4 Uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger

4.1 Innledning

Personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt som følge av varig sykdom, skade eller lyte, kan ha rett til en uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning. Slik uførepensjon kan innvilges med en uføregrad ned til 20 prosent. Som det framgår av punkt 3.1, er det et vilkår for uføretrygd fra folketrygden at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 prosent eller med minst 40 prosent dersom personen mottar arbeidsavklaringspenger.

Dersom det ytes en uføreytelse fra folketrygden, kommer uførepensjonen i tillegg til uføretrygden fra folketrygden. I de tilfellene personen også mottar en uføretrygd fra folketrygden, gis det også i tjenestepensjonsordningene et fribeløp på 40 prosent av grunnbeløpet. Det er dermed i dag et fribeløp på 40 prosent av grunnbeløpet både for uføretrygd og uførepensjon når den uføre mottar begge ytelsene.

Det følger av anmodningsvedtaket, se punkt 2, at «[f]orholdet til tjenestepensjonsordningene skal vurderes.» I forbindelse med budsjettet for 2026, ble bevilgningen til Statens pensjonskasse økt med 6,9 millioner kroner «som følge av økt fribeløp», se budsjettavtalen. Det legges til grunn at Stortinget allerede har tatt stilling til at fribeløpet i uførepensjonen fra Statens pensjonskasse skal øke på samme måte som for uføretrygden fra folketrygden, og at regjeringen skal komme tilbake med en vurdering av øvrige tjenestepensjonsordninger med uførepensjon. I punkt 4.2 gis det en omtale av regelverk for uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger. Punkt 4.3 er departementets vurdering og forslag. Omtalen er utarbeidet i samråd med Finansdepartementet, som har ansvaret for lov om tjenestepensjon i privat sektor.

4.2 Gjeldende rett

4.2.1 Offentlig tjenestepensjon

Uførepensjon fra Statens pensjonskasse og de andre offentlige tjenestepensjonsordningene skal gi en uføreytelse til medlemmer av ordningen som har fått inntektsevnen varig nedsatt som følge av varig sykdom, skade eller lyte. Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt. Det kan også gis midlertidig uførepensjon når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt slik tilfellet er ved mottak av arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

Reglene for midlertidig uførepensjon og uførepensjon er regulert i kapittel 6 i lov om Statens pensjonskasse, kapittel 5 i lov om pensjonsordning for sykepleiere (administreres av KLP) og kapittel 4 i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. (administreres av Statens pensjonskasse). Reglene for uførepensjon i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer følger i hovedsak reglene i lov om Statens pensjonskasse. Det er også andre lovfestede ordninger hvor reglene for uførepensjon følger av eller i hovedsak viser til lov om Statens pensjonskasse.

Tjenestepensjonsordningene for kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og noen andre foretak er tariffestede. Disse ordningene administreres enten av livsforsikringsselskaper eller kommunale pensjonskasser. Ved omleggingen av uføreordningen i 2015 la departementet til grunn at hovedtrekkene i endringene i de lovfestede tjenestepensjonsordningene, også skulle gis virkning for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene. Det skyldes overføringsavtalens krav til et så likt regelverk som mulig mellom pensjonsordningene. Overføringsavtalen er inngått mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlig tjenestepensjon, og skal sikre at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger, får pensjon som om de hele tiden har vært medlem av én og samme pensjonsordning.

Full uførepensjon utgjør 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G) begrenset til 6 prosent av pensjonsgrunnlaget og 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opptil 6 ganger grunnbeløpet. I tillegg utbetales 69 prosent av pensjonsgrunnlag mellom 6 og 12 ganger G, det vil si av inntekt som ikke inngår i beregningsgrunnlaget for uføreytelsen fra folketrygden.

Ved lave uføregrader der det ikke gis uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, gis det et tillegg på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opptil 6 ganger G.

Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, utgjør pensjonen en forholdsmessig andel. Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Uførepensjonister som forsørger barn, har rett til et barnetillegg.

Uførepensjonen reduseres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. For pensjonister som mottar uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 0,4 G. I tilfeller hvor det ikke utbetales uføretrygd fra folketrygden, er det ikke et slikt fribeløp på 0,4 G. Reduksjonen i uførepensjonen skal svare til den overskytende inntekten, det vil si inntekt som overstiger inntektsgrensen (inkludert fribeløpet), multiplisert med pensjonistens kompensasjonsgrad ved full uførhet.

