6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Konsekvenser for arbeidstakere og fripoliseinnehavere

6.1.1 Bufferfond

Forslaget om lovfesting av hvordan restbuffer ved død skal håndteres vil kunne gi en annen fordeling av disse midlene enn i dag. En noe større andel av midlene vil gå til regulering av ytelsene til nålevende pensjonister. Fremtidige pensjonister vil på den annen side få effekten av noe mindre midler i risikoutjevningsfond som blant annet kan benyttes for å skjerme fremtidig avkastningsoverskudd mot negative risikoresultat. Restbuffer utgjør likevel formodentlig en relativt liten del av det samlede risikoresultatet sammenlignet med oppgjøret av premiereserver, slik at effekten antas å være begrenset.

Endringen kan gi leverandørene noe sterkere insentiver til å bygge ned bufferen gjennom utbetalingsperioden enn i dag, noe som isolert sett trekker i retning av at mer av bufferen kan bli utbetalt til den enkelte på et tidligere tidspunkt.

6.1.2 Lånt egenkapital

Forslaget om lånt egenkapital er ment å bidra til høyere forventet avkastning på kundemidlene ved at det tilrettelegger for økt risikotaking i forvaltningen. Potensialet for endringer er større dess lavere alder hos den forsikrede og avkastningsgarantien er. For forsikrede nær pensjonsalder og med høy garanti vil endringen trolig ikke få merkbar effekt. Departementet viser til at Storebrand har gjort beregninger av effekter for arbeidsgruppen, herunder av det som tilsvarer departementets lovforslag, det vil si at lånt egenkapital ikke følger med ved flytting. Ifølge tabell 5.2, s. 62, i arbeidsgruppens rapport, kan endringen gi en økning i aksjeandelen i forvaltningen av pensjonsmidlene på inntil 13-15 prosentpoeng for gruppen av fripoliser der fripoliseinnehaveren i gjennomsnitt er 55 år og har en gjennomsnittlig rentegaranti på 2,8 prosent. For gruppen av fripoliser der innehaveren i gjennomsnitt er 67 år, med en gjennomsnittlig rentegaranti på 3,2 prosent forventes en økning i aksjeandelen på inntil 2 prosentpoeng, mens det forventes svært liten effekt for gruppen av fripoliser der eier i gjennomsnitt er 78 år. Disse økningene i aksjeandel kan ifølge beregningene gi en økning i kjøpekraftsjustert pensjonsytelse på inntil henholdsvis 8-10 prosent og 1 prosent for de to førstnevnte gruppene.

En større del av risikoen ved forvaltningen vil etter forslaget kunne bæres av kundens overskuddsmidler i stedet for av leverandørenes egenkapital. Sannsynligheten for å få tilført midler fra leverandørenes egenkapital kan da bli lavere. Ifølge arbeidsgruppen er det likevel snakk om svært lave beløp som er tilført kontraktene historisk sett, og den forventede effekten er liten. Solvens II-baserte soliditetskrav skal i alle tilfelle sikre at kundene minst får den avkastningen og de ytelsene de er lovet.

Dersom kontraktene blir mer lønnsomme for leverandørene, kan medlemmer i pensjonsordninger og fripoliseinnehavere også høste fordeler av bedre konkurranse i markedet, f.eks. gjennom lavere administrasjonskostnader i tillegg til noe høyere forventet avkastning.

6.1.3 Investeringsvalg og ubetalingstid

Forslaget om å gjøre investeringsvalg til standard også i utbetalingsperioden for fripoliser med investeringsvalg, innebærer at de forsikrede kan få noe høyere risiko for fall i ytelsene etter at de har kommet til utbetaling. Kunder som ønsker det, kan imidlertid likevel velge en konservativ investeringsprofil i utbetalingsfasen eller selv be om å få tilbakeført midlene til kollektiv forvaltning med garanti.

Endringen vil også gi forenklinger for kunder ved at de ikke behøver å gå gjennom informasjons- og rådgivningsprosessen to ganger.

Endringene i informasjons- og rådgivningsbestemmelsene er ment å bidra til forenklinger uten at kundene skal risikere å miste informasjon som er vesentlig for beslutningene de tar.

Dersom forenklingene også fører til at flere leverandører vil ønske å tilby produktet, kan det på sikt gi fordeler for kunder som i dag har avkastningsgarantier som er lavere enn hva en kan oppnå av avkastning på sikre plasseringer i markedet og som i dag ikke har et tilbud om konvertering til investeringsvalg hos egen leverandør, og ikke ønsker leverandørbytte. Videre vil forenklingene kunne bidra til konkurranse i markedet, med mer effektiv prising og bedre vilkår for kundene.

Forslaget om at adgangen til å beslutte eller avtale redusert utbetalingstid for lave pensjonsytelser kan benyttes inntil ett år etter at uttak av pensjon har startet, vil gi arbeidstakere og pensjonister bedre tid og erfaringsgrunnlag ved vurderingen av om adgangen bør benyttes.

6.2 Konsekvenser for arbeidsgivere

6.2.1 Bufferfond

De foreslåtte endringene gjelder håndtering av bufferfond knyttet til fripoliser og vil derfor ikke ha vesentlige effekter for arbeidsgivere.

6.2.2 Lånt egenkapital

Forslaget om lånt egenkapital vil gjelde også for kollektive ordninger, både kommunale og private, og vil dermed kunne ha effekter for arbeidsgivere.

