5 Nødvendige prioriteringer og justeringer for å realisere Forsvarsløftet

I en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, der trusselbildet er i kontinuerlig endring, er det helt sentralt at Forsvaret er i stand til å respondere raskt, med relevante maktmidler og med tilstrekkelig utholdenhet. For å underbygge evnen til å respondere på et omskiftelig trusselbilde er det viktig å holde fast ved tidsriktig iverksettelse av anskaffelser som er sentrale i byggingen av fremtidens forsvar. Samtidig er de største anskaffelsene omfattende og tidkrevende, og det er derfor også viktig å erkjenne at det tar tid å bygge forsvarsevne.

Forsvarets daglige operasjoner er viktige for å ivareta norsk handlingsrom og for aktivt å fremme norske sikkerhetsinteresser. For å styre mot hva som gir mest operativ evne i nær tid, er det også områder, aktiviteter og avdelinger i forsvarssektoren som må prioriteres lavere. Tiltak for å styrke beredskap og utholdenhet omfatter økte beholdninger av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell og økt lagerkapasitet. Personellets kompetanse må vedlikeholdes og utvikles gjennom utdanning, trening og øving for å få best mulig operativ effekt ut av Forsvarets styrkestruktur.

I de påfølgende delkapitlene vil regjeringen beskrive nødvendige justeringer i lys av sentrale utviklingstrekk, og nødvendige tiltak for å utbedre svakheter i dagens struktur, for derigjennom tilrettelegge for videre vekst og en rask styrking av forsvarsevnen. De nødvendige tiltakene og justeringene for å legge til rette for gjennomføringen av langtidsplanen vil deretter presenteres innenfor de fire hovedsatsingene i langtidsplanen, herunder økt evne til situasjonsforståelse, fornyelse av sjøforsvaret, styrking av luftvernet og økt kapasitet i Hæren og HV. Regjeringen vil også presentere andre nødvendige justeringer som støtter opp om gjennomføringen av Forsvarsløftet.

5.1 Nødvendige tiltak og justeringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren

Regjeringen anbefaler i denne proposisjonen nødvendige justeringer og prioriteringer for å gjennomføre Forsvarsløftet, og en nødvendig økning av forsvarsbudsjettene, innenfor en ansvarlig økonomisk totalramme. For å få mest mulig forsvarsevne ut av de tildelte ressursene tar regjeringen flere grep. Noen av satsingene i langtidsplanen blir enda viktigere og disse må realiseres raskere. Dette betyr at andre områder må justeres eller utsettes. Regjeringen har vektlagt forsvarssjefens vurderinger i arbeidet med tiltakene.

Regjeringen prioriterer å bygge økt forsvarsevne på særlig viktige områder gjennom justeringer i langtidsplanens oppbygging og i innfasingen av strukturelementer. Endringene er nødvendige for bedre å legge til rette for en gjennomgående bærekraftig økonomi og bedre ressursutnyttelse i planperioden, samtidig som regjeringen legger til rette for å bygge et robust forsvar på kort og lang sikt. En utvidelse av planperioden til 2040 legger til rette for en mer forutsigbar og langsiktig gjennomføring av Forsvarsløftet.

5.1.1 Utbedre svakheter i dagens struktur og tilrettelegge for videre vekst

Regjeringen vektlegger økt prioritet til stridsavgjørende ammunisjon i alle domener, med hovedvekt på landdomenet. Mer stridsavgjørende ammunisjon bidrar til bedre utnyttelse av kampflyene i tråd med NATOs forventninger, utbedrer kritiske svakheter og gir økt kampkraft i avdelingene i landdomenet. Dette vil gi bedre utholdenhet og forsyningsberedskap. Tiltaket gir plass til en satsing på økt vedlikehold og utbedring av eksisterende kritisk infrastruktur for alliert mottak og understøttelse, som er viktig for en samlet forsvarsevne.

5.1.2 Økt evne til situasjonsforståelse

For å understøtte evnen til situasjonsforståelse vil regjeringen videreføre satsingen på situasjonsforståelse fra verdensrommet, samarbeidet med Storbritannia om langtrekkende droner og deltakelsen i NATOs program for langtrekkende overvåkingsdroner. En del av det strategiske partnerskapet med Storbritannia innebærer tett samarbeid om maritim overvåking i nord.

Den teknologiske utviklingstakten innen droner og rombaserte kapabiliteter følges tett for å kunne ta fremtidige valg som ytterligere understøtter evnen til situasjonsforståelse i fremtidens krigføring. I tråd med forsvarssjefens anbefalinger prioriterer regjeringen ikke å anskaffe nasjonale, langtrekkende droner med evne til overvåking med vekt på maritime interesseområder. Et mulig samarbeid med Storbritannia om langtrekkende droner vil ivareta deler av effekten den nasjonale anskaffelsen var ment å oppnå. I tillegg planlegges evnen dekket gjennom rombaserte løsninger.

