2 Bakgrunnen for lovforslagene

I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslo regjeringen tiltak for å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med arbeid, se Prop. 1 S (2025–2026) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet punkt 2.2.5 og Prop. 8 L (2025–2026) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett 2026 m.m.) punkt 2. Det ble blant annet foreslått å sette et tak for hvor mye uføretrygd kan reduseres mot inntekt og å øke minste inntekt før uførhet for gifte og samboende. Regjeringen foreslo ikke endringer i fribeløpet. Fribeløpet er en terskel for hvor mye høyere inntekt enn den forventede inntekten etter uførheten, uføre kan ha uten at uføretrygden blir redusert.

I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble det besluttet at fribeløpet likevel skal økes fra 1. oktober 2026, med virkning fra 1. januar 2026.

I vedtak 70 etter finansdebatten 5. desember 2025 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen øke fribeløpet i uføretrygden til 1 G med iverksettelse 1. oktober 2026. De to første årene etter at man har fått innvilget uføretrygd, skal den uføretrygdede kunne tjene inntil 0,4 G uten avkorting av trygd. De påfølgende årene skal fribeløpet økes til 1 G. Dette gjelder for løpende og nye saker. Forholdet til tjenestepensjonsordningene skal vurderes.»

I statsbudsjettet for 2026 bevilget Stortinget 191 millioner kroner til å øke fribeløpet for uføretrygd og 6 millioner kroner til administrative utgifter i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til å gjennomføre økningen. Videre bevilget Stortinget 6,9 millioner kroner til å øke fribeløpet for uførepensjon fra Statens pensjonskasse.

Ettersom økt fribeløp for uføretrygd og uførepensjon fra Statens pensjonskasse allerede er vedtatt av Stortinget i budsjettet, og lovendringene må vedtas før sommeren for å kunne tre i kraft 1. oktober 2026, har forslagene i denne lovproposisjonen ikke vært på høring. Som det framgår av anmodningsvedtaket, skal forholdet til (øvrige) tjenestepensjonsordninger vurderes. Det kunne tilsi at departementet hadde en egen høring på forslag knyttet til disse ordningene. Det ville imidlertid innebåret at endringene i fribeløpet ikke kunne tre i kraft fra samme tidspunkt. Etter departementets vurdering ville det vært uheldig om uføre i en periode måtte forholde seg til ulike fribeløp for sine uføreytelser.

Departementet har ikke identifisert EØS-rettslige forpliktelser eller andre internasjonale forpliktelser endringene kan komme i konflikt med.