7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Helårsvirkningen av endringen i fribeløpet for uføretrygd er anslått til en utgiftsøkning til uføretrygd på 762 millioner kroner, regnet for 2026. I tråd med den allerede vedtatte budsjettbevilgningen, anslås ikrafttredelse 1. oktober å medføre en utgiftsøkning på om lag 191 millioner kroner i 2026.

I 2027 vil endringen ha virkning på løpende ytelser i hele kalenderåret, samtidig som det skal gjennomføres etteroppgjør med etterbetalinger for 2026. Utgiftsøkningen til uføretrygd i 2027 anslås på denne bakgrunn til drøyt 1,3 mrd. kroner. Fra 2028 vil endringen gi normal helårsvirkning, og den årlige utgiftsøkningen anslås fra da av til om lag 0,8 mrd. kroner.

Administrative merutgifter i Arbeids- og velferdsetaten for å gjennomføre endringen er anslått til 6 millioner kroner i 2026, i tråd med den vedtatte budsjettbevilgningen. Deretter er de administrative merkostnadene anslått til om lag 1 millioner kroner årlig.

For uførepensjon fra Statens pensjonskasse er merutgiftene anslått til 6,9 millioner kroner. De administrative merkostnadene for Statens pensjonskasse for å gjennomføre endringen anslås på usikkert grunnlag til om lag 10 millioner kroner i 2026. Det antas på usikkert grunnlag at konsekvensene samlet for kommunale tjenestepensjonsordninger vil være i samme størrelsesorden som for Statens pensjonskasse.

Alle budsjettanslagene gjelder før atferdsendringer. På kort sikt antas dette å gi et relativt godt bilde. Økt fribeløp kan påvirke hvor mye uføre arbeider ved siden av uføreytelser, antallet personer som får uføreytelser og hvordan uføreytelsene graderes. De økonomiske konsekvensene over tid kan derfor bli annerledes, avhengig av hvordan atferden påvirkes av regelendringene.

Forslaget til endring i folketrygdloven § 10-5 viderefører den gjeldende terskelen for når uføre kan gis hjelpemidler i arbeidslivet. Forslaget har derfor ikke økonomiske konsekvenser. Forslaget har heller ikke administrative konsekvenser av betydning.