9 Konklusjon og tilråding

For å kunne selge og kjøpe tilbake CBAM-sertifikater i Norge, må Norge inngå en tilknytningsavtale med Kommisjonen til innkjøpsavtalen om den felles sentrale plattformen. Tilknytningsavtalen vil medføre at Kommisjonen og EU-domstolen får kompetanse i henhold til innkjøpsavtalen også overfor Norge. Det legges ikke opp til at tilknytningsavtalen skal innlemmes i EØS-avtalen, men det er like fullt naturlig å vurdere graden av myndighetsoverføring. I denne saken er vurderingen at Kommisjonens og EU-domstolens rolle etter tilknytningsavtalen gjelder på et svært begrenset saksfelt; felles innkjøp av en plattform som skal legge til rette for salg og tilbakekjøp av CBAM-sertifikater slik at CBAM-deklaranter i EØS kan oppfylle sine plikter etter CBAM-forordningen. Avtalen innebærer ikke overføring av myndighet til å treffe vedtak med direkte virkning overfor private. At Norge knytter seg til den felles plattformen er en kostnadseffektiv løsning, siden CBAM er et fullharmonisert regelverk på tvers av EØS og der Kommisjonen har fått tildelt administrative oppgaver.

Tilknytningsavtalen vil videre gi mulighet for innflytelse og ivaretakelse av Norges interesser. Tilknytningsavtalen innebærer at Norge får delta i prosedyrene for anskaffelse av plattformen, samt inngåelse og forvaltning av kontraktene, men uten å ha stemmerett. Dette vil gi Norge tilgang til informasjon og dokumentasjon som gjelder plattformen. Tvister for EU-domstolen og mulig erstatningsansvar for staten kan ikke utelukkes, men risikoen vurderes som begrenset. Det vises blant annet til at EU-domstolen også i enkelte andre særlige tilfeller er gitt kompetanse til å avgjøre tvister med Norge som part.

Klima- og miljødepartementet tilrår at Norge inngår avtale med Kommisjonen om tilknytning til EUs avtale om felles anskaffelse av den felles sentrale plattformen for CBAM. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.