4 Status i gjennomføringen av Forsvarsløftet

Stortinget har vedtatt at regjeringen årlig skal rapportere til Stortinget om status for gjennomføring av langtidsplanen. Dette kapittelet redegjør for status, fremdrift, utfordringer og risiko knyttet til den vedtatte langtidsplanen, og følger opp rapportering på den måten Stortinget har bedt om.

Gjennomføringen av Forsvarsløftet går i hovedsak etter planen. Forsvarssektoren har hatt en historisk høy budsjettvekst. Fra 2024 til 2026 er forsvarsbudsjettet økt med om lag 30 prosent, uten Nansen-midlene, og nær doblet når bevilginger til militær støtte til Ukraina inkluderes. Under denne regjeringen er forsvarsbudsjettene nær doblet fra 2021.

Regjeringen er godt i gang med å realisere målene i langtidsplanen, til tross for prisvekst og lange ledetider. Norge har inngått viktige forsvarsavtaler med Storbritannia og Tyskland som skaper grunnlag for tettere samarbeid, sikkerhets- og forsvarspolitisk, operativt og industrielt. Dette styrker norsk forsvarsevne. Det er tatt viktige investeringsbeslutninger som er definerende for norsk forsvar for generasjoner fremover i et langt raskere tempo sammenlignet med tidligere større anskaffelser. Anskaffelsen av ubåter og langtrekkende presisjonsild er fremskyndet og regjeringen har valgt strategisk partner for fregattanskaffelsen. Regjeringen har tilrettelagt for innføring av ny teknologi, gjennom blant annet utvikling av ny dronestrategi. Det er nå et tettere samarbeid mellom forsvarsindustrien og Forsvaret, og tettere bånd mellom FoU-sektoren og Forsvaret gjennom FoU-løftet. Sektoren har omsatt den historiske veksten i bevilgninger i tiltak og investeringer som øker den norske forsvarsevnen. Samtidig er enkelte prosjekter forsinket, blant annet på grunn av lange ledetider.

Som beskrevet i langtidsplanen er det forventet en nedgang i operativ evne de første årene i planperioden som følge av at dagens materiell blir eldre før de nye anskaffelsene er fullt ut operative. Dette utgjør en utfordring i møte med en sikkerhetspolitisk utvikling som krever økt beredskap, aktivitet og tilstedeværelse med aldrende strukturelementer, som tiltak i denne proposisjonen søker å adressere.

4.1 Status for Forsvarets operative evne og hovedmål

Langtidsplanen legger til grunn at vi skal få det vi har til å virke og samtidig tilrettelegge for videre vekst i Forsvaret. To år inn i gjennomføringen av langtidsplanen er utbedringen av kritiske svakheter godt i gang. Regjeringens forslag i denne proposisjonen vil bidra til en ytterligere positiv utvikling av hovedmålene. I statsbudsjettet for 2026 er driftsbudsjettet til Forsvaret styrket, for å legge til rette for at Forsvaret skal kunne opprettholde tilsvarende aktivitetsnivå i 2026 som i 2024 og 2025, med rom for noe økning i enkelte avdelinger. I tillegg er det prioritert driftsmidler til å bygge beredskap og utholdenhet gjennom mer ressurser til blant annet materielldrift, reservedeler, ammunisjonsbeholdninger og personelloppbygging. Det vises til kapittel 4.7 og 5.1.8 for nærmere omtale av det økonomiske forholdet mellom drift og investeringer.

Det er fastsatt fire hovedmål for Forsvaret:

• Forebygge og avskrekke konflikt

• Nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar

• Styrkestrukturens utholdenhet

• Militær støtte til Ukraina

De tre første målene er grunnlag for Forsvarets vurderinger av operativ evne, og statusbeskrivelser på hovedmålene gir et overordnet bilde av utviklingen av Forsvaret.

Samlet sett vurderes status på målet om å forebygge og avskrekke konflikt gjennom daglige operasjoner nasjonalt og internasjonalt som tilfredsstillende. Høy operativ aktivitet og tilstedeværelse i prioriterte områder de siste årene har gitt god situasjonsforståelse. Alliert tilstedeværelse i norske nærområder er vedvarende høy. Forsvaret følger russisk aktivitet og deltar i allierte øvelser og operasjoner, for å sikre handlingsrom og nasjonal innflytelse på militære operasjoner i våre nærområder, spesielt innenfor luft og det maritime domenet. Det gir stor belastning på strukturen som helhet. Evnen til å gjennomføre daglige nasjonale operasjoner har så langt vært tilfredsstillende, men er ikke robust. Gjennomføring av større øvelser gjør det mulig å teste planverk på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå samt utvikle alliert evne til operativt samvirke. I tillegg bidrar disse øvelsene til å demonstrere alliert besluttsomhet og samhold og i stort øke den nasjonale og kollektive forsvarsevnen.

Evnen til nasjonal beredskap og evnen til kollektivt forsvar vurderes som mindre tilfredsstillende, spesielt grunnet utfordringer med tilgjengeligheten på hovedmateriell, reservedeler og personell med kritisk kompetanse. Trening og øving styrker beredskapsevnen til Forsvaret, men sliter samtidig på aldrende materiell og tærer på lagre. Det vurderes at evnen og beredskapen til å understøtte alliert mottak og operativt planverk må styrkes for å imøtekomme nye krav og forventninger fra NATO og nære allierte.

Styrkestrukturens utholdenhet vurderes som ikke tilfredsstillende, med betydelige utfordringer og operative svakheter, herunder mangler på ammunisjon, forsyninger, lagerkapasitet og personell med rett kompetanse. Forsvarets utholdenhet påvirkes av donasjonene til Ukraina. Regjeringen har over tid prioritert oppbygging av beredskapslagre for å understøtte reaksjonsevne og utholdenhet. Utholdenheten er bedret de senere år, men behovet er fortsatt stort i flere forsyningsklasser, og oppbyggingen må derfor fortsette i årene fremover.

Med den påbegynte satsingen i gjennomføringen av langtidsplanen er evnen til å forebygge og avskrekke konflikt gjennom daglige operasjoner nasjonalt og internasjonalt bedret. Samtidig legger regjeringen gjennom tiltakene i denne proposisjonen grunnlaget for en ytterligere forbedret nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar og utholdenhet.

Prop. 1 S (2025–2026) for Forsvarsdepartementet, kapittel 1.3, gir ytterligere redegjørelse for status i operativ evne, som i hovedsak er uendret siden denne rapporteringen.