Det er få private ytelsesordninger igjen, og medlemsmassen er synkende. Effektene må derfor antas å være begrensede samlet sett og avtagende over tid for privat sektor. Kommunale tjenestepensjonsordninger er imidlertid også kontrakter med kontraktsfastsatte forpliktelser og disse kan i større grad berøres av endringene også fremover.

De foreslåtte endringene vil skjerme pensjonsleverandørens egenkapital for avkastningsrisiko slik at en større del av risikoen bæres av kundens overskuddsmidler. Dette trekker i retning av en lavere premie for avkastningsrisiko som arbeidsgivere må betale. På den annen side er målsetningen med endringene å øke forventet avkastning gjennom økt risiko i forvaltningen. Dette kan isolert sett forventes å øke premien for avkastningsrisiko. Samlet sett kan det være rimelig å anta at leverandørene vil tilpasse seg slik at egenkapitalen ikke utsettes for vesentlig høyere avkastningsrisiko enn under gjeldende regelverk, og dermed også at premiene for slik risiko ikke endres vesentlig. Premie for rett til pensjon som opptjenes i løpet av året, reguleringspremier for lønnsutvikling gjennom året mv. antas ikke å bli direkte påvirket av endringene. I tillegg vil økt forventet overskudd over tid i tilfelle innebære økt forventet tilførsel av midler til arbeidsgiveres premiefond og pensjonistenes overskuddsfond.

Arbeidsgivere kan også ha fordeler av regelverksendringer som bidrar til konkurranse i markedet, for eksempel gjennom lavere administrasjons- og forvaltningskostnader.

Hvorvidt kontrakter som har fått tilført lånt egenkapital, kan flyttes, vil avhenge av om leverandører ser det som tilstrekkelig lønnsomt å ta imot slike kontrakter. En kontrakt som må tilføres lånt egenkapital ved mottak, kan likevel være lønnsom å motta dersom forholdet mellom markedsrenter og avkastningsgarantier gir grunn til å forvente overskudd på forvaltningen over kontraktens løpetid.

6.2.3 Investeringsvalg og utbetalingstid

De foreslåtte endringene vil ikke ha vesentlige effekter for arbeidsgivere.

6.3 Konsekvenser for pensjonsleverandørene

6.3.1 Bufferfond

Forslaget om håndtering av restbuffer ved død innebærer at leverandørene kan sette av en mindre del av disse midlene til risikoutjevningsfond enn i dag. Det er en følge av at midlene skal anses som et rent overskuddselement på resultatet, og at praksis i dag er at inntil 50 prosent kan føres til risikoutjevningsfondet. Dette vil kunne gi en noe større eksponering av egenkapitalen mot fremtidig negativt risikoresultat, men effekten antas å være liten, jf. også 6.1.1 over. Leverandørene bærer for øvrig ikke risiko knyttet til nivået på selve bufferen. Sammenholdt med at pensjonsleverandøren kan beholde inntil 20 prosent av det frigjorte beløpet når buffer bygges ned mens den forsikrede lever, vil endringen isolert sett kunne gi leverandørene noe sterkere insentiv til å frigjøre buffer enn etter gjeldende regelverk.

6.3.2 Lånt egenkapital

Innføring av lånt egenkapital reduserer leverandørenes risiko for avkastningsresultatet på garanterte pensjonsprodukter og kan gjøre produktene mer lønnsomme. Potensialet for økt lønnsomhet og endret forvaltning vil gjelde kontrakter der markedsrentene er høyere enn garantiene og med relativt sett lengre tidshorisont. Eventuell økt risiko i forvaltningen for leverandørene, vil gjenspeiles i solvenskravene.

Departementet legger til grunn at leverandørene vil kunne tilpasse virksomheten effektivt til de nye reglene. Leverandørene kan ha kostnader i forbindelse med å tilpasse sine systemer og modeller til et nytt regelverk, noe de antas å ta høyde for i tilpasningen.

6.3.3 Investeringsvalg og utbetalingstid

Leverandørene har ingen avkastningsrisiko for fripoliser med investeringsvalg, og disse har derfor lavere kapitalkrav i solvensregelverket enn ordinære fripoliser. Endringen av standardvalg i utbetalingsperioden kan redusere livselskapets risiko for de aktuelle kontraktene, siden fripolisen ikke konverteres til et garantert produkt ved uttak.

Endringene vil videre kunne innebære en forenkling av leverandørenes rådgivnings- og informasjonsprosess og gjøre det mer attraktivt for leverandører å tilby produktet. Eventuell økt konkurranse kan på den annen side isolert sett redusere fortjenesteelement på f.eks. administrasjon og forvaltning av midlene.

En gjennomgang av rådgivnings- og informasjonsprosessen hos leverandørene som følge av nye regler vil kunne kreve noen ressurser hos leverandørene. Hensikten med endringene er å gjøre prosessen mindre ressurskrevende uten at kundene mister vesentlig informasjon.

Forslaget om at adgangen til å beslutte eller avtale redusert utbetalingstid for lave pensjonsytelser kan benyttes inntil ett år etter at uttak av pensjon har startet, antas ikke å ha vesentlige effekter for leverandørene.

6.4 Konsekvenser for det offentlige

De foreslåtte endringene antas ikke å ha vesentlige konsekvenser for det offentlige ut over eventuelle konsekvenser for arbeidsgivere med kommunale tjenestepensjonsordninger, jf. punkt 6.2.