Del I – Organisering og styring av dagens institusjonsbarnevern

Del I av rapporten gir en kortfattet beskrivelse av dagens organisering og styring av institusjonsbarnevernet.

I kapittel 3 beskrives organiseringen av institusjonsbarnevernet, med departementet, direktoratet, de fem regionene og Oslo kommune som overordnede aktører. Kapittelet inneholder relevant statistikk og beskrivelser av sentrale oppgaver.

I kapittel 4, om styring av institusjonstilbudet, omtales barnevernsloven og hovedaktørenes ansvar og roller, samt finansieringsordningene, styringsdokumentene og styringsdialogen som legger til rette for dagens institusjonstilbud.

3 Aktørene i institusjonsbarnevernet

I Norge er ansvaret for institusjonsbarnevernet lagt til staten, som i samarbeid med kommunene skal sikre at barna får tilbudet de har krav på. Unntaket er Oslo kommune, som selv ivaretar ansvaret for institusjonsbarnevernet.

I dette kapittelet beskriver utvalget aktørene som har en rolle i institusjonsbarnevernet. Kapittelet gjør rede for hvordan departementet, direktoratet, de fem regionene i Bufetat og Oslo kommune er organisert, og beskriver kort de andre aktørene som er involvert i å sikre et helhetlig og trygt tilbud til barna.

3.1 Overordnet organisering av barnevernet

Barne- og familieministeren er øverste ansvarlige for barnevernet i Norge. Ansvaret for tjenester i førstelinjen i barnevernet (barnevernstjenesten) er lagt til kommunene, som styres gjennom lov og tilføres midler gjennom kommunenes inntektssystem. Ansvaret for andrelinjen i barnevernet er lagt til staten, som blant annet styrer, drifter og forvalter institusjonsplasser.

De sentrale aktørene i institusjonsbarnevernet er Barne- og familiedepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familieetaten. I Oslo har kommunen ansvaret for hele barnevernet, inkludert institusjoner. De sentrale aktørene er byråd for sosiale tjenester, Barne- og familieetaten og barnevernstjenestene i bydelene.

Flere andre aktører har relevante roller. Barneverns- og helsenemnda avgjør tvangssaker om omsorgsovertakelse og i saker der barnet utsetter egen utvikling for alvorlig fare. Statsforvalteren og Statens helsetilsyn fører tilsyn med det kommunale og det statlige barnevernet i hele landet for å se til at virksomhetene ivaretar kravene til kvalitet og sikkerhet.

3.2 Barne- og familiedepartementet

Barne- og familiedepartementet (BFD) har det overordnede ansvaret for barnevernet i Norge, og departementets rolle er å utforme politikk, gi rammer og sikre god styring av hele barnevernssektoren. Departementet styrer sektoren gjennom lovverk, forskrifter, budsjetter, politiske mål og styringsdialog.

BFD har ansvaret for å utforme mål og strategier for barnevernet, og for å koordinere nasjonal politikk på feltet. Departementet utarbeider proposisjoner og meldinger til Stortinget, som danner grunnlaget for vedtak og reformer på barnevernsfeltet. Departementet har ansvar for å sikre at barnevernet er rettet mot barnets beste og tilpasses et skiftende samfunnsbehov.

Departementets rolle omfatter også samordning mellom ulike sektorer og tjenester som har betydning for barnevernet. Det inkluderer utvikling av tiltak som involverer både barnevern, helsevesen, skole, politi, konfliktråd og kriminalomsorg, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Videre legger BFD til rette for forskning og kompetanseutvikling på barnevernsfeltet. Dette skjer blant annet gjennom finansiering av forskningsprosjekter og utvikling av faglige standarder i samarbeid med Bufdir og akademiske institusjoner.

I BFD var det 35 medarbeidere per 1. januar 2025 som jobbet spesifikt med barnevernssektoren (barnevernsavdelingen). Avdelingen er delt i tre seksjoner: seksjon for styring og forvaltning, barnevernsfaglig seksjon og juridisk seksjon.

3.3 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar for områdene barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering, samt forebygging av vold og overgrep i nære relasjoner (Barne- og familiedepartementet, 2025a).

Det er BFD som har det overordnede administrative ansvaret for styringen av Bufdir, men direktoratet har også ansvar for oppgaver innenfor likestilling og diskriminering, lagt til Kultur- og likestillingsdepartementet, samt oppgaver på integreringsfeltet, lagt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

For barnevernsfeltet har Bufdir en todelt rolle. Bufdir er både fagdirektorat for barnevernet, inkludert kommunal barnevernstjeneste, og etatsstyrer for Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som inngår i samme organisasjon. Todelingen gir et bredt ansvar for fagutvikling, styring og kvalitetssikring av barnevernsfeltet. Bufdirs og Bufetats overordnede organisasjonskart er vist i Figur 3‑1.

Samlet hadde Bufdir og Bufetat 6 651 ansatte i 2024, fordelt på 4 460,9 årsverk. Direktoratet utgjorde henholdsvis 489 ansatte og 480,7 årsverk 6 . Samlet forvaltet organisasjonen en tildeling på 13 milliarder kroner i 2024 7 .

Figur 3.1 Organisasjonskart Bufdir og Bufetat

Kilde: Bufdir

3.4 Barne-, ungdoms- og familieetaten

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for å levere spesialiserte barnevernstjenester på andrelinjenivå. Bufetat ble etablert som en del av forvaltningsreformen i 2004, der staten overtok fylkeskommunenes oppgaver på barnevernsområdet (Ot.prp. nr. 9 (2002–2003)). Bufetats oppgaver og myndighet innenfor statlig barnevern er bestemt i barnevernsloven § 16-3.

Bufetat har bistandsplikt overfor kommunene. Det innebærer at Bufetat plikter å finne et tilpasset tiltak når kommunene ber om hjelp til det. Bufetat har, etter anmodning fra kommunen, plikt til å finne et fosterhjem, et akutt sted å bo eller en institusjonsplass til et barn som trenger det.

Når kommunen ber om bistand til å finne en institusjonsplass har Bufetat og kommunen tett dialog for å finne en egnet institusjon til barnet. Kommunene betaler en egenandel til Bufetat for hvert døgn et barn bor på institusjon, og det er også egenandeler for barn som bor i spesialiserte fosterhjem eller i beredskapshjem. Departementet fastsetter satsene i et årlig rundskriv til kommunene 8 .

Bufetat eier og driver de statlige barnevernsinstitusjonene, og har ansvar for å kjøpe plasser hos private tilbydere ved behov. I tillegg er det Bufetat som godkjenner og fører årlig etterfølgende kontroll av institusjoner, både de statlige og de private 9 . Bufetat skal sikre at det til enhver er tilgjengelig et tilstrekkelig antall institusjonsplasser og kapasitet i tiltaksapparatet til å dekke behovene i de ulike regionene.

For å heve kvaliteten i administrative tjenester i regionene og organisere de administrative tjenestene mer effektivt ble Bufetat senter for administrasjon og utvikling (BSA) opprettet i 2013. BSA var etatens interne tjenesteleverandør av regnskap, lønn, personaladministrasjon, IKT og arkiv. BSA ble innlemmet i direktoratet i 2022.

Bufetat ledes av en direktør (som også er direktør i Bufdir) og fem regiondirektører. Bufetat rapporterer til Bufdir, som igjen rapporterer videre til BFD. Bufetats rapporteringsansvar inkluderer blant annet oversikt over tiltaksbruk, ressursutnyttelse og oppnådde resultater.

I 2024 hadde Bufetat 6 162 ansatte fordelt på 3 980,2 årsverk. Fordelingen av ansatte mellom ansvarsområder og regioner er vist i Tabell 3‑1. Spesielle oppgaver delegert til hver region omtales i det følgende.

Tabell 3.1 Fordeling av ansatte i Bufetat for 2024

Kilde: Bufdir

Bufetat har innrettet institusjonstilbudet sitt for å håndtere en varierende etterspørsel. Grunnkapasitet består av de statlige institusjonsplassene i tillegg til plasser som anskaffes fra private leverandører gjennom driftsavtaler og rammeavtaler med kjøps- og leveransegaranti. Bufferkapasitet består av plasser som anskaffes fra private leverandører gjennom rammeavtaler uten kjøps- og leveransegaranti, og plasser som anskaffes gjennom enkeltkjøp. I omtalen av regionene beskriver utvalget hvordan antall oppholdsdøgn for barn i institusjoner har vært fordelt mellom grunnkapasitet og bufferkapasitet over tid.

3.4.1 Bufetat region nord

Bufetat region nord dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark, med en barnebefolkning (0–17 år) på totalt 90 732 barn i 2025 10 . I 2024 hadde regionen 705 ansatte fordelt på 465,5 årsverk. Bufetat region nord drifter 13 barnevernsinstitusjoner med totalt 41 plasser 11 .