Norge var i 2025 den største bidragsyteren til Ukraina, målt som andel av BNP og per innbygger. Det er ukrainske behov som er styrende for den militære støtten, og Ukraina har lagt særskilt vekt på behovet for luftvern, artilleri og artilleriammunisjon samt droner. Ukraina ønsker samtidig at produksjonskapasiteten i ukrainsk industri utnyttes i størst mulig grad. Videre er det prioritert tiltak i det maritime domenet ettersom maritim sikkerhet er et kapabilitetsområde der Norge har mye å bidra med. Sammen med Storbritannia leder Norge den maritime kapabilitetskoalisjonen.

4.2 Status i gjennomføringen av nasjonale satsingsområder for økt forsvarsevne

4.2.1 Bakgrunnen for de prioriterte satsingene

Vedtatt langtidsplan slår fast at det er behov for å opprettholde en bredde i strukturen for å løse Forsvarets oppgaver. Samtidig viser langtidsplanen til et gap mellom ambisjonene i forrige langtidsplan og status ved inngangen til arbeidet med vedtatt langtidsplan. En rekke kapabiliteter ble i arbeidet med langtidsplanen vurdert til å være på kritisk minimum for å kunne levere operativ evne. En forutsetning for gjennomføringen av Forsvarsløftet er derfor å få det Forsvaret vi har til å virke gjennom å ta tak i kritiske mangler og tilrettelegge for vekst. I tillegg prioriterer regjeringen satsing innenfor fire områder: økt evne til situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet og økt kapasitet i Hæren og Heimevernet.

Forsvarsløftet legger opp til et ambisiøst investeringsnivå tidlig i planperioden. Dette er særlig knyttet til gjennomføringen av et generasjonsskifte for Sjøforsvarets fartøyer. Enkelte prosjekter er forsinket som følge av lengre ledetider enn planen la til grunn, mens andre prosjekter er redusert i omfang som følge av økte kostnader.

4.2.2 Økt evne til situasjonsforståelse

Norge skal være fremst blant allierte på overvåking og situasjonsforståelse i våre nærområder. Forsvaret skal ha en robust og selvstendig evne til å drive etterretning i alle domener og Forsvarets operasjoner skal i større grad være etterretningsdrevne. Dette innebærer evnen til å avdekke, følge, varsle om og forstå en motstanders intensjoner og kapasitet. Langtidsplanen prioriterer derfor økt operativ evne gjennom anskaffelse av overvåkings- og kommunikasjonssatellitter for å øke situasjonsforståelsen i norske interesseområder og bidra til effektiv utnyttelse av nasjonale og allierte ressurser. Gjennom økt satsing på romvirksomhet styrker regjeringen vår nasjonale og de alliertes evne til tilstedeværelse, situasjonsforståelse, samt utvikling av Forsvarets evne til integrerte fellesoperasjoner i nordområdene.

Forsvaret er i gang med å anskaffe overvåkings- og kommunikasjonssatellitter. Flere satellitter for maritim overvåking er skutt opp og forventes operative første halvår 2026. Løsninger for ytterligere satellittkonstellasjoner for overvåking og kommunikasjon er under utredning. Forsvarets samlede behov vil dekkes gjennom ulike tilnærminger, slik som konstellasjon av nasjonalt kontrollerte satellitter, deling av båndbredde og satellittdata med nære allierte og tjenestekjøp fra både allierte og kommersielle aktører. Forsvaret har startet med å øke bemanningen for å styrke kompetansen innenfor operasjoner i romdomenet for å kunne planlegge, gjennomføre og koordinere operasjoner med bruk av rombaserte kapabiliteter. Regjeringen prioriterer videreutvikling av bilateralt romsamarbeid med nære allierte.

Styrking av Etterretningstjenesten er en pågående og sentral del av satsingen på økt evne til situasjonsforståelse. Dette innebærer å fornye tjenestens eksisterende evner og å utvikle nye evner. Etterretningstjenesten skal kunne bidra til et bedre og mer oppdatert situasjonsbilde i alle operasjonsdomener, ha god og kontinuerlig evne til å forstå trusselbildet i Norges interesseområder og evne til varsling. Gjennomføringen er i tråd med vedtatte ambisjoner.

Forsvarsgrenenes evne til innhenting og bearbeiding av innsamlet data og informasjon styrkes. Hæren anskaffer kapabiliteter for å styrke evnen til innhenting og behandling av informasjon for å understøtte taktiske operasjoner. Også Luftforsvaret og Sjøforsvaret har startet planlegging og oppbygging for å øke sin kapasitet.

Evnen til å utføre data- og etterretningsdrevne multidomeneoperasjoner forutsetter en moderne, sikker dataplattform med datasentre og kommunikasjonsinfrastruktur. Forvarets digitale grunnmur styrkes for å oppnå ambisjonen om digital transformasjon og overgang til et mer datadrevet forsvar. Forsvarets sikre dataplattform utvikles og skal legge til rette for sømløs og sikker utveksling av gradert informasjon innad i Forsvaret, i totalforsvaret og med allierte. Dette omfatter både realisering av datasentre til støtte for håndtering av gradert informasjon og oppgradering av Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur. Som en del av dette oppgraderes også Forsvarets virksomhetsstyringssystemer. Forsvaret har etablert et eget senter for KI og data lagt til Cyberforsvaret.

4.2.3 Fornyelse av Sjøforsvaret

Sjøforsvaret skal forebygge og avskrekke trusler mot nasjonal sikkerhet i det maritime domenet, selvstendig og sammen med allierte, og forsvare norske interesser i hele konfliktspekteret. En hovedsatsing i langtidsplanen er å styrke Sjøforsvaret gjennom å etablere en overflatestruktur med havgående anti-ubåtkapabilitet med nye fregatter og økt evne til å ivareta norske, maritime interesser, herunder i kystsonen med nye standardiserte fartøy.

Fornyelse av Sjøforsvaret gjennom flåteplanen av 2024 er påbegynt. Regjeringen har valgt Storbritannia som strategisk partner for anskaffelsen av minimum fem nye Type-26 fregatter spesialisert for anti-ubåtkrigføring, med opsjon på anskaffelse av ytterligere én fregatt. Fregattene skal utrustes med maritime helikoptre med evne til anti-ubåtkrigføring som en integrert del av kampsystemet. Det forventes levering av første fregatt i 2030. Levetidsforlengelse av eksisterende fregatter pågår i henhold til planen.

