5 Høringsinstansenes syn

5.1 Oversikt

Høringsinstansene som har uttalt seg om forslagene i høringsnotatet er i hovedsak positive til alle forslagene. Alle de berørte lagmannsrettene har uttalt seg, og støtter forslagene. Borgarting lagmannsrett, som ikke behandler saker fra jordskifterettene og derfor heller ikke har noen jordskiftelagdommer, har i eget brev til departementet vist til at lagmannsretten avstår fra å uttale seg. De jordskifterettene som har uttalt seg, støtter forslagene. Det samme gjelder Nærings- og fiskeridepartementet, Bane NOR, Den norske dommerforening, Norges Bondelag og Tekna. Det er blant annet vist til at forslagene vil føre til mindre prosess, og at det er positivt at det kan føre til bedre utnyttelse av lagmannsrettens ressurser.

Høringsinstansene som har uttalt at de er positive til forslagene har følgende mer generelle kommentarer:

Agder lagmannsrett opplyser at domstolen i halvannet år har vært uten fast jordskiftelagdommer. Behovet for jordskiftelagdommer har i denne perioden blitt dekket gjennom konstitusjon av jordskiftelagdommere fra de øvrige lagmannsrettene. Som en følge av dette har alle jordskiftelagdommerne i de øvrige lagmannsrettene deltatt i en eller flere saker i Agder lagmannsrett. Førstelagmannen opplyser at han selv har deltatt som dommer i lagmannsretten i flere avgjørelser ledet av de konstituerte jordskiftelagdommerne. Agder lagmannsretts erfaringer har vært svært positive. Erfaringene knytter seg blant annet til ankesaker fra tingretten hvor jordskiftelagdommeren har ledet saken og skrevet dom. Lagmannsretten uttaler videre:

«Vi har derfor et svært godt grunnlag for å vurdere jordskiftelagdommernes kvalifikasjoner i praksis og kan konstatere at dette er høyst kompetente dommere som har vist seg å være en verdifull ressurs og en viktig tilvekst til dommerkollegiet i lagmannsretten. Jeg tror ikke Høyesterett helt har forstått dette. Begrunnelsene i avgjørelsene fra 2019 synes å reflektere en noe motvillig holdning til reformen som vi beklager.»

I uttalelsen konkluderer Agder lagmannsrett videre slik:

«Høyesteretts krav om konkret vurdering av hva som er det reelle tvistetemaet i saken har gitt opphav til betydelig usikkerhet i praksis om i hvilke saker jordskiftelagdommeren kan delta og i hvilken grad Høyesterett i praksis vil overprøve førstelagmannens vurdering. Adgangen til å sette retten med jordskiftelagdommer som én av lagmannsrettens tre dommere i ankesaker fra tingretten og i overskjønn er blitt for snever. Det fører til at lagmannsrettene ikke i tilstrekkelig grad får utnyttet den verdifulle og nødvendige faglige ressursen jordskiftelagdommerne utgjør i saker som gjelder fast eiendom.

Vi er enige med departementet i at det derfor er behov for en utvidelse av jordskiftelagdommerens kompetanse i forhold til det som følger av Høyesteretts forståelse av § 12 annet ledd annet punktum.»

Norges Bondelag viser til at organisasjonen gjennom sine medlemmer og deres prosessfullmektiger, og gjennom egen involvering, blir direkte kjent med mange av rettstvistene som dreier seg om fast eiendom. De mener at ankeordningen slik den ble vedtatt i 2013 med ett ankeløp er en stor vinning. Norges Bondelag mener videre at jordskiftelagdommernes særlige kompetanse har kommet lagmannsretten til nytte også utenfor de sakene som tidligere ble behandlet i jordskifteoverretten. Norges Bondelag tilføyer:

«I enkeltsaker vil det alltid kunne være ulike opplevelser av om førstelagmannen har truffet godt i valget mellom å tildele en sak til en jordskiftelagdommer eller en annen lagdommer, kanskje særlig i overskjønnssaker med bare én juridisk dommer. Førstelagmannens skjønnsutøvelse kan imidlertid vanskelig forbedres av kompetanseskranker i loven.»

