6 Høringsinstansenes syn
6.1 Forslaget om endringer i utlendingsloven § 34
Et flertall av de som har uttalt seg om forslaget støtter at det ikke skal være adgang til å klage over vedtak om avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse i utlendingsloven § 34.
Utlendingsdirektoratet (UDI) mener forslaget vil bidra til en mer effektiv saksbehandling, og at den enkeltes rettssikkerhet vil bli ivaretatt ved at søkeren kan be om å få gjenopptatt sin opprinnelige asylsøknad. UDI peker på at dersom ordningen med kollektiv beskyttelse ikke bortfaller etter fem år, og personer som har hatt kollektiv beskyttelse i fem år gis en ny oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, vil disse ikke ha rett til å klage. UDI bemerker at denne gruppen ikke kan kreve å få sin opprinnelige asylsøknad gjenopptatt etter utlendingsloven § 34 annet ledd.
Politiets utlendingsenhet (PU) støtter forslaget og er enig i at det vil bidra til at regelverket blir mer forutsigbart og tydelig. PU bemerker imidlertid at en effektiv behandling av saker om kollektiv beskyttelse forutsetter løsninger for at hele porteføljen kan behandles effektivt. PU viser til at en avvikling av kollektiv beskyttelse kombinert med at potensielt svært mange vil opprettholde sin individuelle asylsøknad, vil utgjøre et så stort oppdrag for utlendingsforvaltningen at det er nødvendig med en bred og helhetlig vurdering av hvordan dette skal håndteres.
Jussformidlingen opplever saksbehandlingstiden i UDI som svært lang og at det er tyngende for de som venter på svar. Jussformidlingen er enig med departementet i at en klageadgang antakelig ikke har vesentlig betydning ved avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse, og at effektivitetshensyn taler for å fjerne klageadgangen.
Livet vil vinne, ReGround Forening, Norge – Åpent Hjerte og et flertall privatpersoner støtter forslaget og viser til at ordningen med kollektiv beskyttelse er midlertidig. Noen privatpersoner ønsker juridisk rådgivning ved avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse.
Amnesty International støtter ikke forslaget og mener det ikke er tilstrekkelig at søkeren kan kreve å få gjenopptatt sin opprinnelige asylsøknad og ha rett til å klage over et avslagsvedtak i den forbindelse. Akershus fylkeskommune – flerkulturelt råd peker på at muligheten til å bli hørt vil bli redusert.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) støtter ikke forslaget og mener det bør være adgang til å klage over et avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse så lenge ordningen med kollektiv beskyttelse består. NOAS peker på at et avslag kan bero på uriktige opplysninger, f.eks. knyttet til hvorvidt søkeren befinner seg i Norge. Selv om forvaltningen kan omgjøre uriktige vedtak på eget initiativ etter forvaltningsloven § 35, er NOAS sitt syn at søkeren vil ha en sterkere rettsstilling ved at klageretten opprettholdes. NOAS ber departementet sørge for at det etableres mekanismer som sikrer at individer ikke lider rettstap på grunnlag av feil eller misforståelser.
Av de privatpersonene som ikke støtter forslaget, er det mange som uttrykker bekymring for at forslaget vil kunne svekke rettsikkerheten til den enkelte.
6.2 Forslaget om endringer i utlendingsloven § 94
Blant de høringsinstansene og privatpersonene som har uttalt seg om forslaget, er det bred støtte til å åpne for at personer som har hatt kollektiv beskyttelse og som får en asylsøknad individuelt behandlet etter utlendingsloven § 28, kan gis rett til å arbeide inntil asylsøknaden er avgjort, selv om det ikke er gjennomført asylintervju.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bemerker at forslaget vil komme både søkerne og kommunene til gode. Det vil kunne sikre at den enkelte har mulighet til å forsørge seg selv og ikke behøver sosialhjelp fra kommunen. UDI mener forslaget vil sikre fleksibilitet i regelverket. Advokatforeningen og NOAS mener at forslaget vil ha en positiv samfunnsøkonomisk effekt. Amnesty International fremhever at det er tale om en gruppe som allerede har hatt oppholdstillatelse i Norge og allerede kan være i jobb.
