3 Håndheving i andre nordiske land

3.1 Danmark

3.1.1 Forbrugerombudsmanden

I Danmark har Forbrugerombudsmanden ansvaret for å føre tilsyn med markedsføringsloven. Forbrugerombudsmanden fører også tilsyn med e-handelsloven, tobaksreklameloven, lov om juridisk rådgivning, enkelte regler i betalingstjenesteloven og lov om tjenesteydelser i det indre marked.

Forbrugerombudsmanden utnevnes av Erhvervs- og Vækstministeriet for en periode på seks år, med mulighet for forlengelse i tre år. Han bistås av et sekretariat på ca. 24 personer som er ansatt i Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen. Forbrugerombudsmanden har en uavhengig stilling og kan ikke instrueres av ministeriet i enkeltsaker. Forbrugerombudsmandens avgjørelser kan ikke bringes inn for annen administrativ myndighet. Dette innebærer at ministeriet ikke kan overprøve Forbrugerombudsmandens avgjørelser.

3.1.2 Kompetansefordeling

Forbrugerombudsmanden vil som regel først gjennom forhandlinger forsøke å påvirke næringsdrivende til å handle i samsvar med loven, men kan også ta rettslige skritt uten forutgående forhandlinger. Dersom Forbrugerombudsmanden ikke oppnår et tilfredsstillende resultat gjennom forhandlinger, kan Forbrugerombudsmanden ta saken videre til retten. Som utgangspunkt har Forbrugerombudsmanden ikke kompetanse til å fatte vedtak overfor den næringsdrivende. Det er domstolene som har kompetanse til å gi forbud, påbud, vederlag, og ilegge sanksjoner som bøter eller fengsel. Dersom en handling er klart i strid med loven, og ikke kan endres ved forhandlinger, kan Forbrugerombudsmanden imidlertid nedlegge påbud. Den påbudet retter seg mot, kan be om at Forbrugerombudsmanden bringer et slikt påbud inn for retten innen én uke etter at Forbrukerombudsmanden har mottatt begjæringen.

Forbrugerombudsmanden kan nedlegge foreløpig forbud i hastesaker. Saken må imidlertid bringes inn for retten for stadfestelse senest neste hverdag.

Dersom Forbrugerombudsmanden mener at markedsføringslovens straffebestemmelser er overtrådt, leveres en anmeldelse til påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten etterforsker saken og utferdiger tiltale, mens videre saksbehandling blir foretatt av Forbrugerombudsmanden. Forbrugerombudsmandens sekretariat fører som regel sakene for retten. Forbrugerombudsmanden fører omtrent 30 straffesaker per år, og ca. fem til ti sivile saker som ikke omfatter straffesanksjoner. Saksbehandlingstiden for saker for domstolene varierer fra ett til to år og opptil flere år.

Forbrugerombudsmanden er gitt kompetanse til å ilegge administrative bøter i mindre spamsaker der den næringsdrivende erklærer seg skyldig.

På begjæring avgir Forbrugerombudsmanden forhåndsuttalelser om en påtenkt markedsføringskampanje er lovlig. Videre kan Forbrugerombudsmanden utarbeide veiledninger og retningslinjer etter forhandlinger med forbrukerrepresentanter (Forbrugerrådet Tænk) og de relevante bransjeorganisasjoner.

Forbrugerombudsmanden anser seg som uavhengig av både forbruker- og næringsinteresser. Forbrugerombudsmanden driver ikke politisk påvirkning. Ved høringer på Forbrugerombudsmandens område avgis høringsuttalelser på faglig grunnlag.

3.1.3 Individuelle og kollektive søksmål

Forbrugerombudsmanden kan også anlegge kollektive søksmål på vegne av en gruppe forbrukere eller anlegge individuelle erstatningssøksmål på vegne av privatpersoner. Ved vurdering av om individuelt søksmål skal anlegges skal det legges vekt på om kollektive forbrukerinteresser eller allmenne samfunnsinteresser gjør seg gjeldende.

3.2 Sverige

3.2.1 Konsumentombudsmannen

I Sverige har Konsumentombudsmannen ansvaret for å føre tilsyn med den svenske markedsføringsloven. Konsumentombudsmannen er en del av Konsumentverket, og samme person er både generaldirektør for Konsumentverket og Konsumentombudsmann. Konsumentverket er et direktoratslignende organ, og for tiden underlagt Finansdepartementet. I tillegg til tilsynsoppgaver, gir organet informasjon og veiledning til forbrukere og foretar markedsanalyser. Konsumentombudsmannens sekretariat er en integrert del av Konsumentverket. Ved avgjørelser av enkeltsaker er Konsumentombudsmannen faglig uavhengig.

3.2.2 Kompetansefordeling

Utgangspunktet er at Konsumentombudsmannen først skal forsøke å få den næringsdrivende til å frivillig innrette seg etter loven. I saker som ikke er av større betydning, har Konsumentombudsmannen kompetanse til å nedlegge et forbud eller påbud med tilhørende tvangsmulkt. Tidligere måtte forbudet aksepteres av den næringsdrivende for å være bindende, men etter en lovendring som trådte i kraft 1. oktober 2016 er ikke dette lenger et vilkår. Bakgrunnen for denne endringen var at Konsumentombudsmannen mente de hadde for svake sanksjoner, og at det var tungvint og ressurskrevende å måtte gå til domstolene i mange saker.

Dersom Konsumentombudsmannen ikke har kompetanse til å fatte vedtak eller næringsdrivende ønsker å bestride vedtaket, må saken bringes inn for Patent- och marknadsdomstolen, som er en del av Stockholms tingsrätt. Sakene kan overprøves av Patent- och marknadsöverdomstolen, som er en del av Svea Hovrätt. Dette er særdomstoler som i utgangspunktet behandler alle saker innenfor immaterialrett, markedsføringsrett og konkurranserett.

