7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Endringer i universitets- og høyskoleloven

7.1.1 Egenbetaling (studieavgift) fra tredjelandsstudenter

I statsbudsjettet for 2023 ble bevilgningen til universitetene og høyskolene redusert ettersom de ville få økte inntekter fra studieavgift for tredjelandsstudenter. Reduksjonen ble faset inn med halvårseffekt for høstsemesteret i 2023 og fram til 2025 siden det ble lagt til grunn at de fleste internasjonale studentene tar en toårig master. Den samlede reduksjonen utgjør 323 mill. kroner fra og med 2025-budsjettet.

Det ble lagt til grunn at reduksjonen ikke ville justeres ut fra de faktiske inntektene, slik at institusjonene fikk beholde alle økte inntekter de fikk fra studieavgift utover bevilgningsreduksjonen.

Departementet vurderer at det heller ikke er aktuelt å endre bevilgningen når institusjonene får større fleksibilitet til å fastsette nivået på studieavgiften selv. I og med at mange institusjoner rekrutterer svært få studenter med dagens prisnivå, innebærer fleksibiliteten en mulighet til å øke de samlede inntektene ved at de kan rekruttere noe flere betalende studenter.

Ved innføringen av studieavgiften for tredjelandsstudenter la departementet til grunn at disse ville bli holdt utenfor grunnlaget for resultatbasert uttelling fra og med statsbudsjettet for 2028. Uttellingen for 2028 beregnes ut fra endringen i studiepoengproduksjonen fra 2025 til 2026, og i 2025 vil alle tredjelandsstudenter på masterutdanning med normal progresjon være omfattet av bestemmelsen om studieavgift. Departementet legger til grunn at tredjelandsstudentene som er omfattet av studieavgiftskravet, fortsatt skal holdes utenfor grunnlaget for resultatbasert uttelling selv om studieavgiften ikke dekker kostnadene ved utdanningen fullt ut. Institusjonene vil da ikke få resultatbasert uttelling av å redusere studieavgiften.

Departementet tar sikte på at endringene skal tre i kraft 1. august 2026. Departementet legger til grunn at institusjonene vil kunne informere tredjelandsstudenter som søker opptak til studieåret 2026/2027, om endringene som er på høring. Institusjonene kan estimere endringer i studieavgiften på sine studier basert på forslaget. Institusjonene må i informasjonen til studentene ta forbehold om at lovendringen blir vedtatt av Stortinget våren 2026.

7.1.2 Dekning av advokatutgifter i studentsaker

Departementet forventer at innføring av makspris for advokatkostnader vil føre til noe lavere utgifter for universitetene og høyskolene, samtidig som den enkelte sak vil ha mer forutsigbare utgifter. Fordi det kan bli noe lavere satser for advokatene og advokatfirmaene, mener departementet det er sannsynlig at færre grunnløse saker blir klaget videre til Felles klagenemnd. Det vil sannsynligvis også føre til færre grunnløse saker i domstolene slik at innføringen kan føre til besparelse for Felles klagenemnd, domstolene og Regjeringsadvokaten.

7.1.3 Andre endringer i universitets- og høyskoleloven

Endringene i punkt 5 er mindre endringer og rettinger som ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

7.2 Endring i utdanningsstøtteloven

Endringene i utdanningsstøtteloven § 18 gjelder organisering og saksbehandling i Lånekassens klagenemnd, og har ikke økonomiske og administrative konsekvenser.