Høyesterett og Advokatforeningen er de to høringsinstansene som har uttalt seg negativt til helheten i forslagene som gjelder jordskiftelagdommerens deltakelse i saker som er behandlet av tingretten i første instans. Deres innvendinger gjengis i punkt 5.4 og 5.5. Advokatforeningen anfører blant annet i sin uttalelse at departementet ikke har gjort en grundig nok jobb. Dette begrunnes med at høringsnotatet i for stor grad bygger på rapporten fra Domstoladministrasjonen, blant annet gjelder dette omtalen av jordskiftelagdommernes kompetanse.

5.2 Behovet for endringer

Alle lagmannsrettene som har uttalt seg om forslaget, er enige i at det er et behov for lovendring.

Agder lagmannsrett, Eidsivating lagmannsrett og Gulating lagmannsrett gir uttrykk for at endringsbehovet er en følge av Høyesteretts praksis. Eidsivating lagmannsrett uttaler at gjeldende rett etter Høyesteretts praksis har skapt usikkerhet for lagmannsretten om hvilke saker som kan settes med jordskiftelagdommer i saker som kommer fra tingretten. Også Gulating lagmannsrett viser til at gjeldende rett basert på Høyesteretts praksis har ført til at det er uklart hvilke anker og overskjønn jordskiftelagdommeren kan behandle, og uttaler at det er «behov for lovendringar som klårgjer rettsstoda.» Agder lagmannsrett uttaler tilsvarende om det samme temaet:

«Behovet for lovendring har oppstått fordi Høyesterett i avgjørelsene fra 2019 har tolket kriteriet «bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom» innskrenkende ved å sette begrensninger for førstelagmannens skjønnsmessige kompetanse etter § 12 annet ledd tredje punktum. Det skal foretas en konkret vurdering hvor det avgjørende er «hva som er det reelle tvistetemaet i saken», jf. HR-2019-2395-A avsnitt 38 (reintall) med henvisning til uttalelser i to tidligere avgjørelser av ankeutvalget.

Høyesteretts krav om konkret vurdering av hva som er det reelle tvistetemaet i saken har gitt opphav til betydelig usikkerhet i praksis om i hvilke saker jordskiftelagdommeren kan delta og i hvilken grad Høyesterett i praksis vil overprøve førstelagmannens vurdering. Adgangen til å sette retten med jordskiftelagdommer som én av lagmannsrettens tre dommere i ankesaker fra tingretten og i overskjønn er blitt for snever. Det fører til at lagmannsrettene ikke i tilstrekkelig grad får utnyttet den verdifulle og nødvendige faglige ressursen jordskiftelagdommerne utgjør i saker som gjelder fast eiendom.»

Frostating lagmannsrett og Hålogaland lagmannsrett slutter seg til synspunktet om at det er behov for endringer i lovene. Frostating lagmannsrett viser i den forbindelse til at et vilkår om at det må være parallell kompetanse mellom tingrett og jordskifterett gir en for snever ramme for jordskiftelagdommerens deltakelse.

Domstoladministrasjonen gir uttrykk for at det er behov for en nærmere gjennomgang av jordskifterettens oppgaver og kompetanse slik dette spørsmålet er tatt opp i Domstolkommisjonens delutredning II, NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt. En gjennomgang kan bidra til et enklere regelverk også når det gjelder forholdet mellom rettsinstansene. I påvente av denne gjennomgangen gir Domstoladministrasjonen uttrykk for at det er behov for å endre gjeldende regler om jordskiftelagdommernes deltakelse i lagmannsretten.

Den norske dommerforening er enig i at det er nødvendig med en lovendring som avklarer jordskiftelagdommernes kompetanse. Foreningen viser til at gjeldende regler skaper uklarhet, er lite forutsigbare, og medfører unødvendig ressursbruk når det skal avklares om jordskiftelagdommeren kan behandle saken.

5.3 Forslaget om å samle reglene om anke over avgjørelse fra jordskifteretten

Domstoladministrasjonen viser til at forslaget om å flytte domstolloven § 12 andre ledd første punktum til jordskiftelova § 8-7 første ledd er en lovteknisk forenkling som vil gjøre det enklere for brukerne av loven, og det vil harmonere med systemet i skjønnsprosessloven.