Bufetat region nord har ansvar for enkelte nasjonale oppgaver. De har ansvar for Bufetats spisskompetansemiljø for barn og unge i familievernet samt Bufetats spisskompetansemiljø for endringsarbeid i omsorgsinstitusjoner 12 . I tillegg har de ansvar for Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK), som har et særskilt ansvar for tjenestetilbud innenfor familievern, statlig og kommunalt barnevern og krisesentre til den samiske befolkningen. NASAK skal jobbe praksisnært og bidra til at samiske barn, voksne og familier får et kulturelt og språklig tilpasset tilbud i tjenestene.

I region nord har antall oppholdsdøgn på institusjon blitt redusert over tid. Det har vært en reduksjon på 29 prosent fra 2019 til 2024 (se Figur 3‑2). De siste årene har kostnadene steget noe, mens oppholdsdøgnene har gått ned. Kostnadene har økt med 207 millioner 2024-kroner fra 2022 til 2024, en økning på 25 prosent. I 2024 var 74 prosent av oppholdsdøgnene en del av grunnkapasiteten, noe som er en høyere andel enn i de andre regionene.

Figur 3.2 Antall oppholdsdøgn per år i region nord fordelt på grunn- og bufferkapasitet, og kostnader knyttet til institusjon

Kilde: BiRK og Unit4

3.4.2 Bufetat region Midt-Norge

Bufetat region Midt-Norge dekker fylkene Møre og Romsdal og Trøndelag, med en barnebefolkning (0–17 år) på totalt 149 612 barn i 2025 13 . I 2024 hadde regionen 1 023 ansatte fordelt på 679,8 årsverk. Bufetat region Midt-Norge drifter 19 institusjonsavdelinger med totalt 70 plasser 14 .

Bufetat region Midt-Norge har ansvar for Bufetats spisskompetansemiljø for behandling for ungdom 15 , og har i tillegg ansvar for Nasjonal enhet for behandlingstiltak (NABE). NABE er en støttefunksjon for Bufetats fem regionale enheter for inntak, som bistår med kartlegging og målgruppedifferensiering av alle ungdommer som kommunen søker om behandlingsinstitusjon til, etter barnevernsloven §§ 6‑1 og 6‑2. NABE har i oppgave å gjennomføre en målgruppevurdering av alle ungdommer med risikovurderingsinstrumentet YLS/CMI og å gjennomføre ny kartlegging av ungdommene når de flytter ut av institusjonen. NABE har også ansvaret for kvalitetssikring av de spesialiserte hjelpetiltakene i Bufetat.

I Bufetat region Midt-Norge har det fra 2019 til 2024 vært en reduksjon i antall oppholdsdøgn på 17 prosent (Figur 3‑3). Det var en nedgang på 72 barn med tiltak, som utgjorde 21 prosent. De siste årene har kostnadene steget betydelig, mens antallet oppholdsdøgn har vært relativt stabilt. Kostandene har økt med 216 millioner 2024-kroner fra 2022 til 2024, en økning på 30 prosent. Av oppholdsdøgnene var 66 prosent i 2024 en del av regionens grunnkapasitet.

Figur 3.3 Antall oppholdsdøgn i region Midt-Norge fordelt på grunn- og bufferkapasitet, og kostnader knyttet til institusjon

Kilde: BiRK og Unit 4

3.4.3 Bufetat region vest

Bufetat region vest dekker fylkene Rogaland og Vestland, med en barnebefolkning (0–17 år) på totalt 244 887 barn i 2025 16 . I 2024 hadde regionen 1 147 ansatte fordelt på 707,8 årsverk. Bufetat region vest drifter 23 institusjonsavdelinger med totalt 85 plasser 17 .

Bufetat region vest har ansvar for Bufetats spisskompetansemiljø for familievernets foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse, samt for Bufetats spisskompetansemiljø for sped- og småbarn i risiko for omsorgssvikt 18 .

I Bufetat region vest har antall oppholdsdøgn variert over tid, med det laveste punktet i 2022. Antall oppholdsdøgn har senere steget, men fra 2019 til 2024 er det en reduksjon på 7 prosent. De siste årene har kostnadene steget betydelig, med en økning på 395 millioner 2024-kroner fra 2022 til 2024, en økning på 34 prosent. 68 prosent av oppholdsdøgnene i 2024 var innenfor regionens grunnkapasitet.

Figur 3.4 Antall oppholdsdøgn i region vest fordelt på grunn- og bufferkapasitet, og kostnader knyttet til institusjon

Kilde: BiRK og Unit 4

3.4.4 Bufetat region sør

Bufetat region sør dekker fylkene Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark. I regionen bor det per 2025 totalt 202 614 barn under 18 år 19 . I 2024 hadde regionen 1 276 ansatte fordelt på 826,9 årsverk. Region sør drifter 21 institusjonsavdelinger med totalt 88 plasser 20 .

Bufetat region sør har ansvar for tre spisskompetansemiljøer: Bufetats spisskompetansemiljø for forebygging og foreldrestøtte, Bufetats spisskompetansemiljø for opplæring av fosterforeldre og Bufetats spisskompetansemiljø for akuttarbeid i beredskapshjem og institusjon 21 .

Antall oppholdsdøgn i region sør har sunket over tid. I perioden 2019–2024 har antall døgn blitt redusert med 12 prosent. Kostnadene har økt i samme periode. I 2023 og 2024 har kostnadene økt betydelig, med en økning tilsvarende 309 millioner 2024-kroner fra 2022 til 2024, tilsvarende 30 prosent. Aktiviteten målt i antall oppholdsdøgn økte i samme periode med fem prosent. Region sør hadde i 2024 63 prosent av oppholdsdøgnene innenfor grunnkapasiteten.

Figur 3.5 Antall oppholdsdøgn i region sør fordelt på grunn- og bufferkapasitet, og kostnader knyttet til institusjon

Kilde: BiRK og Unit 4 – Bufdir

3.4.5 Bufetat region øst

Bufetat region øst dekker fylkene Akershus, Østfold og Innlandet, i tillegg til Oslo på familievernområdet. I regionen bor det per 2025 totalt 288 300 barn under 18 år 22 . I 2024 hadde regionen 2 011 ansatte fordelt på 1 300,3 årsverk. Bufetat region øst drifter 33 institusjonsavdelinger med totalt 115 plasser 23 .

Bufetat region øst har ansvar for en del nasjonale oppgaver: Bufetats spisskompetansemiljø for familier hvor det er høy konflikt mellom foreldrene, og hvor det forekommer vold, og Bufetats spisskompetansemiljø for opplæring i trygghet og sikkerhet på barnevernsinstitusjoner 24 . Videre har region øst ansvar for enhet for inntaksstøtte (EIS), Bufetats enhet for godkjenning av barnevernsinstitusjoner (BEG) samt Bufetats kompetansemiljø om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Enhet for inntaksstøtte (EIS) har i oppgave å støtte regionene gjennom å gi råd og veiledning ved kjøp av barnevernstjenester fra private leverandører, i juridiske spørsmål på området, samt vurdere behovet for å bistå i forberedelsen av saker til Barnevernets tvisteløsningsnemnd. Tilsvarende råd og veiledning skal gis ved kjøp av plasser til enslige mindreårige asylsøkere (EMA).

Bufetats enhet for godkjenning av barnevernsinstitusjoner (BEG) vedtar og beslutter godkjenning for alle private, kommunale og statlige institusjoner og sentre som ikke hører til Oslo kommune.

På adopsjonsfeltet har region øst i tillegg ansvar for å utarbeide nasjonale maler og saksbehandlingsrutiner og gi veiledning til Bufetat ved behandling av søknader om adopsjon. Regionen har også ansvar for opplæring av adopsjonsutrederne i regionene, arrangere og gjennomføre adopsjonsforberedende kurs, følge opp biologiske foreldre som vurderer å adoptere bort spedbarnet sitt, drifte kompetansetjenesten for adopterte og familiene etter adopsjonen, og bistå adopterte med søk etter biologisk opphav. Region øst har også ansvaret for Bufetats tjenester rettet mot enslige mindreårige asylsøkere (EMA), inkludert drift av åtte institusjonsavdelinger med til sammen 50 plasser i statlig regi.

I region øst har antall oppholdsdøgn på institusjon variert over tid. I perioden 2019–2024 er det en topp i 2020 på rett i overkant av 100 000 oppholdsdøgn og en bunn i 2022 på 87 000 døgn. Kostnadene i regionen har steget relativt jevnt i samme periode, men med en betydelig økning i 2024. Fra 2022 til 2024 har det vært en økning tilsvarende 455 millioner 2024-kroner, tilsvarende 30 prosent. Antall oppholdsdøgn steg med 15 prosent i samme periode, og i 2024 var 66 prosent av oppholdsdøgnene innenfor regionens grunnkapasitet.

Figur 3.6 Antall oppholdsdøgn i region øst fordelt på grunn- og bufferkapasitet, og kostnader knyttet til institusjon

Kilde: BiRK og Unit 4

3.5 Institusjonsbarnevernet i Oslo kommune

I barnevernsloven er institusjonstilbudet i Oslo regulert som en særbestemmelse (barnevernsloven § 16‑6). Bufetats oppgaver og myndighet gjelder ikke i Oslo kommune, og kommunen har et helhetlig ansvar for både første- og andrelinjetjenesten.

