Forsiden

Prop. 178 S (2020–2021)

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av EUs romprogram (2021–2027) og EUs byrå for romprogrammet

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om innholdet i forordningen

Del 1 (artikkel 1–10) angir alminnelige bestemmelser for forordningen.

Artikkel 1 fastsetter at forordningen etablerer EUs romprogram for perioden 2021–2027 og EUs byrå for romprogrammet (Byrået).

Artikkel 2 inneholder definisjoner av begrepene som brukes i forordningen.

Artikkel 3 spesifiserer komponentene i romprogrammet:

  • Galileo: Et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem (GNSS) under sivil kontroll

  • EGNOS: Et regionalt satellittnavigasjonssystem under sivil kontroll

  • Copernicus: Et selvstendig, brukerdrevet jordobservasjonssystem under sivil kontroll

  • SSA: Et system for overvåkning og sporing i rommet, med delkomponenter for sporing av romobjekter (SST), romvær (SWE) og nær-jord objekter (NEO)

  • GOVSATCOM: Satellittkommunikasjonstjenester under sivil kontroll for sikkerhetskritisk myndighetsbruk

Programmet skal inkludere tiltak for å sikre effektiv tilgang til rommet for programmet og fremme en innovativ og konkurransedyktig europeisk romsektor.

Artikkel 4 fastsetter at romprogrammet overordnet skal bidra til

  • leveranser av oppdaterte og sikre romrelaterte data, informasjon og tjenester med høy kvalitet,

  • å maksimere samfunnsøkonomiske gevinster,

  • å øke sikkerheten og selvstendigheten for EU og medlemsstatene,

  • å fremme Unionens rolle som en global aktør innen romsektoren, legge til rette for internasjonalt samarbeid og forsterke europeisk romdiplomati.

Artikkelen angir også spesifikke målsettinger for de enkelte programkomponentene, samt å sikre kostnadseffektiv tilgang til rommet og fremme Unionens konkurransekraft.

Artikkel 5 omhandler tilgangen til rommet og oppskytningstjenester.

Artikkel 6 definerer handlinger som skal understøtte en innovativ og konkurransedyktig romsektor i EU.

Artikkel 7 omhandler tredjeland og internasjonale organisasjoner tilknyttet romprogrammet. Programkomponentene Galileo, EGNOS, Copernicus og delkomponentene SWE og NEO i SSA, skal være åpen for deltakelse for EFTA-medlemmer som er medlem av EØS. Delkomponenten SST i SSA-programmet er per i dag ikke åpen for deltakelse for tredjeland. GOVSATCOM skal være åpen for deltakelse for EFTA-medlemmer, som er medlem av EØS, forutsatt at det inngås en avtale med EU i henhold til Artikkel 218 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TFEU).

Artikkel 8 omhandler tilgang til tjenester under SST og GOVSATCOM, samt Galileo PRS-tjenesten for tredjeland og internasjonale organisasjoner. Tredjeland eller internasjonale organisasjoner kan få tilgang til tjenestene i SST og GOVSATCOM kun dersom det inngås egne avtaler, i samsvar med artikkel 218 i TFEU. Det kreves likevel ingen slik avtale for tilgang til de av SST-tjenestene som er offentlig tilgjengelig. Tilgang for tredjeland til Galileo PRS skal styres av Råds- og parlamentsbeslutning 1104/2011/EU.

Artikkel 9 omhandler eierskap og bruk av eiendeler. Det spesifiseres at EU skal være eier av alle materielle og immaterielle eiendeler som lages eller utvikles under programmene, med noen unntak. For tredjeparter skal avtaler utarbeides der dette er hensiktsmessig. Kommisjonen skal sikre at EUs immaterielle rettigheter anvendes optimalt.

Artikkel 10 presiserer at tjenester, data og informasjon levert fra romprogrammets komponenter leveres uten noen form for garanti.

Del 2 (artikkel 11–13) omhandler budsjettbidrag og -mekanismer.

