6 Konstitusjonelle forhold

Inngåelse av tilknytningsavtalen anses å være en sak av særlig stor viktighet. Stortinget må derfor gi sitt samtykke til inngåelse av avtalen i henhold til Grunnloven § 26 annet ledd. For å gjøre det mulig for Norge og Island å ta i bruk plattformen samtidig som EU fra 1. februar 2027, fremmes forslag om at Stortinget gir sitt samtykke parallelt med prosessen for å undertegne avtalen. Det er ikke ventet at det vil komme endringer i utkastet til avtalen. Dersom avtaleteksten ikke i alt vesentlig er i samsvar med utkastet som er lagt ved denne proposisjonen, vil saken bli lagt frem for Stortinget på nytt.

Tilknytningsavtalen vil innebære at Kommisjonen opptrer på Norges vegne som part i kontrakter med anskaffelse av plattformen, ved eventuelle tvister med kontraktsmotpart om overholdelse av kontrakter og erstatningsansvar i den forbindelse, eller eventuelle erstatningssøksmål som måtte oppstå utenfor kontrakter med andre enn avtalepartene. Norge risikerer å måtte erstatte en forholdsmessig del dersom Kommisjonen blir holdt erstatningsansvarlig for et brudd som ikke kan tilskrives èn eller flere avtaleparter, og det ikke kan bevises at Norge ikke delvis hadde skyld i skaden. Eventuelle tvister mellom Norge og øvrige avtaleparter som ikke lar seg løse på annen måte, vil bli avgjort av EU-domstolen. Tvister for EU-domstolen og erstatningsansvar kan ikke utelukkes, men risikoen vurderes som begrenset.

I 2016 vurderte lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet forholdet mellom avtalen om felles innkjøp av auksjonstjenester i EUs klimakvotesystem og Grunnloven. Vurderingen er omtalt i Prop. 101 S (2017–2018). Lovavdelingen viser til at Kommisjonen gis myndighet til å opptre på vegne av den norske staten innen rammene av innkjøpsavtalen, og at EU-domstolen på nærmere vilkår gis myndighet til å løse tvister der den norske staten er part. Lovavdelingen vurderte at dette ikke innebærer overføring av myndighet til å treffe vedtak med direkte virkning overfor private. Det ble i første rekke vist til at praksis bygger på en nokså vid adgang til å overføre myndighet til å binde den norske staten folkerettslig uten at dette reiser spørsmål om bruk av Grunnloven § 115 eller § 121. Lovavdelingen konkluderte 20. april 2016 (saksnummer 16/2013) med at tilknytning til avtalen om felles innkjøp av auksjonstjenester kan skje med Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Avtalen om felles anskaffelse av den felles sentrale plattformen for CBAM har tilsvarende innhold, og medfører ikke overføring av myndighet til Kommisjonen til å treffe vedtak med direkte virkning overfor private. Vurderingen omtalt i Prop. 101 S (2017–2018) anses for å være dekkende og legges derfor til grunn også for denne avtalen.