Langtidsplanen har ambisjoner om en økt satsing på romvirksomhet, og en gjennomgående styrking av etterretningsvirksomheten på strategisk og taktisk nivå i Forsvaret vil bidra til økt situasjonsforståelse og varsling. Regjeringen legger opp til deltakelse i flernasjonalt samarbeid om sikker satellittkommunikasjon i Arktis og satsing på satellittkommunikasjon og militære satellittbaserte navigasjonssystemer i Forsvaret. Dette gir økt evne til samordning og evne til fellesoperasjoner i Forsvaret. Videre vil regjeringen prioritere moderniseringen av Forsvarets IKT. Moderne IKT er en nødvendig forutsetning for mer effektiv utnyttelse av Forsvarets kapasiteter, økt datakvalitet og bedret innsikt for styring i sektoren. Det prioriteres en videre oppbygging og drift av senter for KI og data i Cyberforsvaret. Den prioriterte moderniseringen av IKT vil styrke evnen til felles situasjonsforståelse i hele Forsvaret og med allierte, øke evnen til å lede operasjoner på tvers av alle domener og øke evnen til rask og metodisk bekjemping av fiendtlige mål på tvers av egne og allierte avdelinger og våpenplattformer.

Evnen til kontinuerlig situasjonsforståelse er avgjørende for å trygge Norge og våre allierte. Forsvaret skal derfor ha en robust og selvstendig evne til å drive overvåking og etterretning i egne nærområder, i alle domener. Et forverret trusselbilde fordrer god situasjonsforståelse, og regjeringen vektlegger derfor å opprettholde satsingen på etterretning og kapabiliteter som understøtte dette.

5.1.3 Fornyelse av Sjøforsvaret

Gjennom det strategiske samarbeidet med Storbritannia skal Norge anskaffe minimum fem nye Type 26-fregatter spesialisert for anti-ubåtkrigføring, med opsjon på anskaffelse av ytterligere én fregatt. Operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse i norske havområder vil bedres gjennom innfasing av nye standardfartøy. Gjennom tidsriktig innfasing av standardfartøy unngås økte kostnader til levetidsforlengelse og økt vedlikehold for de eksisterende fartøyene i Marinen og Kystvakten. Det må likevel påregnes at enkelte fartøytyper vil seile lenger enn opprinnelig antatt i overgangsfasen mellom ny og gammel struktur. Regjeringen prioriterer innfasing av systemer for mottiltak mot miner. Dette er viktig for evnen til å beskytte og holde sjøveiene langs kysten og mottakshavner for allierte forsterkninger åpne i krise og krig. Langtidsplanen legger til grunn fornyelse av materiell til KJK. KJK bidrar særlig til forsvar av kystsonen og er en viktig utviklingsarena for test, eksperimentering, opplæring og innføring av ubemannede systemer i det maritime domenet.

5.1.4 Utviklingen av luftvernet

Donasjoner fra vårt eksisterende luftvernmateriell har sikret hurtig støtte til Ukraina. Samtidig er det satt i bestilling og det skal gjenanskaffes mer moderne materiell til den nasjonale strukturen. Lange ledetider og kostnadsøkninger for luftvernmateriell er en global utfordring. Et lagdelt luftvern skal håndtere ulike lufttrusler. Regjeringen vurderer kontinuerlig hvordan tilstrekkelig og kostnadseffektiv kapasitet kan oppnås i det lagdelte luftvernet.

Evnen til beskyttelse mot trusler på svært kort og kort rekkevidde styrkes. Mobile lettpansrede vogner med kortholdsluftvern er under innfasing i Hæren, mens bærbart luftvern for beskyttelse mot trusler på svært kort rekkevidde allerede er innfaset. Det pågår oppdateringer av sensorsystemene på det eksisterende NASAMS-luftvernet for å forlenge levetiden på dagens radar. Regjeringen vil også styrke ytelsen til NASAMS gjennom anskaffelse av ny radar. Innfasingen av de fire nye NASAMS-batterier påbegynnes ett år senere.

Evnen til beskyttelse mot taktiske ballistiske missiler er en viktig del av det lagdelte luftvernet. Regjeringen opprettholder ambisjonen om å oppnå denne evnen, med oppstart i 2033.

Norge vil videreføre deltakelse i en rekke initiativ knyttet til luftvern i rammen av NATO. Det utforskes mulighetsrom for løsninger som kan bidra til kostnadseffektiv realisering av evnen til beskyttelse mot lufttrusler. Regjeringen vektlegger at landene i Norden samarbeider om å få mest mulig effekt ut av de ulike luftvernsystemene som anskaffes.

