Prop. 48 L (2019–2020)

Endringer i pakkereiseloven (angrerett og reisegaranti)

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjeninnføring av plikt til å stille reisegaranti ved pakkereisearrangørens salg av «kun transport» vil innebære noe økte utgifter til reisegaranti for næringsdrivende sammenlignet med situasjonen uten plikt til å stille garanti for denne enkeltstående reisetjenesten. For den reisende vil situasjonen bli som før ordningen ble fjernet. Ordningen vil gi økonomisk sikkerhet ved den næringsdrivendes insolvens, og kan medføre noe økt pris på transportbilletten sammenlignet med situasjonen uten krav til reisegaranti. Konkurranseforhold vil likevel begrense arrangørens mulighet til å øke prisene. Ettersom situasjonen uten reisegaranti bare har vart i en kortere periode, antas den ikke å spille inn verken økonomisk eller administrativt for Reisegarantifondet som administrerer ordningen med reisegaranti. For staten får gjeninnføring av ordningen ingen økonomisk eller administrativ betydning.

Forslaget om at behandling av klager på «kun transport» som selges av en pakkereisearrangør behandles av Transportklagenemnda, og ikke av Pakkereisenemnda som etter pakkereiseloven av 1995, vil ikke få noen administrativ eller økonomisk betydning for verken reisende eller næringsdrivende. At pakkereisearrangør skal stille reisegaranti for salg av «kun transport» vil ikke spille inn på omfanget av saker til Transportklagenemnda som også etter gjeldende rett behandler klager på transport som ikke inngår i en pakkereise. For staten får forslaget ingen økonomisk eller administrativ betydning.

Innføring av angrerett ved salg av pakkereiser utenom faste forretningslokaler vil kunne medføre tap for den næringsdrivende som selger pakkereisen, fordi det kan bli vanskelig å selge pakkereisen eller de enkelte elementene som inngår i pakkereisen på nytt, særlig dersom avtalen er inngått nært opp til pakkereisens begynnelse. Norske pakkereisearrangører konkurrerer først og fremst med pakkereisearrangører i Danmark og Sverige, der man ikke har innført angrerett. Dersom angreretten blir benyttet i noe større omfang vil de norske næringsdrivende måtte legge på prisene for å unngå tap. I ytterste konsekvens kan de risikere at norske reisende velger å handle med utenlandske arrangører. Departementet antar imidlertid at en angrerett vil bli benyttet i begrenset grad og at den næringsdrivende vil kunne tilpasse seg ordningen, ved ikke å inngå avtaler med underleverandører som ikke kan selges videre eller avbestilles. Angreretten vil kun gjelde i 14 dager fra avtalen om pakkereiser ble inngått. Avtale inngås vanligvis i god tid før reisen begynner. For den reisende som slipper å betale avbestillingsgebyr når angreretten benyttes, avhenger den økonomiske betydningen av angreretten av hvor nært opp til avreisetidspunktet avtalen om pakkereisen er gjort. Jo nærmere avreisetidspunktet, jo høyere vil avbestillingsgebyret være, og dermed sparte utgifter ved bruk av angreretten. Det legges til grunn at det er relativt få pakkereiser som inngås utenom faste forretningslokaler. Hovedorganisasjonen Virke har opplyst til departementet at ingen av de største reisearrangørene eller reisebyråene selger pakkereiser utenom faste forretningslokaler. Innføring av angrerett vil ikke få noen økonomiske eller administrative konsekvenser for staten.

Til dokumentets forside