4 Dekning av advokatutgifter i studentsaker

4.1 Bakgrunn

4.1.1 Tidligere regulering

Lovverket for universiteter og høyskoler har siden 1989 hatt regler om at studenter har rett til dekning av utgifter til advokat eller annen talsperson i utestengingssaker. Etter universitetsloven av 1989 § 47 hadde studenter rett til å la seg bistå av advokat ved utestenging fra institusjonen. Advokatkostnadene ble dekket av institusjonen. Advokatstøtten gjaldt både ved behandlingen på institusjonen og ved herreds- eller byretten i tilfelle studenten ville prøve vedtaket. Hvis studenter ville anke til høyere instanser, måtte den dekke advokatutgiftene selv.

I lov om universiteter og høyskoler 1995 § 42 første ledd nr. 5 hadde studenter rett på advokatstøtte fra sak om bortvisning eller utestengning var reist, men det var ingen begrensninger for hvor langt dekningen strakk. Hensynet til studentens rettssikkerhet ble vektlagt som hensynet bak bestemmelsen, se Ot.prp. nr. 85 (1993–94) merknad til § 42.

Fra 2003 fikk også studenter ved private høyskoler en lovfestet rett til dekning av advokatutgifter. Loven og forarbeidene ga ingen ramme for hvor langt i prosessen advokatutgiftene ble dekket. Endringene i loven ble gjort for å likestille studenter på private og offentlige institusjoner.

Etter universitets- og høyskoleloven av 2005 fikk alle studenter rett til å få dekket advokatutgifter i saker om bortvisning og utestenging, fra saken var reist ved institusjonen, jf. §§ 4-8 til 4-10. I rettssystemet fikk studentene dekket advokatbistand i tingretten, for saker om bortvisning og utestenging.

Etter forslag i Prop. 59 L (2013–2014) ble det innført en hjemmel for institusjonen til å sette ned advokatens salær dersom tidsbruken ikke var «rimelig og nødvendig».

4.1.2 Kartlegging av studentsaker

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) kartla på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet studentsaker ved norske universiteter og høyskoler, se rapport Kartlegging av studentsaker ved norske universitet og høgskular (2024). Kartleggingen omfattet studentsaker om fusk, skikkethet, politiattest, det vil si saker der studenten risikerer å bli utestengt, utelukket eller bortvist og har rett på gratis advokatbistand.

Kartleggingen viste at svært få utestengingssaker blir omgjort i klagebehandling eller i domstolen, og at flere institusjoner mente at retten til dekning av advokatkostnader i utestengingssaker ikke øker sjansene til endret utfall etter klage. Det kom også fram at flere institusjoner mener ordningen ikke bidrar til bedre rettssikkerhet for studentene. Det var flere institusjoner som mente at enkelte advokater og advokatfirmaer er pådrivere for å påklage sakene uansett hva slags sak det gjelder, og at enkelte advokatfirmaer fakturerer for flere timer enn det som er nødvendig.

Kartleggingen til HK-dir viste videre at universitetene og høyskolenes totale kostnader for dekning av advokat i utestengingssaker har variert, fra 11,2 mill. kroner i 2021 til 5,3 mill. kroner i 2023. På grunn av manglende rapportering fra enkelte institusjoner anslår HK-dir at kostnadene er opp til 3 mill. kroner høyere. Det var ikke mulig å få tall fordelt på behandling i den enkelte instans i forvaltningen og i rettssystemet.

Fra 2013 til 2024 har departementet registrert 44 utestengingssaker der det foreligger dom. Det er tre saker der domstolen har kommet til et annet resultat enn Felles klagenemnd, hvorav én på grunn av rettsvillfarelse og én på grunnlag av en såkalt rettsstridsreservasjon, dvs. at det ble ansett som åpenbart at fuskehandlingen ikke ha gitt studenten noen fordel ved eksamen. Saken der staten ikke vant fram på grunn av rettsstridsreservasjon, var den såkalte selvplagieringssaken der Høyesterett avsa dom 15. oktober 2024.

4.2 Gjeldende rett

4.2.1 Universitets- og høyskoleloven

Etter universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 12-9 har studenter rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til bistand fra advokat eller annen fullmektig i saker som gjelder utestenging etter §§ 12-1 til 12-8, utelukkelse etter § 12-2, uskikkethet etter § 12-3 og bortvisning etter §§ 12-5 og 12-8. Retten til dekning av advokatutgifter i fuskesaker etter § 12-4 gjelder utestengingssaker og ikke saker som bare gjelder annullering av eksamen.

