5 Investeringsvalg og utbetalingstid

5.1 Gjeldende rett

5.1.1 Investeringsvalg

Innehavere av fripoliser og pensjonsleverandøren kan avtale å konvertere ordinære fripoliser til fripoliser med investeringsvalg, jf. § 4-7 b i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven). Konvertering til investeringsvalg innebærer at fripoliseinnehaveren sier fra seg avkastningsgarantien på fripolisen og må betale for administrasjon og forvaltning av fripolisen. Fripoliseinnehaveren får da all avkastning på midlene, og bestemmer selv hvordan midlene skal forvaltes.

Midler tilsvarende premiereserven for alderspensjon og tilhørende bufferfond og administrasjonsreserve kan konverteres til investeringsvalg, mens premiereserve for eventuelle uføre- og etterlatteytelser fortsatt forvaltes av pensjonsleverandøren i kollektivporteføljen.

Slik avtale kan inngås når fripolisen utstedes, eller senere, også etter at uttaket av pensjon fra fripolisen har startet. Etter foretakspensjonsloven § 4-7 a femte ledd skal fripolisen på uttakstidspunktet føres tilbake til alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen.

Det er nærmere regler om hvilken informasjon pensjonsleverandøren skal gi fripoliseinnehaveren før det inngås avtale om konvertering til investeringsvalg i foretakspensjonsloven § 4-7 a sjette og sjuende ledd samt i kapittel 6 i forskrift 1. desember 2000 nr. 1212 til foretakspensjonsloven. Pensjonsleverandøren har blant annet plikt til å kartlegge fripoliseinnehaverens behov og ønske om risiko, og skal opplyse om forhold som eventuelt tilsier at konvertering til investeringsvalg ikke vil være i fripoliseinnehaverens interesse.

5.1.2 Redusert utbetalingstid

Ifølge foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd kan utbetalingstiden for små pensjonsytelser, både livsvarige og opphørende, settes ned inntil ytelsene når nærmere angitte nivåer. Både leverandør og medlemmet kan hver for seg og ensidig kreve at utbetalingstiden settes ned slik til det antall hele år som er nødvendig for at årlig alderspensjon vil utgjøre om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G). Videre kan medlemmet, men ikke pensjonsleverandøren, kreve at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at årlig alderspensjon vil utgjøre om lag 50 prosent av G. Etter avtale mellom leverandør og medlemmet kan utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at årlig alderspensjon vil utgjøre om lag 1 G. Det er i praksis lagt til grunn at en slik endring må gjøres før utbetalingsperioden starter.

5.2 Arbeidsgruppens utredning

5.2.1 Investeringsvalg

Av arbeidsgruppens rapport gikk det fram at det ved inngangen til 2023 var noe over 34 000 fripoliser med investeringsvalg i livsforsikringsforetakene av totalt nesten 1 million fripoliser, noe som tilsvarte en andel på 3,3 prosent. Den gjennomsnittlige verdien av fripoliser med investeringsvalg var like over 900 000 kroner, mot 325 000 kroner for fripoliser uten investeringsvalg. I pensjonskassene var det på samme tid om lag 110 000 fripoliser, med en gjennomsnittlig verdi på om lag 1 million kroner.

Arbeidsgruppen drøftet om regelverket i større grad bør legge til rette for at fripoliseinnehavere som har forutsetninger til og ønske om å påvirke forvaltningen av sine pensjonsmidler og som tåler svingninger i verdien av pensjonsmidlene, kan få muligheten til få en individuelt tilpasset forvaltning. Arbeidsgruppen viste til at det på det tidspunktet kun var ett livsforsikringsforetak som tilbyr fripolise med investeringsvalg, og at forutsetningene for et velfungerende marked ville blitt vesentlig styrket dersom alle foretak som forvalter ordinære fripoliser, også tilbyr mulighet for konvertering til fripolise med investeringsvalg.

