8 Merknader til lovforslaget

8.1 Endringer i universitets- og høyskoleloven

Til § 2-6

Første ledd andre punktum er opphevet slik at det ikke lenger er et krav om at egenbetalingen minst skal dekke institusjonens kostnader til utdanningen for studenter fra land utenfor EØS og Sveits (tredjelandsstudenter). Kravet om at universitetene og høyskolene skal ta egenbetaling fra tredjelandsstudenter gjelder fremdeles, slik at det er et krav om at egenbetalingen for denne studentgruppen må være reell.

Endringen er nærmere omtalt i punkt 3.5.

Til § 4-6

Tredje ledd tredje punktum er endret ved at det er tatt ut at styrets adgang til å bestemme at prorektor skal ta over dersom valgt rektor fratrer vervet bare gjelder dersom rektor fratrer «i løpet av det siste året av funksjonstiden». Endringen innebærer at styret kan bestemme at prorektor skal ta over som rektor der valgt rektor fratrer vervet, uavhengig av hvor lang tid som gjenstår av rektors funksjonstid.

Endringen er nærmere omtalt i punkt 5.4.

Til § 5-2

Formuleringen er endret for å rette en språklig feil. Endringen har ikke innholdsmessig betydning.

Endringen er nærmere omtalt i punkt 5.6.

Til § 6-2

Tredje ledd første punktum er endret for å samsvare med endringen i § 2-6. Det er ikke lenger et krav om at de private institusjonene ikke kan bruke statstilskudd til å dekke driftskostnader for studenter fra land utenfor EØS og Sveits, men det er fremdeles et krav om å ta egenbetaling for den studentgruppen. Egenbetalingen må fremdeles være reell, og det kan ikke kun settes en symbolsk sum. Det er ikke satt et minimumsbeløp for egenbetalingen.

Andre punktum er nytt, og klargjør at de private institusjonene står fritt i spørsmålet om å ta egenbetaling fra de studentene som er omfattet av § 2-6 andre ledd.

Endringen er nærmere omtalt i punkt 3.5.2.

Til § 7-2

I første ledd er det gjort mindre endringer i formuleringen for å få tydeligere fram at det siktes til eventuelle unntak fra utlysingskravet som er fastsatt i universitets- og høyskoleloven med forskrifter eller tariffavtale. Endringen er ment å være en presisering av gjeldende rett.

Endringen er nærmere omtalt i punkt 5.5.

Til § 12-2

Første ledd første punktum er endret fra at universiteter og høyskoler kan kreve at studentene legger fram politiattest, til at de skal kreve at studentene legger fram politiattest i studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksis. Endringen bringer ordlyden i samsvar med slik regelen har vært praktisert og utdypet i forskrift.

Endringen er nærmere omtalt i punkt 5.3.

Til § 12-9

I første ledd er det lagt til et nytt andre punktum som gir departementet hjemmel til å fastsette i forskrift hvor høye utgifter til bistand fra advokat eller annen fullmektig studenter maksimalt har rett til å få dekket.

Den øvre grensen for retten til dekning av advokatutgifter skal ikke praktiseres som en fast, øvre grense. Dersom institusjonene finner at det i den konkrete saken er brukt mer tid enn det som er rimelig og nødvendig, skal salæret settes ned, jf. salærforskriften § 7. Det legges til grunn at den øvre grensen i de fleste tilfellene innebærer en tidsbruk som er rimelig og nødvendig. Den øvre grensen vil skille mellom tidsbruk i forvaltningssaken og for domstolene.

Dekning av advokatutgifter for utestengingssaker gjelder uttømmende og det er ikke er anledning til å kreve advokatutgifter dekket etter annet regelverk for sakstypene som er omfattet av denne paragrafen.

Endringen er nærmere omtalt i punkt 4.5.

Til § 14-1

I andre ledd andre punktum er saker etter § 12-9 tilføyet i opplistingen av saker som institusjonens nemnd for studentsaker kan behandle som første instans. Tilføyelsen tydeliggjør at institusjonens styre kan delegere til institusjonens nemnd for studentsaker å behandle saker om salærnedsettelse i første instans. Institusjonens styre kan også delegere vedtaksmyndighet om salærnedsettelse til andre enn institusjonens nemnd for studentsaker. Uavhengig av hvem eller hvilket organ på institusjonen som behandler saken i første instans, så er Felles klagenemnd klageinstans ved klage på slike vedtak, jf. universitets- og høyskoleforskriften § 8-1.

I fjerde ledd andre punktum er vilkåret om at leder og dens vara må oppfylle de lovbestemte kravene for dommere, erstattet med et krav om at de skal være jurister, jf. advokatloven. Endringen har ingen innholdsmessig betydning, men tydeliggjør at vilkåret handler om hva slags kompetanse som kreves, og ikke andre krav som gjelder for dommere.

Endringen er nærmere omtalt i punkt 5.1 og 5.2.

8.2 Endringer i utdanningsstøtteloven

Til § 18

Første ledd første punktum er uendret og viderefører ordningen med at departementet oppnevner en klagenemnd som er klageinstans for enkeltvedtak etter utdanningsstøtteloven med forskrifter. Første ledd andre punktum er endret og gir hjemmel for departementet til å gi forskrift om klagenemnda og saksbehandlingen i nemnda.

Tidligere første ledd andre punktum om at klagenemnda behandler klager over vedtak om tilskudd til dekning av skolepenger ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler er tatt ut. Ordningen med stipend til skolepenger er regulert i forskrift om utdanningsstøtte, og avgjørelser om stipendet vil være enkeltvedtak. Klage over slike enkeltvedtak er dermed omfattet av første ledd første punktum, og skal behandles av Lånekassens klagenemnd.

Tidligere andre ledd er opphevet. De nærmere reglene om organisering og saksbehandling i Lånekassens klagenemnd vil bli regulert i forskrift. Det er ikke nødvendig å lovregulere organisering av sekretariatsfunksjonen for klagenemnda.

Tidligere tredje ledd er opphevet. Andre klager enn de som er omfattet av første ledd skal følge ordningen i forvaltningsloven, det vil si at de behandles av overordnet organ. Dette innebærer ingen endring av gjeldende rett.

Endringen er nærmere omtalt i punkt 6.