Retten til dekning av utgifter gjelder fra det tidspunktet det tas avgjørelse om å fremme saken. Det vil si når institusjonen beslutter at en sak om utestenging skal forberedes for vedtak i institusjonens nemnd eller i styret. Deretter fatter institusjonen et vedtak som kan påklages til Felles klagenemnd, en nasjonal klagenemnd opprettet av Kunnskapsdepartementet. Felles klagenemnd prøver institusjonens vedtak, og kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak. Hvis studenten vil overprøve Felles klagenemnd sitt vedtak, kan studenten reise sak for tingretten. Retten til dekning av advokatutgifter gjelder altså fra forberedelse til vedtak hos institusjonen til og med tingrettsbehandlingen. En eventuell behandling i lagmannsretten og i Høyesterett er også dekket dersom staten anker, jf. uhl. § 12-10 tredje ledd.

Utgiftene til advokat eller annen fullmektig dekkes av det enkelte universitet eller den enkelte høyskole. Studenten skal fremsette kravet for institusjonen, og kravet behandles etter § 12-9. Etter § 12-9 tredje ledd gjelder salærforskriften for fastsetting av advokatenes salær.

Etter § 12-9 første ledd er det en begrensning i dekningen av advokatutgifter, det er bare rimelige og nødvendige utgifter som dekkes. Salæret skal settes ned dersom det er benyttet mer tid enn det som er rimelig og nødvendig. Ved vurderingen av hva som må anses som rimelig og nødvendig tidsbruk, må det først og fremst ses hen til sakens kompleksitet og omfang. Det må avgrenses mot utgifter som ikke er knyttet til utestengings-, bortvisnings- og utelukkelsessaken og mot omfattende arbeid som utredning eller fordypning, som ikke står i forhold til sakens omfang eller karakter og andre lignende saker, jf. Prop. 126 L (2022–2023), merknad til § 12-9.

4.2.2 Reglene om fri rettshjelp

Rettshjelpsloven har regler om rett til dekning av advokatutgifter for mange ulike sakstyper. Rettshjelpsloven skiller mellom fritt rettsråd og fri sakførsel. Forskjellen handler i hovedsak om bistanden ytes i forbindelse med rettssak eller ikke.

I rettshjelpsloven § 11 første ledd er det listet opp når fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving. Det knytter seg til visse type saker innenfor utlendingsrett, barnevernrett, strafferett og helse-/pasientrett. Mange av sakstypene knytter seg til forhold der det offentlige gjør inngrep overfor privatpersoner. I § 11 andre ledd er det listet opp når søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp. Det gjelder blant annet enkelte saker etter ekteskapsloven og barneloven, husstandsfellesskapsloven og for leietagere etter tvangsfullbyrdelsesloven og i enkelte klagesaker etter folketrygdloven.

I rettshjelpsloven §§ 16 og 17 er det regler om fri sakførsel. Fri sakførsel kan innvilges i saker om voldsoffererstatning, i saker om tvangsekteskap etter straffeloven, for saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, der søksmål er anbefalt av Sivilombudet, visse saker etter utlendingsloven, vergemålsloven og barneloven. Etter § 16 andre ledd kan søknad om fri sakførsel innvilges til den som har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp i enkelte saker blant annet etter barnelova, ekteskapsloven, husleieloven og tvangsfullbyrdelsesloven.

I tillegg innvilges unntaksvis både fritt rettsråd og fri sakførsel dersom det økonomiske vilkåret er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad, jf. §§ 11 fjerde ledd og 16 fjerde ledd.

4.2.3 Reglene i andre land

Sverige

I Sverige fattes beslutning om utestengning av en disiplinærnemnd som finnes ved hvert universitet og høyskole. Studenten får ytre seg muntlig eller skriftlig i disiplinærnemnden. Studenten kan få hjelp av for eksempel studentombudet til å skrive ytringen og til bistand i møte i disiplinærnemnden. Det anses som en intern prosess ved lærestedet og da er ikke advokater innblandet.

Hvis disiplinærnemnden beslutter utestengning, kan studenten klage inn saken for en forvaltningsdomstol. Når en beslutning fra myndigheten påklages bevilges vanligvis ikke rettshjelp fordi forvaltningen har en plikt til å utrede alle saker som kommer. Unntak fra dette kan forekomme, men det er ikke en generell dekning av advokatutgifter i Sverige.