Arbeidsgruppen viste videre til at den lave andelen fripoliser med investeringsvalg i noen grad kunne ha sammenheng med at det for å begrense interessekonflikter mellom leverandør og fripoliseinnehaver er innført omfattende regler om hvordan en overgang til investeringsvalg skal skje, og hva slags informasjon pensjonsleverandøren skal gi før det inngås avtale om konvertering. Videre skrev arbeidsgruppen i punkt 7.3.1, s. 77, blant annet at

«Dersom regler om rådgivning om konvertering til investeringsvalg fører til at færre leverandører tilbyr produktet, eller at personer velger å ikke konvertere fordi det blir krevende å vurdere om en slik endring er hensiktsmessig, vil en lemping av reglene kunne gi flere personer mulighet til å plassere pensjonsmidlene mer i tråd med sine egne risikopreferanser. På den annen side vil det også kunne innebære at personer tar på seg mer risiko enn de har kunnskap eller evne til.»

Arbeidsgruppen skrev videre at «[i]nformasjons- og rådgivningskravene i regelverket er ment å sikre at kundene i tilstrekkelig grad skal være i stand til å forstå konsekvensene av de beslutningene de tar», men at leverandørene innenfor regelverket også kan «opplyse kundene om forhold som tilsier at det vil være i kundenes interesse å konvertere fripolisen til investeringsvalg».

Arbeidsgruppen mente blant annet at leverandørene bør kunne vurdere dagens praksis for informasjon og rådgivning, med sikte på forenkling og at flere leverandører skal tilby produktet uten at kundens interesser svekkes.

Arbeidsgruppen vurderte at en endring som innebærer at investeringsvalg i utbetalingsfasen blir standardløsningen for personer som har valgt fripolise med investeringsvalg, vil kunne forenkle rådgivnings- og informasjonsprosessen og trekke i retning av at flere leverandører kan ønske å tilby produktet, og foreslo lovendring i tråd med dette.

Arbeidsgruppens medlem Wahl fra Finansdepartementet understreket i denne sammenhengen at fripolisene i livselskapene har hatt meget lav avkastning over tid som følge av at fripolisene har vært investert med svært lav risiko på grunn av rentegarantien. Wahl mente forslagene til arbeidsgruppen i liten grad vil endre på dette og foreslo på s. 79:

«− Leverandører av fripoliser unntatt pensjonskassene bør som hovedregel tilby både fripoliser med og uten eget investeringsvalg både for gamle og nye kunder. Finanstilsynet bør følge utviklingen nøye.

− Hvis et fungerende marked for fripoliser med eget investeringsvalg ikke blir etablert raskt, bør det gis adgang til omgjøring av fripoliser til pensjon uten dødelighetsarv som dagens innskuddspensjon. Det bør vurderes om slik adgang bør innføres uansett. − Dagens praksis der leverandørene bare informerer om eget investeringsvalg hvis kunden tar initiativ til det bør opphøre.

− Livselskapene bør i samarbeid med Finanstilsynet vurdere dagens system for informasjon om eget investeringsvalg med sikte på forenkling og en mer balansert vektlegging av fordeler og ulemper. Dette arbeidet bør skje raskt.»

Dette medlemmet uttalte også at det er praksis i markedet for nedvekting av aksjeandelen i porteføljen de siste årene fram mot 67 år, at det faglige grunnlaget for slik nedvekting er svakt, og at dette derfor bare bør skje etter ønske fra kunden.