Artikkel 11 og 12 omhandler budsjett og inntekter. Romprogrammets budsjett for 2021–2027 er totalt 14,880 milliarder euro i løpende priser, fordelt på de ulike programkomponentene:

  • Galileo og EGNOS: 9,017 milliarder euro,

  • Copernicus: 5,421 milliarder euro,

  • SSA og GOVSATCOM: 0,442 milliarder euro.

Inntekter som genereres gjennom programmene skal kanaliseres tilbake til programmene. Medlemsstatene kan bidra med tilleggsfinansiering til enkeltkomponenter i romprogrammet såfremt det ikke medfører tekniske eller finansielle utfordringer for den angitte romkomponenten.

Artikkel 13 definerer at programmet kan benytte alle mekanismer fastsatt i finansforordningen for å yte finansiering.

Del 3 (artikkel 14–26) omhandler finansielle bestemmelser.

Kapittel 1 (artikkel 14–17) omhandler prinsipper for anskaffelser, inkludert fri og åpen konkurranse om kontrakter og beskriver de forskjellige kontraktsformer som kan anvendes.

Kapittel 2 (artikkel 18–21) omhandler regler for tilskudd, premier og blandet finansiering, herunder tilskudd til pre-kommersielle anskaffelser og anskaffelser av innovative løsninger.

Kapittel 3 finnes ikke.

Kapittel 4 (artikkel 22–25) omhandler andre finansielle bestemmelser, kumulativ og alternativ finansiering fra andre EU-programmer og fond, felles anskaffelser med ESA eller andre internasjonale organisasjoner involvert i programmet og beskyttelse av de finansielle interessene i unionen og tredjelandsdeltakelse. Kapittelet beskriver også revisjonsplikt hos tredjeland som deltar i programmet.

Artikkel 24 omhandler spesielle kvalifikasjons- og deltakelsesbetingelser i anskaffelser der det er nødvendig for å bevare sikkerheten, integriteten og robustheten til operasjonelle systemer i EU. I slike tilfeller skal deltakelse begrenses til virksomheter i medlemsstater, men med mulighet for å gi unntak under visse forutsetninger for virksomheter etablert i deltakende EØS- eller EFTA-stater.

Del 4 (artikkel 26–32) omhandler styring og organisering av programmet.

Artikkel 26 angir styringsprinsippene for programmet.

Artikkel 27–32 spesifiserer hvordan oppgaver og ansvar fordeles mellom medlemsstatene, Kommisjonen, Byrået, den europeiske romorganisasjonen ESA og Den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter (EUMETSAT).

Del 5 (artikkel 33–42) omhandler sikkerhet i programmet.

Kapittel 1 (artikkel 33–35) omhandler sikkerhet i programmet.

Artikkel 33 fastsetter sikkerhetsprinsippene i programmet. Medlemsstatenes kompetanse på sikkerhet skal hensyntas, og Rådets og Kommisjonens sikkerhetsregler skal legges til grunn, blant annet for å skille operative driftsfunksjoner fra akkrediteringsfunksjoner.

Artikkel 34 fastslår at Kommisjonen, med støtte fra Byrået, skal sørge for høy grad av sikkerhet. Den enheten som er ansvarlig for en komponent skal også være ansvarlig for den operative sikkerheten til komponenten. Kommisjonen skal identifisere en struktur for overvåking av sikkerhet der hvor det er hensiktsmessig, basert på en risiko- og trusselvurdering. Artikkelen definerer sikkerhetsrelaterte oppgaver for Byrået og medlemsstatene.

Artikkel 35 fastslår at prosedyrene som er nedfelt i Council Decision 202X/XX/CFSP skal brukes når sikkerheten til EU eller dets medlemsstater er påvirket av driften av systemene.

Kapittel 2 (Artikkel 36–41) omhandler sikkerhetsakkreditering.

Artikkel 36 fastslår at sikkerhetsakkrediteringsstyret som er etablert i Byrået skal være sikkerhetsakkrediteringsmyndigheten for alle komponenter i programmet.