Danmark

En ordning om dekning av advokatutgifter for utestengingssaker finnes ikke i Danmark. Klagene går i et administrativt spor. Når det er endelig uttømt kan saken tas inn for domstolen, men ikke med rett til økonomisk dekning av omkostninger etter den danske universitetsloven.

4.3 Høringsforslaget

Departementet hadde etter flere innspill fra institusjonene og gjennomgangen av studentsaker fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, vurdert at det forelå et behov for å gjøre ordningen med dekning av advokatutgifter mer treffsikker. Institusjonene hadde også vist til at ordningen med studentombud ved alle institusjoner nå er en ekstra rettssikkerhetsmekanisme for studenter som trenger bistand. Departementet sendte på høring et forslag om en mer kostnadseffektiv ordning, som samtidig skal sikre at studentenes rettssikkerhet ivaretas gjennom rett til dekning av advokatutgifter i alle instanser.

I høringsforslaget ble det vurdert fire ulike alternativer for endring av ordningen:

• 1. oppheve reglene om dekning av advokatutgifter

• 2. endre reglene slik at det bare dekkes kostnader til advokat i forvaltningen

• 3. endre reglene slik at studentene kun gis rett til dekning av advokatutgifter for prøving av vedtaket i domstolen

• 4. innføre en øvre grense (makspris) for dekning av advokatutgifter.

Høringsforslaget til departementet var å sette en øvre grense for advokatutgifter i studentsaker, i tråd med alternativ fire. Forslaget innebar å gi hjemmel til KD å fastsette nivået i forskrift, og at departementet ba om høringsinstansenes syn på den øvre grensen. Grensen ble foreslått knyttet til timetall som dekkes etter den offentlige salærsatsen.

4.4 Høringsinstansenes syn

45 høringsinstanser uttalte seg om forslaget om å fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i studentsaker. 31 høringsinstanser støttet forslaget, to høringsinstanser ønsket ytterligere innstramming eller en annen type innstramming og tolv høringsinstanser støttet ikke forslaget.

Høringsinstansene som støttet forslaget, besto i hovedsak av universiteter og høyskoler og arbeidslivsorganisasjoner, mens studentorganisasjonene og Advokatforeningen var negative til forslaget. Norges handelshøyskole (NHH) mente forslaget kunne gått lenger ved at dekning av advokatutgifter kunne gått etter reglene i rettshjelpsloven, mens Forsvarets høgskole mente forslaget om å kun dekke advokatutgifter i forvaltningen ville treffe best.

Et klart flertall av høringsinstansene støttet altså forslaget om å innføre en øvre grense for dekning av advokatutgifter. Universitetet i Stavanger (UiS) mente at makspris for dekning av advokatutgifter vil bidra til likebehandling på tvers av institusjonene og økt forutsigbarhet. Flere institusjoner påpekte at de tidligere har spilt inn ulike utfordringer knyttet til ordningen med dekning av advokatutgifter, at departementets forslag virket godt utredet og var i samsvar med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sin kartlegging. Disse høringsinstansene mente at studentenes rettssikkerhet blir godt ivaretatt gjennom forslaget om øvre grense. Blant andre Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU), UiS og Universitets- og høgskolerådet påpekte at studentombudsordningen og studentrepresentasjonen i klagenemndene er med på å styrke studentenes rettssikkerhet. Flere pekte på behovet for å styrke studentombudets rolle.

Høringsinstansene som var mot forslaget, mente at å innføre en makspris på advokatutgifter vil gå for mye utover studentenes rettssikkerhet, og at økonomiske prioriteringer ikke kan gå ut over studentenes reelle behov for bistand. Norsk studentorganisasjon uttalte at forslaget i høringen overså de alvorlige rettssikkerhetsmessige konsekvensene for studenter med lav sosioøkonomisk bakgrunn eller andre som allerede møter barrierer i rettssystemet. Enkelte mente også at terskelen som foreligger i dag om at kostnadene til advokat må være «rimelige og nødvendige» er god nok for å regulere kostnadsnivået. Advokatforeningen påpekte at loven inneholder nødvendige og tilstrekkelige virkemidler for å ivareta at utgiftsdekning skjer på en måte som både er kostnadseffektiv og som ivaretar studentenes rettssikkerhet. De mente forslaget innebar en risiko for at studenten ikke får dekket rimelige og nødvendige utgifter i sin sak.