Erfaring fra moderne krigføring viser betydningen av elektronisk krigføring, droner og forsvar mot droner. Et av de fremste utviklingstrekkene er bruk av mindre droner. Derfor er det allerede anskaffet droneforsvarssystemer til både Ørland og Evenes. Regjeringen vil prioritere tiltak innen droner, autonomi og elektronisk krigføring. Tiltakene vil også bidra til å styrke luftvernet mot droner.

5.1.5 Økt kapasitet i Hæren og Heimevernet

Finnmarksbrigaden med underavdelinger ferdigstilles frem mot 2033, tidligere enn opprinnelig planlagt. Dette etablerer en terskel gjennom landmilitær avskrekking i Finnmark. Brigade Nord ferdigstilles i 2034. Etablering av Brigade Sør er startet opp med en prosjektorganisasjon. Uniformer og våpen er planlagt innført fra 2033, mens øvrige elementer vil innføres fra 2035. Denne justeringen bidrar til handlingsrom for først å prioritere styrking av eksisterende strukturelementer. I tråd med forsvarsjefens prioriteringer reduseres øvingsaktiviteten i HV og det legges til rette for økt fleksibilitet i øvingsvirksomhet mellom områdene eller ulike deler av HV. Langtrekkende presisjonsild innfases om lag ett år tidligere enn lagt til grunn i langtidsplanen. Systemet tas imot i 2027 og innfases i 2028. Nye kamp- og støttevogner anskaffes til Hæren. Begge tiltakene bidrar til å utbedre svakheter i dagens struktur, og til å tilføre økt kapasitet i landmakten.

I tråd med forsvarssjefens prioriteringer utsettes anskaffelsen av enhetshelikopter til Hæren og spesialstyrkene, som planlegges anskaffet fra 2032.

5.1.6 Styrking av kritisk nasjonal og alliert infrastruktur

Regjeringen foreslår en styrket innsats for vedlikehold og verdibevaring av kritisk nasjonal og alliert infrastruktur. Prioriteringen ses i sammenheng med nasjonal forsvarsevne, mottak og understøttelse av allierte styrker, sivil-militær beredskap og totalforsvaret. Dette innebærer at infrastruktur med stor alliert betydning og flernasjonal nytte kan prioriteres foran enkelte nasjonalt begrunnede tiltak.

For å understøtte økt forsvarsevne på kort sikt prioriterer regjeringen å følge anbefalingene om tiltak fra Forsvaret og Forsvarsbygg for å øke tilgjengelighet, funksjonalitet og driftssikkerhet på eksisterende militær infrastruktur. Nybygg og standardheving nedprioriteres der det ikke er operativt nødvendig, og verdibevaring av eksisterende infrastruktur prioriteres høyere. Det etableres økt systematikk basert på strategiske vurderinger i hvordan verdibevaring prioriteres. Det vil redusere vedlikeholdsetterslep og forebygger tap av kapasitet som så styrker utholdenheten i Forsvaret. For å oppnå størst mulig operativ effekt er effektiv ressursbruk implementert som et styrende prinsipp for vedlikehold og investeringstiltak. Minimumsløsninger som dekker operative behov skal være hovedregelen, der tilleggsfunksjoner og økt standard skal behandles som valgbare løsninger.

Regjeringen har en ambisjon om å utvikle en egen sektorpolitikk for forsvarssektorens infrastruktur. Formålet er å legge til rette for en mer målrettet og effektiv gjennomføring av militære bygge- og anleggstiltak gjennom justerte prioriteringer og rammebetingelser. Regjeringen skal sikre tydelig statlig styring for tiltak som er av nasjonal sikkerhetsmessig betydning. Dette vil gi forsvarssektoren større forutsigbarhet i arbeidet med å etablere og videreutvikle infrastruktur, samtidig som grunnleggende hensyn til rettsikkerhet, åpenhet og god forvaltning ivaretas.

Regjeringen foreslår en styrket innsats for vedlikehold og verdibevaring av kritisk nasjonal og alliert infrastruktur fra 2027 til og med 2031. Regjeringen vurderer at den foreslåtte reprioriteringen av infrastrukturområdet gir et mer realistisk og gjennomførbart grunnlag for oppfølgingen av langtidsplanen.

5.1.7 Øvrige justeringer

Regjeringen vil prioritere mer midler til økt produksjonskapasitet. Aktuelle tiltak er samarbeidsprogrammer for økt produksjonskapasitet og utvikling gjennom EU, midler til medfinansierings- og tilskuddsordninger til norsk forsvarsindustri og produksjon av militært sprengstoff. Dette omtales nærmere i kapittel 5.4.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarets sanitet (FSAN) slås sammen til én driftsenhet for understøttelse. Det etableres et felles ledelseselement med stab for den nye enheten. Forsvarssjefen anbefaler dette tiltaket, som vil effektivisere driften og samle kompetansemiljøer for understøttelse.