Den første av de nye norske ubåtene leveres i 2029. Prosjektet for de fire første ubåtene forløper i henhold til kontraktfestede milepæler. Stortinget besluttet i januar 2026 å anskaffe den femte og sjette ubåten i henhold til Innst. 426 S (2023–2024). Prisen for de to siste ubåtene med tilhørende våpen og våpenintegrasjon er høyere sett mot de første fire, som reflekterer den generelle prisutviklingen i forsvarsmarkedet og økte råvarepriser. Det er planlagt med leveranse av fem ubåter innen 2036, og den sjette i løpet av 2038. Flere allierte nasjoner vurderer den norsk-tyske ubåtklassen og har vist interesse for samarbeidet, noe som kan påvirke leveransetakten. For å ivareta vedlikehold av et økt antall ubåter i det norsk-tyske samarbeidet godkjente Stortinget en økt kostnadsramme for prosjektet for vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med kaianlegg på Haakonsvern gjennom behandling av Innst. 7 S (2025–2026) til Prop. 1 S (2025–2026).

Langtidsplanen omfatter anskaffelse av inntil 28 standardiserte fartøy basert på sivile standarder, med nødvendige militære tilpasninger. Fartøyene skal utvikles i samarbeid med industrien og en nasjonal konkurranse for design av fartøyene er startet. Antall, fordeling og leveransetakt må tilpasses prosjektets økonomiske ramme. Regjeringen er opptatt av nødvendig fremdrift slik at de første fartøyene kan leveres i 2030.

Leveranse av standardiserte fartøy til Storbritannia er en del av den strategiske avtalen i forbindelse med fregattanskaffelsen. Det er også inngått en overenskomst med Litauen om leveranse av fartøy og andre nasjoner har vist interesse. Regjeringens mål er at salg av standardiserte fartøy skal bidra til økt alliert standardisering gjennom tettere og mer forpliktende samarbeid med allierte, og samtidig styrke nasjonal maritim- og forsvarsindustri.

Nytt minemottiltakssystem er i tilbudsfase og kontrakt planlegges inngått i 2026 for leveranse fra 2028. Et prosjekt for modulære systemer for undervannsovervåking er under planlegging. Et mindre antall sjøminer anskaffes frem mot 2030 med hovedleveranse mot midten av 2030-tallet. Oppgradering av Kystjegerkommandoen (KJK) er i tilbudsfase. KJK utvikles i retning av mer autonomi og evne til å levere måldata for langtrekkende ild, samt styrket bordingsevne.

Det vil i løpet av 2026 etableres en ny maritim innsatsskvadron (SOTG), som del av Forsvarets spesialstyrker, med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon. Avdelingens operative evne vil øke gradvis etter dette. Prosjektet for anskaffelse av fartøystypen Combatant Craft Medium til Marinejegerkommandoen er i gjennomføringsfase og fartøyene vil bli levert i henhold til prosjektets fremdriftsplan. Prosjekt knyttet til videreutviklingen av Ramsund, som skal understøtte Sjøforsvarets operasjoner i nord og spesialstyrkenes behov, er i forprosjektfase. Prosjektet planlegges for ekstern kvalitetssikring i 2026. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget etter fullført forprosjekt og gjennomført ekstern kvalitetssikring.

Fremdriften knyttet til fornyelsen av Sjøforsvaret vurderes å være nokså god, til tross for utfordringer knyttet til kostnadsøkninger og ledetider for materiell. Dagens struktur levetidsforlenges i påvente av nytt materiell. Drift av både ny og gammel struktur parallelt er både utfordrende og kostnadsdrivende, samtidig som omfang av nødvendige tiltak knyttet til infrastruktur, eiendom, bygg og anlegg ikke er endelig avklart. Den største økonomiske satsingen i langtidsplanen er i det maritime domenet og streng kostnadskontroll vil kreves for å realisere ambisjonen for den maritime satsingen i langtidsplanen.

4.2.4 Styrking av luftvernet

Langtidsplanen legger til grunn at luftvernsatsingen skal bidra til et lagdelt integrert luftvern med evne til beskyttelse mot trusler fra svært kort til lang rekkevidde. Styrking av evnen til beskyttelse mot lufttrusler innebærer økt utholdenhet, volum og ytelse for det bakkebaserte luftvernet, herunder ved gjenanskaffelse av materiell donert til Ukraina, anskaffelse av fire nye NASAMS-batterier, nye radarer til NASAMS og anskaffelse av langtrekkende luftvern.

Det eksisterende luftvernet moderniseres gjennom anskaffelse av nye hovedkomponenter som ildledningssentraler og utskytningsenheter, samt reservedeler og missiler, for å øke luftvernets beredskapsevne. Videre er det inngått kontrakter om levering av to NASAMS-simulatorer for å styrke kompetanseproduksjonen gjennom relevant utdanning, trening og øving. Det pågår oppdatering av sensorsystemene på det eksisterende luftvernet, blant annet for å forlenge levetiden på dagens radarer.

Evnen til beskyttelse mot trusler på svært kort og kort rekkevidde er blitt styrket. Mobile lettpansrede vogner med kortholdsluftvern, som integreres som del av NASAMS, er under innfasing i Hæren, mens bærbart luftvern for beskyttelse mot trusler på svært kort rekkevidde allerede er innfaset. Det pågår en rekke prosjekter for å styrke evnen til beskyttelse mot droner, både gjennom anskaffelse av enkeltstående droneforsvarssystemer og som delleveranse i fremskaffelsen av andre militære systemer.

Det pågår et helhetlig og integrert arbeid for å sørge for tilstrekkelig og funksjonstilpasset infrastruktur, eiendom, bygg og anlegg for det bakkebaserte luftvernet.

Norge har i 2025 foretatt betydelige luftverndonasjoner til Ukraina, herunder NASAMS. Komponenter med lang ledetid er forhåndsbestilt for tidsriktige leveranser samtidig som donert materiell gjenskaffes til den nasjonale luftvernstrukturen.

Siden langtidsplanen ble lagt frem har det vært en betydelig utvikling i lufttrusselen og innen relevante motmidler. Denne utviklingen forventes å fortsette. Beskyttelse mot droner har blitt viktigere. Missiler og droneforsvarssystemer er eksempler på områder hvor rask teknologisk utvikling forventes å tilgjengeliggjøre stadig mer effektive kapasiteter. Samtidig har ledetidene på deler av luftvernmateriellet økt. Disse inngangsverdiene er viktige for arbeidet med å justere innretningen på luftvernsatsingen i langtidsplanen.