Den norske dommerforening støtter forslaget om å samle reglene om anke over avgjørelse fra jordskifteretten i jordskiftelova § 8-7. Foreningen uttaler i den forbindelse at endringen vil gjøre reglene lettere å finne, og at lovteknikken dessuten vil være i samsvar med løsningen i skjønnsprosessloven.

Norges Bondelag støtter forslaget om å samle reglene om anke over avgjørelse fra jordskifteretten i jordskiftelova.

5.4 Forslaget om anke over avgjørelser fra tingretten

Flere høringsinstanser gir uttrykk for generelle synspunkter på forslagene til endringer i domstolloven § 12 annet ledd.

Et forslag i høringsnotatet var at dom, kjennelse og beslutning fra tingretten skulle nevnes uttrykkelig i bestemmelsen. De høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet er positive til forslaget. Dette gjelder blant annet Domstoladministrasjonen og Den norske dommerforening.

Et annet forslag gjaldt hvordan den saklige avgrensingen av hvilke saker jordskiftelagdommeren kan delta i bør være, se beskrivelse av forslaget i punkt 2.5.1. Høringsinstansene som har uttalt seg er i hovedsak også positive til departementets forslag på dette punkt. Det gjelder blant annet lagmannsrettene, Den norske dommerforening og Norges Bondelag.

Agder lagmannsrett er blant dem som støtter departementets forslag. Lagmannsretten viser til at gjeldende formulering i loven er god, men at Høyesteretts tolking av bestemmelsen har utløst behov for endring av formuleringen i loven. Forslaget i høringsnotatet byr på færre utfordringer ved tolkingen enn gjeldende regler. Det blir ikke nødvendig å ta stilling til hva som er det reelle tvistetemaet i saken. Selv om kriteriet «har sammenheng med» kan være vagt, er det problematisk å finne en formulering som dekker bedre. Lagmannsretten peker på at det er mulig å endre lovteksten slik at «kan» erstatter «skal», og uttaler:

«I forslaget er «skal» erstattet med «kan». Det er ikke nødvendig at førstelagmannen beslutter at saken skal settes med jordskiftelagdommer. Det er nok at den kan det. Etter vår erfaring er det hensiktsmessig så tidlig som mulig å identifisere de saker som er aktuelle, slik at jordskiftelagdommeren kan inngå i berammelsesprogrammet. Det gir fleksibilitet. Det kan vise seg at det av ulike grunner ikke er hensiktsmessig at jordskiftelagdommeren deltar likevel. Da er det rigid å kreve at førstelagmannen i tilfelle må omgjøre sin beslutning.»

Både Frostating lagmannsrett og Hålogaland lagmannsrett støtter departementets forslag i høringsnotatet. Disse lagmannsrettene gir videre uttrykk for at jordskiftelagdommeren bør kunne delta i saker som gjelder reindrift. Hålogaland lagmannsrett uttaler:

«Fra Hålogaland lagmannsrett vil vi i tillegg fremheve betydningen av å kunne benytte jordskiftelagdommerens kompetanse i saker knyttet til reindriften, også i saker som kommer fra tingrettene. Jordskifteretten har mange oppgaver gjennom reindriftsloven. Jordskifteretten skal blant annet prøve gyldigheten av beitebruksregler fastsatt etter reindriftsloven § 59 og holde skadeskjønn etter reindriftsloven § 70. HR-2018-872-A er et godt eksempel på de kompliserte vurderinger dette krever av jordskifterettene. Jordskifteretten kan foreta rettsutgreiing og grensefastsetting i reinbeiteområdet, jf. jordskiftelova § 4-1 bokstav d og 4-2 bokstav g. I bruksordninger i medhold av jordskiftelova § 3-8, mellom reindriften og husdyrbrukere, har jordskifteretten kompetanse til å begrense øvre reintall, jf. RT-2003-1013. Jordskifteretten er også skjønnsrett etter beiteloven. Jordskiftelagdommeren vil kunne bidra med viktig kunnskap i nærmest enhver sak knyttet til reindriften, og på den måten styrke kvaliteten i lagmannsrettens avgjørelse, selv om saken også reiser juridiske spørsmål.»

Frostating lagmannsrett etterlyser en nærmere omtale av jordskiftelagdommerens rolle i reindriftsaker. Lagmannsretten viser til at flere av de sakene Høyesterett har avgjort som gjelder jordskiftelagdommerens deltakelse har vært saker om reindrift. Det er også nær sammenheng mellom private rettigheter og offentlig regulering innen dette saksfeltet.