Sjef for FLO blir leder for den nye enheten, mens sjef for FSAN viderefører rollen som generallege og strategisk rådgiver på fagområdet for forsvarssjefen.

Regjeringen vil oppgradere eksisterende C-130J transportflyflåte for å tilrettelegge for videre drift. For å legge til rette for høyere prioriterte satsingsområder prioriteres ikke anskaffelsen av ytterligere ett fly. Regjeringen vil videreføre deltakelse i de flernasjonale programmene for multirolle tanker- og transportfly og strategisk militær lufttransport.

5.1.8 Ny økonomisk opptrappingsbane

I Forsvarsløftet vedtok Stortinget å prioritere 1 635 mrd. 2024-kroner frem til 2036 til forsvarsformål. For å realisere de nødvendige justeringene i langtidsplanen legger regjeringen opp til en oppdatert økonomisk ramme på 1 848 mrd. 2026-kroner i perioden 2025–2036. Den økonomiske rammen øker med totalt 31 mrd. 2026-kroner frem til 2030 og med om lag 115 mrd. 2026-kroner frem til 2036 sett mot vedtatt opptrappingsbane i langtidsplanen. Dette bidrar til å videreføre det overordnede ambisjonsnivået i langtidsplanen, herunder opprettholdelse av fregattforpliktelsene. Norge vil med den nye planen styre mot å oppnå forpliktelsen om å bruke minimum 3,5 prosent av BNP på forsvarsutgifter innen 2035. Endringen i økonomiske planrammer innebærer en ytterligere årlig økning på to mrd. kroner i årene 2027–2029 og 2031–2036. Videre er det økonomiske løftet planlagt i 2031 forsert til 2030 og økt med én mrd. kroner.

Fra og med 2035 legges det til grunn at forsvarsbudsjettet minimum skal holde et nivå tilsvarende 3,5 prosent av BNP. Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk, og handlingsregelen for bruken av fondsmidler ligger til grunn for budsjettpolitikken. Den foreslåtte økningen i budsjettrammene i forsvarsplanen innebærer ingen endringer i det finanspolitiske rammeverket. Det stiller krav til tydelige prioriteringer fremover. Regjeringen vil i de årlige budsjettene legge frem et helhetlig budsjettopplegg som er tilpasset konjunktursituasjonen og de langsiktige utfordringene i norsk økonomi og for statsfinansene. Et sentralt prinsipp i gjennomføringen av planen er at ressursene skal brukes effektivt, slik at forsvarssektoren får mest mulig forsvarsevne ut av midlene som bevilges.

Forsvarsutgifter slik de rapporteres til NATO består av forsvarsbudsjettet korrigert for blant annet enkelte utgifter under andre departementer, i tråd med NATOs retningslinjer. Linjen viser det anslåtte nivået på forsvarsbudsjettet som vil være nødvendig for at forsvarsutgiftene skal utgjøre 3,5 pst. av BNP i det enkelte år.

5.2 Økt alliert samarbeid og strategiske partnerskap

Norges sikkerhet er best ivaretatt gjennom en garderingsstrategi og i tett samarbeid med allierte. En troverdig sikkerhetsgaranti gjennom NATO er avgjørende.

Regjeringen følger en aktiv garderingsstrategi med mer forpliktende samarbeid med Norges nærmeste allierte. Strategisk partnerskap går lenger enn tradisjonelt bilateralt forsvarssamarbeid, da det innebærer en større grad av integrasjon, gjensidige forpliktelser og interessefellesskap. Flere allierte er interessert i å styrke forsvarssamarbeidet med Norge og ønsker å forankre dette i nye forsvarsavtaler. Hovedmålet med inngåelsen av strategiske partnerskap er at Norge, sammen med allierte, skal utvikle et robust kollektivt forsvar. Dette for å bidra til et sterkere og mer selvstendig europeisk forsvar innenfor NATO-rammen.

Inngåelse av strategiske partnerskap med nære europeiske allierte gir økt trygghet for Norge, større forutsigbarhet i bilateralt samarbeid, og er med på å signalere samhold og politisk solidaritet. Regjeringen har inngått forsvarsavtaler med Storbritannia og Tyskland. Oppfølging av partnerskapsavtalen om sikkerhets- og forsvarssamarbeid med EU blir en viktig del av de strategiske partnerskapene med Tyskland og Frankrike. Dette kommer som tillegg til det fortsatt avgjørende samarbeidet med USA.