Artikkel 37 definerer prinsippene som skal legges til grunn for gjennomføring av sikkerhetsakkrediteringsaktiviteter for alle komponenter i programmet.

Artikkel 38–40 definerer oppgavene til, sammensetningen av og stemmereglene til sikkerhetsakkrediteringsstyret. Deltagelse i sikkerhetsakkrediteringsstyret skal være basert på at det foreligger et tjenestemessig behov. Unntaksvis kan EU-byråer og tredjeland inviteres til å delta på møter som observatører for saker som direkte berører disse, spesielt i saker som berører infrastruktur som tilhører dem eller er etablert på deres territorium. Ordninger for slik deltakelse fra tredjeland og tilhørende betingelser skal nedfelles i avtaler og være i overenstemmelse med forretningsordenen for sikkerhetsakkrediteringsstyret.

Artikkel 41 angir hvordan beslutninger og konsekvensen av disse skal kommuniseres mellom henholdsvis sikkerhetsakkrediteringsstyret, Kommisjonen, Parlamentet og Rådet.

Artikkel 42 definerer rollen til medlemsstatene innen sikkerhetsakkreditering.

Kapittel 3 (Artikkel 43) omhandler beskyttelse av sikkerhetsgradert informasjon

Artikkel 43 fastslår at utveksling av sikkerhetsgradert informasjon knyttet til programmet mellom EU og tredjeland og internasjonale organisasjoner skal være basert på en internasjonal avtale. Avtalen med tredjeland skal sikre at reglene for beskyttelsen av sikkerhetsgradert informasjon i disse landene som et minimum skal imøtekomme kravene i Kommisjonens sikkerhetsregelverk.

Del 6 (artikkel 44–48) omhandler Galileo og EGNOS.

Artikkel 44 omtaler operasjon av Galileo og EGNOS, som i hovedsak omfatter administrasjon, drift, vedlikehold, fornyelse og beskyttelse av rom- og bakkeinfrastrukturen, utvikling av neste generasjons systemer, godkjennings-, sertifiserings- og standardiseringsaktiviteter for programmet, samt alle elementer vedrørende påliteligheten til systemet, drift og leveranser og markedsføring av tjenester.

Artikkel 45 angir tjenestene Galileo skal levere:

  • en åpen tjeneste (Galileo Open Service, GOS),

  • en høypresisjonstjeneste (High-Accuracy Service, HAS),

  • en signalautentiseringstjeneste (Signal Authentication Service, SAS),

  • en offentlig regulert tjeneste (Public Regulated Service, PRS),

  • en varslingstjeneste (Emergency Service, ES),

  • en tjeneste for presis tid (Timing Service, TS).

Galileo skal også bidra til støttetjenesten for søk og redning i COSPAS-SARSAT-systemet (Search and Rescue support service, SAR), integritetsmonitoreringstjenester for livskritiske/sikkerhetskritiske tjenester og informasjon om romvær gjennom GNSS Service Centre.

Artikkel 46 angir tjenestene EGNOS skal levere:

  • en åpen tjeneste (EGNOS Open Service, EOS),

  • en tjeneste for datatilgang (EGNOS Data Access Service, EDAS),

  • en tjeneste for sikkerhetskritiske anvendelser (Safety-of-life, SOL).

Tjenestene skal primært dekke medlemsstatenes territorium i Europa, men kan også utvides til andre regioner. Slike utvidelser skal ikke dekkes av budsjettet i artikkel 11.

Artikkel 47 angir at Kommisjonen kan gjennomføre tiltak for bl.a. å håndtere og redusere risiko i driften av Galileo og EGNOS.

Artikkel 48 definerer kompatibiliteten og interoperabiliteten ved systemene, herunder at de også skal fungere sammen med andre satellittnavigasjonssystemer og konvensjonelle radionavigasjonsmidler.

Del 7 (artikkel 49–52) omhandler Copernicus

Artikkel 49 beskriver rammen og omfanget av Copernicus-programmet. Programmet skal støtte opp om EUs og medlemsstatenes politikk, særlig innen miljø, klima, hav, atmosfære, landbruk, kulturminneovervåking, overvåking av infrastruktur, beredskap, katastrofehåndtering og samfunnssikkerhet. Copernicus skal fremme internasjonalt samarbeid rundt observasjonssystemer og utveksling av data.

