5 Nærmere om innkjøpsavtalen
Innkjøpsavtalen regulerer hvordan partene i fellesskap skal inngå kontrakter om den felles sentrale plattformen, forvaltningen av inngåtte kontrakter, rettslige skritt ved manglende overholdelse av forpliktelsene og avgjørelse av eventuelle tvister mellom partene. Innkjøpsavtalen er inngått mellom Kommisjonen på vegne av EU og EUs medlemsstater.
Fortalen omtaler sammenhengen mellom CBAM-forordningen, innkjøpsavtalen og bestemmelsene om felles innkjøp i EUs budsjettregelverk. Fortalen nevner også bestemmelser om taushetsplikt og habilitet i EU-traktaten og budsjettregelverket som også får anvendelse for avtalen.
Del I i avtalen inneholder generelle bestemmelser. Artikkel 1 fastslår avtalens formål, som er å regulere samarbeidet mellom avtalepartene om felles anskaffelse av den felles sentrale plattformen og forvaltning av denne. Det fremgår at avtalen regulerer nærmere praktiske regler for tildeling av kontrakter, forvaltning av kontrakten som tildeles, eventuelt rettslige skritt som tas i den forbindelse, eventuell manglende overholdelse av avtalen og løsning av eventuelle tvister mellom avtalepartene. Den fastslår at avtalen er regulert av EU-retten, og at den bare gir rettigheter til partene. Artikkel 2 inneholder definisjoner av begreper benyttet i avtalen. Artikkel 3 inneholder bestemmelser om regler for anskaffelsesprosedyren. Artikkelen fastslår at bestemmelsen om felles innkjøp i EUs budsjettregelverk skal gjelde for avtalen og gå foran i tilfelle konflikt, hvilke bestemmelser i øvrig EU-regelverk som gjelder om informasjon og habilitet, og at hver medlemsstat er ansvarlig for å oppfylle eventuelle prosessuelle krav etter sin egen nasjonale lovgivning. Artikkel 4 fastslår at vedtak som fattes av Kommisjonen i tråd med avtalen, skal være bindende for alle parter. Den regulerer videre hvilke fullmakter partene gir Kommisjonen. Medlemsstatene gir Kommisjonen fullmakt til å gjennomføre anskaffelsesprosessen, inngå og forvalte kontrakter, representere partene ved eventuelle søksmål og fremme forslag til vedtak under avtalen. Før rettslige skritt innledes, skal Kommisjonen informere den rådgivende gruppen. Den rådgivende gruppen skal opprettes i henhold til artikkel 5. De øvrige avtalepartene kan, i samsvar med forretningsorden til den rådgivende gruppen, fremsette kommentarer til Kommisjonen innen ti arbeidsdager etter mottak av slik informasjon. Kommisjonen skal så langt det er mulig ta hensyn til disse ved forberedelsen av innledningen av de rettslige skrittene. Kostnadene ved saken skal forskutteres av Kommisjonen og deretter fordeles likt mellom avtalepartene. Kommisjonen har også fullmakt til å inngå tilknytningsavtaler med land som slutter seg til EU eller en EØS/EFTA-stat.
Del II kapittel I artikkel 5 og 6 etablerer en rådgivende gruppe som skal sikre informasjon, innsyn og medvirkning fra avtalepartene i gjennomføringen av den felles anskaffelsen. Kommisjonen leder gruppen bestående av representanter fra avtalepartene.
Del II kapittel II artikkel 7–9 regulerer sammensetning av og oppnevning til en evalueringskomité som skal vurdere søknader om deltakelse i anbudsprosessen på grunnlag av objektive kriterier. Andre avtaleparter kan følge prosessen som observatører, men har ingen stemmerett eller rolle i selve evalueringen. Alle involverte må være habile og bundet av taushetsplikt.
Del II kapittel III artikkel 10 fastsetter at Kommisjonen organiserer og innkaller til møter i åpnings- og evalueringskomiteene.
Del III artikkel 11–22 i avtalen regulerer fremgangsmåten for tildeling av kontrakter (anskaffelsesprosedyrer), fra åpning av tilbud, evaluering og til tildeling, kontraktsinngåelse og eventuell avlysning. Kommisjonen har en overordnet rolle og representerer avtalepartene. Medlemsstatene har en innsyns- og observatørrolle gjennom den rådgivende gruppen og evalueringskomiteen. Artikkel 11 regulerer hvordan en anskaffelsesprosedyre skal settes i gang. Kommisjonen gis kompetanse til å beslutte oppstarten, men må i forkant dele anbudsdokumenter med den rådgivende gruppen. Artikkel 12 gir føringer for Kommisjonens rolle i den felles anskaffelsesprosedyren. Artikkel 13 fastsetter at Kommisjonen har ansvaret for anbudsdokumentene, men at avtalepartene får anledning til å gi innspill før konkurransen publiseres. Artikkel 14 regulerer hvordan konkurransen kunngjøres og tilgjengeligheten til relevante dokumenter. Artikkel 15 fastsetter at anbudsprosessen skal åpnes av en åpningskomité utpekt av Kommisjonen. Hver avtalepart kan utpeke én observatør til å overvære åpningen. Observatøren må oppfylle krav til habilitet og konfidensialitet. Artikkel 16 stiller krav til kvalifikasjon for tilbydere som skal vurderes. Artikkel 17 fastsetter at Kommisjonen vedtar tildelingsbeslutningen på vegne av avtalepartene. Før beslutningen fattes, skal evalueringsrapport og utkast til beslutning deles med den rådgivende gruppen, som kan gi kommentarer innen ti arbeidsdager. Artikkel 18 regulerer ikrafttredelse av kontrakten. Kommisjonen signerer i eget navn, på vegne av seg selv og avtalepartene. Kontrakten trer i kraft etter undertegning av Kommisjonen og leverandøren. I henhold til annet ledd skal Kommisjonen informere avtalepartene via den rådgivende gruppen om fremgangen i anskaffelsen. Artikkel 19 regulerer at all kommunikasjon med leverandører skal gå gjennom Kommisjonen. Dette er for å sikre likebehandling og kontroll. Artikkel 20 fastslår at Kommisjonen kan avbryte anskaffelsesprosedyrene før kontrakt tildeles eller undertegnes dersom dette er velbegrunnet, og etter å ha innhentet uttalelser fra den rådgivende gruppen. Artikkel 21 regulerer hvordan forhandling for felles tildeling av kontrakter skal foregå, mens artikkel 22 regulerer hvordan konkurransedialog for felles tildeling av kontrakter skal foregå.