Som del av at Europa tar større ansvar for europeisk sikkerhet, er ambisjonsnivå og tempo for gjennomføring av byrdeoverføring til et mer Europa-ledet NATO økende. Det er tydelige forventninger til at forpliktelsene fra NATO-toppmøtet i Haag følges opp. Det innebærer etterlevelse av kapabilitetsmål, styrker på beredskap, økning i NATOs styrkestruktur og økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien.

5.2.1 Strategiske partnerskap med viktige allierte

Det er behov for å styrke Europas evne til forsvar. For Norges del betyr dette at det blir viktigere å slutte opp om og delta i samarbeid på europeisk nivå og i bilaterale samarbeid med sentrale europeiske allierte. En tydeligere satsing på nære allierte er en forutsetning for å lykkes med å realisere byrdeoverføringen og vil gi Norge et sterkere sikkerhetsnett. Utover NATO-rammeverket, har Norge derfor inngått flere strategiske partnerskap og utvidede forsvarsavtaler med våre viktigste allierte.

Videreutviklingen av forsvarssamarbeidet med USA er en prioritet for regjeringen. Norges avanserte kapabiliteter og evne til å operere sømløst med allierte styrker, kombinert med vår strategiske plassering, gjør Norge til en relevant partner for USA. Samtidig er USAs militære bidrag til det transatlantiske sikkerhetsfelleskapet avgjørende. Det er i norsk interesse å videreføre amerikansk lederskap i NATO. Vi må fortsatt kunne trekke på amerikanske ressurser og kompetanse, og få tilgang på relevant teknologi. Dette inkluderer en betydelig bredde i typer og antall kapasiteter, samt unike kapabiliteter som europeiske allierte i liten grad har. Eksempler er hangarskip for global rekkevidde, luft-til-luft tanking, overvåkingsfly og etterretningskapasiteter. Norge vektlegger fortsatt å engasjere USA i NATO og europeisk sikkerhet. Samarbeidet med USA skal videreutvikles basert på disse gjensidige interessene.

Storbritannia er Norges viktigste allierte i Europa, både hva gjelder tidlig forsterkning av Norge i krise og krig og som premissleverandør for konvensjonell avskrekking i Nord-Atlanteren. Norge og Storbritannia inngikk en omfattende bilateral forsvarsavtale, Lunna House, i november 2025. Avtalen favner bredt og legger til rette for tettere samarbeid om forsvarskapabiliteter, styrket strategisk samarbeid i nordområdene, økt samtrening og gjensidig forsterkning. Samarbeidet om nye fregatter er en viktig pilar i samarbeidet.

Tyskland er en prioritert samarbeidspartner og alliert. Tyskland har betydelige ambisjoner som konvensjonell militærmakt i Europa. Norge har et utstrakt materiellsamarbeid med Tyskland, som utvikles videre gjennom et bredere kapabilitetssamarbeid om ubåter, neste generasjons langtrekkende sjømålsmissiler, romvirksomhet og stridsvogner. Den nye forsvarsavtalen som ble inngått i februar 2026 vil sette rammer for videreutviklingen av samarbeidet.

Frankrike er en nær alliert. Det bilaterale sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet er blitt markant tettere på få år. Det er tatt konkrete initiativ for å utvikle samarbeidet, på både politisk og militært nivå. Målet er at Frankrike inntar en mer fremtredende rolle i avskrekking og forsvar i nord, etter modell av andre nære allierte som USA, Storbritannia og Tyskland. Regjeringen videreutvikler viktige forsvarssamarbeid med blant annet Canada, Polen og Nederland, som underbygger regjeringens garderingsstrategi.

Forsvarssamarbeidet i EU er i rask utvikling, primært drevet av behovet for å støtte Ukraina, men også øke egen motstandsdyktighet og beredskap i møte med Russland. Utviklingen tok en ny omdreining i 2025 gjennom EUs strategiske forsvarsinitiativ, Readiness 2030, som har som mål å vesentlig styrke EUs rolle på forsvarsområdet. EU er i ferd med å bli en mer relevant aktør for norsk sikkerhet gjennom initiativer for styrket kapabilitetsutvikling, forsvarsindustrielt samarbeid, felles innkjøp og finansielle mekanismer.

5.2.2 NATOs sentrale rolle for norsk sikkerhet

En troverdig kollektiv sikkerhetsgaranti gjennom NATO er avgjørende for norsk sikkerhet. NATO spiller også en viktig rolle for sikkerhet i Arktis. Gjennom fredstidsaktiviteten Arctic Sentry demonstrerer NATO alliert samhold og avskrekking gjennom bedre integrasjon og koordinering av militære kapabiliteter og aktiviteter i regionen. Dette bidrar til å forsterke NATOs årvåkenhet, overvåking og øvingsaktivitet i områder som er strategisk viktige for Norge.