Copernicus skal bestå av følgende fire elementer:

  • datainnhenting, gjennom Sentinel-satellittene, tredjeparts jordobservasjonsdata og bakkebaserte data,

  • prosessering gjennom Copernicus-tjenestene,

  • datadistribusjon,

  • brukeropptak og markedsutvikling av nedstrømsanvendelser.

Kapittel 2 (artikkel 50–52) beskriver handlingsrommet for de forskjellige elementene i Copernicus.

Artikkel 50 etablerer at programmet skal opprettholde og forbedre datatilbudet, både ved å sørge for kontinuitet i eksisterende Sentinel-målinger, utvikle nye satellitter (deriblant for observasjon av polare strøk og globale målinger av CO2), legge til rette for inkludering av tredjeparts-data, samt bakkebaserte data og andre nødvendige data for kalibrering og validering.

Artikkel 51 definerer hvilke behov tjenestene i Copernicus skal dekke, og at det er Kommisjonen som skal sikre tjenestenes relevans og gjennomførbarhet. Temaene for tjenestene er:

  • miljøovervåking og -rapportering: atmosfære og luftkvalitet, hav, land og klima,

  • katastrofehåndtering,

  • samfunnssikkerhet.

Artikkel 52 fastsetter at Copernicus skal forbedre tilgjengeligheten til data ytterligere, og angir i tillegg noen presiseringer når det gjelder håndtering av sikkerhets-sensitiv informasjon.

Kapittel 3, (artikkel 53) omhandler Copernicus data- og informasjonspolitikk. Det fastslås at data skal gjøres fritt og åpent tilgjengelig, samtidig som lisensbetingelser for tredjepartsdata og generelle sikkerhetskrav gitt i artikkel 34 blir ivaretatt.

Del 8 (artikkel 54–69) omhandler andre komponenter i programmet.

Kapittel 1 (artikkel 54–61) omhandler SSA med delkomponentene SST, SWE og NEO.

Artikkel 54 beskriver omfanget av aktiviteter som dekkes av SST og underkomponentene. Disse beskriver aktiviteter i hele verdikjeden, fra nettverk av sensorer, til prosessering, analyse og leveranser av tjenester.

Artikkel 55 definerer SST-tjenestene, tilgjengelighet for tjenestene, samt ansvarsforhold. Tjenestene vil bestå av:

  • varsling av kollisjonsfare,

  • deteksjon og karakterisering av fragmentering og kollisjoner i bane,

  • risiko relatert til retur av romobjekter gjennom atmosfæren,

  • nyutvikling for å kunne dekke temaer som omfatter begrensning og håndtering av romsøppel.

Det fastslås at tjenestene skal være gratis og tilgjengelige uten avbrudd.

Artikkel 56 beskriver SST-brukere og deres tilganger til tjenestene.

Artikkel 57 fastsetter betingelsene medlemsstatene må oppfylle for å kunne bidra til å levere tjenester.

Artikkel 58 beskriver det organisatoriske rammeverket for medlemsstatenes deltagelse i partnerskapet som utvikler og leverer SST-tjenester.

Artikkel 59 omhandler forholdene som legges til grunn for utvelgelsen av SST-kontaktpunkt og hva funksjonen innebærer.

Artikkel 60 beskriver det mulige omfanget av romvær-aktiviteter, herunder spesifisering av brukerbehov samt kontinuerlige tjenester tilpasset spesifikke sektorer.

Artikkel 61 beskriver det mulige omfanget av aktiviteter innen fare for kollisjon med asteroider (NEO).

Kapittel 2 (artikkel 62–69) omhandler GOVSATCOM.

Artikkel 62 beskriver formålet med den nye komponenten GOVSATCOM, hvor myndighetsaktører i Europa tilbys tilgang til sikker kommunikasjonskapasitet, -tjenester og -utstyr, anskaffet og formidlet via EU til autoriserte brukere gjennom ny bakkeinfrastruktur.