Den norske dommerforening støtter departementets forslag i høringsnotatet og viser til at forslaget gir en mer presis beskrivelse av jordskiftelagdommernes kompetanse enn forslaget i Domstoladministrasjonens rapport.

Norges Bondelag støtter forslagene til endringer i domstolloven. Norges Bondelag uttaler i tilknytning til dette at forslagene legger opp til en praktisk avgrensing av jordskiftelagdommernes virkeområde og gir regler som antas å bli godt håndterbare både for domstolene og publikum. Norges Bondelag uttaler videre:

«Utvidelsen av virkeområdet er en nødvendig, men også positiv følge av dette.»

I samleuttalelsen fra jordskifterettene i Agder, Telemark og Vestfold foreslås en alternativ ordlyd i domstolloven § 12 annet ledd tredje punktum.

Domstoladministrasjonen støtter forslaget fra Agder lagmannsrett om at den nye ordlyden i domstolloven § 12 bør være at førstelagmannen «kan» bestemme, ikke «skal» bestemme. Domstoladministrasjonen viser ellers til at utgangspunktet for den saklige avgrensningen må være jordskiftelagdommernes kompetanse sammenholdt med hvilke saker som behandles av jordskifteretten. Høringsinstansen opplyser at organisasjonens styre har vært delt i synet på spørsmålet om hvilken løsning som bør velges. Flertallet i styret tilrår at forslaget i Domstoladministrasjonens rapport bør følges. Flertallet legger imidlertid til grunn at uttrykket «fast eiendom» som er foreslått i rapporten er svært vidt, og gir uttrykk for at det bør vurderes om det er mulig å innskrenke det noe. Flertallet mener videre at lovforarbeidene bør utdype nærmere hvilke sakstyper jordskiftelagdommeren bør kunne delta i. Gjennomgangen i rapporten bør være retningsgivende i denne sammenhengen, men det bør vurderes presiseringer som følge av Høyesterett og Advokatforeningens høringssvar. Styrets mindretall støtter departementets forslag i høringsnotatet. Mindretallet viser til at begrepet «fast eiendom» som er foreslått i Domstoladministrasjonens rapport er et så vidt begrep at det kan kreve ytterligere rettslige avklaringer. Mindretallet legger til grunn at forslaget i departementets høringsnotat er utformet slik at det ikke blir nødvendig med slike avklaringer. Mindretallet peker på at det er viktig at departementets drøfting i høringsnotatet av hvilke typer anke som vil falle inn under den nye formuleringen også innarbeides i kommentarene til lovbestemmelsen.

Høyesterett forutsetter i sin uttalelse at en eventuell utvidelse av jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten må føre til at endringen tilfører sakstypen en merverdi.

Advokatforeningen støtter ikke departementets forslag til endringer i domstolloven § 12 annet ledd. Advokatforeningen gir uttrykk for at endring i tråd med forslaget vil svekke den juridiske kompetansen i lagmannsretten. Forslaget vil øke risikoen for uriktige avgjørelser, blant annet ved påregnelighetsvurderingen i forbindelse med skjønn. Advokatforeningen mener at departementet ikke har gjort selvstendige vurderinger av forslaget i Domstoladministrasjonens rapport. Foreningen uttaler blant annet i den forbindelse:

«Det problematiseres for eksempel ikke at utvalget legger til grunn at jordskiftelagdommere har «bred erfaring med avtalerett», og at jordskiftelagdommere etter utvalgets syn «bør… ha kompetanse til å delta i saker som gjelder avtaletolkning og spørsmålet om avtaler gyldighet knyttet til fast eiendom. Dette anses ikke betenkelig ut fra jordskiftelagdommernes utdanning og erfaring». En rekke yrkesgrupper kan sies å ha bred erfaring med avtalerett, for eksempel ingeniører. Det er dessuten slik at mange saker knyttet til fast eiendom, kan reise avtalerettslige spørsmål som nødvendiggjør en streng juridisk kompetanse.»