Medlemmene fra Finanstilsynet og LO hadde videre følgende merknad:

«De fleste fripolisekunder har i dag ingen mulighet til verken å flytte fripolisen eller konvertere den til fripolise med investeringsvalg, og vil kunne forbli innelåst hos samme leverandør i tiår fremover uten mulighet til å påvirke forvaltningen av midlene tilhørende fripolisen. Det bør derfor vurderes å styrke kundenes rettigheter ved endringer som sikrer at kunden får adgang til å konvertere fripolisen til fripolise med investeringsvalg. En endring i produktregelverket som sikrer kundene rett til konvertering vil være noe leverandørene må forholde seg til, på lik linje som de har måttet forholde seg til andre regelverksendringer som f.eks. bufferfond og egen pensjonskonto. For leverandører som i dag allerede tilbyr produkter med investeringsvalg, bør det ikke være spesielt byrdefullt å måtte tilby fripolise med investeringsvalg, som har vist seg å være et produkt med god lønnsomhet og lav risiko. For leverandører som ikke har produkter med investeringsvalg, slik som pensjonskasser, kan det vurderes å gi unntak fra et slikt krav.»

5.2.2 Redusert utbetalingstid

Arbeidsgruppen foreslo ikke å øke grensene for å kunne redusere utbetalingstiden fra små fripoliser, men vurderte om den gjeldende adgangen bør kunne benyttes i utbetalingsfasen eller frem til en fastsatt alder. Arbeidsgruppen viste til at mange forsikrede kanskje ikke er klar over adgangen før det er for sent å benytte den, og at en utvidet frist vil kunne gi økt fleksibilitet. I motsatt retning pekte arbeidsgruppen på mulige sterkere seleksjonseffekter av å kunne sette ned utbetalingstiden dess lenger man kommer ut i utbetalingsperioden.

Arbeidsgruppen foreslo ikke en generell utvidelse av adgangen, men medlemmet fra LO foreslo at adgangen skal kunne benyttes frem til ett år etter at pensjonen fra fripolisen er kommet til utbetaling. Arbeidsgruppen foreslo videre at det fastsettes i forskrift at pensjonsleverandørene skal informere om muligheten for å redusere utbetalingstiden i løpet av det året den forsikrede fyller 61 år.

5.3 Høringsinstansenes syn

5.3.1 Investeringsvalg

Akademikerne uttalte at det må innføres en plikt til å tilby fripolise med investeringsvalg, og at det må legges til rette for et fungerende marked for slik konvertering. Akademikerne mener pensjonsleverandører som ikke selv tilbyr investeringsvalg, må sørge for at investeringsvalg kan etableres i et annet foretak. Fintech Norway mener livsforsikringsforetak må pålegges å «åpne for konkurranse om forvaltning av fripoliser gjennom påbud i forskrift eller lovtekst».

Forbrukerrådet mener også det bør være plikt til å tilby fripolise med investeringsvalg og mener at mange kunder vil kunne tilpasse seg slik at de får samme risikoprofil på porteføljen sin til en lavere pris dersom de konverterer til investeringsvalg, samt at de da også vil få tilført hele bufferfondet til sin portefølje med endelig virkning. Luftfartens Pensjonistforbund tar til orde for at «den enkelte pensjonist, etter eget valg, kan få omgjort sin fripolise med garanti til fripoliser med investeringsvalg». Også NITO, Pensjonistforbundet, Unio og YS støtter en form for plikt til å tilby investeringsvalg for livsforsikringsforetak. Pensjonskasseforeningen uttaler at en slik plikt ikke må gjelde for pensjonskasser.

Akademikerne mener leverandørene uoppfordret skal informere kundene om mulighetene til investeringsvalg, og informere om aktivaallokering og forventet avkastning ved kollektiv forvaltning, f.eks. i forbindelse med den årlige kontoutskriften.

