7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Konsekvenser for næringslivet

Forslaget til lovendringer vil totalt sett gjøre det noe mindre ressurskrevende for forvaltningen å gripe inn med sanksjoner og andre forvaltningstiltak ved brudd på forbrukervernregler, se nedenfor punkt 7.2. Dette vil gjøre at flere næringsdrivende risikerer å få et vedtak rettet mot seg. Vedtakene vil i tillegg fattes raskere, i og med at Forbrukerombudet ikke lenger trenger å oversende saken til Markedsrådet. Næringsdrivende vil også i større grad risikere økonomiske sanksjoner ved at hjemmelen til å ilegge overtredelsesgebyr utvides noe. Departementet antar at det først og fremst vil være de useriøse aktørene som vil merke raskere og mer effektiv håndheving. Dette vil særlig gjelde de som bevisst gir villedende opplysninger eller utsetter forbrukeren for et utilbørlig press. Samtidig vil mer effektiv håndheving av forbrukervernregler være en fordel for de næringsdrivende som opptrer i tråd med regelverket. De vil i mindre grad møte konkurranse fra aktører som benytter seg av villedende markedsføring eller aggressiv handelspraksis.

Videre foreslås det å fjerne plikten til å søke frivillig ordning før vedtak fattes. Dette bidrar også til at Forbrukerombudet raskere vil kunne gripe inn overfor handelspraksis som er særlig tyngende for forbrukere, slik som bevisst villedende markedsføring og utilbørlig press. Det vil medføre at næringsdrivende raskere må avslutte denne praksisen, noe som vil gi sunnere konkurranse og være en fordel for de aktørene som velger å følge reglene i markedsføringsloven.

Det foreslås å klargjøre at opplysningsplikten etter markedsføringsloven går foran taushetsplikten etter annen lovgivning, avtale eller pålegg. Videre foreslås det at Forbrukerombudet og Markedsrådet gis hjemmel til å fatte vedtak om tvangsmulkt der opplysningsplikten ikke oppfylles. Næringsdrivende har allerede i dag plikt til å gi opplysninger til Forbrukerombudet og Markedsrådet. Den største endringen er at opplysningsplikten effektiviseres gjennom muligheten til å fatte vedtak om tvangsmulkt. Tidligere var plikten til å gi opplysninger belagt med straff etter straffeloven. Departementet kjenner ikke til en eneste sak der det var aktuelt å bruke denne straffebestemmelsen mot næringsdrivende som ikke ga opplysninger. Departementet antar derfor at tvangsmulkt kun vil være aktuelt i et fåtall saker, og ikke ha særlig stor innvirkning på næringslivet.

Totalt sett antar departementet at forslagene ikke vil medføre vesentlige konsekvenser for næringslivet.

7.2 Konsekvenser for forvaltningen

I dag må Forbrukerombudet som hovedregel forsøke å komme til en minnelig ordning, og deretter gjennomføre muntlig behandling i Markedsrådet, før det kan fattes vedtak. Forslagene om at vedtakskompetansen til Forbrukerombudet utvides og at plikten til å søke frivillig ordning fjernes, vil gjøre prosessen med å fatte vedtak noe mindre ressurskrevende for Forbrukerombudet. Det samme gjelder forslagene om at saksbehandlingen i Markedsrådet som hovedregel er skiftlig og at opplysningsplikten etter markedsføringsloven går foran eventuell taushetsplikt. Kostnadsbesparelsen antas imidlertid å være begrenset.

Det foreslås at Forbrukerombudet endrer navn til Forbrukertilsynet. Navneendring vil kunne medføre kostnader knyttet til endring av navn i profilmateriell, nettsider med mer, men beløpet antas å være begrenset.

Antall medlemmer som fatter vedtak i Markedsrådet foreslås redusert fra ni til tre personer. Det totale antallet oppnevnte medlemmer i Markedsrådet må etter forslaget imidlertid være noe høyere og i alle fall ikke mindre enn fem. Dette vil redusere kostnadene med Markedsrådet noe.

Videre foreslår departementet at klage på avgjørelser slik som krav om opplysninger skal gå til Markedsrådet og ikke departementet. Det er svært få slike saker departementet behandler i dag. Dette i kombinasjon med en liten økning i antall vedtak fra Forbrukerombudets side som potensielt kan klages inn av den næringsdrivende, vil trolig føre til at Markedsrådet får noen flere saker til behandling.

Totalt sett antar departementet at forslagene ikke vil medføre vesentlige konsekvenser for forvaltningen.

7.3 Konsekvenser for forbrukerne

Flere og raskere vedtak gir økt etterlevelse av forbrukervernreglene. Forbrukerne vil i større grad få korrekt informasjon når de handler, og useriøse aktører vil raskere stilles til ansvar. Dette vil føre til at færre blir lurt og gjøre det lettere for forbrukerne å velge det billigste og beste produktet. Som vist over under punkt 7.1 og 7.2, vil endringene neppe føre til en dramatisk økning i antall vedtak, men i og med at ett vedtak kan verne en stor gruppe forbrukere vil allikevel effekten kunne være betydelig. I tillegg så vil trusselen om overtredelsesgebyr i flere saker kunne medføre at useriøse aktører vil være mer varsomme med å bevisst villede forbrukerne.