I Oslo har kommunen selv ansvaret for institusjonsbarnevernet. Ansvaret er fordelt mellom de 15 bydelene og Barne- og familieetaten (BFE), og det er bydelene som har det overordnede ansvaret for barna og for at kvaliteten i tjenestene er i tråd med lovverk og forskrifter. BFE har ansvaret for å sikre at tjenestene de tilbyr til bydelene, har god kvalitet.

3.5.1 Byråd for sosiale tjenester i Oslo kommune

Byråd for sosiale tjenester har ansvar for barnevern, NAV, sosialhjelp og kvalifiseringsprogram, boligsosiale virkemidler, rusfeltet og kriminalitetsforebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Byråden har også ansvar for bosetting og integrering av flyktninger, kommunens mangfoldsarbeid og frivilligheten.

3.5.2 Barne- og familieetaten i Oslo kommune

Barne- og familieetaten (BFE) er Oslo kommunes fagetat for tiltak utenfor hjemmet. Etaten har ansvar for å etablere, drifte og formidle institusjonsplasser, samt tilby alternative tiltak, som beredskapshjem, spesialiserte fosterhjem og arena-fleksible tjenester. BFE har også ansvar for tverrfaglig helsekartlegging, godkjenning og kvalitetssikring av barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn, samt for rekruttering og opplæring av fosterhjem. I tillegg drifter etaten Barnevernvakten i Oslo og fører saker om omsorgsovertakelse for nemnda på vegne av barnevernstjenestene. BFE bidrar også som fagetat for barnevernet med kunnskaps- og kompetanseutvikling i hele barnevernet, inkludert bydelsbarnevernet.

Barne- og familieetaten hadde 1 074 ansatte per 1. januar 2025, fordelt på 630 årsverk. Etaten driftet tolv barnevernsinstitusjoner per 1. januar 2025 med til sammen 61 plasser.

BFE har ikke direkte bistandsplikt overfor bydelene på samme måte som Bufetat har overfor kommunene, og har dermed heller ikke det overordnede ansvaret for at barn får nødvendige tiltak. Likevel drifter etaten store deler av tilbudet til barn i Oslo, og innen akuttfeltet er om lag 90 prosent av oppholdsdøgnene i kommunale institusjoner. For behandlingsinstitusjoner er tilsvarende tall 33 prosent og i omsorgsinstitusjoner 53 prosent.

Ettersom bydelene kan velge å kjøpe plasser direkte fra private aktører, er det stor usikkerhet knyttet til BFEs oversikt over barn som bor hos private aktører. For å få totaloversikt over barn som bor i barnevernsinstitusjoner i Oslo, må det gjøres et uttrekk fra fagsystemet i samtlige bydeler. Ettersom dataene om opphold i institusjoner driftet av private aktører er usikre og ufullstendige, har utvalget i det følgende bare brukt data fra BFEs egne institusjoner.

De siste årene har det vært relativt store svingninger i antall barn i BFEs institusjoner, særlig i akuttilbudet (Figur 3‑7). I 2022 var det 123 barn med opphold i akuttinstitusjoner, i 2023 var det bare 90 barn, mens det i 2024 var 132 barn. Den gjennomsnittlige oppholdstiden på akuttinstitusjon var 24 dager i 2022, 40 dager i 2023 og 30 dager i 2024. Samtidig har antallet barn i omsorgsinstitusjoner sunket jevnt, fra 68 til 57 barn de siste tre årene.

Figur 3.7 Antall barn og gjennomsnittlig oppholdstid fordelt på målgruppe i kommunale institusjoner

Kilde: Oslo BiRK

Note: Gjennomsnittlig oppholdstid er beregnet ut fra antall oppholdsdøgn delt på antall barn i hver målgruppe.

3.5.3 Bydelene i Oslo kommune

Oslo kommune er inndelt i 15 bydeler, som hver har sin egen barnevernstjeneste. Bydelene har det fulle faglige og økonomiske ansvaret for oppfølgingen av barn og familier i sitt geografiske område, inkludert vedtak om institusjonsopphold og valg av type tiltak utenfor hjemmet. I motsetning til ellers i landet har ikke BFE en ubetinget bistandsplikt overfor bydelene når de ber om en institusjonsplass.

Når et barn i Oslo skal flytte til en institusjon, kan bydelen velge å kjøpe plass enten fra Oslo kommunes egne institusjoner, som driftes av BFE, eller fra private leverandører. Valget av institusjonsplass gjøres fritt av bydelen, som også har størsteparten av kostnaden ved institusjonsplassen. Fra 2023 er det innført krav om at bydelene må innhente tilbud fra BFE når de trenger institusjonsplass. Det er ikke krav om å velge det kommunale tilbudet.

I løpet av 2024 hadde 156 barn mellom 13–17 år opphold på institusjon i Oslo 25 . Figur 3‑8 gir en oversikt over hvor mange barn som har institusjonsopphold som tiltak i de ulike bydelene i Oslo i 2024. Figuren viser at bruken av institusjonsopphold varierer betydelig mellom bydelene, der Gamle Oslo hadde 20 barn på institusjon, mens Nordre Aker og Ullern ikke hadde noen.

Figur 3.8 Barn med institusjonstiltak (0–17 år) i 2024 fordelt på bydel

Kilde: SSB (tabell 13941)

3.6 Private leverandører av barnevernsinstitusjoner

De fleste barnevernsinstitusjoner er drevet av private leverandører som har kontrakter med Bufetat eller Oslo kommune. Figur 3‑9 viser fordelingen av oppholdsdøgn mellom statlige og private institusjoner, fordelt på prosentvis fordeling i de ulike målgruppene og som registrerte oppholdsdøgn over tid. Ifølge Bufetats fagsystem BiRK var det 117 000 oppholdsdøgn i statlige institusjoner og 187 000 oppholdsdøgn i private institusjoner i 2024, en fordeling som tilsvarer en statlig andel av oppholdsdøgn på 38 prosent.

Figur 3.9 Fordeling av oppholdsdøgn mellom eierskap fordelt på målgruppe og fordelt på år

Kilde: BiRK. Merk: inkluderer ikke Oslo kommune

3.7 Andre aktører i institusjonsbarnevernet

3.7.1 Kommunal barnevernstjeneste

Kommunen har ansvaret for barnevernstjenesten i førstelinjen. Barnevernstjenesten vurderer bekymringsmeldinger, gjennomfører undersøkelser og setter inn hjelpetiltak. Hjelpetiltak i hjemmet er det vanligste barnevernstiltaket og har som mål å styrke familiens omsorgsevne. Hjelpetiltak i hjemmet kan omfatte råd og veiledning, kurs og programmer, økonomisk støtte, barnehage, støttekontakt, hjemmebesøk, avlastning og bruk av skolefritidsordning. Tiltakene er vanligvis frivillige og gjøres i tett dialog og samspill med foreldre og barn.

Når et barn flytter til en institusjon lager barnevernstjenesten en tiltaksplan for å følge opp hvordan det går med barnet og familien, og hvordan tiltaket er til hjelp. Tiltaksplanen skal vise hvordan kommunen følger opp barnet underveis, inkludert samarbeid med institusjonen, skole, helsetjenester og barnets familie og nettverk. Forskrift om barnevernstjenestens oppfølging av barn i institusjon 26 understreker barnets rett til medvirkning.

Noen få kommuner drifter egne barnevernsinstitusjoner. Larvik kommune driver Gyda ressurssenter for ungdom. Institusjonen har seks plasser for ungdom mellom 13 og 18 år, og tilbyr kartlegging, selvstendighetstrening og ettervern. Alta kommune driver Storbakken ungdomssenter for ungdom mellom 13 og 18 år. Institusjonen har en omsorgsavdeling med seks plasser og en hybelavdeling med tre plasser. Begge kommunene har også tilgang til Bufetats institusjoner i samme område.

I Oslo har kommunen fullt ansvar for både førstelinje og andrelinje i barnevernet. Ansvaret er delt mellom Barne- og familieetaten og bydelene.

3.7.2 Barneverns- og helsenemnda

Barneverns- og helsenemnda er et uavhengig statlig organ som behandler tvangssaker etter barnevernsloven. Nemnda avgjør blant annet saker om omsorgsovertakelse, tvangsopphold når barn setter sin egen utvikling i fare, og pålegg om hjelpetiltak. Akuttvedtak som er gjort administrativt, skal også godkjennes av nemnda.

Nemnda har et særlig ansvar for å sikre barn og unges rettssikkerhet ved inngripende tiltak, og vurderer i denne sammenhengen dokumentasjonen fra barnevernstjenesten og eventuelle private parter. Nemndenes avgjørelser kan overprøves i domstolene.

3.7.3 Statsforvalteren

Statsforvalteren fører tilsyn med kommunenes etterlevelse av barnevernsloven, jf. § 17-3. Tilsynet inkluderer hvordan kommunene vurderer barnets beste, sikrer forsvarlighet og ivaretar rettssikkerheten. I tillegg skal statsforvalteren gi faglig veiledning og bidra til kompetanseutvikling i kommunene.