Politiets utlendingsenhet (PU) peker på at forslaget vil kunne få store konsekvenser for returarbeidet, og at det å gi rett til å arbeide i påvente av svar på asylsøknaden vil kunne føre til at flere vil be om en individuell vurdering av asylsøknaden. Øst politidistrikt fremhever at det bør legges til rette for automatisert saksbehandling i størst mulig grad. Utvikling av en slik automatiseringsløsning vil nødvendigvis ha en kostnad, men må ses i sammenheng med at også andre søkergrupper potensielt vil kunne automatiseres. Videre bør det ses på om en slik tillatelse kan løpe til endelig avslag i asylsaken, eventuelt at også fornyelsen kan automatiseres. Øst politidistrikt mener at det av ressurshensyn er hensiktsmessig at spørsmålet om midlertidig arbeidstillatelse avgjøres på kollektivt grunnlag for denne gruppen.
De privatpersonene som har uttalt seg om forslaget er takknemlige for at de eventuelt kan gis mulighet til å arbeide i påvente av saksbehandlingen.
6.3 Andre innspill
Departementet har mottatt svært mange høringsuttalelser som ikke direkte berører lovforslagene som fremmes i denne proposisjonen, i hovedsak fra privatpersoner. Disse vil derfor ikke bli vurdert nærmere i denne forbindelse. Høringsuttalelsene omhandler i stor grad adgangen til å kunne få oppholdstillatelse i Norge når ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina bortfaller.
UNHCR Representation for the Nordic and Baltic Countries oppfordrer norske myndigheter til å vurdere andre overgangsordninger for denne gruppen enn overgang til det ordinære asylsporet. UNHCR viser til at mange fordrevne fra Ukraina har oppholdt seg i Norge i flere år og er integrert i det norske samfunnet. Ukrainsk minoritetsforening i Norge mener at det bør legges til rette for overgangsordninger for personer som kan vise til stabil arbeidsdeltakelse, selvforsørgelse, norskkunnskaper og barns tilknytning til skole og barnehage. Nordic Club UA mener det bør legges til rette for overgangsordninger for næringsdrivende. Bro UA Norge påpeker at integrering gjennom utdanning og arbeidsdeltakelse tar flere år.
Livet vil vinne og svært mange privatpersoner ber om at den oppholdstiden som den enkelte har opparbeidet i Norge under midlertidig kollektiv beskyttelse kan telle med som botid ved søknad om permanent oppholdstillatelse. Mange privatpersoner mener det bør tas særskilt hensyn til barns tilknytning og behov for stabilitet.
Svært mange privatpersoner uttrykker et ønske om å fortsette livet i Norge. Mange deler sine personlige historier, som at de har lært seg norsk, tar utdanning eller er i arbeid og er selvforsørget. Mange har også barn som er integrert i det norske samfunnet gjennom skole og barnehage. Flere viser til at de har lagt ned betydelig arbeid for å lykkes med integreringen i Norge. Mange fremhever at usikkerheten knyttet til videre oppholdsstatus i Norge fører til stress og er psykisk belastende. Mange uttrykker bekymring for at flere områder i Ukraina defineres som trygge i asylrettslig forstand, og de mener at disse områdene ikke er trygge å returnere til. Noen etterspør en gradvis avvikling av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse basert på sikkerhetssituasjonen i Ukraina, og de peker på at det vil være behov for informasjon og veiledning når ordningen avvikles.
Departementet har også mottatt høringsuttalelser til forslaget om endringer i utlendingsforskriften § 17-2, om i hvilke tilfeller UDI kan unnlate å gjennomføre asylintervju. Departementet har merket seg høringsuttalelsene.