4.2.5 Økt kapasitet i Hæren og Heimevernet

Hæren skal kunne planlegge, gjennomføre og lede landoperasjoner i en nasjonal og alliert ramme, forsvare norsk territorium og bidra til kollektivt forsvar av øvrige allierte. Dette innebærer å bidra til den kontinuerlige overvåkingen av norske og tilstøtende landområder samt etablere og opprettholde situasjonsforståelse. Hæren skal bidra i fellesoperasjoner nasjonalt og internasjonalt, i tett integrasjon med allierte og skal ved behov gjenopprette territoriell integritet som en del av NATOs kollektive forsvar. Heimevernet (HV) skal gjennom landsdekkende tilstedeværelse og situasjonsforståelse kunne gjennomføre territorielle operasjoner som objektsikring, støtte til alliert mottak og beskyttelse av logistikklinjer og troppeforflytninger samt bekjempe fiendtlige styrker av begrenset omfang.

Brigade Nord videreutvikles som tung infanteribrigade med fire mekaniserte bataljoner frem mot 2034. Brigadens logistikk-, ledelses-, og taktiske støtteavdelinger videreutvikles og tilpasses understøttelse av fire manøveravdelinger. Finnmarksbrigaden er etablert og videreutvikles som taktisk samvirkesystem. Brigade Sør er etablert som prosjektorganisasjon og styrkedisponering av noe personell er påbegynt. Etterretningsregimentet er etablert for bedre å synliggjøre avdelingens nivå og oppgaveportefølje. Militærpolitiregimentet er etablert og videreutvikles med alle Forsvarets militærpolitiressurser. Våpenteknisk regiment er etablert og samler ansvaret for landverksteder, tekniske lagre og vedlikehold av landmilitært materiell. Forsvarets tilstedeværelse på Sørreisa skal videreutvikles, blant annet arbeides det med et alliert treningssenter for amfibieoperasjoner i arktiske forhold på Sørreisa.

Leveransen av 54 Leopard 2 A8 stridsvogner er påbegynt og ferdigstilles i perioden 2026–2028. Anskaffelse av kamp- og støttevogner til Hæren fremmes for Stortingets godkjenning i denne proposisjonen og vil ferdigstilles innen 2034. Det anskaffes et økt antall rørartillerisystemer for å øke ildkraften i brigadene, som særlig vil øke Finnmarksbrigadens samlede operative evne. Anskaffelsen av landbasert langtrekkende presisjonsild er iverksatt, prosjektet ble godkjent av Stortinget i januar 2026 og kontrakt er inngått. Anskaffelsen av helikoptre til støtte for Forsvarets spesialstyrker og landstyrkene er utsatt. Beslutningsunderlaget for prosjektet undergikk ekstern kvalitetssikring 2 i 2025.

Hærens innovasjonsprogram videreføres og videreutvikles for å styrke evnen til hurtig og kontinuerlig utvikling. Droneprogram Land er etablert og videreutvikles for å øke Hærens egenevne til å benytte og operasjonalisere ubemannede systemer, både til rekognosering og nedkjemping av mål.

Antallet årlige øvingsdager i HV ble fra 2024 til 2025 økt til fem og syv dager for henholdsvis soldater og befal i områdestrukturen, og økt til 15 og 20 dager for henholdsvis soldater og befal i innsatsstyrkene. Agder HV-distrikt (HV-07) er etablert med standkvarter på Kjevik. HV består nå av tolv distrikt, 207 HV-områder og tretten innsatsstyrker. HVs evne til territorielle operasjoner styrkes gjennom materielltilførsler av våpen, kjøretøy og mindre fartøy samt oppgraderinger av systemer for kommando og kontroll.

Fremdriften knyttet til økt kapasitet i Hæren og HV vurderes å være god og i tråd med ambisjonen i langtidsplanen. Pågående konseptvalgutredninger for Finnmarksbrigaden og Brigade Sør vil gi grunnlag for beslutning om endelig innretning av brigadene.

4.3 Status i håndteringen av risikoer i gjennomføringen

Håndtering av identifiserte risikoer er kritisk for å realisere målene i vedtatt langtidsplan. Det er avgjørende å fylle strukturen med mer og kompetent personell. Videre er det avgjørende at eiendom, bygg, anlegg og militær infrastruktur tilfredsstiller nødvendige krav, og at forskningsløftet i langtidsplanen bidrar til økt innovasjonstakt og evne til fortløpende å innføre ny teknologi.

4.3.1 Rekruttering og arbeid med å beholde tilstrekkelig personell og kompetanse

Tilgangen på riktig personell og kompetanse er blant de viktigste tiltakene for å lykkes med Forsvarsløftet. Langtidsplanen omfatter derfor et betydelig personell- og kompetanseløft, med en kraftig økning i antall ansatte, vernepliktige i førstegangstjeneste og reservister.

Forsvarets personellopptrapping går i hovedsak i henhold til vedtatt langtidsplan. Rekrutteringen til Forsvaret er generelt god, og i 2025 hadde Forsvaret den laveste sluttraten siden 2018. Forsvaret har imidlertid utfordringer med å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse og erfaring til å fylle enkelte stillinger og personellkategorier. Noen av de mest kritiske områdene er offiserer midt i karriereløpet, teknikere og personell med IKT-kompetanse.

Forsvaret er godt i gang med å dimensjonere kapasiteten i utdanningssystemet for betydelig vekst. Elev- og studentkvoter ved våpenskolene og Forsvarets høgskole er økt. Forsvaret har gjennom 2025 evnet å tilpasse seg økt ambisjon gjennom å prioritere utdanning, men det vil fortsatt ta noen år før effektene av denne innsatsen blir synlig på grunn av lang ledetid for utdanning av militært personell.

Regjeringen vil i 2026 utgi en strategi for hvordan forsvarssektorens behov for kompetanse knyttet til teknologi og systemer skal møtes, i lys av den raske teknologiutviklingen og samfunnets voksende etterspørsel etter teknisk og teknologisk kompetanse. Strategiens hovedmål er å sikre at Forsvaret har tilstrekkelig kompetanse på rett sted og til rett tid for å kunne omsette betydelige investeringer til økt forsvarsevne. Forsvarsdepartementet har hatt på høring forskrift om unntak og tilpasninger for Forsvarets fagskoler, som en del av arbeidet om å akkreditere Forsvarets utdanninger etter nasjonale standarder. Forskriften legger til rette for at militære fag- og funksjonsutdanninger kan akkrediteres som høyere yrkesfaglig utdanning, noe som vil bidra til å øke utdanningenes anerkjennelse og styrke rekruttering til videre karriere i Forsvaret.