Statsforvalteren fører også tilsyn med institusjoner og er klageinstans for vedtak fattet av barnevernstjenesten. Barn som er utsatt for tvang på institusjon, kan klage til statsforvalteren. Statsforvalteren skal, avhengig av institusjonstype, gjennomføre minimum to eller fire tilsyn. I forbindelse med tilsynene skal barna tilbys samtaler. Tall fra Statens helsetilsyn viser at 98 prosent av barna får tilbud om samtale, mens det gjennomføres samtaler med rundt 40 prosent 27 .

3.7.4 Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsynet med barnevernstjenester, jf. barnevernsloven § 17-2. Dette innebærer et overordnet ansvar for tilsynet som statsforvalteren utfører etter barnevernsloven § 17-3. Tilsynsmyndigheten kan også omfatte Bufdir og Bufetat i tilsyn der det er hensiktsmessig for å sikre etterlevelse av regelverket.

4 Styring av institusjonsbarnevernet

Institusjonsbarnevernet styres gjennom en rekke dokumenter og prosesser. I dette kapittelet beskriver utvalget de sentrale styringsdokumentene og dialogene som sikrer at Stortingets beslutninger når frem til barna på institusjon.

Kapittelet inneholder beskrivelser av barnevernsloven, departementets virkemidler for å styre etaten, plassering og fordeling av ansvar og roller, finansieringsordningene, hvordan styringssignalene videreføres til institusjonene og hvordan resultatene rapporteres tilbake til statsråden.

4.1 Lov om barnevern

Barnevernsloven regulerer barnevernets formål, myndighet og oppgaver (Barnevernsloven, 2021). Paragraf 1‑1. Lovens formål lyder slik:

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Loven skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår .

Loven gjelder i hovedsak for barn under 18 år og inneholder vilkår for igangsettelse av undersøkelse, hjelpetiltak og tiltak utenfor hjemmet. Loven beskriver at vedtak om opphold i institusjon kan treffes på flere grunnlag: alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon eller i tilfeller der barnet utsetter sin egen utvikling for alvorlig fare. Videre kan vedtak om institusjonsopphold treffes i akutte situasjoner eller være planlagte. Opphold kan være frivillige eller tvungne.

Loven beskriver Bufetats bistandsplikt overfor kommunene og stiller krav til fosterhjem, barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Den regulerer også saksbehandling, taushetsplikt og barneverns- og helsenemndas ansvar.

Loven har et eget kapittel som beskriver organisering og styring av statlig barnevernsmyndighet, inkludert ansvaret og oppgavene til departementet og Bufetat. Barnevernslovens paragraf 16-1 beskriver organiseringen av statlige barnevernsmyndigheter på følgende måte:

De statlige barnevernsmyndighetene består av departementet, barne-, ungdoms- og familieetaten og statsforvalterne. De statlige barnevernsmyndighetene ledes av departementet.

Barne-, ungdoms- og familieetaten er inndelt i sentralt, regionalt og lokalt nivå. Etatens sentrale nivå leder etatens virksomhet.

Barnevernsinstitusjonene er statlig barnevernsmyndighet på lokalt nivå.

Verken Bufdir som organisasjon eller direktoratets ansvar og roller er omtalt i loven. Departementet har i instruksen til Bufdir fastsatt at direktoratet leder Bufetat, både gjennom ansvar for etatsstyring og med felles direktør. Det regionale nivået i Bufetat har ansvar for å godkjenne barnevernsinstitusjoner, men ytterlige regionale oppgaver og ansvar er ikke spesifisert.

Det er Stortinget som vedtar endringer i barnevernsloven og annet relevant lovverk. Den 1. januar 2023 trådte en ny barnevernslov i kraft og erstattet den tidligere loven fra 1992. Lovendringene styrker rettssikkerheten, tydeliggjør ansvarslinjer og gjør regelverket mer tilgjengelig og forståelig. I den nye loven ble barnets rett til medvirkning, forutsigbarhet og beskyttelse vektlagt og det ble stilt tydeligere krav til forsvarlig saksbehandling, dokumentasjon og vurderinger.

4.2 Departementets styring av Bufdir

4.2.1 Virksomhetsinstruks

Bufdir sine ansvarsområder og driftsoppgaver er fastsatt i Instruks for økonomi og virksomhetsstyring for Bufdir , vedtatt av departementet (2025). Instruksen inneholder varige og faste styringssignaler, lovgrunnlag for arbeidet og hvilke roller Bufdir er forventet å oppfylle. Instruksen fastsetter at Bufdir skal være faglig rådgiver, iverksette vedtatt politikk, forvalte lov og regelverk og være etatsstyrer av Bufetat.

4.2.2 Årlige tildelingsbrev

Hvert år sender BFD et tildelingsbrev til Bufdir. Tildelingsbrevet inneholder beskrivelser av prioriteringer, konkrete mål og oppdrag. Tildelingsbrevet følges av et budsjett med tilhørende krav om rapportering og effektiv ressursbruk. Styringssignalene i tildelingsbrevet ses i sammenheng med virksomhetsinstruksen. Gjennom året får Bufdir supplerende oppdrag fra departementet.

Alle fagområdene og tjenestene til Bufdir beskrives i tildelingsbrevet. Barnevernsinstitusjon omtales sammen med fosterhjem under tiltak utenfor hjemmet. Siden 2022 har tildelingsbrevet lagt vekt på omstilling av det statlige institusjonstilbudet innenfor økonomiske rammer, og for 2025 ble styring av kostnadskontroll vektlagt vesentlig tydeligere: «Ivaretakelse av bistandsplikten og bedre kostnadskontroll skal være Bufdirs førsteprioritet.» 28

For 2025 er det sentrale målet som Bufdir skal oppnå på institusjonsområdet formulert slik: «Barn som trenger tiltak utenfor hjemmet, skal få et tilbud som fremmer ro, trygghet, tillit, positiv utvikling og som tar vare på relasjonene til barnet» . Bufdir skal prioriterte å ivareta bistandsplikten, øke beredskapen og bedre kostnadskontrollen. Fra departementet er det en sterk forventning om at Bufdir skal holde utgiftene innenfor den budsjetterte rammen og samtidig sikre kapasiteten gjennom å fortsette å bygge opp statlige institusjoner og inngå langsiktige avtaler med private leverandører. Tildelingsbrevet understreker også fagdirektoratets rolle i å sikre et likeverdig og tilpasset tilbud til barna på institusjon, på tvers av institusjonenes eierskap, geografi og målgrupper.

Ekstra oppdrag i løpet av året

I løpet av året sender departementet tilleggsoppdrag til Bufdir. I 2024 mottok direktoratet 40 tilleggsoppdrag formalisert som tillegg til tildelingsbrevet. Tilleggsoppdragene bygger på dialogen mellom departementet og direktoratet og brukes også for å informere om justeringer i budsjetter, rapporteringskrav og frister.

4.2.3 Dialog mellom departementet og direktoratet

Etatsstyringsmøter

To ganger i året møtes BFD, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Bufdir til etatsstyringsmøter. Det første møtet handler om fjorårets årsrapport og påbegynt arbeid, mens det andre møtet handler om direktoratets andre tertialrapport og planer for det kommende året. I virksomhetsinstruksen står det at direktoratet skal «redegjøre for oppnådde resultater og eventuelle faglige og økonomiske utfordringer, avvik og andre saker som antas å være av interesse for departementet. Departementene vil i møtene vurdere og gi tilbakemelding på måloppnåelse og resultater, budsjettstatus og andre saker» (2025).

Møtene gir også departementene og direktoratet en arena for å gi tilbakemelding på styringen, samarbeidet og leveransene og til å diskutere igangsettelse av nye oppdrag. Referatene fra etatsstyringsmøtene er en del av styringsdokumentene.

Økonomistyringsmøter

Ved behov for dialog om budsjettsituasjonen kaller departementet inn til særskilte økonomistyringsmøter. I 2023 og 2024 ble det gjennomført to økonomistyringsmøter hvert år, alle i forbindelse med merforbruk og uforutsigbare kostnader til det statlige barnevernet. Møtene referatføres og inngår som del av den formelle styringen av direktoratet.

Innspill til budsjett og tildelingsbrev

I forbindelse med utforming av neste års statsbudsjett og tilhørende tildelingsbrev følger dialogen mellom departementet og direktoratet fastlagte rutiner. Direktoratet gir faglige innspill til satsingsforslag, begrunner og reviderer disse og har dialog om utforming av tildelingsbrev og oppdrag. Før tildelingsbrevet formelt oversendes direktoratet, er det dialog mellom BFD og Bufdir. I denne prosessen kan departementet sondere muligheten for å justere føringer og gi nye oppdrag, og Bufdir kan gi råd og innspill.

Dialogen rundt tildelingsbrevet skal sikre at departementet har muligheten til å styre direktoratet i ønsket retning, samtidig som direktoratet får rom til å gjøre uavhengige faglige vurderinger av hvordan det kan nå de fastsatte målene. Dialogen skal også bidra til at departementet mottar tilstrekkelig og pålitelig informasjon om status og utvikling av institusjonsbarnevernet.