NATO videreutvikler sine forsvarsplaner, herunder i den nordvestlige regionen. Styrkingen av NATOs kommandostruktur fortsetter, blant annet gjennom oppbygging av den fellesoperative kommandoen i Norfolk, Joint Force Command Norfolk (JFCNF), i USA. Utviklingen av JFCNF er av stor betydning for Norge, ettersom kommandoen har ansvaret for forsvarsplaner i vår region, og kommando og kontroll for operasjoner i Atlanterhavet og nordområdene, samt de nordiske landene og Storbritannia.

Sammen med våre nordiske allierte styrkes NATOs kommando- og kontroll i vår region med etablering av ulike hovedkvarter. Et tredje luftoperasjonssenter, CAOC, er etablert i Bodø. I tillegg er Norge og Danmark enige om en arbeidsdeling for et spesialstyrkehovedkvarter, hvor Norge etablerer et subregionalt hovedkvarter med fokus på nordområdene. Regjeringen opprettholder ambisjonen om regionalt fellesoperativt logistikkhovedkvarter tilknyttet JFCNF frem til Sverige er klare til å overta funksjonen.

5.2.3 Styrket regionalt og nordisk forsvarssamarbeid

Regjeringen har en uttalt ambisjon om at Norden skal bli den mest integrerte forsvarsregionen i Europa, noe Norges formannskap i Nordic Defence Cooperation (NORDEFO) i 2026 skal bidra til. Nordeuropeiske allierte har sammenfallende sikkerhets- og forsvarsinteresser. Landene deler i stort trusseloppfatning av Russland, og bidrar med omfattende støtte til Ukrainas forsvarskamp. Sammenfallet legger til rette for et forpliktende og mer integrert samarbeid.

NORDEFCO er den fremste strukturen for nordisk forsvarssamarbeid og et verktøy for integrasjon av de nordiske landene i NATO. For Norge gjelder dette spesielt samarbeidet med Sverige og Finland, der Norge har en styrket rolle som mottaksland for allierte styrker i en forsterkning av Sverige, Finland og Baltikum. Svensk og finsk NATO-medlemskap gir Norge en betydelig strategisk dybde til Russland, men har også medført et større ansvar for å støtte våre allierte naboer i krise og krig. Gjennom NORDEFCO intensiveres kapabilitetssamarbeidet, med utgangspunkt i NATOs kapabilitetsmål, både for raskere regional operativ evne og i fellesskap stille de styrkebidragene som alliansen forutsetter.

En fellesnordisk forståelse for, og tilnærming til, sammensatte trusler og sikkerhet rundt forsvarsinstallasjoner og -verdikjeder er viktig. Forsvarssamarbeidet har også styrket det nordiske totalforsvarssamarbeidet. Samtidig har nordisk-baltisk krets fått fornyet relevans for forsvarssamarbeidet og i støtten til Ukraina. Dette ønsker Norge å styrke. Innenfor forsvarsmateriell arbeides det for økt interoperabilitet, inkludert felles anskaffelser, basert på kapabilitetsbehov og utvikling, avstemt med NATO-prosesser.

Joint Expeditionary Force (JEF) er et viktig regionalt sikkerhetspolitisk format for Norge. Sammen med våre nordiske, baltiske, nederlandske og britiske partnere tar vi økt ansvar for regional sikkerhet. JEF skal være rammen for å håndtere kriser som overgår den enkeltes kapasitet og før en eventuell kollektiv respons gjennom NATO. Det gir en sømløs overgang til NATO-ledet kollektivt forsvar i det høyere krisespekteret. Samarbeidet i JEF bidrar til å rette oppmerksomhet mot Nord-Europa og trekker allierte styrker til øvelser og operasjoner i Norges nærområder. Samtidig er JEF-formatet en viktig arena for trening, samøving og i økende grad operasjoner i Nord-Europa.

Norge deltar i to ulike NATO-konsepter for fremskutt alliert nærvær, Forward Land Forces, i Finland og Litauen (NATO FLF). FLF Finland innebærer ikke permanent alliert tilstedeværelse, og Norges deltakelse i FLF Finland må ses i sammenheng med hvordan Norge geografisk er knyttet sammen med Sverige og Finland i nord. NATO FLF i Litauen innebærer derimot permanent alliert tilstedeværelse, og er et sentralt bidrag til avskrekking og forsvar i en utsatt del av alliansens ansvarsområde. FLF Litauen er også viktig for den bilaterale relasjonen til Tyskland som rammeverksnasjon.