Flere av universitetene og høyskolene, blant andre Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og Høgskulen på Vestlandet bemerket i sine høringssvar at når det er HK-dir som er partsrepresentant i sakene for retten, bør også HK-dir dekke kostnadene til advokat i domstolene. Dette begrunner de med at det da er Felles klagenemnd sitt vedtak som overprøves og institusjonene selv sitter på lite informasjon om et eventuelt grunnlag for salærnedsettelse.

Forsvarets høgskole og NHH påpekte at forholdet mellom reglene om dekning av advokatutgifter i universitets- og høyskoleloven og reglene om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 bør klargjøres. Nord universitet har også påpekt at de foreslåtte endringene kan føre til en økning av krav etter forvaltningsloven § 36.

Det er flere universiteter og høyskoler, blant andre UiO og Universitetet i Sørøst-Norge, som i denne høringen har gjort departementet oppmerksom på utfordringer knyttet til et av utestengingsgrunnlagene som gir rett til dekning av advokatutgifter. Høringsinstansene viste til at det er utfordringer knyttet til reglene om bortvisning. Institusjonene opplever at de mangler en hjemmel til å kunne bortvise i noe lenger tid enn det § 12-5 første ledd gir hjemmel for, og uten at det er krav om skriftlig varsel, gjentagende atferd og nemndsbehandling, slik som etter § 12-5 andre ledd.

I tillegg mente UiO med støtte fra flere institusjoner at § 12-6 om grovt klanderverdig opptreden ikke bare bør gjelde studenter som kommer i kontakt med sårbare grupper i klinisk undervisning og praksis, men også andre studenter i undervisningssituasjoner. De påpekte videre behov for sanksjonsmulighet i § 12-7 om taushetsplikt.

Departementet ba i høringen om innspill på nivået på den øvre grensen/maksprisen som ble foreslått fastsatt i forskrift. Over halvparten av høringsinstansene gav innspill til dette. Enkelte av disse mente nivået på satsene for forvaltningssaken fremstår som noe lave. Flertallet mener at satsen for advokatbruk for domstolene virket rimelig. Enkelte spilte inn at det burde innvilges noe ekstra tid ved advokatbytte, og for særlig kompliserte saker. Flere høringsinstanser påpekte videre at det er misvisende at det i forskriftsteksten er regulert en makspris for «klagesaken», mens det ellers vises til at forslaget til makspris gjelder for hele prosessen i forvaltningen.

4.5 Departementets vurdering

4.5.1 Generelt om innføring av makspris for dekning av advokatutgifter

Departementet er opptatt av studentenes rettssikkerhet. Dette er særlig viktig når det gjelder vedtak som er inngripende for studentene, slik som vedtak om utestenging, bortvisning, utelukkelse og uskikkethet. Samtidig er departementet opptatt av at ordningen med dekning av advokatutgifter bør være kostnadseffektiv og at den ikke skal fungere prosessdrivende. Høringen til ny universitets- og høyskolelov (uhl.) og Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir) sin kartlegging av studentsaker (5/2024) viser at det er flere utfordringer med dagens regler om dekning av advokatutgifter for studenter. Departementet går derfor videre med forslaget om å innføre en øvre grense for dekning av advokatutgifter etter uhl. § 12-9.

Departementet vurderer at det er flere momenter som viser et behov for å vurdere endring av regelverket:

• Ordningen med dekning av advokatutgifter kan i enkelte tilfeller virke prosessdrivende, ved at den gir insentiv til og ingen risiko ved å ta saken videre i prosess, uavhengig av om sakens realiteter gir grunnlag for det.

• Svært få saker endres i klageomgang og nesten ingen studenter får endret vedtak gjennom domstolsbehandling.

• Institusjonene mener vurdering av salærkravet er krevende, og at terskelen «nødvendig og rimelig» er utfordrende å praktisere.

• Enkelte advokater fakturerer flere timer enn det institusjonen mener er nødvendig

• Studentenes rettssikkerhet er nå bedre ivaretatt enn den har vært tidligere på grunn av ordningen med studentombud som ble lovregulert i 2019, og at klagenemndene som behandler sakene også har studentrepresentant.

I høringen vurderte departementet fire ulike alternativer for å finne en bedre løsning på hvordan advokatkostnader kunne dekkes i studentsaker. Det var kun to høringsinstanser som støttet andre alternativer enn en øvre grense for dekning av advokatutgifter.