Fagmøter og annen løpende dialog

Direktoratet leverer jevnlig utredninger og rapporter til departementet i rollen som faglig rådgiver. Videre gjennomføres fagmøter på tvers av nivåene, med en løpende dialog for å dele informasjon, slik at departementet og direktoratet er gjensidig informert om relevante saker. Det skal ikke komme nye styringssignaler i fagmøtene eller gjennom annen løpende dialog.

4.2.4 Rapportering til departementet

Bufdir rapporterer skriftlig til departementet tre ganger i året: to tertialrapporter og en årsrapport. Rapporteringen følger mål og resultatkrav fastsatt i tildelingsbrevet. Direktoratet rapporterer også gjennom vanlige systemer for økonomistyring og i regnskap. Rapporteringen til departementet er basert på informasjon fra de fem Bufetat-regionene, satt sammen med Bufdirs egne analyser og aktivitet på tvers av alle fagområder. Årsrapporten fra Bufdir publiseres på direktoratets hjemmesider.

De siste årene har referater fra etatsstyringsmøtene trukket frem forbedringspunkter i rapporteringen fra Bufdir, særlig med tanke på styringsdata til departementet. Det gjelder ønsker om tidsserier og analyse av status på feltet. Data fra Oslo kommune er i varierende grad inkludert i rapportene.

4.3 Finansiering av statlig barnevern

Statsbudsjettets programområde 11 Barn og familie rommer Barnevernet under programkategori 11.20. Programkategorien samler barnevernets ulike statlige funksjoner og tiltak og består av fem utgiftskapitler og fire inntektskapitler.

• Utgifter
• kapittel 853 Barneverns- og helsenemndene
• kapittel 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
• kapittel 855 Statlig forvaltning av barnevernet
• kapittel 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
• kapittel 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
• Inntekter
• kapittel 3853 Barneverns- og helsenemndene
• kapittel 3855 Statlig forvaltning av barnevernet
• kapittel 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
• kapittel 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Bufdir og Bufetats oppgaver knyttet til institusjonsbarnevernet føres i all hovedsak på kapittel 854, 855 og 858.

4.3.1 Kapittel 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Kapittel 854 finansierer ulike tiltak i barne- og ungdomsvernet, inkludert varige og tidsavgrensede satsinger. Midlene fordeles på flere poster. Post 21 omfatter spesielle driftsutgifter, post 22 dekker Barnesakkyndig kommisjon og post 23 omfatter kompetanseheving i barnevernet.

Midlene under kapittel 854 disponeres både av Barne- og familiedepartementet og Bufdir. På kapittelet bevilges midler til prosjekter som knyttes til kunnskapsutvikling, veiledning og kompetanseløft i barnevernstjenestene. I tillegg benyttes bevilgningen til prosjekter knyttet til styring, oppfølging og gjennomføring av statlige satsinger innenfor barnevernfeltet, som for eksempel modernisering av fagsystemet BiRK.

4.3.2 Kapittel 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Det statlige barnevernet finansieres i hovedsak over statsbudsjettets kapittel 855 Statlig forvaltning av barnevernet. I 2024 utgjorde bevilgningen på kapittelet rett i overkant av 8 milliarder kroner.

Kapittel 855 er rammefinansiert. Det betyr at Bufdir fritt kan disponere midlene innenfor den årlige budsjettrammen. Rammen er fordelt mellom tre poster. Post 01 Driftsutgifter skal dekke lønn og sosiale kostnader til ansatte i Bufetat, inkludert ansatte ved regionskontorer, barnevernsinstitusjoner, fosterhjemstjenesten, sentre for foreldre og barn mv., samt utgifter til leie og drift av barnevernsinstitusjoner og fellesfunksjoner i etaten. Post 22 Kjøp av barnevernstjenester dekker kjøp av institusjonsplasser, fosterhjem og senter for foreldre og barn hos private leverandører. Dette inkluderer både faste avtaler om kjøp (rammeavtaler og driftsavtaler) og enkeltkjøp. Post 21 Spesielle driftsutgifter dekker utgifter til forsknings-, utrednings- og utviklingstiltak, i hovedsak for å heve kvaliteten i arbeidet til det statlige og det kommunale barnevernet. I tillegg følger det inntekter fra blant annet kommunale egenandeler over statsbudsjettets kapittel 3855.

I henhold til bevilgningsreglementet § 5 29 kan ikke utgiftsbevilgninger overskrides eller brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget. Unntak fra dette krever hjemmel i § 11 30 eller § 12 31 , eller at bevilgningsvedtaket inneholder stikkordene: «overslagsbevilgning» eller «kan nyttes under». Post 01 og 22 har stikkordsfullmakten «kan nyttes under post […]» som gir hjemmel til å overskride bevilgningen på en post mot tilsvarende innsparing under bevilgningen på den andre posten. Dette gjør det mulig for Bufetat å omdisponere midler mellom drift og kjøp av private plasser.

Kapittel 855 dekker hele det statlige barnevernet. Den delen av budsjettrammen på kapittel 855 som knytter seg til institusjonsbarnevernet ligger under formål 692, og utgiftene knyttet til dette formålet utgjorde 71 posent av utgiftene på kapittelet i 2024.

Den økonomiske rammen for institusjonsbarnevernet bestemmes årlig. Bufdir gir budsjettinnspill som vurderes av Barne- og familiedepartementet og deretter Finansdepartementet. Regjeringen legger så frem eventuelle forslag til endringer i budsjettet fra fjoråret for stortinget.

Bufdirs innspill til budsjettene er basert på framskrivinger av behov i regionene og direktoratets planlagte endringer. Bufdir lager prognoser om forventet aktivitet, eventuelle endringer i trender og eventuelle nye styringssignaler som kan forventes å påvirke behovet for plasser.

4.3.3 Kapittel 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i barne-, ungdoms- og familieetaten

Kapittel 858 omfatter utgifter til Bufdir og fellesfunksjoner i Bufetat. Bevilgningen dekker Bufdirs ordinære virksomhet, i tillegg til sentrale støttefunksjoner for Bufetat som helhet. Kapittel 858 dekker funksjoner knyttet til styring, koordinering og faglig utvikling i barnevernet, og dekker de felles driftskostnadene som følger av Bufdirs og Bufetats nasjonale ansvar.

Bevilgningen omfatter blant annet lønn og øvrige driftsutgifter til direktoratet, samt utgifter til felles administrative tjenester i Bufetat. Dette inkluderer økonomiforvaltning, IKT-løsninger, rapportering, styringssystemer og andre støttefunksjoner som understøtter Bufetats samlede virksomhet.

4.4 Ansvars- og myndighetsfordeling mellom Bufdir og Bufetat

Bufdir og Bufetat utgjør ett statlig forvaltningsorgan underlagt Barne- og familiedepartementet, men har en intern arbeidsdeling mellom direktorat og etat. Bufdir har det overordnede ansvaret for faglig og administrativ styring, mens Bufetat står for den operative utførelsen av statlige tjenester innenfor barnevern og familievern. Styringsrelasjonen er regulert gjennom Bufdirs virksomhetsinstruks for Bufetat og de årlige disponeringsbrevene.

4.4.1 Bufdirs roller

Bufdir er underlagt Barne- og familiedepartementet og mottar også styringssignaler og fullmakter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet.

I instruksen til Bufdir spesifiseres det at direktoratet er «faglig rådgiver, iverksetter av vedtatt politikk, forvalter av lov og regelverk, samt etatsstyrer» av Bufetat (Barne- og familiedepartementet, 2025a, s. 5).

Bufdir som fagdirektorat for barnevernet

Som fagdirektorat har Bufdir en overordnet rolle i utviklingen av barnevernet i Norge, med hovedansvar for faglig støtte, kunnskapsutvikling og nasjonal samordning av sektoren (Prop. 106 L (2012–2013)).

Som fagdirektorat skal Bufdir «utarbeide og innhente kunnskap på sine ansvarsområder og benytte og formidle kunnskap i form av råd, faglige anbefalinger, og retningslinjer, nøkkeltall, statistikk og analyser» (Barne- og familiedepartementet, 2025a, s. 4). Direktoratets sentrale virkemidler for å skape en kunnskapsbasert og felles faglighet i tjenestene er å utvikle råd, veiledere, faglige anbefalinger og retningslinjer. Slike dokumenter omtales som faglig normering. Bufdirs faglige normering skal sikre at barn og familier i hele landet mottar likeverdige og forsvarlige tjenester.

Instruksen presiserer at «Bufdir har ansvar for aktivt å arbeide for regelverksetterlevelse i sektoren, bl.a. gjennom å tolke og forvalte barnevernsloven» (Barne- og familiedepartementet, s. 5). Direktoratet publiserer tolkningsuttalelser der de vurderer hvordan handlingsrommet i loven skal tolkes, og gir veiledning til hvordan aktører i sektoren skal etterleve lov- og regelverk.