Lønns- og insentivprosjektet skal bidra til at Forsvaret i større grad beholder og rekrutterer personell. Forsvaret har fått hovedansvaret for implementering av prosjektets anbefalinger og midler er tildelt Forsvaret fra og med 2025. Implementeringen skjer gjennom tre hovedområder med tilhørende tiltak: 1) arbeidstid og godtgjøring, 2) avtaleverk, styring og forvaltning og 3) geografisk mobilitet. Det er fremdrift innenfor alle områdene, samtidig som departementet avventer målbar effekt fra flere tiltak påbegynt i 2025.

Norge opplever knapphet på arbeidskraft i mange sektorer, ikke bare i Forsvaret. Uten tiltak for å øke arbeidstilbudet vil økt bemanning i Forsvaret kunne gå på bekostning av sysselsetting i andre sektorer. Regjeringen er derfor opptatt av å se på hvordan vi kan holde på arbeidskraften lenger.

Særaldersgrense i offentlig sektor innebærer særskilte pensjonsregler som gir mulighet til å gå av inntil ti år før ordinær pensjonsalder og høyere livsvarig pensjon ved tidligere avgang enn andre grupper offentlige ansatte. Yrkesgrupper med særaldersgrenser har betydelig lavere gjennomsnittlig avgangsalder enn resten av arbeidslivet, som viser at Norge taper mye arbeidskraft. Regjeringen og hovedorganisasjonene i offentlig sektor ble gjennom avtaler 25. august 2023 og 13. januar 2025 enige om en løsning i prosessen med å avklare særregler for dem som har hatt plikt til å fratre ved særaldersgrensen. Plikten til å fratre for militært personell ble opphevet fra 1. juli 2025, som den siste personellgruppen som fortsatt hadde denne plikten. Forsvarsloven er endret slik at militært personell med fast tilsetting til 60 år nå kan fortsette i jobb til den alminnelige aldersgrensen i staten, som fra 1. januar 2026 er 72 år. Gjennom avtalen 25. august 2023 er regjeringen og hovedorganisasjonene i offentlig sektor innforstått med at det skal igangsettes et arbeid for å vurdere det fremtidige omfanget av særaldersgrenser. Regjeringen er opptatt av en videre utvikling av særaldersgrensene som kan ivareta samfunnets behov for å utnytte viktig arbeidskraft lenger enn i dag.

4.3.2 Militær infrastruktur

Tilstrekkelig infrastruktur med god nok kvalitet er nødvendig for å lykkes med Forsvarsløftet. I tråd med langtidsplanen har Stortinget i forsvarsbudsjettet for 2026 økt bevilgningene til investeringer og vedlikehold.

I vedtatt langtidsplan ble det pekt på en rekke utfordringer innenfor infrastruktur. Utfordringene følges opp gjennom pågående arbeid, både innenfor drifts- og investeringsområdet. Overordnet har økte vedlikeholdsmidler fra 2025 begrenset den negative tilstandsutviklingen, men etterslepet er betydelig. Kriteriene for prioritering av vedlikehold gjennomgås i samråd mellom Forsvarsbygg og Forsvaret for å sikre at de mest kritiske bygg- og anleggskapasitetene får nødvendige midler, herunder kritisk alliert og nasjonal infrastruktur. Dette ses i sammenheng med finansiering av allierte tiltak. Videre er det de siste årene gjennomført en rekke tiltak for forbedring av tilstanden på bolig, kvarter og mannskapsforlegninger. Samlet vurderes fremdriften som positiv, men at behovene for vedlikehold og renovering fortsatt er omfattende for hele porteføljen.

Regjeringen prioriterer utvikling av og investering i infrastruktur høyt. I 2025 er det blant annet godkjent to store prosjekter som understøtter Forsvarets kapabiliteter: etablering av tankanlegg for hele landet og økt kostnadsramme for vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter på Haakonsvern, inkludert kaianlegg. Prosjekt for å tilrettelegge for felles rekruttskole for Forsvaret er i forprosjektfase, der fasiliteter for rekruttutdanning i Hæren videreutvikles og samles med hovedsete på Terningmoen. Det planlegges med ekstern kvalitetssikring i 2026. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget etter fullført forprosjekt og gjennomført ekstern kvalitetssikring. NATOs tredje luftoperasjonssenter, Combined Air Operations Centre (CAOC), er påbegynt etablert på Forsvarets base Bodø. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget etter fullført forprosjekt og gjennomført ekstern kvalitetssikring.

Andøya flystasjon videreutvikles. Flystasjonen vil bli sikret i sin helhet ved at det tidligere vedtatte perimetersikringstiltaket for indre perimeter endres til å omfatte hele flystasjonen. Det skal også gjennomføres utbedringstiltak på flyoperative flater, som tilgjengeliggjør flystasjonen for alliert øving, trening og forsterkninger.

Forsvarssektoren har vist høy omstillingsevne for å kunne gjennomføre et større investeringsomfang i infrastruktur. Samtidig har gjennomføringen av Forsvarsløftet avdekket flere strukturelle utfordringer.

Oppfølgingen av langtidsplanen forutsetter løpende vurdering av gjennomføringsevne og ressursbruk. Erfaringer fra pågående og nylig gjennomførte prosjekter viser at gjeldende rammebetingelser for planlegging og gjennomføring av militære bygge- og anleggstiltak i flere tilfeller ikke er tilstrekkelig tilpasset forsvarsektorens behov. Regjeringen vil derfor prioritere at kritiske svakheter utbedres raskere og at tilgjengelige midler utnyttes bedre. Regjeringen vurderer at det er behov for en målrettet kursjustering innenfor infrastrukturområdet, med tydeligere prioriteringer og bedre balanse mellom investering og vedlikehold. Dette omtales videre i kapittel 5.1.6.

4.3.3 Forskningsløft

Langtidsplanen omfatter et forskningsløft (FoU-løftet) for å øke det langsiktige kunnskapstilfanget til sektoren og utvikle nasjonal evne innenfor banebrytende teknologier. En rekke strukturelle tiltak skal øke evnen til mer helhetlig og strategisk styring av FoU-aktivitetene og økt samhandling mellom sivil og militær side innenfor kunnskaps- og teknologiutvikling. Barrierene mellom sivil og militær side skal bygges ned for å stimulere til nye samarbeidsformer og muliggjøre forskningsinnsats på tvers av sivil og militær side.

Hovedgrepet i FoU-løftet er å samordne forskningssystemene på sivil og militær side til et felles forskningssystem. Forskningsrådet besluttet i 2025 å etablere en tolvte portefølje for forsvarsevne, nasjonal sikkerhet og beredskap som er virksom fra januar 2026. Porteføljen er under utvikling og skal understøttes av relevant kompetanse og infrastruktur som kan håndtere skjermet og gradert informasjon.

