7 Andre saker til Stortinget

7.1 Nye materiellprosjekter for godkjenning

Prosjekt 1116 Kamp- og støttevogner til Hæren

I tråd med vedtatt langtidsplan skal Brigade Nord bygges opp med fire mekaniserte bataljoner med tilhørende støtteavdelinger. Parallelt skal Finnmarksbrigaden videreutvikles. Kamp- og støttevogner er sentrale elementer i dette.

Prosjektet omfatter anskaffelse av om lag 80 nye stormpanservogner, ombygging av om lag 32 vogner i beholdning, samt anskaffelse av om lag 24 vogner av ny bombekasterkapabilitet. Dette inkluderer gjenanskaffelser etter donasjoner til Ukraina av tilsvarende materiell for 3 178 mill. kroner. Investeringene gir Brigade Nord og Finnmarksbrigaden økt beskyttelse, mobilitet og ildkraft, som styrker Hærens stridsevne og utholdenhet i nordområdene.

Prosjektet er en videreføring og oppfylling av Stortingets innstillinger til Prop. 14 S (2020–2021) og Prop. 87 S (2023–2024), hvor det ble besluttet å fullføre mekaniseringen av Brigade Nord og å etablere Finnmarksbrigaden med Porsangerbataljonen.

Prosjektet baserer seg i hovedsak på kjent teknologi og erfaringer fra tidligere anskaffelser, noe som reduserer gjennomføringsrisikoen. Videre er det etablert et flernasjonalt samarbeid med Sverige, Finland, Estland, Litauen og Nederland for felles anskaffelse av én variant. Dette samarbeidet legger til rette for økt interoperabilitet og kostnadseffektivitet gjennom felles løsninger og deling av erfaringer. Prosjektet omfatter også integrert logistikkstøtte, utdanningsmateriell, initialanskaffelse av ammunisjon og del- og støttesystemer. Første deler planlegges innført i Hæren fra 2027.

Det planlegges inngått kontrakt med leverandør i løpet av 2026.

For delene av prosjektets anskaffelser som gjøres i samarbeid med flere nasjoner, vil det ikke inngås ordinære avtaler om industrisamarbeid, slik mulighetsrommet er beskrevet i Meld. St. 33 (2024–2025), pkt. 5.1.12, når det angår flernasjonale anskaffelser. Industrisamarbeid vil like fullt følges opp av Forsvarsdepartementet med sikte på at norsk industri tilkommer en gjensidig rettferdig andel av industrisamarbeidet i fellesanskaffelsen. I øvrige deler av prosjektet vil det bli inngått avtaler om industrisamarbeid tilsvarende verdien av anskaffelseskontraktene.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet i samsvar med retningslinjene for store statlige investeringer. Resultatene fra kvalitetssikringen ligger til grunn for den foreslåtte kostnadsrammen. Forsvarsdepartementet følger opp de forhold som kvalitetssikrer har påpekt i den videre styringen av prosjektet.

Prosjektets foreslåtte kostnadsramme er 19 690 mill. 2026-kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen er basert på valutakursnivå per 15. desember 2025 og vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene. Prosjektets styringsramme er 19 250 mill. 2026-kroner inkludert merverdiavgift.

Prosjekt 1195 Anskaffelse av våpen til bruk mot fiendtlig luftvern

Vedtatt langtidsplan identifiserer behovet for å styrke våpenleveransene til F-35. Det er satt av midler til anskaffelse av stridsavgjørende ammunisjon, hvor en andel er beregnet til flere våpen til F-35, ut over det som er satt i bestilling gjennom den pågående kampflyanskaffelsen. Våpen som styrker evnen til å angripe motstanderens luftvern, Supression of Enemy Air Defence (SEAD), er prioritert. Et spesifikt våpen til dette formålet er Advanced Anti-Radiation Guided Missile – Extended Range (AARGM-ER). AARGM-ER er planlagt integrert på F-35, og er det våpenet som våre partnere og allierte anskaffer til sine F-35 for bruk mot fiendtlig luftvern.