Finanstilsynet stiller seg bak vurderingene fra arbeidsgruppens medlemmer fra Finanstilsynet og LO, og mener at produktregelverket bør endres slik at kundene sikres rett til konvertering fra garantert fripolise til fripolise med investeringsvalg. Landsorganisasjonen i Norge (LO) støtter også denne merknaden

Akademikerne, Den norske Aktuarforening (Aktuarforeningen), Finans Norge, Forbrukerrådet, NITO, Forsikringsmeglerne og Senior Norge tar til orde for å vurdere endringer i regelverket om informasjon og rådgivning, og støtter arbeidsgruppen i at de som velger investeringsvalg, bør ha dette som standardvalg også i utbetalingsfasen. Finansforbundet, Finanstilsynet, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Virke støtter også investeringsvalg i utbetalingsperioden som standardvalg. Virke skriver videre at det bør «vurderes tiltak som bidrar til å gjøre investeringsvalg lettere tilgjengelig og tiltak som kan øke konkurransen i fripolisemarkedet».

Akademikerne uttaler at de i all hovedsak deler særmerknaden fra medlemmet Wahl i arbeidsgruppen. Også Duvi og Fintech Norway uttaler at de støtter denne særmerknaden.

Akademikerne mener det bør utredes nærmere om fripoliser bør konverteres til investeringsvalg ved passivt samtykke. Også Aktuarforeningen tar til orde for dette.

Finans Norge støtter ikke en plikt til å tilby fripolise med investeringsvalg.

5.3.2 Redusert utbetalingstid

Finanstilsynet mener grensene for omdanning til opphørende ytelser ikke bør utvides, og at det ikke bør gis en generell anledning til å endre utbetalingsperioden etter at utbetalingen har startet, av hensyn til seleksjonseffekter. Finanstilsynet støtter videre en informasjonsplikt for leverandørene om retten til å redusere utbetalingstiden for lave pensjonsytelser. Landsorganisasjonen i Norge (LO) viser til «at den som tar ut alderspensjon fra en fripolise kan være uvitende om muligheten for omdanning fra livsvarig ytelse til en ytelse med redusert utbetalingstid» og mener derfor at muligheten bør kunne benyttes en relativt kort periode etter uttak, f.eks. senest ett år etter at fripolisen har startet utbetaling.

Pensjonistforbundet mener små fripoliser bør kunne konverteres til rene innskuddsprodukter.

Unio og YS støtter arbeidsgruppens forslag om en opplysningsplikt om adgangen til å velge opphørende ytelser for små fripoliser.

5.4 Departementets vurdering

5.4.1 Investeringsvalg

Departementet mener det vil være en fordel for kundene dersom flere leverandører tilbyr sine kunder å konvertere til fripolise med investeringsvalg. Så vidt departementet kjenner til, har et selskap begynt å tilby fripoliser med investeringsvalg etter at arbeidsgruppen overleverte sin utredning. For øvrig legger departementet til grunn at regelverket ikke stenger for å inngå en avtale med en leverandør som tilbyr fripolise med investeringsvalg, om flytting under forutsetning av konvertering.

Etter departementets vurdering bør myndighetene være svært varsomme med fortløpende å regulere hvilke produkter private aktører skal tilby. Slike krav vil være lite påregnelige for foretakene, og være krevende å føre tilsyn med og håndheve. I tilfelle vurderer departementet det uansett ikke som rimelig, slik det er tatt til orde for, at kun kunder i livsforsikringsforetak skulle ha rett på slik konvertering, mens kunder som har sin fripolise i en pensjonskasse, ikke får en slik mulighet. Det er særlig forholdet mellom garantert rente og markedsrenter samt kundens egen risikopreferanse som er avgjørende for om fripolise med investeringsvalg er et godt alternativ til ordinær fripolise, ikke hvilken type foretaksform pensjonsleverandøren har. Departementet foreslår etter dette ikke noen plikt til å tilby fripolise med investeringsvalg.

Departementet er enig i arbeidsgruppens forslag om at en kunde som har valgt investeringsvalg, som hovedregel bør fortsette med investeringsvalg også i utbetalingsperioden. Dette vil kunne forenkle det administrative arbeidet hos leverandørene og gjøre produktet mer oversiktlig for kundene. Departementet antar at en kunde som ønsker å gå tilbake til alminnelig forvaltning i utbetalingsperioden, fortsatt har rett til det, men at det i tilfelle vil måtte skje på kundens initiativ.