I 2025 er finansieringen av banebrytende teknologier med forsvarsrelevans, som kvanteteknologi, kryptologi og KI, økt. En felles forskningssatsing på kvanteteknologi sammen med Kunnskapsdepartementet skal bidra til å styrke den nasjonale egenevnen innenfor dette området. I 2026 vil en ny fellessatsing gjennom Forskningsrådet bli igangsatt som bygger opp under regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi. Forsvarssektorens midler til brobyggende kunnskapsutvikling på tvers av forsvar, sikkerhet og beredskap og deler av midlene til datadrevet forsvar og KI, inngår i denne satsingen.

Norge har forskningsmiljøer innenfor sensitive teknologier som står i krevende spenning mellom åpenhet og viktigheten av internasjonalt samarbeid på den ene siden, og forskningssikkerhet og beskyttelse på den andre. Regjeringen har i lys av dette tatt initiativ til å utvikle et kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier (KVAST). Initiativet gir norske miljøer en ressurs som gir retning for hvordan forskning bør beskyttes fremover.

FFIs grunnfinansiering er videreført for å legge bedre til rette for den langsiktige kunnskapsutviklingen ved instituttet. For å utvikle evnen til strategisk styring av FoU på tvers av sivil og militær side, har Forskningsrådet og FFI utredet hvordan et system for data og innsikt om FoU-innsats kan realiseres. I tillegg har FFI utredet og gitt en anbefaling om etablering av et digitalt bibliotek som gjør det mulig å finne tilbake til forskningsresultater sektoren har investert i. FFI har også levert et grunnlag for lokalisering og faglig profil for sin forskningssatsing i nord.

Norge deltar i forsvarsrelevante EU-programmer for forskning og innovasjon. EU øker sin satsing på dette området i den kommende programperioden 2028-2034. Norsk deltagelse vil komplettere forskningsløftet. Regjeringen vurderer at FoU-løftet gjennomføres i henhold til vedtatt langtidsplan.

4.4 Status totalforsvar og sivilt-militært samarbeid

I Nasjonal sikkerhetsstrategi understrekes det at en styrking av totalforsvaret innebærer at behovet for sivil støtte til militær innsats kommuniseres tydelig, og at ressurser raskt kan gjøres tilgjengelige i en krisesituasjon. Det fordrer også at sivile sektorers evne til å understøtte militær innsats styrkes basert på klare og langsiktige prioriteringer. I 2025 har Forsvaret kartlagt militære behov for sivil understøttelse i krise og krig. Disse er formidlet til departementer og virksomheter i sektorene samferdsel, energi, ekom, helse og omsorg, justis og bygg- og anlegg.

Gjennom rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur styrker regjeringen samarbeidet mellom transport- og forsvarssektoren. En fast faggruppe skal årlig utarbeide en analyse av forsvarssektorens transportinfrastrukturbehov til bruk i transportplanleggingen. Faggruppen ledes av Forsvaret og behovsanalysen er formelt Forsvarets produkt. Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bane NOR SF, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Kystverket og en representant fra fylkeskommunene inngår i faggruppen. Den første analysen ble levert til Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet sommeren 2025. Årets behovsanalyse leveres innen 1. mai. Identifiserte og rangerte militære infrastrukturbehov skal inngå i de ordinære prosessene for planlegging, utredning og prioritering av tiltak og ressursbruk i transportsektoren.

Regjeringens hovedprioritering for sivil støtte til militær forsvarsevne var i 2025 å forberede implementeringen av NATOs nye vertslandsstøttekonsept, som understøtter NATOs strategiske planverk. Konseptet for vertslandsstøtte omfatter evnen til samordnet understøttelse av alliansens militære innsats, men understreker at samfunnets samlede motstandskraft og utholdenhet er nødvendig for å møte alle typer trusler, også utover de militære. Vertslandet skal stille nødvendig infrastruktur, tjenester og ressurser til rådighet for allierte styrker som ankommer, opererer i eller er på vei gjennom vertslandets territorium, basert på en rekke minimumskrav som stilles til vertslandene. I 2025 har forsvarssektoren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, med bistand fra sivile virksomheter, gjennomført analyser av Norges evne til å yte vertslandsstøtte basert på krav og forventninger fra NATO. Dette arbeidet vil fortsette i 2026, hvor det skal fastsettes krav for hvert medlemsland. Regjeringen har i 2025 økt etablering av kritisk infrastruktur for alliert mottak.

Norge har en partnerskapsavtale om sikkerhets- og forsvarssamarbeid med EU. Når EU styrker samarbeidet om beredskap og sikkerhet, blant annet gjennom en rekke tiltak lansert i beredskapsunionsstrategien, blir det viktig for berørte departementer å vurdere hvilke tiltak og reguleringer som har vesentlig betydning for Norges krisehåndteringsevne, forsyningssikkerhet og sivil-militære samarbeid.

Det skal i 2026 etableres nasjonale beredskapsråd innenfor ni samfunnskritiske områder, der næringslivet og frivilligheten involveres på egnet vis. Den første langtidsplanen for sivil beredskap skal fokusere på situasjoner høyt i krisespekteret, herunder sivil evne til å understøtte militær innsats. Øvrige områder følges også opp, med særlig oppmerksomhet på vannforsyning og helseberedskap for forsvarssektoren.

Med utvidet samhandling mellom sivile og militære aktører er det et økende behov for digitale samhandlingsløsninger for offentlige og private virksomheter. Statens graderte plattformtjenester (SGP) ble i 2025 etablert som en egen etat under Forsvarsdepartementet for å levere løsninger for sikker informasjonsutveksling for virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. SGP opplever en jevn økning i antall brukere og virksomheter. Det forventes ytterligere vekst, særlig fra kommuner og fylkeskommuner.

NATOs nye byrdefordelingsmål innebærer at alle allierte skal bruke fem prosent av BNP på forsvar innen 2035, hvorav inntil 1,5 prosent er sivile forsvars- og sikkerhetsrelaterte utgifter. Dette handler om å synliggjøre samfunnets samlede ressursbruk på forsvar og sikkerhet. Regjeringen foretar nå en vurdering av hvilke sivile utgifter som skal regnes inn under 1,5-prosentmålet. Første rapporteringstidspunkt til NATO er mai 2026.