5.5 Forslaget om overskjønn

Alle høringsinstansene som har uttalt seg, legger til grunn at jordskiftelagdommeren kan ha en rolle ved overskjønn hvor skjønnet er behandlet av jordskifterettene. Advokatforeningen uttaler i tilknytning til dette at når jordskiftesporet er valgt, er det naturlig at det følges også for lagmannsretten.

De fleste høringsinstansene støtter forslaget om at jordskiftelagdommeren kan behandle overskjønn også i saker som er behandlet av tingretten i første instans. Det gjelder blant annet Nærings- og fiskeridepartementet, Agder lagmannsrett, Frostating lagmannsrett, Den norske dommerforening og Norges Bondelag. Agder lagmannsrett mener at jordskiftelagdommerne skal kunne delta i alle overskjønn som ikke er spesielt unntatt, og viser ellers til at jordskifterettene behandler mange skjønn, og at skjønnene kan være omfattende. Lagmannsretten nevner i den forbindelse skjønn i samband med tiltaksjordskifte og vernejordskifte, og uttaler følgende om disse skjønnene:

«Mange store offentlige utbyggingsprosjekter på samferdselssektoren behandles av jordskifteretten hvor muligheten til å benytte jordskiftevirkemidler i forbindelse med en ekspropriasjon gir muligheter til å finne frem til mer hensiktsmessige løsninger enn ved et ordinært ekspropriasjonsskjønn.»

Høyesterett og Advokatforeningen er kritiske til at jordskiftelagdommeren skal ha en rolle ved overskjønn fra tingretten, og viser til at hensynet til rettssikkerhet i slike tilfeller taler for at retten settes med en bredere juridisk kompetanse.

Høyesterett gir uttrykk for at selv om det også kan oppstå kompliserte juridiske spørsmål i skjønnssaker som er lagt til jordskifterettene, kan ikke det begrunne en utvidelse av hvilke saker en jordskiftelagdommer skal lede. Høyesterett mener departementets forslag ikke har tatt høyde for at det i en rekke saker er behov for bred juridisk kompetanse. I den forbindelse nevnes skjønn hvor det er tvist om gyldigheten av et ekspropriasjonsvedtak, skjønn etter tomtefesteloven, aksjeloven og allmennaksjeloven. I tillegg viser Høyesterett til at forslaget om utvidet kompetanse relatert til reindrift ikke i tilstrekkelig grad drøfter betydningen av inngående kunnskap om Grunnloven § 108 og internasjonale forpliktelser på området.

Advokatforeningen legger til grunn at det i mange skjønn er de samme spørsmålene som skal behandles uavhengig av om skjønnet har gått for jordskifteretten eller tingretten. Når skjønnet er behandlet i tingretten av en juridisk dommer, mener imidlertid foreningen at det også i lagmannsretten bør være en juridisk dommer som behandler saken. Advokatforeningen uttaler videre i tilknytning til sitt syn:

«Det gjelder for eksempel spørsmål om partsstatus, prejudisielle spørsmål som gyldigheten av ekspropriasjonsvedtak, materielle spørsmål som innholdet av en leierett, eller tolking av de mer spesielle reglene i vederlagsloven som fradragsbestemmelsen i § 9. Når lagmannsretten settes med tre dommere, vil fagdommerens og jordskiftelagdommernes spesialkompetanse supplere hverandre. Ved behandling av overskjønn der skjønnet har gått for tingretten settes imidlertid lagmannsretten som hovedregel med kun én lagdommer. Da blir ikke behovet for lagdommerens kompetanse ivaretatt. Advokatforeningen mener det vil føre til en svekkelse av overskjønnsordningen.»

Noen høringsinstanser har konsentrert deler av sin uttale om hvilke typer skjønn jordskiftelagdommeren bør kunne lede.

Nærings- og fiskeridepartementet slutter seg til forslaget om at jordskiftelagdommeren kan behandle anke som har sammenheng med fast eiendom ved skjønn etter aksjelovene. Departementet gjør samtidig oppmerksom på at statistikkomtalen i høringsnotatet bør tydeliggjøres. Det bør videre presiseres i forarbeidene til loven at jordskiftelagdommeren ikke kan delta ved overskjønn som gjelder verdifastsettelse av aksjer uten sammenheng med fast eiendom. Departementet foreslår at merknaden skal inneholde følgende tekst:

«Jordskiftelagdommer kan ikke delta i lagmannsretten i saker om verdifastsettelse av aksjer i saker som ikke har sammenheng med fast eiendom.»

