GOVSATCOM i stedet legge til rette for deling og leie av tilgjengelig kapasitet på institusjonelle og kommersielle satellitter. Mot slutten av perioden 2021–2027 vil eventuelle udekkede behov vurderes dekket av nye initiativ fra EU. Siden sikkerhetskravene vil bli høyere enn for vanlig kommersiell satellittkommunikasjon, planlegges det likevel etablering av en egen bakkeinfrastruktur og ordninger for autorisering av utstyr, leverandører og brukere.

Space Situational Awareness (SSA)

Romovervåking, eller SSA, er nytt som egen komponent i EUs romprogram. Satsingen viderefører og utvider de eksisterende tjenestene innen romtrafikkovervåking (Space Surveillance and Tracking, SST) for sporing av romobjekter, varsling av kollisjonsfare og beregning av manøvrer for å unngå kollisjon for satellitter og andre romobjekter. I tillegg skal det etableres verdiøkende SSA-tjenester som f.eks. hendelsesovervåking, beregning av baner og risiko for forurensning ved retur av romobjekter til jorda. Det vil også etableres varslingstjenester for romvær (Space Weather Events, SWE) inn mot utvalgte sektorer, samt startes en innledende samordning på europeisk nivå om faren for kollisjon med asteroider (Near Earth Objects, NEO).

EUs romprogram åpner for full deltagelse i underkomponentene SWE og NEO for EØS/EFTA-stater. SST-delkomponenten er per i dag ikke åpen for deltagelse for tredjeland og EØS/EFTA-stater. Norge vil ikke få tilgang til SST-underkomponenten når det gjelder utvikling og operasjon av sensorer, prosessering og analyse. Norge vil imidlertid få full tilgang til SST-tjenestene som er åpne for tredjeland: varsling av kollisjonsfare, fragmentering- og kollisjons-deteksjon samt risiko rundt retur av romobjekter til jorden. Nyutviklede tjenester innen temaer som omfatter begrensning og håndtering av romsøppel vil kreve forhandlinger og etablering av en samarbeidsavtale med EU.