Artikkel 63 utdyper forhold vedrørende sikkerhet, tjenesteportefølje og prioritering mellom brukere. Bruksområdene inkluderer krisehåndtering, overvåking, håndtering av kritisk infrastruktur og diplomatisk relatert kommunikasjon.

Artikkel 64 beskriver hvem som kan levere kapasitet og tjenester innen GOVSATCOM.

Artikkel 65 lister opp hvem som kan benytte kapasiteten og tjenestene som tilbys. Dette er autoriserte myndigheter innen EU, medlemsstater og brukere som representerer disse.

Artikkel 66 utdyper prioritering og deling av kapasiteten mellom brukere.

Artikkel 67 omhandler den nødvendige bakkeinfrastruktur, inkludert plassering av kommunikasjonsnav/ankerstasjoner, som EU må etablere for å kunne tilby og distribuere GOVSATCOM-tjenestene til brukerne.

Artikkel 68 beskriver at deltagerne i GOVSATCOM inkluderer medlemsstatene i EU, Kommisjonen og Rådet i EU, EUs utenrikstjeneste +EEAS (European External Action Service) og andre EU-byrå. Andre mulige deltagere i komponenten GOVSATCOM, for eksempel EØS/ EFTA-stater, beskrives i artikkel 7. Disse må søke EU om å få delta og inngå en særskilt avtale med EU om dette. Videre kreves det at hvert enkelt medlem i GOVSATCOM etablerer en egen kompetent myndighetsfunksjon som skal ivareta deltagelsen, inkludert oppgaver relatert til sikkerhet og tilgangsrettigheter samt at kapasitet, tjenester og utstyr forvaltes i henhold til kravene.

Artikkel 69 angir at Kommisjonen skal ivareta oppsyn med ressursene i GOVSATCOM for å sørge for en optimal utnyttelse av den tilgjengeliggjorte kapasitet over tid.

Del 9 (artikkel 70–99) omhandler EUs byrå for Romprogrammet.

Kapittel 1 (artikkel 70–71) omhandler alminnelige bestemmelser for Byrået.

Artikkel 70 definerer Byråets rettslige status.

Artikkel 71 spesifiserer at Byrået har sitt hovedkontor i Praha.

Kapittel 2 (artikkel 72–83) omhandler Byråets organisasjon.

Artikkel 72 angir forvaltnings- og ledelsesstrukturen til Byrået og som består av Byråets styre, administrerende direktør og Byråets sikkerhetsakkrediteringsstyre.

Artikkel 73 spesifiserer styrets sammensetning og hjemler deltakelse fra tredjeland.

Artikkel 74–77 omhandler forretningsordenen for Byråets styre, herunder styrets formannskap, møter, avstemningsregler og oppgaver. Styrets oppgaver inkluderer: utnevne administrerende direktør, vedta Byråets arbeidsprogram, budsjett og årsrapport, overvåke driften av Galileos sikkerhetsovervåkingssenter, sikre oppfølging av anbefalinger fra evalueringer og revisjoner, godkjenne arrangementer for tredjelands deltakelse i Byrået, vedta sikkerhetsregler og vedta sine prosedyreregler.

Artikkel 78 og 79 omhandler Byråets administrerende direktør og dennes oppgaver.

Artikkel 80–83 omhandler Byråets sikkerhetsakkrediteringsstyre, herunder organisatoriske aspekter, oppgaver og bestemmelser for akkrediteringsstyrets formann og viseformann.

Kapittel 3 (artikkel 84–87) omhandler finansielle bestemmelser for Byrået. Det fastslås at ansvaret for budsjettgjennomføring er hos administrerende direktør, at regnskap skal avlegges i henhold til finansforordningen i EU og at Styret har myndighet til å godkjenne finansielle bestemmelser. Regler for utarbeidelse av Byråets budsjett blir også beskrevet

Kapittel 4 finnes ikke.