4.2.2 Privat tjenestepensjon

Uførepensjon etter tjenestepensjonsloven er en valgfri tilleggsdekning til alderspensjon i privat sektor. Det er arbeidsgiveren som beslutter om pensjonsordningen skal ha uførepensjonsdekning for medlemmene og i tilfellet nivået på uførepensjonen, se lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) § 8-1. Maksimalrammene for uførepensjonen tilsvarer nivået på uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger, se tjenestepensjonsloven § 8-6. Uførepensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven kan knyttes til tjenestepensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven. Slik uførepensjon kommer i tillegg til uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, se tjenestepensjonsloven § 8-1. Uførepensjon kan også utbetales der folketrygden ikke gir dekning, for eksempel ved lavere uføregrad enn minstekravet i folketrygden, eller høyere inntekt enn det som dekkes i folketrygden.

Etter tjenestepensjonsloven § 8-3 skal det for uføre medlemmer fastsettes en inntekt henholdsvis før og etter uføretidspunktet. Inntekt etter uførhet fastsettes til den inntekten medlemmet forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin restinntektsevne, se § 8-3 tredje ledd. Hvis medlemmet har arbeidsinntekt i et kalenderår som overstiger inntekt etter uførhet, som fastsatt etter tjenestepensjonsloven § 8-3, skal det gjøres fradrag i uførepensjonen for arbeidsinntekten. Reglene om slikt fradrag følger av tjenestepensjonsloven § 8-9. Hvis medlemmet mottar uføretrygd etter folketrygden, er det bare arbeidsinntekt ut over inntekt etter uførhet med tillegg av 0,4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) som skal gi fradrag i uførepensjonen. Det er ikke noe slikt fribeløp for medlemmer som ikke mottar uføretrygd fra folketrygden.

Det skal fastsettes et forholdsmessig fradrag etter de samme prinsipper som i folketrygden. Fradraget skal tilsvare overskytende inntekt, det vil si arbeidsinntekt ut over beregnet inntekt etter uførhet og eventuelt fribeløpet, multiplisert med forholdet mellom uførepensjon ved 100 prosent uføregrad og inntekten før uførhet (kompensasjonsgraden ved full uførepensjon). Beløpet man da kommer fram til, skal gå til fradrag i uførepensjonen. Inntekt før og etter uførhet skal justeres i tråd med senere regulering av folketrygdens grunnbeløp. Fradraget som gjøres i uførepensjonen (inntektsfradraget) skal tilføres foretakets premiefond, se tjenestepensjonsloven § 8-9 første ledd siste punktum. Ifølge tjenestepensjonsloven § 8-9 andre ledd skal medlemmene opplyse pensjonsleverandøren om forventet inntekt og eventuelle endringer i denne. Videre skal det foretas etteroppgjør hvis medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye uførepensjon. Eventuelle barnetillegg skal reduseres på tilsvarende måte som uførepensjonen, se tjenestepensjonsloven § 8-9 fjerde ledd.

4.3 Departementets vurderinger

Uføretrygden fra folketrygden ble lagt om fra 1. januar 2015. Denne omleggingen gjorde også at uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjon måtte legges om. Den tidligere bruttoberegnede uførepensjonen ble frikoplet fra uføretrygden, ved at den ble lagt om til en nettoytelse, det vil si en ytelse som beregnes på selvstendig grunnlag og som kommer som et direkte «tillegg» til uføretrygden fra folketrygden. Se punkt 4.2.1 for omtale av gjeldende regelverk.

Selv om selve beregningen av uførepensjonen ble frikoplet fra uføretrygden fra folketrygden ved å gå fra bruttopensjon til nettopensjon, var det et bevisst valg å ha samme fribeløp for uførepensjonen i de sakene der pensjonisten også mottar en uføretrygd. Departementet viser her til Prop. 202 L (2012–2013) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) kapittel 4.9 om avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt. I punkt 4.9.2 står det:

«Departementet foreslo i høringsnotatet vesentlige endringer i reglene for hvordan uførepensjonen skal avkortes når uføre har arbeidsinntekt. Forslagene innebærer en harmonisering med nye regler som er vedtatt i folketrygden, og intensjonen er at dette skal gjøre det enklere for mottakerne å forstå hvordan økt arbeidsinnsats vil påvirke samlet inntekt.

Departementet foreslo i høringsnotatet at uførepensjonen ikke lenger skal reduseres ved at uføregraden justeres. […]

Departementet foreslo at det fastsettes en inntektsgrense når uførepensjonen innvilges, og at pensjonen skal avkortes ved inntekt over denne grensen. Inntektsgrensen skal utgjøre den inntekten vedkommende er forutsatt å kunne skaffe seg, etter uførheten, ved å utnytte sin restinntektsevne.