Del IV artikkel 23 regulerer hvordan en rammeavtale skal anvendes etter at anskaffelsen er gjennomført og kontrakten er tildelt. Kontrakt mellom avtalepartene og leverandøren skal signeres av Kommisjonen på vegne av avtalepartene. Kommisjonen skal følge opp kontrakten etter inngåelse.
Del V gir regler om håndtering av dokumenter og informasjon. Artikkel 24 fastslår at partene skal dele dokumenter og informasjon der det er nødvendig for at de skal kunne gjøre det de skal etter avtalen. Deling av informasjon foregår i den rådgivende gruppen. Artikkel 25 fastslår at de som arbeider i tilknytning til avtalen, skal ha taushetsplikt om det de får kjennskap til. Det følger av henvisningen til opplysninger som ut fra sin art omfattes av artikkel 339 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte. Avtalepartene er forpliktet til å sørge for at taushetsplikten overholdes. Artikkel 26 har bestemmelser for å unngå interessekonflikter. Artikkel 27 begrenser bruken av opplysninger eller dokumenter for andre formål enn avtalen. Den fastslår at avtalen ikke skal hindre avtalepartene fra å overholde EU-retten eller nasjonal lovgivning om offentlig innsyn, vern av personopplysninger eller graderte opplysninger. Avtalepartene er forpliktet til å sørge for overholdelse også av denne bestemmelsen. Artikkel 28 tydeliggjør at avtalen ikke setter til side gjeldende bestemmelser om offentlig innsyn, personvern eller sikkerhetsgradert informasjon. Artikkel 29 gjelder tiltak for å beskytte opplysninger eller dokumenter, og fastslår blant annet at Kommisjonen skal foreslå håndteringsinstrukser for dette formål for åpnings- og evalueringskomiteene. Artikkel 30 gir regler om etterlevelse. Hver avtalepart er ansvarlig for overholdelse av bestemmelsene i del V.
Del VI omfatter sluttbestemmelser. Artikkel 31 fastslår partenes plikt til lojalt samarbeid. Artikkel 32 regulerer konsekvensene ved manglende overholdelse av avtalen. Artikkel 33 fastslår at uenighet om partenes overholdelse, tolkning eller anvendelse av avtalen kan bringes inn for EU-domstolen av Kommisjonen eller en medlemsstat, og at kompetansen til å avgjøre tvister ligger eksklusivt til EU-domstolen. Artikkel 34 fastslår at eventuelle spørsmål eller tvister som oppstår under avtalen skal behandles etter gjeldende EU-regelverk, supplert av belgisk rett der dette er nødvendig. Oppfølging av eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til kontrakter som inngås under avtalene, skal skje i henhold til de regler som angis i kontraktene. Artikkelen regulerer også hvordan eventuell ugyldighet, ulovlighet eller manglende mulighet for håndheving av en eller flere av avtalens bestemmelser skal håndteres. Artikkel 35 regulerer avtalepartenes erstatningsansvar utenfor kontraktsforhold. Erstatningsansvar i kontraktsforholdet reguleres av kontrakten, det vil si at artikkelen ikke gjelder for erstatningsansvar som springer ut av kontraktene. Artikkelen fastslår at medlemsstatene hver for seg er erstatningsansvarlig som følge av skade de eller deres myndigheter og ansatte har forårsaket. Kommisjonens ansvar reguleres av EU-traktaten. Kommisjonen kan søke regress hos ansvarlig medlemsstat dersom den i utgangspunktet blir pålagt å betale erstatning. Artikkel 36 fastslår at avtalen skal tolkes i lys av fortalen til EU-regelverk, særlig EUs budsjettregelverk, CBAM-forordningen og de delegerte rettsaktene som vedtas i henhold til artikkel 20 nr. 6 i CBAM-forordningen. Artikkel 37 fastslår at avtalen kan endres etter forslag fra avtalepartene. Slike forslag skal diskuteres i den rådgivende gruppen. Uten at de berører artikkel 4 sjette ledd i avtalen, trer endringen i kraft og blir en integrert del av denne avtalen. Artikkel 38 regulerer avtalens varighet og opphør. Artikkel 39 regulerer undertegning og ikrafttredelse. Artikkel 40 fastslår at avtalen og enhver endring til avtalen skal offentliggjøres på intranettet til Generaldirektoratet for skatt og tollunion (Directorate-General for Taxation and Customs Union).
Vedleggene til avtalen omfatter en oversikt over de språkversjonene som har samme juridiske gyldighet og bekreftelse på at nasjonale prosedyrer for godkjenning av avtalen er gjennomført.