Prop. 48 L (2019–2020)

Endringer i pakkereiseloven (angrerett og reisegaranti)

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 9 tredje ledd

Bestemmelsen pålegger den næringsdrivende som inngår avtale om pakkereise utenom faste forretningslokaler å informere om angreretten, i tillegg til øvrige opplysningskrav. Bestemmelsen er en konsekvens av at det innføres angrerett på avtaler om pakkereiser som inngås utenom faste forretningslokaler. Bestemmelsen tilsvarer delvis ordlyden i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, som gjennomfører forbrukerrettighetsdirektivet (2011/83/EU om forbrukerrettigheter) artikkel 6 nr. 1 bokstav h. Bestemmelsen er utskilt i nytt tredje ledd fordi opplysningsplikten om angrerett kun gjelder avtaler inngått utenom faste forretningslokaler. Bestemmelsen tydeliggjør både at det skal gis opplysninger om angreretten og hvordan den benyttes, samt at den reisende skal motta et angreskjema.

Se de generelle merknadene punkt 4.10.

Til § 22 annet ledd

Bestemmelsen gjelder angrerett på avtaler om pakkereiser inngått utenom faste forretningslokaler. Bestemmelsen lovfester angreretten og lar bestemmelsene i angrerettloven om angreretten gjelde tilsvarende. Bestemmelsen gjennomfører pakkereisedirektivet artikkel 12 nr. 5, som imidlertid ikke gir særlig veiledning om hvordan angrerett på pakkereiser bør utformes. At definisjonen av salg utenom faste forretningslokaler skal forstås som i angrerettloven, fremgår også av pakkereiseloven § 10 annet ledd.

Se de generelle merknadene punkt 4.

Til § 42 første ledd nytt annet punktum

Bestemmelsen innfører krav for en pakkereisearrangør til å stille reisegaranti ved salg av en reisetjeneste som er transport, når transporten selges uten å inngå i en pakkereise. Bestemmelsen gjeninnfører kravet om reisegaranti for «transport som skjer sammen med en pakkereise» i pakkereiseloven av 25. august 1995 nr. 57 § 11-1 første ledd annet punktum som ble opphevet ved pakkereiseloven av 15. juni 2018 nr. 32. Endret ordlyd tilsikter å tydeliggjøre bestemmelsen. Ingen endring i virkeområdet er tilsiktet. Som tidligere er kravet til reisegaranti begrenset til salg av «kun transport» som er til den reisendes personlige bruk. «Reisende» omfatter både forbrukere og næringsdrivende. Uttrykket er omtalt i pakkereisedirektivets fortale nr. 7. Se Prop. 54 L (2017–2018) punkt 3.3.6. Kravet om personlig bruk vil motvirke at angreretten kan benyttes av større næringsdrivende.

Se de generelle merknadene punkt 3.

Til forsiden