Departementet mener innføring av en øvre grense for dekning av advokatkostnader vil ivareta studentenes rettssikkerhet, samtidig som det kan bidra til å redusere utfordringene som skissert over. Flertallet av høringsinstansene er enig i dette. Ved innføring av en øvre grense for rett til dekning av advokatutgifter vil studentene fortsatt få dekket advokatbistand fra det tidspunkt institusjonen tar avgjørelse om å fremme saken, ved eventuell klage på institusjonens vedtak til Felles klagenemnd, og også dersom de tar saken til tingretten.

Departementet forventer at innføring av en øvre grense for advokatkostnader vil føre til noe mindre utgifter for institusjonene, samtidig som den enkelte sak vil ha mer forutsigbare utgifter for studentene og institusjonene. Timeantallet foreslås begrenses oppad, men studenten må fremdeles dokumentere at det var behov for det timeantallet de ber om å få dekket. På grunn av at det kan bli noe lavere totale inntekter for advokatene, mener departementet det er sannsynlig at færre grunnløse saker blir klaget til Felles klagenemnd, og færre grunnløse saker for domstolene. Innføringen kan dermed føre til besparelse for domstolene og statens partsrepresentant (Felles klagenemnd og Regjeringsadvokaten). Samtidig vil en ordning med øvre grense fortsatt gi en god dekning av advokatutgifter for studentene. Departementet vurderer at studentenes rettssikkerhet vil være godt ivaretatt, da de fremdeles vil ha anledning til å få advokatbistand i sin sak i alle instanser. Flere høringsinstanser er også enig i departementets vurdering om at ordningene med studentombud og med studentrepresentanter i nemndene styrker studentenes rettssikkerhet. Ordningen med dekning av advokatutgifter i universitets- og høyskoleloven vil dessuten fortsatt være svært god sammenlignet med mange andre felt, der enkeltpersoner ikke har samme rettigheter til dekning av advokatutgifter.

Når det gjelder innspillene som har kommet om at terskelen som foreligger i dag om rimelige og nødvendige utgifter bør være nok til å regulere advokatutgiftene, vil departementet vise til at flere institusjoner har funnet det utfordrende å vurdere hva som er rimelige og nødvendige utgifter til advokat i den enkelte sak. Institusjonene opplyser også at det skjer oftere enn før at det faktureres for mer enn hva som anses for rimelig og nødvendig, samtidig som det er krevende å sette ned salæret. Ved innføring av en øvre grense vurderer departementet at jobben til institusjonene med å vurdere hva som er rimelige og nødvendige utgifter, vil være enklere ettersom maksimumsbeløpet allerede er satt for de ulike sakstypene.

Etter dagens regelverk kan studentene selv risikere at dekningen av advokatutgifter og det beløpet de krever, settes betydelig ned av institusjonen, og at de dermed må betale resten av kostnaden selv. Med en øvre grense for kostnadene vil det være tydeligere for studentene hva de maksimalt kan forvente seg, og departementet antar det sjeldnere vil være behov for å sette ned salæret innenfor maksprisen. Departementet mener likevel det er viktig at det fremdeles kun er «rimelige og nødvendige» kostnader som skal dekkes, og at den øvre grensen ikke skal være en fastpris. Beløpet begrenses dermed oppad slik at institusjonene fremdeles kan sette ned salærkrav som ikke er rimelige og nødvendige. Departementet mener for eksempel det må legges til grunn at kostnadene normalt bør være lavere i saker som har blitt avsluttet tidlig i prosessen, saker med svært enkle vurderinger eller i saker hvor det åpenbart ikke har vært nødvendig med bruk av advokat i det omfanget den øvre grensen legger opp til.

Nivået på den øvre grensen vil fastsettes i forskrift, og departementet vil ta høringsinnspillene med i vurderingen når forskriften og nivået skal fastsettes. Den øvre grensen må ha riktig balanse mellom rimelig tidsbruk og rettssikkerhet for studentene. Departementet vil særlig vurdere nærmere satsene som ble foreslått for behandling av saker i forvaltningen, da det er flere høringsinstanser som har spilt inn på at disse fremstår noe lave. Departementet understreker at grensen for behandlingen i forvaltningen skal gjelde hele prosessen, fra en institusjon har tatt avgjørelse om å fremme saken til klagesaken er avgjort, og ikke bare klagesaken. Departementet vil endre forskriftsteksten sammenlignet med det som ble foreslått i høringen så dette blir tydeligere.

