8 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til lov om Statens pensjonskasse § 29

Første ledd gjelder fastsetting av inntektsgrensen, det vil si hvor mye inntekt pensjonisten kan ha uten at pensjonen skal reduseres. Bestemmelsen endres slik at uførepensjonister som mottar uføretrygd fra folketrygden også framover skal ha det samme fribeløpet både for uførepensjonen og uføretrygden, det vil si at fribeløpet øker fra 0,4 G til 1 G etter en ventetid på to år. I stedet for å ha den samme eksplisitte reguleringen også i lov om Statens pensjonskasse, foreslås det å henvise til fastsettelsen av fribeløpet i folketrygdloven. I tillegg flyttes nåværende første ledd fjerde punktum til tredje ledd.

Tredje ledd regulerer hva slags inntekter som skal regnes som inntekt som kan medføre at pensjonen reduseres. Det følger av bestemmelsen at som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art fra utlandet. I første punktum blir ordet «eller» erstattet med «og» for å synliggjøre at pensjonsgivende inntekt og inntekt fra samme art fra utlandet ikke er ment å utelukke hverandre. Endringen i første punktum gir ingen realitetsendring. Det er tatt inn et unntak i leddet, og det er pensjonsgivende inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet. Det gjøres imidlertid også unntak for arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og omstillingsstønad fra folketrygdloven, se nåværende første ledd fjerde punktum. Bestemmelsen endres ved å ta inn også dette unntaket for å samle disse reglene, se forslag til tredje ledd nytt tredje punktum.

Bakgrunnen for endringene framgår av de alminnelige motivene punkt 4.3.

Til lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 12

Første ledd gjelder fastsetting av inntektsgrensen, det vil si hvor mye inntekt pensjonisten kan ha uten at pensjonen skal reduseres. Bestemmelsen endres slik at uførepensjonister som mottar uføretrygd fra folketrygden også framover skal ha det samme fribeløpet både for uførepensjonen og uføretrygden, det vil si at fribeløpet øker fra 0,4 G til 1 G etter en ventetid på to år. I stedet for å ha den samme eksplisitte reguleringen også i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., foreslås det å henvise til fastsettelsen av fribeløpet i folketrygdloven. I tillegg flyttes nåværende første ledd fjerde punktum til tredje ledd.

Tredje ledd regulerer hva slags inntekter som skal regnes som inntekt som kan medføre at pensjonen reduseres. Det følger av bestemmelsen at som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art fra utlandet. I første punktum blir ordet «eller» erstattet med «og» for å synliggjøre at pensjonsgivende inntekt og inntekt fra samme art fra utlandet ikke er ment å utelukke hverandre. Endringen i første punktum gir ingen realitetsendring. Det er tatt inn et unntak i leddet, og det er pensjonsgivende inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet. Det gjøres imidlertid også unntak for arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og omstillingsstønad fra folketrygdloven, se nåværende første ledd fjerde punktum. Bestemmelsen endres ved å ta inn også dette unntaket for å samle disse reglene, se forslag til tredje ledd nytt tredje punktum.

Bakgrunnen for endringene framgår av de alminnelige motivene punkt 4.3.

Til lov om pensjonsordning for sykepleiere § 15

Første ledd gjelder fastsetting av inntektsgrensen, det vil si hvor mye inntekt pensjonisten kan ha uten at pensjonen skal reduseres. Bestemmelsen endres slik at uførepensjonister som mottar uføretrygd fra folketrygden også framover skal ha det samme fribeløpet både for uførepensjonen og uføretrygden det vil si at fribeløpet øker fra 0,4 G til 1 G etter en ventetid på to år. I stedet for å ha den samme eksplisitte reguleringen også i lov om pensjonsordning for sykepleiere, foreslås det å henvise til fastsettelsen av fribeløpet i folketrygdloven. I tillegg flyttes nåværende første ledd fjerde punktum til tredje ledd.

Tredje ledd regulerer hva slags inntekter som skal regnes som inntekt som kan medføre at pensjonen reduseres. Det følger av bestemmelsen at som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art fra utlandet. I første punktum blir ordet «eller» erstattet med «og» for å synliggjøre at pensjonsgivende inntekt og inntekt fra samme art fra utlandet ikke er ment å utelukke hverandre. Endringen i første punktum gir ingen realitetsendring. Det er tatt inn et unntak i leddet, og det er pensjonsgivende inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet. Det gjøres imidlertid også unntak for arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og omstillingsstønad fra folketrygdloven, se nåværende første ledd fjerde punktum. Bestemmelsen endres ved å ta inn også dette unntaket for å samle disse reglene, se forslag til tredje ledd nytt tredje punktum.