Frostating lagmannsrett og Norges Bondelag viser til at det er vanskelig å forstå hvorfor skjønn etter sivilbeskyttelsesloven, de øvrige beredskapslovene og helseberedskapsloven skal unntas. De gir uttrykk for at en jordskiftelagdommer må kunne styre og delta i overskjønnet også etter disse lovene, fordi skjønnene gjelder fast eiendom. Norges Bondelag viser til at inngrep etter lovene kan gjelde midlertidig og permanent avståelse av fast eiendom, noe som er kjernen i jordskiftelagdommerens kompetanse.

Etter Den norske dommerforening sitt syn har de seks hjemlene som er foreslått unntatt et noe perifert forhold til de områdene hvor jordskiftelagdommeren har særlig kompetanse. Foreningen er derfor enig i at de holdes utenfor regelen om jordskiftelagdommere.

Norges Bondelag viser ut over dette til at skjønnsprosessloven § 34 gir hjemmel for å sette overskjønnet med tre juridiske dommere, men at det skjer relativt sjelden. Norges Bondelag gir uttrykk for at denne muligheten bør brukes oftere, og uttaler følgende i tilknytning til det:

«I mange skjønnssaker er de rettslige problemstillingene både kompliserte og av stor betydning for skjønnsresultatet. Ikke minst gjelder dette i ekspropriasjonssaker og tomtefestesaker. Det er et paradoks at retten i overskjønn normalt settes med bare én juridisk dommer, mens det ved anke over kjennelser og beslutninger fra tingrettene og jordskifterettene også i skjønnssaker på vanlig måte skal være tre lagdommere. I mange tilfeller vil jordskiftelagdommerens særskilte kompetanse være den beste for å lede et overskjønn. Departementet viser i høringsnotatet på side 27 til et godt eksempel, nemlig innløsningsskjønn etter aksjeloven og allmennaksjeloven. Der selskapets viktigste aktiva f.eks. er landbrukseiendom, vil jordskiftelagdommeren kunne være den foretrukne administrator i overskjønnet.

I komplekse saker kan det også være behov for ulik kompetanse i ulike spørsmål. Etter Norges Bondelags mening kan det være grunn til å sette overskjønn med tre fagdommere oftere, ikke minst for å kunne utnytte jordskiftelagdommernes særskilte kompetanse i flere saker.»

5.6 Om førstelagmannens beslutning

Flere lagmannsretter har vært opptatt av innholdet i og behovet for at førstelagmannen fatter en beslutning om jordskiftelagdommerens deltakelse. Dette gjelder Agder lagmannsrett, Eidsivating lagmannsrett og Frostating lagmannsrett. Også Den norske dommerforening og Advokatforeningen har knyttet merknader til dette spørsmålet.

Agder lagmannsrett mener at det ikke er grunn til å føre videre et vilkår om beslutning for at jordskiftelagdommeren skal kunne behandle saker om overprøving av avgjørelser fra jordskifterettene. Slike saker ligger per definisjon innenfor jordskiftelagdommerens kompetanseområde. Lagmannsretten foreslår derfor at dette vilkåret sløyfes. Hvor saken er avgjort av tingretten i første instans er det heller ikke nødvendig med formell begrunnelse i alle tilfeller, men begrunnelse kan etter omstendighetene være nødvendig. Det kan for eksempel være tilfelle hvis adgangen til å sette rett med jordskiftelagdommeren blir bestridt, eller man befinner seg i et grenseområde. Også i tilfeller hvor det ikke gis begrunnelse, bør beslutningen formaliseres på en måte som gir notoritet, for eksempel gjennom datasystemet Louisa. Det bør kreves noe mer enn at oppnevningen går fram av berammingslisten. Agder lagmannsrett har ut over dette vist til at domstolloven § 12 annet ledd tredje punktum, om at førstelagmannens avgjørelse ikke kan påankes, har vist seg å være en sannhet med modifikasjoner. Lagmannsretten uttaler om dette:

«Det er mulig man like gjerne kan sløyfe bestemmelsen. Det innebærer at beslutningen bare kan ankes innenfor rammen av begrensningene i tvisteloven § 29-3 tredje ledd. Høyesterett kan da prøve lagmannsrettens, førstelagmannens, generelle lovforståelse med hensyn til sin kompetanse og om avgjørelsen er åpenbart urimelig eller uforsvarlig.»

