2 Utgangspunkt og forsvarspolitiske rammer

Forsvarsløftet er et godt utgangspunkt for en rask styrking av forsvarsevnen og et troverdig norsk forsvar. Det enstemmige vedtaket på Stortinget i 2024 utgjorde både et historisk økonomisk løft, og et løfte om å stå ved langsiktig og forutsigbar styrking av forsvarsevnen.

Forsvarsløftet vektlegger at vår nasjonale evne til å forebygge og avskrekke konflikt skal styrkes betydelig. Forsvaret må samtidig være forberedt på at konflikt kan inntreffe og kunne respondere rettidig og med relevante maktmidler, sammen med allierte. Fremtidens forsvar skal utvikles gjennom et personell- og kompetanseløft og store investeringer i digital infrastruktur og i nye plattformer, slik som fregatter og ubåter.

Vedtatt langtidsplan legger til grunn en tydelig strategisk innretning for anvendelse og utvikling av Forsvaret. En slik innretning bygger videre på Norges kjerneinteresser og på kontinuiteten i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Forsvarskonseptet beskriver hvordan Norges forsvarsevne utgjøres av tre gjensidig avhengige hovedelementer: Forsvarets egenevne, forsvarsevnen gjennom alliert og regionalt samarbeid og kollektiv avskrekkings- og forsvarsevne i rammen av NATO, og den støtten som kan mønstres gjennom det sivile samfunn i rammen av totalforsvaret. Forsvarskonseptet utgjør en helhetlig tilnærming til forsvar av Norge gjennom oppnåelse av de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene som er fastlagt i langtidsplanen.

I rammen av forsvarskonseptet skal Forsvaret være i stand til å forsvare Norge gjennom å forstå og forme våre omgivelser, og motvirke og respondere på press, trusler og angrep mot norsk sikkerhet i spennet fra fred til krig. Forsvarets egenevne skal styrkes og innrettes for kontinuerlig anvendelse og innsats. Forsvaret innrettes for å ha kapasitet og fleksibilitet for et høyere og vedvarende operasjonstempo. Den sikkerhetspolitiske utviklingen understreker behovet for nasjonal og alliert militær tilstedeværelse i prioriterte områder, tilgjengelige styrker med kort reaksjonstid, og evne til rettidig samvirke med allierte styrker. Videre skal sårbarheter reduseres og Forsvarets operative utholdenhet i fred, krise og krig økes.

Seks strategiske prioriteringer ligger til grunn for utviklingen av forsvarssektoren:

• Å forebygge og avskrekke konflikt i samvirke med allierte

• Å videreutvikle Forsvaret for nasjonal innflytelse og handlingsrom

• Å innrette Forsvaret for kontinuerlig innsats i samvirke med våre allierte

• Å bidra med relevant kampkraft for forsvar av norsk og alliert sikkerhet

• Å understøtte NATO som troverdig og effektiv garantist for alliert sikkerhet

• Å tilpasse Forsvaret for å bidra til operativ og teknologisk relevans

Samlet danner innretningen og prioriteringene rammene for forvarspolitikken, herunder sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, forsvarskonseptet og Forsvarets oppgaver med tilhørende ambisjon.

Forsvarsløftet prioriterer først å utbedre kritiske svakheter, og parallelt gjennomføre en betydelig satsing innenfor fire hovedområder: økt evne til situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet og økt kapasitet i Hæren og Heimevernet. Disse prioriteringene ligger fast.