Stockholms tingsrätt kan treffe midlertidige vedtak.

3.2.3 Individuelle og kollektive søksmål

Konsumentombudsmannen kan også bistå forbrukere i domstolene i tvister med næringsdrivende. Dette kan enten være en enkelt forbruker eller en gruppe forbrukere. Konsumentombudsmannen tar stilling til om de vil bistå i saken etter søknad fra forbruker. Det stilles som vilkår at saken har betydning for hvordan loven skal forstås på et område, og at den har betydning for mange forbrukere.

3.3 Finland

3.3.1 Konsumentombudsmannen

Konsumentombudsmannen i Finland er organisert som en del av Konkurrens- og konsumentverket. Konsumentombudsmannens sentrale arbeidsoppgaver er å føre tilsyn med konsumentskyddslagen og flere andre lover som skal beskytte forbrukerne. Formålet med tilsynet er at selskaper skal slutte med eller endre sin lovstridige markedsføring, eller sine urimelige avtalevilkår.

Konsumentombudsmannen skal spesielt rette tilsynet mot bransjer som er viktige for forbrukerne, og der man kan formode at det vanligvis forekommer problemer for forbrukerne.

Konsumentombudsmannen har også direktoratsoppgaver, som å lage utkast til proposisjoner og forslag til lovendringer.

3.3.2 Kompetansefordeling

Konsumentombudsmannen skal først og fremst få de næringsdrivende til å slutte med lovstridige handlinger eller endre disse frivillig. Om man ikke oppnår resultater gjennom forhandlinger, kan Konsumentombudsmannen ved behov ta i bruk tvangsmidler eller bringe saken inn for Marknadsdomstolen.

Konsumentombudsmannen kan selv nedlegge forbud i saker som ikke har stor betydning for tolkning av loven. Forbudet opphører om den næringsdrivende innen en gitt tidsfrist meddeler at forbudet bestrides. Midlertidige forbud kan fattes av Konsumentombudsmannen i hastesaker. Konsumentombudsmannens midlertidige forbud må bringes inn til Marknadsdomstolen innen en frist på tre dager.

Marknadsdomstolen er en spesialdomstol som behandler konkurransesaker, anskaffelsessaker, markedsrettslige saker, samt saker som gjelder industrielle rettigheter og opphavsrett. Marknadsdomstolen ledes av «överdomaren». I domstolen finnes dessuten 23 markedsrettsdommere og to markedsrettsingeniører. Marknadsdomstolen benytter også sakkyndige. Marknadsdomstolen settes som regel med tre loverfarne medlemmer. Marknadsdomstolen kan fatte forbudsvedtak mot markedsføring. Domstolen kan også fatte midlertidig forbudsvedtak. Marknadsdomstolens avgjørelse kan ankes til Högsta förvaltningsdomstolen.

3.3.3 Individuelle og kollektive søksmål

Konsumentombudsmannen behandler som hovedregel ikke tvistemål der forbrukeren krever erstatning for en defekt vare eller tjeneste. Slike saker behandles av konsumenträttsrådgivere og konsumenttvistenämnden. Konsumentombudsmannen kan imidlertid av eget tiltak hjelpe en forbruker i bestemte tvistemålssaker. Saken må da være av stor betydning for hvordan loven skal forstås, ivareta forbrukernes allmenne interesser eller være en sak der den næringsdrivende ikke retter seg etter konsumenttvistenämndens vedtak. Konsumentombudsmannen kan også ta initiativ til «gruppbesvär» for behandling i konsumenttvistenämnden, og starte gruppesøksmål.

3.4 Island

3.4.1 Forbrukermyndigheten

På Island fører Forbrukermyndigheten (Neytendastofa) tilsyn med lov om urettmessig markedsføring og markedets gjennomsiktighet, men også med forskjellige andre lovregler, som for eksempel produktsikkerhet. Forbrukerombudsmannsfunksjonen er en del av Forbrukermyndigheten og ledes av en generaldirektør.

Forbrukermyndigheten har også flere andre oppgaver. Forbrukermyndigheten gir råd og informasjon til forbrukere og næringsdrivende om deres rettigheter og plikter ved forbrukerkjøp. I tillegg er de et direktoratslignende organ som bistår i lovgivningsprosesser og er underlagt Nærings- og innovasjonsdepartementet. Videre er forbrukermyndigheten sekretariat for en klagenemnd som behandler forbrukerkjøp og håndverkertjenester. Ved avgjørelser av enkeltsaker er Forbrukermyndigheten faglig uavhengig.

3.4.2 Kompetansefordeling

Forbrukermyndigheten har alminnelig kompetanse til å treffe vedtak i førsteinstans, og kan legge ned forbud, gi pålegg eller tillatelse på spesielle vilkår. Forbrukermyndigheten kan ikke benytte midlertidige virkemidler. Forbrukermyndigheten, som andre offentlige organ på Island, er underlagt den islandske forvaltningsloven som stiller krav til proporsjonalitet, veiledning m.m.

En ankenemnd for forbrukersaker er klageorgan for forvaltningsavgjørelsene til Forbrukermyndigheten. Forbrukermyndighetens avgjørelser kan ikke bringes inn for domstolene før nemndas avgjørelse foreligger. Etter avgjørelse i nemnda er det en frist på 6 måneder for å bringe saken inn for retten. Fristen løper fra parten har blitt informert om avgjørelsen til nemnda.