4 Nærmere om utkast til tilknytningsavtale

Tilknytningsavtalen som skal inngås mellom Norge og Island på den ene siden, og Kommisjonen på den andre, fører til at Norge og Island blir parter i innkjøpsavtalen mellom Kommisjonen og EUs medlemsstater om felles anskaffelse av den felles sentrale plattformen for CBAM. I henhold til artikkel 4 sjette ledd i innkjøpsavtalen er Kommisjonen gitt myndighet til å inngå slike tilknytningsavtaler med en EØS/EFTA-stat på vegne av avtalepartene.

Utkast til tilknytningsavtalen likestiller Norge med medlemsstatene og Kommisjonen som fullverdige parter med de samme rettigheter og forpliktelser som dem, med unntak for stemmerett i den rådgivende gruppen.

Fortalen viser til innkjøpsavtalen, CBAM-forordningen, EØS-komitébeslutningen til denne og bestemmelsene om felles innkjøp i EUs budsjettregelverk som grunnlaget for avtalen. Fortalen viser også til at Norge og Island skal anses omfattet av adgangen til å inngå slike innkjøpsavtaler etter artikkel 4 sjette ledd i innkjøpsavtalen. Videre viser fortalen til artikkel 39 sjette ledd i innkjøpsavtalen om at parter som tiltrer innkjøpsavtalen etter at den har trådt i kraft, er bundet av avtalene som allerede er inngått i henhold til bestemmelser i innkjøpsavtalen. Dette følger av artikkel 2 annet ledd i tilknytningsavtalen.

Artikkel 1 fastslår at innkjøpsavtalen endres, slik at Norge og Island blir parter når tilknytningsavtalen trer i kraft.

Artikkel 2 første ledd fastslår at Norge og Island blir bundet av innkjøpsavtalen i sin helhet når tilknytningsavtalene trer i kraft, inkludert vedleggene til innkjøpsavtalen. Annet ledd fastslår at Norge og Island blir bundet av de kontraktene som er inngått fra innkjøpsavtalen trådte i kraft og frem til tilknytningsavtalen trer i kraft. På nåværende tidspunkt gjelder dette én kontrakt med en kommersiell aktør om plattformen som er inngått i henhold til bestemmelser i innkjøpsavtalen.

Tredje ledd fastslår at begrepene medlemsstater og avtaleparter i innkjøpsavtalen skal tolkes slik at de også omfatter Norge og Island når tilknytningsavtalen trer i kraft. Dermed likestilles Norge med medlemsstatene og Kommisjonen som fullverdige parter til innkjøpsavtalen, med unntak for stemmerett i den rådgivende gruppen.

Fjerde ledd fastslår at Norge og Island ikke har stemmerett i den rådgivende gruppen etablert under artikkel 5 i innkjøpsavtalen, og ikke skal telles med når avgjørelser fattes av medlemsstatene. Dette samsvarer med normal praksis i EØS-avtalen, ettersom EØS/EFTA-statene vanligvis ikke har stemmerett i noen av EUs organer, byråer eller komiteer på områder under EØS-avtalen.

Artikkel 3 første ledd fastslår at tilknytningsavtalen, når den trer i kraft i tråd med artikkel 4 fjerde ledd, blir en integrert del av innkjøpsavtalen, og at de generelle vilkårene i avtalen dermed også vil gjelde for tilknytningsavtalen, unntatt der denne avtalen endrer innkjøpsavtalen. Annet ledd fastslår at endringer til tilknytningsavtalen skal foretas i tråd med artiklene om avtaleendringer etter artikkel 37 i innkjøpsavtalen. Artikkel 37 fastslår at forslag om endringer må legges frem for den rådgivende gruppen. Norge og Island kan påvirke eventuelle endringer gjennom sin deltakelse i den rådgivende gruppen, men har som omtalt over ikke stemmerett.

Artikkel 4 første ledd fastslår at avtalen skal inngås på de språk som er angitt i vedlegg I til innkjøpsavtalen. Annet ledd fastslår at Kommisjonen på den ene siden og Norge og Island på den andre siden, skal undertegne en original versjon av avtalen. Tredje ledd fastslår at Kommisjonen skal være depositar for avtalen. Fjerde ledd fastslår at tilknytningsavtalen trer i kraft dagen etter undertegning og når Kommisjonen har mottatt bekreftelse på at de nasjonale prosedyrene for godkjenning av avtalen er fullført, eller at det ikke er behov for slike prosedyrer.

Artikkel 5 fastslår at avtalen og eventuelle endringer av den skal offentliggjøres på alle EU-språk.

Vedlegg I omhandler innholdet i erklæring om at nasjonale prosedyrer for godkjenning av avtalen er fullført, eller at det ikke er behov for slike prosedyrer.