5.3 Forskning, innovasjon og teknologisk fornyelse

Kontinuerlig utvikling av kunnskap og teknologi er nødvendig for å lykkes med Forsvarsløftet. Langtidsplanen omfatter derfor økte bevilgninger til et forskningsløft («FoU-løftet») for å øke det langsiktige kunnskapstilfanget til sektoren og utvikle nasjonal evne innenfor banebrytende teknologier. Flere strukturelle tiltak er igangsatt for å bygge ned barrierene mellom sivil og militær side. Dette skal stimulere til nye samarbeidsformer og muliggjøre kunnskaps- og teknologiutvikling på tvers av sivil og militær side. Strukturelle tiltak er nødvendig for å øke innovasjonstakten og evnen til mer helhetlig og strategisk styring av FoU-aktivitetene – både internt i forsvarssektoren, nasjonalt og internasjonalt.

Teknologisk eksperimentering i forsvarssektoren foregår i dag på flere arenaer i Forsvaret, i samarbeid med allierte, under øvelser, på allierte utviklingsarenaer, hos FFI, med forsvarsindustrien og gjennom internasjonale virkemidler. Tett bi- og flernasjonal testing av operative konsepter på høyteknologiske plattformer som F-35 og P-8 gir betydelig innsikt i bruken av ny teknologi og nye anvendelsesområder. Innovasjonsaktiviteter som test og eksperimentering er nødvendige for å øke innovasjonstakten, og for å opprettholde forsvarsevne på sikt.

Regjeringen prioriterer forskning, innovasjon, teknologisk utvikling, eksperimentering og adapsjon og tydeliggjøre roller, ansvar og myndighet i sektoren for å øke effekten av innsats og ressurser. Forsvarssektorens behov skal sees i sammenheng med sivile ressurser og muligheter som gjøres tilgjengelig gjennom internasjonalt samarbeid. Regjeringen har også som mål å utløse mer private investeringer i forskning.

Erfaringer fra Ukraina viser at det er mulig å forbedre prosesser for utvikling, kommersialisering og adapsjon av ny teknologi ved en utvidelse av samarbeidsstrukturer og en tettere integrasjon mellom industri, akademia, næringsliv, Forsvaret og nære allierte. Regjeringen ønsker å forsterke arbeidet med erfaringslæring fra Ukraina for Forsvaret, blant annet ved tett samarbeid mellom norsk og ukrainsk forsvarsindustri. Gjennom dette samarbeidet blir støtten til Ukraina mer effektiv og målrettet og legger samtidig til rette for at norsk forsvarsindustri lærer av den innovasjonen som foregår ved fronten.

Forsvarets innovasjonsevne hviler på tilgjengelig kunnskap og teknologi. Derfor er forskning og kunnskapsutvikling en forutsetning for Norges evne til å løse eksisterende og nye utfordringer knyttet til styrkingen av forsvarsevnen, nasjonal sikkerhet og strategisk autonomi. Dette vil igjen sikre Norges evne til å fremme og forsvare norske sikkerhetsinteresser og vil være en relevant alliert på kort og lang sikt. Ressursene skal anvendes til kortsiktige innovasjonstiltak som raskt vil styrke forsvarsevnen og til langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling, særlig der Norge har forutsetninger og komparative fortrinn. Regjeringen reduserer den totale rammen som forsvarssektoren anvender til forskning og utvikling for å finansiere høyere prioriterte områder. Innenfor rammen er det viktig for regjeringen å etablere en bærekraftig balanse mellom langsiktighet i forskning og utvikling, og mer akutte behov i gjennomføringen av langtidsplanen.

5.4 Forsvarsindustrien og produksjonskapasitet

Europeisk forsvarsindustri har stor variasjonsbredde. Det gjør det vanskelig å øke produksjonskapasiteten i industrien i nødvendig grad. Det skaper også utfordringer i samarbeidet om operasjoner og materiellutvikling og -drift mellom land. Regjeringen bidrar til å styrke norsk og europeisk forsvarsindustri, gjennom samarbeid og deltakelse i viktige programmer i EU.

For å bidra til lavere produksjonskostnader og reduserte ledetider har allierte land, inkludert Norge, forpliktet seg til å legge til rette for oppskalert produksjonskapasitet. Produksjonskapasiteten må økes ytterligere for at Norge og andre europeiske allierte skal kunne ta større ansvar for egen sikkerhet. Regjeringen besluttet i 2025 å tildele totalt 450 mill. kroner i tilskudd til bedriftene Chemring Nobel, Kongsberg Defence & Aerospace og Nammo. Tilskuddene skal bidra til produksjon av militært sprengstoff, missiler og rakettmotorer i Norge. Manglende produksjonskapasitet, sårbare verdikjeder og behov for større grad av sikring av kritiske objekter er en felles vestlig utfordring. Det er derfor tatt flere initiativer for å styrke samarbeidet for å sette den allierte og europeiske forsvarsindustrielle basen i stand til å levere på den økte etterspørselen som har oppstått.

