8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om endringer i utlendingsloven § 34 innebærer en innskrenkning av muligheten til å klage over et vedtak om avslag på fornyelse eller forlengelse av kollektiv beskyttelse. Dette vil trolig lette saksbehandlingsbyrden for utlendingsforvaltningen, særlig i en situasjon der et økende antall personer nektes fornyelse eller forlengelse.

Videre innebærer forslaget at det ikke vil være adgang til å klage over avslag på midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse på grunnlag av kollektiv beskyttelse. Det vil først være aktuelt dersom en utlending har hatt kollektiv beskyttelse i totalt fem år og ordningen ikke har bortfalt. Departementet bemerker at det per nå er usikkert hvordan en slik tillatelse eventuelt vil innrettes, bl.a. når det gjelder varighet på tillatelsen, og at det derfor også er usikkert hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget vil ha i denne forbindelse. Endringene vil sannsynligvis også føre til raskere saksbehandling for personer som får avslag på fornyelse eller forlengelse av kollektiv beskyttelse, ved at behandlingen av en ordinær asylsøknad kan igangsettes raskere. I saker om fornyelse eller forlengelse av kollektiv beskyttelse vil forslaget spare UDI for en del merarbeid, i tillegg til at det vil spare UNE for klagesaksbehandling. Dette vil særlig være aktuelt ved eventuelle endringer i ordningen med kollektiv beskyttelse som innebærer at svært mange ikke vil få fornyet eller forlenget tillatelsen. Det vises til nåværende situasjon med ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina, der om lag 85 000 personer har en gyldig oppholdstillatelse med grunnlag i kollektiv beskyttelse.

Dersom dagens ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina legges til grunn, er UDIs prognose for avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse i 2026 beregnet til 7 500 avslag og 300 klager. Årsverksbehovet knyttet til å saksbehandle disse klagene er beregnet til 0,5 årsverk på kap. 490 post 1 (driftskostnader). I tillegg er det lagt til grunn en innsparing på post 22 (tolkekostnader) på 0,25 mill. kroner. Besparelsen utgjør totalt om lag 0,9 mill. kroner for UDI 2026. UNE anslår at ressursbruken vil være på om lag 15 000 kroner per sak. UNE presiserer at tallet er svært usikkert, og at UNE ikke har konkrete tall for ressursbruken ved klager på avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34.

Den foreslåtte endringen i utlendingsloven § 94, som gir personer som har hatt kollektiv beskyttelse mulighet til å arbeide mens en asylsøknad er til behandling, kan innebære at UDI får færre søknader om midlertidig arbeidstillatelse. For den enkelte asylsøker vil dette føre til at personer i arbeid kan fortsette i arbeid, uten et lengre avbrekk i påvente av asylintervju.

Endringen vil kunne bidra til å forenkle saksforløpet og lette deler av saksbehandlingsbyrden i UDI ved endringer i ordningen med kollektiv beskyttelse. At tillatelsen kan gis på kollektivt grunnlag vil forenkle saksbehandlingen og legge godt til rette for en automatisert løsning, f.eks. ved bruk av robotisert saksbehandling. Det vil spare både UDI og politiet for merarbeid, selv om utviklingen av en automatiseringsløsning vil ha en kostnad. Den totale kostnaden for utvikling, drift og vedlikehold av robotløsningen er anslått til 0,336 mill. kroner, men det knytter seg stor usikkerhet til de estimerte beløpene, da kostnadene kan påvirkes av endringer i omfang og faktisk bruk av robotløsningen.

I beregningene knyttet til saksbehandlingskapasitet er det lagt til grunn en prognose på 30 000 personer som forventes å be om gjenopptakelse av sin asylsøknad når ordningen med kollektiv beskyttelse bortfaller. Det er anslått at 15 prosent av disse er barn under 13 år og 6 prosent er voksne over 67 år. Innsparingsberegningene tar derfor utgangspunkt i at 23 700 personer får midlertidig arbeidstillatelse mens asylsaken behandles. Kostnadene per sak er beregnet til 522 kroner. Dersom sakene skulle blitt behandlet manuelt, ville dette medført behov for om lag 10 ekstra saksbehandlere og en kostnad på 12,368 mill. kroner. Gevinsten i form av spart tid innebærer dermed i hovedsak at UDI vil unngå et tilsvarende merbehov, snarere enn at det frigjøres eksisterende ressurser som kan omdisponeres.

Om lag 40 prosent av denne gruppen er i jobb i dag. Hvor mange av de øvrige 60 prosent som i dag ikke er i arbeid likevel ønsker midlertidig arbeidstillatelse mens asylsaken er til behandling, er usikkert. Det er også betydelig usikkerhet knyttet til anslagene og beregningene, ettersom analysegrunnlaget inneholder flere ukjente og usikre faktorer.

I sum vil forslagene bidra til å begrense det administrative merbehovet i en situasjon der mange får avslag på forlengelse kollektiv beskyttelse, spesielt dersom det gjøres endringer i ordningen om kollektiv beskyttelse. Det vil også bidra til at regelverket er forutsigbart og tydelig.