1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen foreslår Finansdepartementet lovendringer om forvaltningen av pensjonsmidler i garanterte pensjonsprodukter.

I kapittel 3 gis det en omtale av hvordan departementet vil følge opp forskriftsregler om nedbygging og bruk av avkastningsbuffere gjennom utbetalingsperioden. Videre foreslås det lovregler i forsikringsvirksomhetsloven om at buffermidler som gjenstår når en fripoliseinnehaver dør skal anses som overskudd på risikoresultatet, og at pensjonsleverandørene kan sette av inntil 20 prosent av dette overskuddet til risikoutjevningsfondet.

I kapittel 4 foreslår departementet endringer i forsikringsvirksomhetsloven om at det innføres en mulighet for såkalt lånt egenkapital. Det vil si at dersom pensjonsleverandører må tilføre egenkapital til kontraktene for å oppfylle avkastningsgarantien, kan disse midlene senere betales tilbake til leverandøren dersom avkastningen blir høy nok. Målsetningen er at leverandørene vil kunne ta noe høyere risiko i forvaltningen, og gi kundene noe høyere forventet avkastning. Det foreslås at slik lånt egenkapital ikke skal følge med ved flytting mellom leverandører, men at mottakende leverandør i tilfelle må stille med lånt egenkapital til kontrakten. Ved flytting foreslår departementet at alle eiendeler skal vurderes til markedsverdi, også investeringer som ellers regnskapsmessig vurderes til amortisert kost.

Departementet foreslår også forenklinger for fripoliser med investeringsvalg i kapittel 5. Det foreslås for det første at fripoliseinnehaver som har gått over til investeringsvalg, som standardvalg fortsetter med dette også under utbetaling. Videre foreslås det forenklinger i foretakspensjonslovens regler om informasjon og rådgivning, samt en adgang til å redusere utbetalingstiden for lave pensjonsytelser i inntil ett år etter at pensjonen er kommet til utbetaling.