EU-kommisjonen legger opp til en kraftig økning av sin satsing på rom og forsvar. Norsk deltakelse i dette samarbeidet vil styrke norsk forsvarsindustri og bidra til byrdefordeling innad i NATO. At norsk økonomisk støtte til økt produksjonskapasitet sees i sammenheng med EUs forsvarssamarbeid bidrar til en mer koordinert oppbygging av industribasen i Europa. Gjennom etableringen av nye nasjonale virkemidler og deltakelse i EUs forsvarssamarbeid vil regjeringen bidra til å styrke norsk forsvarsindustris konkurranseevne. Regjeringen har besluttet at Norge skal søke deltakelse i EUs nye forsvarsindustriprogram (EDIP) og vil komme tilbake til Stortinget for å be om samtykke til deltakelse. Norsk deltakelse i EDIP vil kunne gi norsk forsvarsindustri mulighet til å søke økonomisk støtte fra EU til økt produksjonskapasitet som også bidrar til Ukrainas forsvarskamp. Norge deltar også i felles-anskaffelser gjennom programmet Security Action for Europe (SAFE). Programmet bidrar til å stimulere etterspørselen etter europeisk forsvarsmateriell.

De nasjonale ordningene og den europeiske deltakelsen skal innrettes slik at de bidrar til å levere på nasjonale og allierte behov.

5.5 En mer effektiv sektor

Forsvarsløftet innebærer en betydelig bevilgning til forsvarssektoren. Midlene som sektoren tildeles, skal benyttes slik at de gir mest mulig forsvarsevne. Det stiller økte krav til sektorens styring, forvaltning og gjennomføring, og krever systematisk oppfølging av tiltak for å forbedre sektorens gjennomføringsevne og ressursutnyttelse. Igangsatte tiltak er nærmere omtalt i kapittel 4.6. Det arbeides på tvers av sektoren med å identifisere nye og ytterligere tiltak. I en situasjon der eksterne og interne utviklingstrekk utfordrer flere sentrale planforutsetninger, og det økonomiske handlingsrommet er begrenset, blir dette enda viktigere. En vellykket gjennomføring av Forsvarsløftet krever at de ressursene som tildeles, forvaltes forsvarlig og effektivt, slik at det skapes mest mulig forsvarsevne ut av hver krone.

Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Forsvaret gjennomført en lønnsanalyse for 2023–2025, som viser at Forsvaret i denne perioden har hatt en høyere lønnsvekst enn rammene for det statlige lønnsoppgjøret. Behovet for å beholde og rekruttere personell, innretningen av Forsvarets lønnssystem og årlige lønnsoppgjør, og økt aktivitet har drevet denne lønnsveksten. Regjeringen er opptatt av at ressurser brukes effektivt og målrettet, også på lønnsområdet i en forsvarssektor i vekst. Det er viktig å påse en bærekraftig lønnsutvikling i Forsvaret, og at ikke forsvarssektoren blir drivende for lønnsveksten i offentlig sektor og samfunnet fremover. Regjeringen vurderer derfor tiltak og muligheter for å skape de riktige forutsetninger for å gjennomføre Forsvarsløftet, samtidig som lønnveksten i Forsvaret ikke er høyere enn lønnsutviklingen i offentlig sektor for øvrig. For å kontrollere dette gjennomfører Forsvarsdepartementet grep som rammer inn Forsvarets lønnsvekst slik at det den holdes innenfor de statlige føringene for lønnsoppgjøret.

I langtidsplanen er det lagt opp til en gradvis økning i antallet vernepliktige som kalles inn til tjeneste med om lag 4 600 innen 2036. Antallet vernepliktige som kalles inn til tjeneste i Forsvaret er et resultat av Forsvarets behov for å bemanne styrkestrukturen med relevant personell, og vurderes nøye i lys av behov for sysselsetting ellers i samfunnet. Rammene for Forsvarets bruk av verneplikt utvikles helhetlig, der målet er å balansere Forsvarets behov opp mot de samfunnsøkonomiske konsekvensene.

Regjeringen og hovedorganisasjonene ble 25. august 2023 enige om de generelle reglene for særalderspensjon fremover. Det ble varslet at en skulle se på det fremtidige omfanget av særaldersgrenser med sikte på at offentlig sektor i større grad kan nyttiggjøre seg den kompetansen som personer mer særaldersgrenser har. Regjeringen vil følge opp dette for alle offentlig ansatte i kontakt med partene i arbeidslivet, som nærmere omtalt i kapittel 4.3.1.