Arbeidet med forsyningssikkerhet og strategiske beredskapsavtaler mellom Forsvaret og sivile virksomheter videreutvikles i 2026. Trusselbildet øker betydningen av militær mobilitet. Med Sverige og Finland i NATO har Norge også blitt et transittland. Arbeidet med å legge til rette for økt militær mobilitet mellom Norge, Sverige og Finland fortsetter. Det er viktig at nordiske land har harmoniserte regler og felles forståelse av regelverket. Det nordiske beredskapssamarbeidet innenfor transportsektoren har blitt styrket betydelig de siste årene, blant annet gjennom samarbeidet Nordic Transport Preparedness Cooperation på virksomhetsnivå og utarbeidelsen av en felles nordisk strategi for beredskap, forsyningssikkerhet og militær mobilitet i transportsektoren.

EU har fokus på militær mobilitet. Europakommisjonen fremmet 19. november 2025 et forslag til forordning om militær mobilitet som blant annet skal legge til rette for effektiv grensekryssende militær mobilitet, bidra til utvikling av flerbruksinfrastruktur og transportkapasiteter, samt etablere en ny krisemekanisme som skal forenkle transport av militært personell og materiell i EU. Regjeringen arbeider for at Norge skal delta på så like vilkår som mulig som EUs medlemsland.

NATOs mål er et harmonisert system for militær mobilitet i Europa, inkludert opprettelsen av et regime for raskere grensepasseringer av militære styrker, som muliggjør større militære operasjoner på en hurtig og sikker måte.

Forsvaret og helse- og omsorgssektoren skal sammen følge opp den sivil-militære handlingsplanen fra NATO-toppmøtet i Haag, NATO Action Plan for Enhanced Medical Support for Collective Defence. Det arbeides med planverk innenfor evakuering og behandling av sårede. Videre utvikles det kapasitet innenfor blodberedskap, beredskap for legemidler og medisinsk utstyr og trenes på evakueringskjeder under større øvelser. Handlingsplanen følges opp på militær og sivil side. Norge har påtatt seg rollen som ledernasjon for å følge opp initiativet knyttet til pasientevakuering.

Øvelser er et virkemiddel for å teste og videreutvikle den nasjonale beredskapen, inkludert totalforsvaret. En sentral del av Totalforsvarsåret 2026 er å planlegge og gjennomføre flere sivil-militære øvelser, der formålet er å styrke evnen til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig gjennom å øve og trene planverk, prosedyrer og konsepter.

4.5 Støtte til Ukrainas forsvarskamp

Forsvarssektoren bruker betydelige ressurser på å forstå og understøtte ukrainske behov. Norge var i 2025 den største bidragsyteren til Ukraina, målt som andel av BNP og per innbygger. Dette er en investering i norsk sikkerhet. Dersom Russland vinner frem med sin angrepskrig kan en fredsslutning på russiske premisser raskt frigjøre Russlands kapasitet til å true andre NATO-land, herunder Norge. En russisk seier i Ukraina vil både legitimere Russlands krigføring og vise at det lønner seg å bruke militærmakt for å nå politiske mål.

Støtten til Ukraina gir betydelig læring og bidrar til å styrke norsk forsvarsevne. Støtten er innrettet mot områder hvor Norge har fortrinn i form av fagmiljøer i forsvarssektoren eller gjennom innovasjon på områder norsk industri har særskilt kompetanse. Dette legger til rette for at kompetansemiljøene kan hente hjem læring for videreutviklingen av Forsvaret, gjennomføringen av langtidsplanen og norsk forsvarsindustri.

Regjeringen fortsetter å prioritere arbeidet med den militære støtten til Ukraina. Rammen for støtten økte betydelig i løpet av 2025, og Stortinget har vedtatt en ramme for den militære støtten på 70 mrd. kroner i støtte til Ukraina i 2026. Nansen-programmet er utvidet i tid og støtten har blitt mer omfattende gjennom etablering av ulike kapabilitetskoalisjoner.

Regjeringen prioriterer tiltak innenfor det maritime domenet, luftvern, droner og autonomi, samt arbeidet med trening og utrustning av en skalerbar ukrainsk styrke på størrelse med en brigade, i samarbeid med nordiske og baltiske land og Polen. I tillegg er det innenfor rammen av Nansen-programmet etablert en modell for norsk samarbeid med ukrainske myndigheter om forsvarsindustri. Modellen omfatter finansiering av kjøp fra ukrainsk industri og norsk-ukrainske industrisamarbeid.

4.6 Status for arbeidet med å øke gjennomføringsevnen

Forsvarssektoren har i flere år gjennomført et reformprogram for å styrke styringen av sektoren. Målet er økt operativ evne gjennom økt tempo, god styring og ledelse i forsvarssektoren, økt gjennomføringsevne og å bedre sektorens evne til å respondere på endringer. Sentralt i endringene er effektbasert styring, delegering og ansvarliggjøring av etatene, tydelig ansvarsfordeling og effektiv samhandling, kontinuerlig langtidsplanlegging, integrert planlegging mellom etatene og forenkling av regelverk og retningslinjer.

Forsvarsdepartementet og underliggende etater har iverksatt en rekke tiltak, blant annet:

1. Raskere beslutningsprosesser: Tydeligere mål og strategisk prioritering, kombinert med tydeligere grenseoppganger mellom etatene og departementet, forenkler og korter ned på beslutningstiden.

2. Økt handlefrihet til etatene: Oppgaver og fullmakter er delegert til etatene og gir grunnlag for økt innovasjonsevne og større handlingsrom til å løse oppdragene mer effektivt. Økt delegering, handlefrihet og integrert planlegging mellom etatene har skapt tettere samarbeid mellom industrien og etatene, hvilket gir grunnlag for økt innovasjon.

3. Raskere og bedre investeringsbeslutninger: Det er etablert integrerte planprosesser mellom etatene. Forsvaret leder arbeidet med å koordinere alle innsatsfaktorene slik at investeringsbeslutningene tas basert på helhetlig grunnlag. De nye prosessene legger grunnlaget for bedre prognoser og dokumentert sammenheng mellom drifts- og investeringsutgifter.

4. Bedre og raskere anskaffelsesprosesser: Anskaffelser er samlet i Forsvarsmateriell for materiell og IKT og i Forsvarsbygg for EBA, som gjennom de siste årene har profesjonalisert prosessene og lagt grunnlaget for mer strategisk styring og økt utnyttelse av sektorens samlede kundemakt.

5. Økt materielltilgjengelighet og oppetid: Ansvaret er overført fra Forsvarsmateriell til Forsvaret. Styrkesjefene har nå ansvaret for drift og vedlikehold som gir grunnlag for optimalisering gjennom flåtestyring og kan balansere vedlikehold tettere med operativ drift og økonomi.