Bakgrunnen for endringene framgår av de alminnelige motivene punkt 4.3.

Til folketrygdloven

Til § 10-5

Fjerde ledd endres for å videreføre den gjeldende terskelen for hvor høy inntekt det må være sannsynlig at personer som mottar uføretrygd kan skaffe seg for at de skal kunne få stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet. Det er ikke særskilte regler for når personer med gradert uføretrygd kan gis slik stønad, se punkt 5.1. Første punktum endres derfor slik at det ikke lenger skal framstå som at hovedregelen er at personer som mottar uføretrygd ikke kan få stønad etter § 10-5. Andre punktum endres slik at personer som mottar uføretrygd og har en uføregrad på 100 prosent, fremdeles kan gis stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at personen kan skaffe seg en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn 0,4 G per kalenderår.

Bakgrunnen for endringene framgår av de alminnelige motivene punkt 5.2.

Til § 12-14

Første ledd fastsetter bunnfradraget, som er terskelen for hvor mye inntekt personer som mottar uføretrygd kan ha uten at uføretrygden reduseres. I gjeldende ordlyd kalles terskelen for en «inntektsgrense», men begrepet endres til «bunnfradrag» fra 1. juli 2026, se lov 22. desember 2025 nr. 117 om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026 m.m). Første punktum, som i dag utgjør hele leddet, endres slik at størrelsen på fribeløpet ikke lenger framgår av punktumet. I stedet vises det til at bunnfradraget svarer til inntekt etter uførhet tillagt et fribeløp. Nytt andre punktum fastsetter at fribeløpet utgjør 0,4 G de første 24 månedene etter virkningstidspunktet for uføretrygd eller virkningstidspunktet for økning av uføregraden. Nytt tredje punktum fastsetter at fribeløpet øker til 1 G etter dette. Reglene innebærer at fribeløpet vil øke fra 0,4 G til 1 G i løpet av et kalenderår med mindre virkningstidspunktet for uføretrygd eller virkningstidspunktet for økning av uføregraden var 1. januar. Ettersom uføretrygd beregnes per kalenderår, vil det i året fribeløpet øker gjelde et vektet fribeløp som utgjør summen av 0,4 G multiplisert med andelen av året fribeløpet er 0,4 G, og 1 G multiplisert med andelen av året fribeløpet er 1 G. Nivået på G i den enkelte måneden skal også inngå. Det vektede fribeløpet året fribeløpet øker, vil dermed utgjøre en sum mellom 0,4 G og 1 G avhengig av når på året fribeløpet øker, se boks 3.4. Tilsvarende vil gjelde dersom fribeløpet reduseres fra 1 G til 0,4 G i løpet av året. Det vil skje dersom man har mottatt uføretrygd i mer enn to år og deretter får økt uføregrad, med ny ventetid.

Sjette ledd endres slik at departementet får hjemmel til å gi forskriftsregler om beregning av bunnfradraget. Det kan derfor fastsettes regler om hvordan bunnfradraget beregnes dersom det endrer seg i løpet av et kalenderår, for eksempel fordi fribeløpet øker. Det kan også gis regler knyttet til reduksjon av uføretrygd mot arbeidsinntekt, herunder om beregning av inntekt etter uførhet og forholdet til 80-prosentsregelen i § 12-14 tredje ledd.

Bakgrunnen for endringene og nærmere detaljer om forslaget framgår av de alminnelige motivene punkt 3.3.

Til tjenestepensjonsloven § 8-9

Første ledd gjelder fradrag for arbeidsinntekt i uførepensjonen. Bestemmelsen endres slik at uførepensjonister som også mottar uføretrygd fra folketrygden, også framover skal ha den samme grensen som i folketrygden for hvor mye inntekt uførepensjonisten kan ha før det gir grunnlag for fradrag i uførepensjonen. Dette innebærer at tillegget øker fra fire tideler av G til 1 G etter en ventetid på to år. I stedet for å ha den samme eksplisitte reguleringen også i lov om tjenestepensjon, foreslås det å henvise til fastsettelsen av fribeløpet i folketrygdloven.

Bakgrunnen for endringene framgår av de alminnelige motivene punkt 4.3.

Til ikraftsettingsbestemmelsen

Endringsloven trer i kraft når Kongen bestemmer, se del VI i forslaget til endringslov. Som beskrevet i kapittel 6, tas det sikte på at endringene trer i kraft 1. oktober 2026, med virkning fra 1. januar 2026.

Departementet er gitt hjemmel til overgangsregler i forskrift. Denne vil bli brukt dersom det oppstår praktiske spørsmål knyttet til at endringene trer i kraft 1. oktober 2026, men skal ha virkning for hele inntektsåret.