Departementet foreslo videre at uførepensjonister som mottar uføretrygd fra folketrygden, skal få økt inntektsgrensen med 0,4 G (fribeløp). Det vil blant annet si at helt uføre kan ha en arbeidsinntekt på inntil 0,4 G uten at uførepensjonen avkortes. Det ble foreslått at personer med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden og personer uten noen ytelse fra folketrygden fortsatt ikke skal ha noe fribeløp. Fribeløpet på 0,4 G skal være uavhengig av uføregrad og stillingsprosent. Det er bare inntekter over fribeløpet, i tillegg til inntekten som uføregraden tilsier, som skal føre til at uførepensjonen reduseres. […]»

I tråd med dette ble det i proposisjonen foreslått å innføre et fribeløp på 0,4 G for personer som også mottar uføretrygd fra folketrygden, for uførepensjon etter lov om Statens pensjonskasse, uførepensjon etter lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og uførepensjon etter lov om pensjonsordning for sykepleiere. Stortinget sluttet seg til forslaget, se Innst. 126 L (2013–2014) og Lovvedtak 40 (2013–2014). Endringene trådte i kraft fra 1. januar 2015.

I Prop. 42 L (2014–2015) Endringer i tjenestepensjonsloven mv. (uførepensjon) ble det foreslått nye rammer for uførepensjonsordninger i skattefavoriserte private tjenestepensjonsordninger, for å tilpasse rammeverket til den nye uføretrygden i folketrygden. Punkt 4.5.1 gjelder avkorting i uførepensjonen ved arbeidsinntekt. I punkt 4.5.1.4 står det:

«Departementet viser til at regler om fribeløp på 0,4 G finnes både i folketrygden og i de offentlige tjenestepensjonsordningene, og at de samme hensyn om å stimulere til å kunne prøve seg i arbeidslivet uten å risikere tap av uførepensjon gjør seg gjeldende i privat sektor. Stortinget har nylig vedtatt at det skal være et slikt fribeløp i de offentlige ordningene, og departementet mener at det ikke er særlige grunner som taler for at offentlige og private ordninger bør utformes ulikt på dette punktet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å følge opp Banklovkommisjonens utkast om at pensjonsgivende arbeidsinntekt utover den inntekten etter uførhet som er lagt til grunn med tillegg av 0,4 G skal føre til avkortning i uførepensjonen, uten at dette fører til revurdering av uføregraden […]»

Stortinget sluttet seg til forslaget, se Innst. 225 L (2014–2015) og Lovvedtak 62 (2014–2015). Disse endringene trådte i kraft 1. januar 2016.

Likelydende fribeløp i uførepensjonsordningene for de tilfellene pensjonisten også mottar en uføretrygd fra folketrygden, bidrar til et mer oversiktlig regelverk. Etter departementets vurdering innebærer dette hensynet at fribeløpene i tjenestepensjonsordningene nå bør økes tilsvarende som i folketrygden, slik at den uføre også framover har det samme fribeløpet både for uføretrygden sin og uførepensjonen sin. Dette inkluderer dermed også bestemmelser om ventetid mv. Departementet viser til forslaget under punkt 3.3.2.

For å sikre at fribeløpet fortsatt blir likt, foreslår departementet at lovbestemmelsene for tjenestepensjonsordningene i tjenestepensjonslovene viser til bestemmelsen i folketrygdloven i stedet for at en eksplisitt regulerer de ulike elementene i tjenestepensjonslovene.

Departementet gjør oppmerksom på at uførepensjon ikke utbetales når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet, jf. lov om Statens pensjonskasse § 29 femte ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 12 femte ledd, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 15 femte ledd og lov om tjenestepensjon § 8-9 tredje ledd. Det vil kunne være tilfeller der summen av forventet inntekt etter uførhet og 1 G blir større enn 80 prosent av inntekt før uførhet. Det vil i slike tilfeller være misvisende å legge til et fribeløp på 1 G, all den tid retten til utbetaling av ytelsen vil falle bort. Departementet vil vurdere dette nærmere og eventuelt fastsette regler for denne gruppen i forskrift.

Det framgår av lov om Statens pensjonskasse § 29 sjuende ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 12 sjuende ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 15 sjuende ledd at «[d]epartementet kan gi forskrift med nærmere regler om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.» Dette er fulgt opp i forskrift 26. november 2014 nr. 1467 om reduksjon av uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning på grunn av inntekt og om etteroppgjør. I forskriften gis det blant annet bestemmelser om inntekt som ikke skal føre til reduksjon av pensjonen, fastsetting av fribeløp for personer som er i varig tilrettelagt arbeid (VTA), endring av inntektsgrensen og samlet inntekt før uførhet, utfyllende bestemmelser om reduksjon av pensjon og om etteroppgjør. Etter departementets vurdering vil disse forskriftshjemlene også hjemle å kunne gi mer utfyllende bestemmelser om fastsetting av fribeløpet i tråd med lovforslaget her. Det foreslås derfor ingen endringer i disse forskriftshjemlene.

Departementet viser til forslaget til endringer i lov om Statens pensjonskasse § 29, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 12, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 15 og lov om tjenestepensjon § 8-9.