Som fagdirektorat har Bufdir et nasjonalt ansvar for å samle inn data og analysere trender. Kunnskapen danner grunnlag for styring og utvikling av praksisfeltet. Bufdir er rådgiver for Barne- og familiedepartementet og gir innspill til politikkutforming ved å utarbeide faglige vurderinger og konsekvensanalyser knyttet til lovforslag og reformer. Direktoratet iverksetter vedtatt politikk ved å gjennomføre tiltak, prosjekter og handlingsplaner i de ulike fagområdene. Direktoratet fremmer samarbeid mellom barnevernet og andre sektorer, som helse, skole og politi, for å sikre helhetlige tjenester til barn og familier.

Bufdir har ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling i barnevernet, og har også ansvar for å styrke fagmiljøene ved å legge til rette for forskning og utvikling i samarbeid med akademiske institusjoner.

Bufdir som etatsstyrer for statlig barnevern

Som etatsstyrer skal Bufdir «sørge for forsvarlig styring og kontroll av Bufetat» (Barne- og familiedepartementet, 2025a, s. 6), slik at etaten leverer tjenester i tråd med nasjonale mål og prioriteringer. Direktoratet har «ansvar for at etaten tilbyr barnevernstjenester og familieverntjenester på statens vegne, drifter omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år, og behandling av adopsjonssaker.» (s. 6)

Direktoratet fastsetter mål, resultatkrav og styringsparametere for Bufetats virksomhet og direktøren har overordnet ansvar for etatens resultater og tjenesteproduksjon.

Bufdir har ansvar for å forvalte budsjettet som er tildelt den statlige forvaltningen av barnevernet (statsbudsjettets kapittel 855), samt å sikre at ressursene brukes effektivt. Det innebærer blant annet å fordele midler mellom ulike tjenester og regioner og å følge opp at ressursbruken er i tråd med politiske føringer. Bufdir skal følge opp Bufetats resultater og rapportere tilbake til BFD om måloppnåelse og utfordringer. Det inkluderer regelmessige evalueringer av Bufetats virksomhet og rapportering om hvordan ressursene er brukt.

Bufdir skal sikre at kvaliteten på tilbudene til barn og familier holder et forsvarlig nivå. Det innebærer å overvåke utviklingen i tjenestene og iverksette tiltak ved eventuelle avvik.

4.4.2 Ledelse og samhandling mellom Bufdir og Bufetat

Bufdir og Bufetat er organisert som ett statlig forvaltningsorgan, med samme direktør for direktoratet og etaten. I Bufdir består ledergruppen av syv divisjonsdirektører og to stabsdirektører. Som leder av Bufetat har direktøren en rådgivende arena som består av de fem regiondirektørene og relevante divisjonsdirektører fra Bufdir.

Det er etablert en rekke strukturer for samhandling og styring mellom nivåene, både formelle og uformelle. Dialogen omfatter direktørmøter, virksomhetsstyringssamtaler, statusmøter og månedlige oppfølgingsarenaer.

Direktørmøtet – felles lederforum for Bufdir og Bufetat

Direktørmøtet er det sentrale forumet for lederbehandling av saker som berører både Bufdir og Bufetat. Det fungerer som felles ledermøte for direktør, divisjonsdirektører i Bufdir og regiondirektører i Bufetat. Fire divisjonsdirektører deltar fast: økonomi og virksomhetsstyring, tjenesteutvikling, kunnskap og likestilling, og regelverk og forvaltning. Øvrige direktører og stabsledere deltar når saken krever det. Møtene ledes av divisjonsdirektøren for økonomi og virksomhetsstyring i Bufdir. Direktørens beslutningsmyndighet utøves i møtet der det er aktuelt.

Alle saker som berører regionene skal behandles i direktørmøtet. Det vurderes for hver sak om den også skal behandles i begge lederforaene (Bufdir og Bufetat) separat. Avdelingsdirektørene for økonomi- og virksomhetsstyring deltar som referenter.

Virksomhetsstyringssamtaler

Virksomhetsstyringssamtaler er en del av den formelle virksomhetsstyring mellom Bufdir og regionene i Bufetat. Avdeling for virksomhetsstyring i Bufdir forbereder samtalene gjennom å analysere resultater og utvikling og koordinere innspill fra relevante divisjoner. Samtalene brukes til å drøfte måloppnåelse, utfordringer og prioriteringer og utgjør en viktig del av styringsdialogen med regionene.

I tillegg gjennomføres det månedlige styringsmøter med vekt på økonomi og driftsutfordringer. Disse møtene forberedes av avdelingene for virksomhetsstyring og økonomistyring og suppleres med aktuelle temaer etter behov.

Status- og driftsmøter mellom direktør og regioner

I tillegg til de felles ledermøtene gjennomføres en rekke faste møter og adhocmøter mellom direktøren og regiondirektørene. Direktøren har månedlige statusmøter med hver regiondirektør for å følge opp måloppnåelse, økonomi og andre utviklings- eller driftsrelaterte utfordringer. I tillegg avholdes det jevnlig statussamtaler mellom divisjonsdirektøren for økonomi- og virksomhetsstyring og den enkelte regiondirektøren. Statussamtalene tar utgangspunkt i driftsstatus, men går også inn på aktuelle spørsmål om organisering, bemanning og kvalitetsutfordringer.

Tidvis gjennomføres det egne møter mellom direktøren, divisjonsdirektør for økonomi- og virksomhetsstyring og regiondirektører i forbindelse med enkeltprosjekter eller strategiske problemstillinger. Det har også i perioder vært etablert egne driftsmøter mellom divisjonsdirektøren og regionene som supplement til direktørmøtet.

4.4.3 Bufetats rolle og fullmakter

Bufetat har ansvar for å levere barneverns- og familieverntjenester, å behandle adopsjonssaker og drifte omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år. Etaten skal sikre at tjenestene holder nasjonal kvalitet og er tilgjengelige for kommuner, barn og familier over hele landet.

Bufdirs årlige disponeringsbrev til Bufetat konkretiserer hvordan Bufetat skal innrette sin virksomhet. Brevet bygger på tildelingsbrevet fra departementet og Bufdirs egne prioriteringer, og utformes i samarbeid mellom relevante divisjoner i Bufdir.

Regiondirektørene får i brevet fullmakt til å disponere budsjettmidler innenfor fastsatte rammer, både for egen region og for landsdekkende oppgaver. Målene Bufetat skal oppnå er fastsatt både i departementets tildelingsbrev og gjennom Bufdirs egne styringsvurderinger.

Bufetat er bruttobudsjettert, og hver region mottar egne bevilgninger fra direktoratet. Regiondirektørene har delegert resultatansvar for sitt område. Regionene skal planlegge, dimensjonere og drifte tjenestene innenfor gjeldende rammer og i tråd med styringssignaler fra Bufdir. Innenfor rammene kan regiondirektøren delegere ansvar og fullmakter internt i regionen.

Bufetats regioner har selvstendig ansvar for virksomhetsplanlegging, økonomistyring og internkontroll. De rapporterer jevnlig til Bufdir om måloppnåelse, økonomisk status og eventuelle avvik. Oppfølging skjer gjennom måneds-, tertial- og årsrapporter, og gjennom ekstraordinær rapportering ved behov. Regionene styres og følges opp gjennom styringssamtaler, internkontrolltiltak og lederdialog.

Bufdir eier og forvalter økonomimodellen for Bufetat. Direktoratet fastsetter prinsipper og rammer for budsjettstyring. Regionene har budsjettdisponeringsmyndighet og kan delegere videre etter behov. Anskaffelser og kjøp av institusjonsplasser skal følge nasjonale rutiner og relevant regelverk.

4.4.4 Rapportering til direktoratet

Regionene rapporterer i et styrings- og rapporteringssystem hvert tertial, og rapporteringen følger mål, styringsparametere, oppdrag og rapporteringskrav fra disponeringsbrevet. Kvantitative styringsparametere og relevante indikatorer er tilgjengelig på alle nivåer i organisasjonen, fra enhetsnivå i regionene til øverste ledelse i direktoratet, og tilrettelegger for enhetlig rapportering og løpende styring av egen og underliggende enheter. Brukerne av systemet er primært lederne, men også medarbeidere i hele virksomheten. Systemet har om lag 1 000 unike brukere gjennom året.

Alle avvik og uønskede hendelser registreres i et avviks- og forbedringssystem. Systemet er viktig for internkontroll og forbedring av tjenestene. Direktoratet har fortløpende oversikt over alle avvik og uønskede hendelser som er registrert som «betydelig» eller «svært alvorlig». Data fra avviks- og forbedringssystemet brukes som underlag i direktoratets oppfølging av etaten.

4.4.5 Bufetats styring av institusjonene

Bufetat har ansvar for å planlegge, dimensjonere og drifte institusjonstilbudet i tråd med statens bistandsplikt og de målene som er fastsatt i disponeringsbrevene fra Bufdir. Styringen skjer gjennom ulike virkemidler avhengig av om institusjonen er statlig eller privat.

Disponeringsskriv til institusjonene

De fem regiondirektørene får fullmakt til å disponere tildelt budsjett for å drifte og levere tjenester i sin region. Styringen av de statlige institusjonene i regionen skjer gjennom et disponeringsskriv. I disponeringsskrivene er forventningene fra direktoratet videreformidlet og presisert og den aktuelle regionens innsats og ansvar løftet frem. Det varierer hvordan de fem regiondirektørene utformer disponeringsskrivet til institusjonene i sin region. Kostnadskontroll og bistandsplikt er vektlagt.