Både arbeidsgruppen og leverandørsiden peker på at informasjons- og rådgivningskravene ved konvertering kan virke begrensende på markedet. Arbeidsgruppen oppfordret næringen til å gå gjennom sine rutiner og standarder med sikte på forenkling og balansert rådgivning. Departementet støtter dette. Videre foreslår departementet endringer i foretakspensjonsloven § 4-7 a syvende ledd annet punktum for å tydeliggjøre at kundene også bør få relevant informasjon som peker i retning av at fripolise med investeringsvalg vil være i kundenes interesse.

I gjeldende bestemmelse er det presisert at leverandørene skal gi råd om sammensetning av investeringsporteføljen som er tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak og størrelsen av midlene, og at leverandøren skal gi råd om risikoreduserende tiltak når innehaver har få år igjen til uttak. Departementet mener det ikke er en myndighetsoppgave å regulere konkret hvordan private pensjonsmidler skal plasseres, eller hvilke konkrete sammensetninger av porteføljene og risikoprofiler det skal gis råd om. Som omtalt over avhenger optimal plassering i stor grad av kundenes risikopreferanser, og departementet legger til grunn at det er pensjonsleverandørene som må tilpasse sine standardvalg for forvaltning til kundenes interesser og preferanser. Departementet foreslår endringer i foretakspensjonsloven § 4-7 a syvende ledd tredje og fjerde punktum i tråd med dette, slik at bestemmelsen utformes noe mer generelt enn i dag.

Departementet vil for øvrig ta initiativ overfor Finanstilsynet og finansnæringen for å kartlegge konkurransen i forsikringsmarkedet og eventuelle behov for endringer i reguleringen av markedet.

5.4.2 Redusert utbetalingstid

Departementet er enig med arbeidsgruppen i at beløpsgrensene for mulig reduksjon av utbetalingstiden ikke bør økes ut over det som gjelder i dag. Et annet spørsmål er hvor lenge en adgang til å redusere utbetalingstiden skal kunne benyttes. Departementet er enig med arbeidsgruppen i at dette er en avveining mellom å sikre at de som har rett på pensjonen, får tilstrekkelig tid til å gjøre seg kjent med muligheten og hensynet til negative seleksjonseffekter for leverandørene. Departementet mener derfor det ikke bør gjelde en ubegrenset frist for å kreve reduksjon av utbetalingstiden, men at arbeidsgruppens medlem fra LOs forslag om at muligheten må benyttes innen ett år etter at pensjonen er tatt ut, fremstår som en rimelig regel. Departementet foreslår derfor endringer i foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd i tråd med dette, slik at krav eller avtale om redusert utbetalingstid for alderspensjon må fremsettes eller inngås senest ett år etter at uttak av pensjon har startet. Forslaget vil gjelde både ved uttak av alderspensjon i aktive foretakspensjonsordninger og ved uttak av alderspensjon fra fripoliser, jf. foretakspensjonsloven § 4-9 tredje ledd som angir at reglene om uttak av alderspensjon blant annet i § 5-1 gjelder tilsvarende for fripoliser. Departementet vil følge opp med endringer i forskrift til foretakspensjonsloven som følger opp arbeidsgruppens forslag om å presisere at leverandøren skal gi arbeidstaker informasjon om muligheten for redusert utbetalingstid i løpet av det året arbeidstaker fyller 61 år.

Departementet viser for øvrig til at Finanstilsynet 14. august 2025 fikk i oppdrag å utrede mulighetene for en egen pensjonskonto for hybridordninger, herunder å vurdere arbeidsgruppens forslag om «at det i forbindelse med en videre utredning av pensjonskonto for hybridordninger, også kan utredes hvordan det kan legges til rette for en mulig konvertering av fripoliser til pensjonsbevis».