Prosjektet omfatter en rammestyrt anskaffelse av et antall AARGM-ER. Våpenanskaffelsen er planlagt gjennomført i rammen av det amerikanske Foreign Military Sales-programmet (FMS). Kontrakt planlegges signert innen utgangen av 2026 med levering i 2031–2032.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet i samsvar med retningslinjene for store statlige investeringer. Resultatene fra kvalitetssikringen ligger til grunn for den foreslåtte kostnadsrammen. Forsvarsdepartementet følger opp de forhold som kvalitetssikrer har påpekt i den videre styringen av prosjektet.

Prosjektets foreslåtte kostnadsramme er 3 590 mill. 2026-kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen er basert på valutakursnivå per 15. desember 2025 og vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene. Prosjektets styringsramme er 3 160 mill. 2026-kroner inkludert merverdiavgift.

7.2 Omfangsendring av pågående materiellprosjekt for godkjenning

Prosjekt 5049 Ingeniørpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder ingeniørpanservogner. En slik vogn kan blant annet nyttes som gravemaskin, bulldoser og til minerydding.

Prosjektets opprinnelige formål var å tilføre Hæren seks ingeniørpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. Disse vognene er levert. Ytterligere elleve ingeniørpanservogner er under leveranse, hvorav seks er gjenanskaffelser etter donasjon. Disse leveransene er planlagt fullført innen 2028.

Prosjektets kostnadsramme foreslås nå økt for å muliggjøre en gjenanskaffelse av tre ingeniørpanservogner som ble donert til Ukraina i 2025. Leveransen av disse tre vognene planlegges fullført innen 2030.

Prosjektets kostnadsramme foreslås økt til 3 884 mill. 2026-kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Prosjektets styringsramme økes til 3 768 mill. 2026-kroner inkludert merverdiavgift.

7.3 Havn og fasiliteter i Tromsøregionen

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (20203–2024) ble regjeringen bedt om å utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen, og på egnet måte komme tilbake til dette.

I tråd med oppdraget er det gjennomført en bred innledende vurdering av mulige handlingsalternativer for fremtidig utvikling av kapasiteten der det er innhentet vurderinger fra Forsvaret og Forsvarsbygg. I vurderingene er det sett hen til både nasjonale og allierte behov, og det er vurdert handlingsalternativer som spenner fra en videreføring av dagens situasjon og infrastruktur, ulike løsninger gjennom leie, til erverv av infrastruktur. Foreløpige konklusjoner fra arbeidet viser at en tilgjengeliggjøring av ytterligere infrastruktur i regionen først og fremst utgjør et positivt og viktig bidrag til fremtidige allierte behov, og kan dermed understøtte garderingsstrategien, byrdefordeling og alliert operativ evne. Samtidig medfører ytterligere tiltak også betydelige økonomiske kostander, der det er en usikkerhet om omfang, avhengig av konkrete løsninger og ambisjonsnivå.

I lys av det samlede og krevende utfordringsbildet forsvarssektoren står overfor har det i arbeidet med reprioriteringen vært nødvendig å gjøre avveininger og valg for i størst mulig grad kunne understøtte de strategiske prioriteringene i langtidsplanen og det allerede vedtatte ambisjonsnivået for Forsvarsløftet. Dette gjelder også den militære infrastrukturen beskrevet i kapittel 4.3, der etterslepet knyttet til vedlikehold og drift av allerede eksisterende infrastruktur fortsatt er betydelig, og der det har vært nødvendig å sikre at den mest kritiske infrastrukturen tilføres nødvendige midler.

I lys av dette fremmes det derfor ikke anbefalinger om erverv av ytterligere infrastruktur for havn og fasiliteter i denne proposisjonen. Det vil være nødvendig å følge opp dette arbeidet videre innenfor den økonomiske rammen som legges til grunn for langtidsplanen, herunder gjennom nødvendig dialog med sentrale allierte med sikte på å kartlegge ytterligere konkrete fremtidige behov og løsninger som kan bidra til å møte disse. Regjeringen vil holde Stortinget orientert om det videre arbeidet med dette.

7.4 Dronestrategi for forsvarssektoren

Regjeringens dronestrategi for forsvarssektoren ble publisert 1. desember 2025, som en del av regjeringens oppfølging av vedtak IX i Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024). Strategien omfatter konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen på feltet. Droner skal blant annet understøtte militær evne til situasjonsforståelse og overvåking av norske interesseområder, forsvar av norsk og alliert territorium, beskyttelse av infrastruktur og bidra med militær støtte til sentrale samfunnsoppgaver i rammen av totalforsvaret.