Kontrakter og avtaler

De private institusjonene styres gjennom ulike typer kontrakter: driftsavtaler, rammeavtaler og enkeltkjøp. Bufdir har ansvaret for å inngå drifts- og rammeavtaler, mens enhet for inntak i hver region gjennomfører enkeltkjøp med støtte fra enhet for inntaksstøtte (EIS).

Driftsavtaler brukes for hele institusjonsavdelinger, der Bufdir for eksempel inngår kontrakt om å betale for fem plasser på en omsorgsinstitusjon i en gitt region. Driftsavtalen stiller høye krav til kapasitetsutnyttelse, og det er tett dialog med Bufetat for å raskt ta i bruk ledige plasser når de oppstår.

Rammeavtaler brukes for å inngå kontrakt om å disponere et bestemt antall plasser for en gitt målgruppe, uten at institusjoner og avdelinger er spesifisert. For eksempel kan Bufdir inngå rammeavtale med en leverandør om 20 plasser for barn i målgruppen omsorg, og så er det opp til leverandøren å ha det avtalte antallet plasser tilgjengelig i regionen. Noen rammeavtaler har kjøps- og leveransegaranti, der etaten forplikter seg til å kjøpe et visst antall oppholdsdøgn eller plasser i perioden. Dersom en eller flere plasser står ledige, betaler etaten en andel av døgnprisen. Garantiene gir forutsigbarhet for både Bufetat og for leverandørene. Andre rammeavtaler har ikke garantier, men kontraktsfestede intensjoner om å tilby en plass når det er uforutsette behov.

Felles for drifts- og rammeavtaler er at det er Bufetat som har myndighet til å bestemme at et barn skal tilbys plass på institusjonen. Enhet for inntak i den enkelte regionen bruker en prioriteringsveileder for å bestemme hvilken plass som skal tilbys. Leverandøren vurderer om det er forsvarlig at barnet bor sammen med de andre barna på institusjonen. Vurderingen kan i noen tilfeller resultere i at leverandøren konkluderer med at det ikke er forsvarlig å ta inn barnet på den aktuelle institusjonen.

Dersom det ikke er ledig plass eller en egnet plass i statlige eller private institusjoner med rammeavtaler, kjøper Bufetat en plass gjennom enkeltkjøp. Enkeltkjøpsavtalen beskriver rammer, krav og forventinger til leverandøren og detaljerer behov for tilrettelegging, varighet, kostnad og ansvar for oppfølging av barnet under og etter oppholdet.

4.4.6 Godkjenning og kontroll

Barnevernsinstitusjoner må godkjennes før de kan ta inn barn. Både de statlige og de private institusjonene vurderes og godkjennes etter søknad til Bufetats enhet for godkjenning av barnevernsinstitusjoner (BEG). BEG gjennomfører også etterfølgende kontroller med private institusjoner. For de statlige institusjonene foregår etterfølgende kontroll som del av internkontrollen i den enkelte regionens styringslinje. Institusjonene i Oslo kommune godkjennes av Barne- og familieetaten. Institusjonene får godkjenning til å ta inn barn i en eller flere bestemte målgrupper. En institusjon må få ny godkjenning dersom den ønsker å ta inn barn fra målgrupper den ikke er godkjent for, eller for å opprette nye avdelinger.

Til søknaden om godkjenning må søkeren legge ved dokumentasjon i tråd med barnevernsloven og etter kravene i forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner. Det inkluderer dokumentasjon på økonomiske forutsetninger for drift og regnskap, lokalisering og utforming av bygg, bemanning og kompetanse, internkontroll og rutiner som sikrer at barna mottar forsvarlig omsorg og behandling.

Bufetats enhet for godkjenning av barnevernsinstitusjoner (BEG) er organisatorisk plassert i Bufetat region øst. Enheten har 17 ansatte, hvorav én leder, og til sammen 16,09 årsverk. Ifølge BEGs årsrapport (2024) behandlet enheten 111 søknader om godkjenning og gjennomførte kontroller ved 55 institusjoner, inkludert 50 private institusjoner og 5 omsorgssentre. Videre har BEG behandlet 503 dispensasjonssøknader fra krav til bemanning og kompetanse, fra private og kommunale institusjoner. Det er også fattet vedtak om bortfall av godkjenning ved 17 institusjonsavdelinger, 15 av disse etter institusjonseiers eget ønske.

BEG har valgt fokusområder i sin gjennomføring av etterfølgende kontroller. I 2023 og 2024 har fokusområdene vært (i) Rus – Institusjonens kompetanse på arbeid med rus, blant annet å avdekke og arbeide med forebygging av rusproblematikk, og (ii) Trygghet og sikkerhet – Institusjonens ivaretakelse av trygghet og sikkerhet, vern og beskyttelse

Bufdir er klageinstans for vedtak fattet av BEG. I 2024 har Bufdir behandlet to klager, hvorav en fikk medhold. I 2023 behandlet Bufdir en klage, som ikke fikk medhold.

4.5 Styring av institusjonstilbudet i Oslo

I Oslo kommune er det byråd for sosiale tjenester som styrer arbeidet i Barne- og familieetaten gjennom årlige tildelingsbrev, instruks og oppfølging. Bystyret vedtar budsjett, prioriteringer og mål med tilhørende tiltak og oppdrag for etaten.

4.5.1 Finansiering av institusjonsbarnevernet i Oslo

Finansieringen av institusjonsbarnevernet i Oslo skjer som en del av kommunenes inntektssystem, som en særskilt fordeling 32 . Størstedelen av finansieringen av institusjonsbarnevernet overføres til bydelene som del av det samlede bydelsbudsjettet. Midlene til barnevern fordeles etter en nøkkel kalt FO2B 33 , som blant annet tar hensyn til antall barn i bydelen og sosiodemografiske faktorer. Bydelene har frihet til å disponere midlene, og kan velge å bruke pengene på institusjonstiltak, eller andre formål. BFE får tildelt midler fra byrådsavdeling for sosiale tjenester. For 2025 var BFEs netto driftsramme tilsvarende 364 millioner kroner 34 .

En vesentlig forskjell mellom Oslo og resten av landet er finansieringsmodellen, der bydelene i Oslo betaler tilnærmet fullpris for institusjonsplassene som BFE eller private leverandører fremskaffer 35 . Finansieringsmodellen ble innført i 2001 med mål å gi bydelene insentiver til å drive godt forebyggende arbeid.

For å sikre en beredskap og dekke faste kostnader når plasser ikke er i bruk, er det en viss grad av rammefinansiering av BFEs tilbud. Rammefinansieringen av BFEs institusjoner er betydelig lavere enn for Bufetats institusjoner, og dekningen av utgiftene til BFE er i stor grad basert på inntekt fra salg av institusjonsplasser til bydelene. Dette innebærer en høyere risiko for at institusjonsplasser legges ned når de midlertidig ikke er i bruk. Barnevernstjenestene vil på sin side ha en høy egenandel ved kjøp av institusjonsplasser. At bydelene i Oslo betaler mer for bruk av institusjonsplasser enn kommunene i resten av landet, 36 kan påvirke den relative bruken av institusjonstiltak. Oslo har over tid økt rammefinansieringen av det kommunale tilbudet.

Når en bydel kjøper en plass direkte fra private leverandører, har bydelen totalansvaret for barnet som bor på institusjonen, både for faglig forsvarlighet og for kostnad. BFE kan bidra med å formidle plassen og veilede i kontraktsinngåelsen. Dette skiller seg fra Bufetat-systemet hvor etaten er avtalepart og ansvarlig for at barnet får et forsvarlig institusjonstilbud, og som også dekker størsteparten av kostnaden ved oppholdet.

Det er vanskelig for BFE å konkurrere med private leverandører på pris på grunn av ulikheter i arbeidstidsbestemmelser, lønn og pensjonsvilkår. For å forsøke å gjøre konkurransen mer likeverdig er det en viss grad av kommunal subsidiering av BFEs tilbud. Eksempelvis er kostnader til leie av institusjonslokaler rammefinansiert og inngår dermed ikke i prisberegningen. Ved bruk av kommunale institusjoner faktureres bydelen per oppholdsdag. Kostnaden for bydelene varierer mellom institusjoner og målgrupper. Det er i hovedsak rimeligere for bydelen å plassere et barn på en omsorgsinstitusjon enn på en behandlingsinstitusjon. Prisene beregnes ut fra BFEs gjennomsnittlige driftskostnader, med unntak av husleie. Rammefinansiering av ulike deler av BFEs tilbud (husleie og deler av institusjonstilbudet) skal styrke BFE i konkurransen med private tilbydere.

Siden 2019 har kostnadene til BFEs kommunale barnevernsinstitusjoner økt (Figur 4‑1). Samtidig er antallet oppholdsdager redusert.