Eidsivating lagmannsrett og Frostating lagmannsrett viser til at det ikke er behov for eller hensiktsmessig å lovfeste at førstelagmannens beslutning skal være skriftlig. Også Den norske dommerforening gir uttrykk for at det er tilstrekkelig at tildelingen av saken til jordskiftelagdommeren skjer formløst, tilsvarende tildeling etter domstolloven § 11, eventuelt ved oppføring i berammingslisten. Foreningen viser i den forbindelse til at det i de langt fleste tilfellene vil være uproblematisk å vurdere om saken har tilstrekkelig sammenheng med sakstypene. En begrunnelsesplikt innebærer unødvendig ressursbruk. Den norske dommerforening uttaler videre om dette:

«Lovendringene medfører større forutsigbarhet og mindre uklarhet når det gjelder hvilke saker som en jordskiftelagdommer kan delta i. Den jordskiftelagdommer som tildeles en sak har også selv et ansvar for å vurdere egen kompetanse. Videre kan også tildeling i strid med kompetansen fremkomme som en innsigelse fra partene eller andre. Ved tvil om kompetanse eller dersom det fremmes innsigelser bør førstelagmannen kunne gi en skriftlig begrunnelse før tildeling finner sted.»

Advokatforeningen mener det er av sentral betydning for de aktørene som bringer saken inn for domstolene at saken behandles forsvarlig. Hvilken kompetanse rettens medlemmer settes med, er et forhold av så stor betydning at førstelagmannens beslutning må kunne ankes.

5.7 Uttalelser om andre spørsmål

Høyesterett og Domstoladministrasjonen har i sine uttalelser vist til forslagene om endringer i jordskifterettens oppgaver som er beskrevet i Domstolkommisjonens delutredning II NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt.

Høyesterett er betenkt på den omfattende utvidelsen av jordskiftelagdommernes kompetanse som lovforslaget legger opp til. Høyesterett viser i den forbindelse til at endringene bør ses i sammenheng med oppfølgingen av Domstolkommisjonens forslag hvor også jordskifterettens oppgaver og kompetanse er behandlet. Høyesterett gir uttrykk for at en kombinasjon av press på saksavvikling i lagmannsrettene, ledig kapasitet hos jordskiftelagdommerne og en vid hjemmel for bruk av jordskiftelagdommere samlet kan medføre risiko for økt bruk av jordskiftelagdommere i alminnelige sivile tvister med innslag av fast eiendom. Høyesterett tilføyer at hensynet til bedre ressursutnyttelse i lagmannsrettene bør ivaretas på andre måter.

Domstoladministrasjonen gir uttrykk for at en oppfølging av rapporten som ble levert til Domstolkommisjonen vil bidra til å styrke jordskifterettene og gi et enklere regelverk med bedre sammenheng i rettssystemet også når det gjelder forholdet mellom rettsinstansene.

Også i samleuttalelsen fra jordskifterettene i Agder, Telemark og Vestfold er det vist til at flere oppgaver enn i dag bør legges til jordskifterettene. Det er vist til at dette er aktuelt ved avgjørelse av sak om misbruk av rådighet etter servituttloven § 17. Videre gjelder det sak etter vassdragsloven § 5 som gir enhver rett til å kreve sin eiendoms grenser i vassdrag fastslått med bindende virkning og oppmerket. Jordskifterettene viser i den forbindelse til at jordskifteretten, i motsetning til tingrettene, har som oppgave å måle opp grenser.

Domstoladministrasjonen viser til at forslagene til opphevelse av § 5-3 bokstav p, § 5-4 annet punktum og § 5-6 annet punktum har sammenheng med at bestemmelsene loven viser til allerede er opphevet. Forslagene er en nødvendig opprydding, og Domstoladministrasjonen er enig i departementets forslag.

Den norske dommerforening viser til at forslagene til endringer i jordskiftelova § 5-3 bokstav p, § 5-4 annet punktum, § 5-6 annet punktum og § 8-7 første ledd er retting av feil og rettinger av ren lovteknisk karakter som foreningen ikke har noen merknader til.