Departementet registrerer at enkelte høringsinstanser har ment at det bør gis noe ekstra tid utover den øvre grensen dersom det er advokatbytte, og enkelte mener det bør gis et unntak for særlig kompliserte saker. Disse innspillene vil bli nærmere vurdert ved fastsettelsen av forskriften, og departementet vil i den sammenheng også vurdere en mulighet for unntak i særskilte tilfeller. Departementet vil også følge utviklingen, og vil vurdere behovet for å justere satsene dersom erfaringen med den nye ordningen tilsier det.

Departementet går videre med forslaget om å gi departementet en hjemmel til å i forskrift fastsette en øvre grense for advokatkostnader. Departementet viser til forslag til tillegg til § 12-9 første ledd.

4.5.2 Tilgrensende spørsmål

4.5.2.1 Dekning av advokatutgifter for retten

Når det gjelder høringsinnspillene om at HK-dir eller departementet bør dekke advokatkostnadene for domstolene, vil departementet bemerke at det i høringen ikke har vært foreslått endringer i hvem som skal ha ansvar for å dekke kostnadene til advokat eller annen fullmektig. Det følger av uhl. § 12-9 tredje ledd at det er den enkelte institusjon som skal dekke kostnadene for advokat også for domstolen, selv om det normalt er klageinstansens vedtak som prøves for domstolen. Etter departementets syn er det ikke grunn til å endre dette ut fra hvilken aktør som er delegert ansvar for å representere staten for domstolen.

4.5.2.2 Forholdet til forvaltningsloven § 36

Departementet viser til flere høringsinnspill om at forholdet mellom uhl. § 12-9 og forvaltningsloven (fvl.) § 36 bør klargjøres.

Det følger av fvl. § 36 at når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal parten tilkjennes dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket. Innledningsvis vil departementet vise til at retten til dekning av advokatutgifter for fuskesakene etter uhl. § 12-9 bare gjelder når det er fremmet sak om utestenging. I saker om annullering av eksamen på grunn av fusk har studentene ikke rett til dekning av advokatutgifter etter uhl. § 12-9. I tilfeller hvor saken bare dreier seg om annullering av eksamen, gjelder følgelig fvl. § 36.

I de fleste saker om utestenging pga. fusk, vil det også være aktuelt å annullere eksamenen. Retten til dekning av advokatutgifter gjelder som nevnt bare for utestengingsdelen av vedtaket. Det kan imidlertid være vanskelig å skille, og studentenes ansvar vil i praksis bare gjelde merkostnadene ved en samtidig behandling av saker hvor det ikke er rett til dekning av advokatutgifter, se Prop. 126 L (2022–2023) merknadene til § 12-9 første ledd og § 12-10 tredje ledd om kombinerte saker. Merkostnadene som faller utenfor uhl. § 12-9, vil studenten kunne kreve dekket etter fvl. § 36 dersom vilkårene for dette ellers er oppfylt.

Felles Klagenemnd har i vedtak lagt til grunn at universitets- og høyskolelovens regler om dekking av sakskostnader er en særregel som gjør at det ikke er adgang til å kreve kostnader dekket etter fvl. § 36 i tillegg, i de sakene hvor et vedtak etter klage blir endret til gunst for en student. Departementet er enig i denne forståelse og legger til grunn at det heller ikke fremover vil være anledning til å kreve sakskostnader dekket etter både uhl. § 12-9 og etter fvl. § 36.

Departementet vurderer at det timeantallet som vil ligge til grunn for den øvre grensen for dekning av advokatutgifter for studentsaker, vil gi studentene god nok dekning til å få prøvd sin sak, og departementet ser ikke grunn til at resultatet i saken skal tilsi en annen dekningsgrad. Departementet legger etter dette til grunn at uhl. § 12-9 er uttømmende for dekning av sakskostnader for sakstypene som er regulert der.

4.5.2.3 Andre innspill til regelverket

Departementet ser utfordringene som flere institusjoner, blant annet Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har reist i forbindelse med reglene om forstyrrende opptreden, taushetsplikt og grovt klanderverdig opptreden i uhl. kap. 12. Behovet for endring i disse reglene har ikke blitt utredet eller hørt. Det er derfor ikke aktuelt å foreslå endringer i disse bestemmelsene på nåværende tidspunkt, men departementet vil ta med innspillene i videre vurdering av regelverksendringer og -forbedringer.