Figur 4.1 Kostnader, inntekter og oppholdsdøgn knyttet til BFEs kommunale barnevernsinstitusjoner

Kilde: Oslo BiRK

4.5.2 Godkjenningsmyndigheten i Oslo kommune

Godkjenningsmyndigheten i BFE gjennomfører godkjenninger av institusjoner og etterfølgende kontroll av alle BFEs institusjoner og alle private institusjoner som er lokalisert i Oslo. Det inkluderer også avdelingene som er tilknyttet institusjoner i Stendi region øst, men som ligger utenfor Oslo. Bufdir er klageinstans for vedtak som er fattet av godkjenningsmyndigheten i Oslo.

Godkjenningsmyndigheten er organisatorisk plassert i avdeling for forvaltning og fagutvikling, i juridisk seksjon. Det er to ansatte og to årsverk knyttet til oppgaven.

Godkjenningsmyndigheten gjennomførte i 2024 kontroll med 26 institusjoner med til sammen 50 avdelinger. Dette tilsvarer samtlige institusjoner i Oslo. Åtte nye avdelinger ble godkjent i 2024, og det var ingen avslag på nye søknader. Det ble behandlet 12 endringssøknader, blant annet om endret målgruppe og ny adresse. Det ble behandlet totalt 94 dispensasjonssøknader fra krav til bemanning og kompetanse, som omhandlet totalt 137 personer, hvorav 132 ble godkjent. Det ble ikke mottatt noen klager på vedtak i 2024.

4.6 Fagsystemer i barnevernet

Digitale fagsystemer er viktige styringsverktøy i barnevernet og er avgjørende for god dokumentasjon og effektiv saksbehandling. Systemene er et viktig grunnlag for å kunne utvikle den faglige kvaliteten i oppfølgingen av barn og familier. Kommunale og statlige aktører bruker ulike fagsystemer, og variasjonen gjør det vanskelig å samhandle, drive kvalitetssikring og sikre god informasjonsflyt. Under omtales sentrale fagsystemer i barnevernet.

4.6.1 DigiBarnevern

Bufdir, KS og åtte kommuner samarbeidet i perioden 2016–2023 om å utvikle felles nasjonale digitale løsninger for å heve kvaliteten i barnevernet. Bakgrunnen for prosjektet DigiBarnevern var blant annet en kartlegging gjennomført av Trondheim kommune i 2015 (KS, 2020), som avdekket store mangler i den digitale støtten til barnevernet. Kartleggingen viste at barn og familier ikke fikk god nok oversikt over saken sin digitalt, og at de hadde liten mulighet til å medvirke i egen sak. Videre manglet de ansatte digitale verktøy som støttet effektiv, forsvarlig og kvalitetsmessig god saksbehandling, ledere hadde begrenset tilgang til styringsinformasjon og rapporteringsverktøy, og det manglet løsninger for sikker og effektiv digital samhandling mellom aktørene i og utenfor barnevernet.

For å bedre kvaliteten i barnevernet har det i DigiBarnevern blitt utviklet flere nasjonale løsninger som skal bidra til å styrke den digitale samhandlingen, brukermedvirkningen, informasjonsforvaltningen og den faglige kvaliteten i barnevernet. Dette har vært de viktigste leveransene:

• Nasjonal portal for bekymringsmeldinger 37 er en digital inngang for private og offentlige aktører som ønsker å sende bekymringsmeldinger til barnevernet. Portalen bidrar til bedre kvalitet på innmeldinger og raskere mottak og registrering.
• Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK) 38 er et rammeverk som gir juridisk og faglig beslutningsstøtte til ansatte i barnevernet gjennom hele saksforløpet.
• Nasjonalt barnevernregister 39 er et system for strukturert og automatisert rapportering fra kommunenes fagsystemer, basert på felles informasjonsmodeller og meldingsformater.
• Digitale innbyggertjenester 40 er løsninger som gir foreldre og ungdom i barnevernssaker mulighet til å logge inn, få innsyn i egne dokumenter, gi samtykker og kommunisere digitalt med barnevernstjenesten.

4.6.2 Kommunale fagsystemer

Når et barn skal ha opphold på institusjon, skjer det på bakgrunn av en faglig vurdering som den kommunale barnevernstjenesten har gjort. Vurderingen og all tilhørende dokumentasjon håndteres og lagres i kommunens fagsystem. Fagsystemene er sentrale verktøy for saksbehandling, journalføring og rapportering. De utgjør også grunnlaget for kvalitetssikring og dokumentasjon av barnevernets arbeid.

Kommunene står fritt til å velge hvilke systemer de ønsker å bruke, men det anbefales at de bruker løsninger som er tilpasset Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK). BFK er et statlig utviklet rammeverk som skal legge til rette for juridisk og faglig forsvarlig praksis i barnevernet. For å sikre at fagsystemene er kompatible med dette rammeverket, er det utviklet tekniske krav og integrasjoner som gjør det mulig å bygge inn faglige veiledere og beslutningsstøtte direkte i saksbehandlingen.

I dag er Visma Flyt Barnevern og Modulus Barn de mest utbredte fagsystemene i norske kommuner, og begge er tilrettelagt for bruk sammen med BFK og øvrige nasjonale løsninger som inngår i DigiBarnevern. Dekningsgraden for Visma Flyt Barnevern og Modulus barn er til sammen 98 prosent, og bare syv kommuner har ikke valgt et system 41 .

Fagsystembruk i Oslo kommunes barnevernstjenester

I Oslo kommune bruker alle bydelenes barnevernstjenester, samt Barnevernsvakten i Barne- og familieetaten, systemet Modulus Barn. Dette er et helhetlig fagsystem som støtter hele saksbehandlingsprosessen, fra kommunen mottar en bekymringsmelding, til den følges opp og rapporteres. Systemet er integrert med nasjonale tjenester og gir ansatte tilgang til både dokumentasjon, faglige veiledere og statistikk.

Programvaren forvaltes sentralt av seksjon for oppvekst i helseetaten, som har ansvar for implementering og systemdrift 42 . Den sentrale forvaltningen bidrar til at bydelene har felles standarder for informasjonsforvaltning og kvalitetssikring.

4.6.3 Fagsystem i andrelinjetjenesten

Andrelinjetjenesten i barnevernet har ansvar for å tilby tiltak utenfor hjemmet, som institusjonsplasser og spesialiserte fosterhjem. Hver institusjon har selv ansvar for å føre journal om barna som bor der, støttet av en veileder for forløp i barnevernsinstitusjoner.

Bufetat

Bufetat bruker fagsystemet BiRK (Barnevern – Informasjon, Registrering og Kvalitet) som sitt hovedverktøy for saksbehandling og kvalitetsoppfølging i det statlige barnevernet. BiRK skal bidra til systematisk dokumentasjon av tiltak og forløp i barnevernssaker der Bufetat er involvert, inkludert oversikt over vedtak om institusjonsopphold, behandlingsforløp og kvalitetssikring av tjenestene.

Alle barn som mottar tjenester i Bufetat, registreres i BiRK. Barna blir knyttet til et tiltak i BiRK, og mye av oppfølgingen skjer i det samme systemet, inkludert registrering av oppgaver i standardisert forløp, medvirkning og tvangsbruk. Informasjon om barn som bor i private institusjoner skal også registreres i BiRK. Ansatte ved enhet for inntak i regionen må manuelt registrere informasjonen som private leverandører oversender.

I systemet finnes også en oversikt over Bufetats tilbud og ledige institusjonsplasser. I tillegg brukes data fra BiRK til fakturering av kommunale egenandeler, analyse, intern ressursstyring, rapportering og planlegging.

Private leverandører

Private leverandører har selv ansvaret for å føre journal, jf. barnevernsloven § 12-4. Journalføringen følger interne rutiner hos den enkelte leverandøren og skjer som hovedregel i systemer som den private aktøren har valgt. Dokumentasjon som skal arkiveres sendes til Bufetat og lagres i BiRK. Alvorlige hendelser eller alvorlig utvikling hos barnet skal kommuniseres umiddelbart.

Barne- og familieetaten

Barne- og familieetaten (BFE) i Oslo kommune bruker en eldre versjon av fagsystemet BiRK. Den er ikke teknisk kompatibel med Bufetats system og har begrenset funksjonalitet for registrering og samhandling. Forskjellen i programvare innebærer at data ikke kan overføres direkte mellom Bufetat og Oslo kommune. Det er heller ingen integrasjon mellom BFEs versjon av BiRK og bydelenes saksbehandlingssystem, Modulus Barn. Kommunikasjon mellom nivåene må dermed i stor grad skje manuelt, noe som gir risiko for feil eller forsinkelser når viktig informasjon skal overføres. Systembarrierer gjør det vanskelig for aktørene å kommunisere smidig, få helhetlig oversikt og forvalte ressursene effektivt.

Det har vært dialog mellom BFE og Bufdir for å undersøke mulighetene for at BFE kan bruke samme versjon av BIRK som Bufetat, og være en integrert del av systemet for forvaltning og utvikling av fagsystemet BIRK. At dette ikke har ført frem, kan skyldes den særskilte organiseringen hvor Oslo kommune har det helhetlige ansvaret for institusjonsbarnevernet med uklarheter knyttet til kostnadsfordeling og teknisk vedlikehold.