Kapittel 5 (artikkel 88–90) omhandler personalbestemmelser for Byrået.

Artikkel 88 angir overordnede personalbestemmelser i henhold til personalvedtektene i EU.

Artikkel 89 inneholder regler for utnevnelse og mandatperiode for administrerende direktør, som er fem år og med mulighet for forlengelse én gang med en ny periode på inntil fem år.

Artikkel 90 dekker Byråets ansettelse av nasjonale eksperter, som kan komme fra medlemsstater eller deltakende tredjeland og internasjonale organisasjoner.

Kapittel 6 (artikkel 91–99) beskriver øvrige bestemmelser for Byrået. Her beskrives blant annet samarbeid med tredjeland, og gir hjemmel til at EU kan inngå avtaler med tredjeland om deltakelse i Byråets arbeid.

Artikkel 91 angir at protokoll (nr. 7) om Den europeiske unions privilegier og immunitet, vedlagt traktaten om Den europeiske union og traktaten om Den europeiske unions virkemåte, skal gjelde for Byrået og dets ansatte. Norge har avtalt å anvende protokoll 7 på eksisterende byrå (GSA), og det anses som naturlig å videreføre protokoll 7 også for nye byrået (EUSPA). Dette er ivaretatt med artikkel 1 (f) i utkastet til beslutning i EØS-komiteen om EØS/EFTA-statenes deltakelse i EUs romprogram.

Del 10 (artikkel 100–104) omhandler programplanlegging, overvåking, evaluering og kontroll.

Artikkel 100 sier at programmet skal gjennomføres i henhold til arbeidsprogram som skal være spesifikke og separate for hver komponent av programmet. Arbeidsprogrammet skal godkjennes av programkomiteen.

Artikkel 101 gir retningslinjer for resultatrapportering.

Artikkel 102 omhandler evaluering som Kommisjonen skal gjennomføre innen 30. juni 2024, og deretter hvert fjerde år av Byrået og alle programmets komponenter og tjenester.

Artikkel 103 omhandler revisjon av bruken av enkelte bidrag fra Unionen som skal danne grunnlag for forsikringer i samsvar med finansforordningen.

Artikkel 104 gir retningslinjer for beskyttelse av personopplysninger og privatlivets fred i overenstemmelse med relevant EU-lovgivning.

Del 11 (artikkel 105–107) gir bestemmelser for gjennomføring og delegering.

Artikkel 105 overfører myndighet til å vedta avledede rettsakter til Kommisjonen frem til 31. desember 2028. Dette kan til enhver tid oppheves av Rådet og Parlamentet. Medlemsstatene skal høres før Kommisjonen vedtar delegerte rettsakter.

Artikkel 106 angir en hasteprosedyre der en delegert rettsakt kan tre i kraft straks.

Artikkel 107 sier at Kommisjonen skal bistås av en komité (Komitologikomité). Komiteen skal møtes i seks spesifikke grupperinger for henholdsvis: Galileo og EGNOS, Copernicus, SSA, GOVSATCOM, sikkerhet og en overordnet horisontal komité for hele romprogrammet. Programkomiteen skal i tillegg etablere et brukerforum som skal gi råd til komiteen om brukerkrav og utvikling av tjenestene.

Del 12 (artikkel 108–111) dekker avsluttende bestemmelser og overgangsbestemmelser.

Artikkel 108 gir bestemmelser om synliggjøring av resultater gjennom informasjon, kommunikasjon og markedsføring.

Artikkel 109 opphever forordning (EU) nr. 912/2010, (EU) nr. 1285/2013 og (EU) nr. 377/2014 og beslutning nr. 541/2014/EU med virkning fra den 1. januar 2021.

Artikkel 110 sier at denne forordningen ikke påvirker videreføring eller endring av tiltak som ennå ikke er avsluttet under forordningene og beslutningen som oppheves. Om nødvendig kan det allokeres bevilgninger på budsjettet ut over 2027 til dekning av aktiviteter som ikke er avsluttet senest den 31. desember 2027.