Prop. 87 L (2022–2023)

Endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven mv. (jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten mv.)

Til innholdsfortegnelse

7 Rettinger i jordskiftelova, fjellova, statsallmenningsloven og i lover om reindrift

7.1 Jordskiftelova

7.1.1 Skjønn for ekspropriasjon til postinnretninger

I høringsnotatet foreslo departementet å oppheve jordskiftelova § 5-3 bokstav p. Bestemmelsen gjelder skjønn etter lov 4. september 2015 nr. 91 om posttjenester (postloven) § 55. Postloven § 55 ble opphevet ved lov 9. juni 2017 nr. 41. Det går fram av Prop. 122 L (2016–2017) s. 29 at bestemmelsen ble opphevet for å unngå dobbeltregulering. Ved behov for ekspropriasjon til postinnretninger, kan oreigningslova få anvendelse, se oreigningslova § 2 nr. 7 om ekspropriasjon til poststell. Opphevelsen av § 55 innebar samtidig at jordskifterettene ikke lenger hadde noen rolle i forbindelse med skjønn etter postloven.

Departementet foreslår at jordskiftelova § 5-3 bokstav p oppheves. Forslaget medfører ingen realitetsendring.

7.1.2 Skjønn ved anlegg av taubaner og løypestrenger

I jordskiftelova § 5-4 annet punktum er det vist til at første punktum ikke gjelder for sak etter lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. § 8. I jordskiftelova § 5-6 annet punktum er det også vist til lov 14. juni 1912 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. § 8.

Taubaneloven av 1912 ble opphevet ved lov 22. mai 2017 nr. 29. Ny taubanelov trådte i kraft 1. juli 2017. Skjønn etter den nye taubaneloven § 26 behandles av tingretten, se boks 2.1 nr. 3. Loven inneholder ingen skjønn som ligger til jordskifteretten, og henvisningene i jordskiftelova er dermed gjenstandsløse.

Departementet foreslår at jordskiftelova § 5-4 annet punktum og § 5-6 annet punktum oppheves.

7.2 Fjellova og statsallmenningsloven

Departementet er gjort oppmerksom på noen feil i lov 6. juni 1975 nr. 31 (fjellova), og i lov 19. juni 1992 nr. 60 (statsallmenningsloven). Departementet mener at feilene bør rettes slik at ordlyden i lovene gir oppdaterte og riktige opplysninger.

I statsallmenningsloven §§ 1-1, 1-3, 2-7, 2-8, 2-13, 2-16, 2-18, 2-19, 4-1, 4-3, 4-4, 4-9 og 4-11 er Statens skogforvaltning tillagt myndighet. Statens skogforvaltning skiftet på et senere tidspunkt navn til Direktoratet for statens skoger. Ved St.prp. nr. 52 (1991–92) foreslo regjeringen å opprette Statskog SF som skulle overta Direktoratet for statens skogers oppgaver. Stortinget vedtok i den forbindelse at Direktoratet for statens skoger ble omgjort fra en statlig forvaltningsbedrift til et statsforetak, Statskog SF. Stortinget vedtok videre at Statskog SF skulle overta grunnbokshjemlene, inkludert rettigheter og forpliktelser til de eiendommene som Direktoratet for statens skoger hadde det fulle forvaltningsansvaret for. Det omfattet opprinnelige statseiendommer, innkjøpte eiendommer og statsallmenningene. Stortinget vedtok videre at Statskog SF skulle overta de oppgaver og forpliktelser som ellers tillå Direktoratet for statens skoger. Statsallmenningsloven ble ikke endret i den forbindelse, og de nevnte bestemmelsene som legger myndighet til Statens skogforvaltning har derfor blitt stående. Det er Statskog SF som har utøvet denne myndigheten i tretti år. Departementet foreslår endringer i de aktuelle bestemmelsene i statsallmenningsloven slik at loven henviser til Statskog SF som rett myndighet.

Statsallmenningsloven §§ 2-12 og 2-17 inneholder to stavefeil. I § 2-12 er uttrykket «gjennoppføringen» brukt. Riktig ord er «gjenoppføringen». I § 2-17 er ordet «gjennoppbyggingen» brukt. Riktig ord er «gjenoppbyggingen». Departementet foreslår en endring i de to bestemmelsene slik at stavemåten rettes opp.

Statsallmenningsloven § 2-4 gjelder virkesrett. I forbindelse med vedtakelsen av endringslov 21. desember 2001 nr. 117 til lov om elektronisk kommunikasjon, ble virkesrett endret til bruksrett. Departementet oppfatter at endringen skyldes en inkurie, og foreslår en endring i bestemmelsen slik at den fortsatt skal vise til virkesrett.

Fjellova § 36 første ledd annet punktum fastsetter at oppsynsmannen kan gis politifullmakt etter lov 13. mars 1936 nr. 3. Loven det henvises til er opphevet og erstattet av lov 4. august 1995 nr. 53 (politiloven). Etter gjeldende lov § 20 tredje ledd kan politimyndighet gis til andre enn politi. Departementet foreslår en endring i fjellova § 36 første ledd annet punktum slik at det vises til rett lov og rett bestemmelse.

7.3 Grensereinbeiteloven og reindriftsloven

Departementet er gjort oppmerksom på feil i lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige (grensereinbeiteloven) §§ 2 og 5 og lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) § 4. Feilene har sammenheng med endringer i fylkesinndelingen. Fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag opphørte å eksistere ved ikrafttredelse av lov 17. juni 2016 om endringer i lov om forandring av rikets inndelingsnavn, den 1. januar 2018. Landbruks- og matdepartementet foreslår at Stortinget retter feilene. Det er ikke snakk om noen realitetsendring, men en tilpassing av ordlyden til nåværende fylkesinndeling justert for at fylket Troms og Finnmark skal deles.

Bestemmelsene i grensereinbeiteloven regulerer tidsrommet svensk rein kan beite i Norge. De konkrete beiteområdene som kan brukes av svensk reindrift i periodene som paragrafen angir går fram av forskrift 21. juni 2005 nr. 717 om beiteområder for svensk rein i Norge § 2, jf. grensereinbeiteloven § 1 andre ledd. Etter grensereinbeiteloven er det ikke tillatte grensereinbeiteområder i tidligere Sør-Trøndelag fylke. Forslaget til endring vil ikke endre dette. De definerte beiteområdene, som går fram av forskrift om beiteområder for svensk rein i Norge, blir ikke påvirket av at man retter opp fylkesbenevnelsen.

Heller ikke endringen i grensereinbeiteloven § 5 nr. 2 innebærer noen realitetsendring. Det er en tilpassing av lovens ordlyd til nåværende fylke. Grensereinbeiteloven § 5 regulerer hvilke samebyer som kan bruke grensereinbeiteområder i de enkelte fylker. Også her er det avgjørende de konkrete beiteområdeavgrensingene som reguleres i forskrift om beiteområder for svensk rein i Norge. Grensebeiteloven § 5 hjemler kun hvilke samebyer som kan bruke disse områdene, og i hvilket fylke.

Forslaget om å endre reindriftsloven § 4 første ledd, fra «Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag» til «Trøndelag», har kun til hensikt å tilpasse ordlyden til gjeldende fylke.

Til forsiden