6. Raskere implementering av IKT: Det legges opp til hurtigere utrulling av IKT-understøttelse og digitale løsninger for å støtte operativ drift.

7. Tilgang på personell og kompetanse: En rekke tiltak er iverksatt for å sikre raskere rekruttering og utdanning av kritisk personell.

8. Økt tempo i EBA: Prosesser knyttet til eiendom, bygg og anlegg effektiviseres for å støtte mottak av nytt materiell og personellvekst. Det er en omfattende portefølje av tiltak som er iverksatt for å øke tempo og gjennomføring knyttet til infrastruktur.

9. Forenkling og avbyråkratisering: Administrative prosesser er forenklet for å frigjøre ressurser til operative oppgaver. Interne regelverk og internfakturering erstattes av integrerte planprosesser og økt samhandling mellom etatene.

10. Veikart for økt produksjonskapasitet: En rekke tiltak og planer skal styrke kapasiteten og leveringsevnen i forsvarsindustrien.

11. Internasjonalt samarbeid: Internasjonale sikkerhets- og industriavtaler skaper store muligheter for interoperabilitet og raskere og bedre anskaffelser av nye kapabiliteter.

Status for tiltak for å øke gjennomføringsevnen er som omtalt i Meld. St. 33 (2024–2025). Arbeidet er høyt prioritert og pågående i forsvarssektoren, og ventes å gi betydelige positive effekter for gjennomføringen av langtidsplanen.

4.6.1 Mål på gevinstrealisering knyttet til forbedring og effektivisering

Forbedring og effektivisering er et sentralt virkemiddel for vekst og økt gjennomføringsevne i sektoren. Tiltakene som er omtalt i dette kapittelet skal, i tillegg til lokale forbedringstiltak i virksomhetene, bidra til å realisere økonomiske gevinster. Langtidsplanen la til grunn realisering av gevinster for minimum 2,7 mrd. kroner frem til 2031.

Det er regjeringens mål at minimum en tredjedel av gevinstrealiseringen skal kunne omdisponeres i det årlige budsjettarbeidet som budsjettgevinster, herunder også omprioritering til andre deler av statsbudsjettet. Ytterligere frigjøring av gevinster gjennom forbedring og effektivisering kan særlig benyttes til å forsere styrking av forsvarsevnen, redusere utfordringer og risiko i gjennomføringen av langtidsplanen, bidra til finansiering av opptrappingen av Forsvarsløftet samt øke det økonomiske handlingsrommet i sektoren generelt. Sektoren innfridde gevinstkravet i 2025, for både økonomiske og andre målbare gevinster.

4.7 Status økonomi

Vedtatt langtidsplan legger opp til en betydelig økonomisk satsing med en samlet styrking i tolvårsperioden på om lag 648 mrd. 2026-kroner, sett mot budsjettnivået i 2024. Dette skulle realiseres i tre markante løft på om lag 15,9 mrd. 2026-kroner hver, hvor det første løftet ble tatt i 2024/25 og de neste ble planlagt til 2028 og 2031. Årlig opptrapping mellom hvert løft er på om lag 4,2 mrd. 2026-kroner. De årlige bevilgningene til forsvarssektoren har fulgt opp den forutsatte økonomiske opptrappingen. Regjeringen foreslår en ytterligere økonomisk styrking av langtidsplanen. Dette omtales nærmere i kapittel fem.

Den økonomiske opptrappingen har vært fulgt opp gjennom de årlige budsjettene. Endrede forutsetninger, som økte drifts- og investeringskostnader, gjør imidlertid at flere deler av planen er blitt dyrere.

Den økonomiske opptrappingsbanen reflekterer ikke fullt ut når de store utbetalingene til større investeringsprosjekter inntreffer, og dermed heller ikke fullt ut tidsfasingen av det tilhørende behovet for driftsmidler knyttet til personellopptrapping og innfasing av materiell og infrastruktur. Når utbetalingene faktisk inntreffer blir ikke klart før anskaffelsesprosessene er konkludert. Det er derfor nødvendig kontinuerlig å avstemme utgangspunktet for planen med ny innsikt og beslutninger i gjennomføringen innenfor de vedtatte økonomiske rammene.

Langtidsplanen legger opp til et ambisiøst investeringsnivå tidlig i planen. Særlig er dette knyttet til gjennomføringen av et generasjonsskifte for Sjøforsvarets fartøyer. Det er videre tatt flere investeringsbeslutninger i tråd med Stortingets vedtak. Innfasingen av nye ubåter vil skje raskere enn langtidsplanen la til grunn. Tidsriktige beslutninger muliggjør et raskere generasjonsskifte, reduserer behovet for levetidsforlengelse av eksisterende struktur og gir totalt sett økt operativ evne. Hensikten er å legge til rette for raskest mulig realisering av vedtatt struktur. Samtidig innebærer dette at enkelte større utbetalinger kommer tidligere enn forutsatt, noe som får følger for strukturutviklingen. Beslutninger om både samarbeidspartnere og tidsfasing av prosjektløp har dessuten gitt nye bindinger og oppdatert kostnadsinnsikt.

I budsjettene for 2025 og 2026 har sektoren samtidig erfart utgiftsøkninger på drift. Regjeringen har prioritert å styrke driftsbudsjettet på bekostning av planlagt vekst i investeringsbudsjettet, for å kunne opprettholde et høyere aktivitetsnivå i perioden. Fremover blir det viktig å løpende balansere utvikling og innfasing av ny struktur mot behovet for et høyere aktivitetsnivå i perioder. Det er også prioritert driftsmidler til å bygge beredskap og utholdenhet gjennom mer ressurser til materielldrift, reservedeler og personelloppbygging.

Realiseringen av planlagt strukturutvikling har blitt vesentlig dyrere. Sektoren erfarer at priser øker på militært materiell som følge av økt etterspørsel når store deler av alliansen ruster opp og fyller lagre samtidig. Utviklingen gjør at tidlige kostnadsanslag ofte er for lave, og det blir mindre materiell igjen for midlene det er planlagt med til et gitt formål. I lys av disse forholdene har investeringsøkonomien i sektoren havnet under et dobbelt press, hvor den samlede avsetningen til strukturutvikling er lavere enn forutsatt, samtidig som kostnaden ved å realisere den vedtatte strukturen har økt.

Investeringsporteføljen inneholder mange hundre prosjekter med svært ulik grad av modenhet. Den urolige sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det mer krevende å treffe med prisanslag i en tidlig fase. Dette utgjør en betydelig økonomisk usikkerhet i tiden fremover.